Sonderboring – metoder, grunnforhold og tolkning av boredata

Ved å registrere motstanden under nedtrengningen får man informasjon om hvordan grunnforholdene varierer med dybden.

Sonderboringer brukes blant annet ved planlegging av bygninger, veier, jernbane, fundamentering og terrenginngrep. Metodene inngår i geotekniske grunnundersøkelser og gir et viktig grunnlag for å vurdere hvilke forhold som må undersøkes nærmere før et tiltak kan prosjekteres. Det er imidlertid forskjell på å registrere motstanden i grunnen og å bestemme jordas geotekniske egenskaper. En sonderboring gir måledata som må tolkes i sammenheng med øvrige grunnforhold.

Hva er sonderboring?

Ved sonderboring føres en borestang med en egnet spiss ned gjennom løsmassene. Avhengig av metoden benyttes nedpressing, rotasjon eller slag, og motstanden registreres eller vurderes underveis. Sonderingene kan blant annet gi informasjon om:

• Hvordan jordlagene varierer med dybden
• Hvor det finnes relativt bløte eller faste masser
• Overganger mellom ulike løsmasselag
• Forekomst av lag med høy boremotstand
• Mulig dybde til berg
• Hvor det bør utføres videre undersøkelser eller prøvetaking

Et viktig formål er å kartlegge variasjoner i grunnforholdene. Jordlag som ligger relativt jevnt i ett borepunkt, kan ha en helt annen tykkelse eller sammensetning noen meter unna. Sonderboring må derfor ikke forstås som en metode som automatisk fastslår hvilke jordarter som finnes. Registreringene gir indikasjoner som må vurderes ut fra boremetode, geologi og eventuelle jordprøver.

Ulike metoder for sonderboring

Statens vegvesens håndbok R211 Feltundersøkelser omhandler geotekniske og geologiske feltundersøkelser. I en eldre metodeoversikt fra håndboken er sonderboringer inndelt i sju metoder: dreiesondering, dreietrykksondering, totalsondering, fjellkontrollboring, enkel sondering, ramsondering og slagsondering i berg. Metodene bygger på forskjellige prinsipper og gir ulik informasjon. Denne historiske inndelingen er nyttig for å forstå metodene, men dagens undersøkelser må utføres etter gjeldende krav og relevante metodebeskrivelser.

Dreiesondering

Dreiesondering brukes til å undersøke grunnens relative fasthet og dybden til fastere lag. En sondespiss føres ned i grunnen ved hjelp av belastning og rotasjon. Metoden gir en orienterende registrering av hvordan motstanden varierer med dybden, og kan gi indikasjoner på om massene er leirige, sandige eller grusige. Dreiesondering har begrensninger i svært faste eller steinholdige masser. At sonden stopper, betyr ikke nødvendigvis at den har nådd berg.

Dreietrykksondering

Ved dreietrykksondering presses og roteres borestengene ned i grunnen med kontrollert hastighet. Nedpressingsmotstanden registreres kontinuerlig. Metoden er særlig egnet til å undersøke lagdeling og variasjoner i relativ fasthet i finkornige løsmasser. Dreietrykksondering har blant annet vært mye brukt i områder med marine leiravsetninger. Registreringene kan bidra til å identifisere lag som bør undersøkes nærmere, eksempelvis ved mistanke om sensitiv leire. Metoden gir imidlertid ikke en direkte bestemmelse av jordart eller skjærstyrke. Høy motstand kan dessuten skyldes faste løsmasