Periodene beskriver viktige endringer i jordas geologi, klima, kontinenter og utviklingen av liv. Fra kambrium og ordovicium til jura, kritt og kvartær gir den geologiske tidsskalaen oss et system for å forstå når bergarter ble dannet, hvordan landskapet utviklet seg, og hvilke prosesser som har formet Norge.
De geologiske periodene strekker seg over svært ulike tidsrom. Noen varte i flere titalls millioner år, mens andre var betydelig kortere. I Norge finner vi spor etter mange av periodene, fra flere milliarder år gammel berggrunn til sedimentære bergarter i Oslofeltet og løsmasser avsatt under og etter siste istid.
Hva er en geologisk periode?
En geologisk periode er en definert del av jordas historie. Periodene inngår i den internasjonale geologiske tidsskalaen og brukes av geologer til å beskrive når bergarter ble dannet, når geologiske hendelser fant sted, og hvordan livet på jorda utviklet seg.
En periode kan kjennetegnes av store endringer, blant annet i havnivå, klima, kontinentaldrift, vulkansk aktivitet eller biologisk mangfold. Enkelte periodegrenser sammenfaller med omfattende masseutryddelser, mens andre er definert ut fra karakteristiske endringer i fossilførende bergarter.
Geologiske perioder har ikke en fast varighet. De representerer intervaller i jordas historie som er etablert gjennom internasjonalt stratigrafisk arbeid. Tidsinndelingen er en sentral del av geologi – læren om jordas oppbygning og utvikling.
Geologisk tidsskala – hvordan deles jordas historie inn?
Den geologiske tidsskalaen er hierarkisk oppbygd. Fra de største til de minste tidsenhetene brukes følgende inndeling:
- Eon: den største hovedinndelingen av geologisk tid, eksempelvis fanerozoikum.
- Æra: en underinndeling av et eon, eksempelvis paleozoikum, mesozoikum og kenozoikum.
- Periode: en underinndeling av en æra, eksempelvis kambrium, perm, jura og kvartær.
- Epoke: en underinndeling av en periode, eksempelvis pleistocen og holocen.
- Alder: den minste av disse formelle tidsenhetene.
Begrepene brukes også i en tilsvarende inndeling av bergartslag, kalt kronostratigrafi. En geologisk periode betegner tid, mens et geologisk system betegner bergarter dannet i dette tidsrommet.
Den internasjonale tidsskalaen fastsettes og oppdateres av International Commission on Stratigraphy (ICS). Tidsgrensene justeres når ny forskning gir bedre kunnskap om alderen til geologiske hendelser.
Geologiske perioder fra kambrium til kvartær – tabell og tidslinje
De siste omtrent 539 millioner årene av jordas historie kalles fanerozoikum. Dette eonet deles inn i 12 geologiske perioder, fordelt på jordas oldtid, mellomtid og nytid.
Tabellen viser periodene kronologisk, fra den eldste til den yngste.
| Æra | Geologisk periode | Millioner år siden | Viktige kjennetegn |
|---|---|---|---|
| Paleozoikum | Kambrium | 538,8–486,85 | Stor utvikling av dyreliv i havet |
| Paleozoikum | Ordovicium | 486,85–443,1 | Rikt marint liv og omfattende havavsetninger |
| Paleozoikum | Silur | 443,1–419,62 | Tidlige landplanter og utvikling av fjellkjeder |
| Paleozoikum | Devon | 419,62–358,86 | Fiskenes tidsalder og økende liv på land |
| Paleozoikum | Karbon | 358,86–298,9 | Store skoger og omfattende kulldannelse |
| Paleozoikum | Perm | 298,9–251,902 | Store geologiske omveltninger og masseutryddelse |
| Mesozoikum | Trias | 251,902–201,4 | De første dinosaurene utvikles |
| Mesozoikum | Jura | 201,4–143,1 | Dinosaurer dominerer mange landmiljøer |
| Mesozoikum | Kritt | 143,1–66,0 | Blomsterplanter sprer seg og dinosaurenes tidsalder avsluttes |
| Kenozoikum | Paleogen | 66,0–23,04 | Pattedyr og fugler utvikler stor variasjon |
| Kenozoikum | Neogen | 23,04–2,58 | Utvikling mot moderne klima og økosystemer |
| Kenozoikum | Kvartær | 2,58–0 | Istider, landskapsforming og menneskets utvikling |
Tidsangivelsene følger ICS sin internasjonale kronostratigrafiske tidsskala, versjon 2026/06. Tallene er oppgitt i millioner år før nåtid. Flere periodegrenser har dateringsusikkerhet, og verdiene kan bli revidert.
Geologiske perioder i jordas oldtid – paleozoikum
Paleozoikum varte fra omtrent 539 til 252 millioner år siden og omfatter periodene kambrium, ordovicium, silur, devon, karbon og perm. I løpet av denne æraen utviklet livet seg fra et rikt marint mangfold til omfattende økosystemer på land. Store deler av det geologiske grunnlaget for dagens Norge ble også påvirket av havavsetninger, platetektonikk og fjellkjededannelse.
Kambrium (539–487 millioner år siden) kjennetegnes av den kambriske eksplosjonen, da mange viktige grupper av dyr utviklet seg og ble vanlige i fossilmaterialet. Store deler av det som senere skulle bli Norge, lå under havet, og sedimenter ble avsatt på og omkring det gamle grunnfjellet. Enkelte av disse avsetningene ble senere til blant annet skifer og andre sedimentære bergarter.
Ordovicium (487–443 millioner år siden) var preget av et rikt marint liv med blant annet trilobitter, koraller og blekkspruter. I Oslofeltet finnes fossilførende kalksteiner og skifre fra denne perioden. Slike bergarter kan studeres flere steder rundt Oslofjorden, blant annet på Bygdøy og øyene i indre Oslofjord. Blant de eldre sedimentære bergartene i Oslofeltet finnes også alunskifer, som hovedsakelig stammer fra sen kambrium og tidlig ordovicium og kan ha særlige miljømessige og geotekniske egenskaper.
Silur (443–420 millioner år siden) var en periode med betydelig utvikling av livet både i havet og på land. Tidlige landplanter ble mer utbredt. Samtidig pågikk den kaledonske fjellkjededannelsen, som fikk stor betydning for Norges geologiske oppbygning. Kollisjonen mellom gamle kontinenter førte til omfattende folding, omdanning og overskyvning av bergarter.
Devon (420–359 millioner år siden) omtales gjerne som fiskenes tidsalder. Fiskene utviklet stor variasjon, mens planter og de første firbeinte virveldyrene fikk økende utbredelse på land. I Norge finnes betydelige devonske sedimentære bergarter på Vestlandet, blant annet avsatt i bassenger som oppsto i forbindelse med nedbrytningen av den kaledonske fjellkjeden. Omfattende erosjon bidro til å transportere og avsette materiale fra fjellområdene.
Karbon (359–299 millioner år siden) var preget av store skoger og våtmarksområder i mange deler av verden. Organisk materiale ble begravd og dannet grunnlaget for omfattende kullforekomster. I Norge er slutten av karbon også relevant for utviklingen av Oslofeltet, der jordskorpebevegelser innledet en fase med innsynkning og senere omfattende magmatisk aktivitet.
Perm (299–252 millioner år siden) var en periode med store klimatiske og geologiske endringer. I Oslofeltet foregikk omfattende vulkansk aktivitet og dannelse av magmatiske bergarter. Blant annet ble det dannet lavaer og dypbergarter som i dag er karakteristiske for deler av Sørøst-Norge. Perm ble avsluttet av den største kjente masseutryddelsen i jordas historie.
Geologiske perioder i jordas mellomtid – mesozoikum
Mesozoikum strakte seg fra omtrent 252 til 66 millioner år siden og omfatter trias, jura og kritt. Periodene forbindes særlig med dinosaurene, men var også viktige for utviklingen av kontinentene, havområdene og de sedimentære bergartene på norsk kontinentalsokkel.
Trias (252–201 millioner år siden) fulgte etter den store masseutryddelsen ved slutten av perm. Livet utviklet seg gradvis på nytt, og de første dinosaurene og pattedyrene oppsto. Store kontinentområder hadde varmt og tørt klima. Sandstein og andre sedimentære bergarter fra trias finnes blant annet på norsk kontinentalsokkel.
Jura (201–143 millioner år siden) var preget av et rikt dyreliv med store dinosaurer på land og marine krypdyr i havet. På norsk sokkel ble det avsatt betydelige mengder sedimenter i havområder og deltaer. Jurassiske sandsteiner og organiske skifre har fått stor økonomisk betydning gjennom forekomster av olje og gass.
Kritt (143–66 millioner år siden) hadde gjennom store deler av perioden et varmt klima og høyt havnivå. Blomsterplanter fikk økende utbredelse. Perioden ble avsluttet av en omfattende masseutryddelse som blant annet førte til at de ikke-fugle dinosaurene døde ut. På norsk sokkel finnes store sedimentære avsetninger fra kritt, mens slike bergarter er sjeldne på det norske fastlandet.
Geologiske perioder i jordas nytid – kenozoikum
Kenozoikum begynte for 66 millioner år siden og omfatter paleogen, neogen og kvartær. Etter dinosaurenes masseutryddelse utviklet pattedyr og fugler et stort artsmangfold, og jordas klima og landskap endret seg gradvis mot dagens forhold.
Paleogen (66–23 millioner år siden) var preget av betydelige klimaendringer, utvikling av nye økosystemer og videre kontinentaldrift. Norge og områdene omkring Nord-Atlanteren ble påvirket av geologiske prosesser knyttet til åpningen av Nord-Atlanteren, landheving, sedimentasjon og vulkansk aktivitet i regionen.
Neogen (23–2,58 millioner år siden) omfatter en periode der klimaet gradvis ble kjøligere gjennom store deler av tidsrommet. Flere av verdens moderne landskap, økosystemer og havstrømssystemer utviklet seg videre. Heving og erosjon var viktige prosesser i utviklingen av det norske landskapet.
Kvartær (2,58 millioner år siden til i dag) er den geologiske perioden vi lever i. Perioden kjennetegnes av gjentatte istider og mellomistider. Isbreene har hatt avgjørende betydning for formingen av Norges fjorder, daler og løsmasselandskap. Kvartær deles blant annet inn i epokene pleistocen og holocen, der holocen omfatter omtrent de siste 11 700 årene. Fagfeltet som studerer kvartærperiodens istider og avsetninger, kalles kvartærgeologi.
I Norge har kvartære avsetninger særlig stor betydning for bygging, arealbruk og naturfare. Breer, smeltevann, elver og havet har avsatt leire, sand, grus, morene og andre løsmasser som mange steder dekker eldre berggrunn. Særlig utbredt er morene, som består av materiale transportert og avsatt av isbreer.
Prekambrium – jordas historie før kambrium
Før kambrium ligger et langt tidsrom som kalles prekambrium. Det omfatter mesteparten av jordas historie, fra dannelsen av jorda for omtrent 4,6 milliarder år siden til begynnelsen av kambrium for omtrent 539 millioner år siden.
Prekambrium er ikke én enkelt geologisk periode, men en samlebetegnelse for de tre eonene hadeikum, arkeikum og proterozoikum.
Selv om prekambrium ofte behandles samlet, finnes det også formelle geologiske perioder innenfor proterozoikum. Neoproterozoikum omfatter periodene tonium (1000–720 millioner år siden), kryogenium (720–635 millioner år siden) og ediacara (635–omtrent 539 millioner år siden). Ediacara er særlig kjent for utviklingen av tidlige, komplekse flercellede organismer, mens kryogenium var preget av omfattende nedisninger. Eldre deler av proterozoikum er også inndelt i geologiske perioder.
I prekambrium ble jordskorpa dannet og utviklet, kontinenter vokste fram, og de eldste livsformene oppsto. Atmosfæren og havene gjennomgikk også store endringer, blant annet gjennom en gradvis økning i atmosfærens oksygeninnhold.
En stor del av Norges berggrunn har røtter i prekambrium. Gneis, granitt og andre krystalline bergarter kan være svært gamle, selv om de senere har blitt påvirket av deformasjon, oppvarming og metamorfose.
De eldste kjente bergartene i Norge er omtrent tre milliarder år gamle og finnes i Finnmark. Dette viser at norsk geologi strekker seg langt tilbake før fanerozoikum og de geologiske periodene som oftest omtales i forbindelse med fossiler og yngre bergarter.
Geologiske perioder i Norge – hvor finner vi sporene?
Norges geologiske historie er særlig interessant fordi forskjellige deler av landet viser spor etter svært ulike tidsavsnitt. Berggrunn og løsmasser er resultatet av prosesser som har virket gjennom milliarder av år, men ikke alle periodene er like godt representert overalt.
Nord-Norge og grunnfjellet: I Finnmark, Troms og deler av Nordland finnes svært gamle bergarter fra prekambrium. Store deler av denne berggrunnen har vært påvirket av flere generasjoner med fjellkjededannelse, omdanning og erosjon.
Oslo og Oslofeltet: I Oslofeltet finnes sedimentære bergarter fra kambrium, ordovicium og silur, blant annet kalkstein og skifer med fossiler fra tidligere havområder. Området har også bergarter knyttet til riftdannelse og magmatisk aktivitet i karbon og perm. Det gir en uvanlig tydelig geologisk historie innenfor et forholdsvis begrenset geografisk område.
Vestlandet og Trøndelag: Store områder er preget av den kaledonske fjellkjededannelsen. Bergarter er blitt foldet, omdannet og skjøvet over andre bergarter gjennom omfattende platetektoniske bevegelser. Lokalt finnes også sedimentære bergarter fra devon som ble avsatt etter fjellkjededannelsen.
Norsk kontinentalsokkel: Mens mye av det norske fastlandet domineres av eldre bergarter, finnes det omfattende yngre sedimentære lag under Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Bergarter fra blant annet trias, jura, kritt og kenozoikum er viktige for forståelsen av petroleumssystemer, sedimentbassenger og den geologiske utviklingen av sokkelen.
Østlandet og Trøndelag – kvartære løsmasser: Store deler av dagens landskap har blitt påvirket av nedisning og smelting i kvartær. Etter siste istid ble det avsatt marine sedimenter i områder som tidligere lå under havnivå. Senere landheving førte til at slike avsetninger i dag finnes over havnivå.
Dette har direkte betydning for hvor vi finner marin leire, mulige kvikkleireforekomster og andre grunnforhold som må vurderes ved utbygging. Den tidligere utbredelsen av havet beskrives gjennom begrepet marin grense, som viser høyeste havnivå etter siste istid. Under marin grense kan det finnes marine avsetninger, og enkelte områder kan ha kvikkleire i grunnen.
Hvordan bestemmer geologer hvilken periode en bergart tilhører?
Geologer bruker flere metoder for å fastslå når en bergart ble dannet. Valg av metode avhenger av bergartstype, geologisk historie og hvilket aldersspenn som skal undersøkes.
Stratigrafi handler om forholdet mellom forskjellige bergartslag. I en uforstyrret lagrekke vil yngre sedimenter normalt ligge over eldre. Ved folding, forkastninger eller overskyvninger kan denne rekkefølgen være forstyrret, og lagene må tolkes geologisk.
Fossiler kan brukes til å sammenligne alderen til sedimentære bergarter. Enkelte organismer levde i relativt korte geologiske tidsrom og hadde stor geografisk utbredelse. Fossilene deres kan derfor være særlig nyttige som ledefossiler.
Radiometrisk datering bruker naturlig radioaktiv nedbrytning i mineraler til å beregne alder. Metoder som uran-bly-datering kan blant annet brukes på mineralet zirkon for å bestemme svært gamle geologiske hendelser.
Geologisk kartlegging sammenstiller informasjon om bergarter, strukturer, fossiler og dateringer for å tolke et områdes geologiske utvikling. Norges geologiske undersøkelse (NGU) kartlegger blant annet bergarter, geologiske strukturer og løsmasseforekomster. Resultatene gjøres tilgjengelige gjennom karttjenester som berggrunnskart og løsmassekart.
Det er viktig å skille mellom alderen til en bergart og alderen til senere geologiske hendelser som har påvirket den. En gammel sedimentær eller magmatisk bergart kan eksempelvis ha blitt omdannet under en yngre fjellkjededannelse.
Kartene gir en regional oversikt, men kan ikke alene fastslå nøyaktig alder, bergkvalitet eller grunnforhold på én bestemt tomt.
Hva er forskjellen på geologisk periode, tidsalder og epoke?
Begrepene geologisk periode, tidsalder og epoke brukes ofte om hverandre i dagligtale, men har ulike betydninger innen geologi.
En geologisk periode er en formell tidsenhet. Jura er eksempelvis en periode, mens mesozoikum er æraen som jura tilhører. En periode kan igjen deles inn i flere epoker.
Kvartær er en periode, mens pleistocen og holocen er epoker innenfor kvartær.
«Tidsalder» brukes ofte som et generelt uttrykk for en del av jordas historie, eksempelvis dinosaurenes tidsalder eller istiden. Slike uttrykk trenger ikke å vise til formelle enheter i den geologiske tidsskalaen.
Begrepet alder har imidlertid også en presis stratigrafisk betydning, som en tidsenhet under epoke.
Er tertiær fortsatt en geologisk periode?
Tertiær er en eldre geologisk betegnelse som tidligere ble brukt om tidsrommet mellom kritt og kvartær.
I den moderne internasjonale geologiske tidsskalaen er tertiær erstattet av periodene paleogen og neogen. Samlet dekker disse perioden fra omtrent 66 til 2,58 millioner år siden.
Begrepet tertiær finnes fortsatt i eldre faglitteratur, geologiske rapporter, kart og andre beskrivelser. Når eldre dokumentasjon tolkes, er det derfor viktig å være klar over hvordan tidsinndelingen har endret seg.
Tilsvarende kan eldre geologiske tabeller vise andre aldersgrenser enn dagens tidsskala. Dette skyldes oppdateringer i kunnskapsgrunnlaget, og betyr ikke nødvendigvis at eldre dokumentasjon er feil i sin geologiske hovedtolkning.
Hvorfor er geologiske perioder viktige for geologi og byggegrunn?
Kunnskap om geologiske perioder gir et grunnlag for å forstå hvorfor berggrunnen varierer mellom forskjellige områder. Bergarter dannes under bestemte geologiske forhold, og disse forholdene kan gi informasjon om mineralinnhold, lagdeling, strukturer og senere geologisk utvikling.
Eksempelvis kan sedimentære bergarter fra kambrium og ordovicium inneholde kalkstein og skifer, mens store deler av Oslofeltets magmatiske bergarter ble dannet i karbon og perm. Andre deler av Norge består av eldre gneiser og granitter som har gjennomgått flere perioder med deformasjon og omdanning.
For et byggeprosjekt er likevel ikke bergartens geologiske alder tilstrekkelig til å vurdere sikkerhet eller egnethet.
Det er nødvendig å vurdere lokale forhold som oppsprekking, svakhetssoner, forvitring, vannforhold og bergmassens mekaniske egenskaper. I områder med sedimentære bergarter kan lagdeling, svake soner og bergartenes egenskaper få betydning for sprengning, skjæringer, fundamentering og tunneler.
En geologisk undersøkelse kan derfor være aktuell når kart og eksisterende informasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag for prosjektering. Ved behov for dokumentasjon til bygge- og anleggsprosjekter kan undersøkelsene inngå i en geologisk rapport og vurdering, der lokale berggrunnsforhold, sprekker, svakhetssoner og konsekvenser for planlagte tiltak blir vurdert.
Geotekniker AS bistår med geologiske og geotekniske vurderinger for bygge- og anleggsprosjekter. Dersom du trenger en konkret vurdering av berggrunn eller grunnforhold, kan du kontakte oss for å avklare dokumentasjonsbehovet.
Ofte stilte spørsmål om geologiske perioder
Hva er en geologisk periode?
En geologisk periode er et definert tidsavsnitt i jordas historie. Periodene brukes for å beskrive når bergarter ble dannet og når viktige geologiske og biologiske hendelser fant sted.
Hvor mange geologiske perioder finnes det?
Fanerozoikum, de siste omtrent 539 millioner årene, deles inn i 12 perioder fra kambrium til kvartær. Også proterozoikum har formelle perioder i den internasjonale tidsskalaen.
Hvilken geologisk periode lever vi i nå?
Vi lever i kvartær, som begynte for omtrent 2,58 millioner år siden. Innenfor kvartær lever vi i epoken holocen, som startet for omtrent 11 700 år siden.
Hva er de tre viktigste geologiske æraene?
Paleozoikum (jordas oldtid), mesozoikum (jordas mellomtid) og kenozoikum (jordas nytid) er de tre æraene innenfor fanerozoikum. Disse omfatter til sammen de 12 periodene fra kambrium til kvartær.
Hvilken geologisk periode levde dinosaurene i?
Dinosaurene levde gjennom deler av trias, jura og kritt, som samlet utgjør mesozoikum. De første dinosaurene oppsto i trias, og de ikke-fugle dinosaurene døde ut ved slutten av kritt for 66 millioner år siden.
Hva er den eldste geologiske perioden?
Kambrium er den eldste perioden innenfor fanerozoikum og begynte for omtrent 539 millioner år siden. Den er imidlertid ikke den eldste perioden i hele jordas historie. Proterozoikum omfatter eldre perioder, og den eldste formelle perioden i ICS-skalaen er siderium, som begynte for omtrent 2,5 milliarder år siden.
Er istiden en geologisk periode?
Nei. Istid er en betegnelse på et tidsrom med omfattende nedisning, ikke en egen formell geologisk periode. De gjentatte istidene som særlig har formet Norge, fant sted i kvartær, hovedsakelig under pleistocen.
Hva er forskjellen på paleogen, neogen og kvartær?
Paleogen, neogen og kvartær er de tre periodene i kenozoikum. Paleogen og neogen omfatter store deler av utviklingen mot moderne klima og økosystemer, mens kvartær kjennetegnes av gjentatte istider og mellomistider.
Hvor finner man bergarter fra forskjellige geologiske perioder i Norge?
Norge har svært gammel grunnfjellsberggrunn, sedimentære bergarter fra kambrium til silur i Oslofeltet, bergarter fra den kaledonske fjellkjededannelsen, magmatiske bergarter fra karbon og perm samt yngre sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen. Kvartære løsmasser finnes over store deler av landet.
Er antropocen en offisiell geologisk periode?
Nei. Antropocen brukes som betegnelse på menneskets omfattende påvirkning på jorda, men er ikke formelt vedtatt som en geologisk periode eller epoke. Holocen er fortsatt den gjeldende epoken i den internasjonale geologiske tidsskalaen.
Kilder
- International Commission on Stratigraphy – International Chronostratigraphic Chart, versjon 2026/06 – offisiell internasjonal geologisk tidsskala.
- Norges geologiske undersøkelse – Geologisk tid – geologisk tidsinndeling, datering og viktige hendelser.
- Norges geologiske undersøkelse – Om berggrunn – Norges berggrunn og geologiske historie.
- Norges geologiske undersøkelse – Geologi på land – geologisk utvikling, berggrunn og løsmasser i Norge.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.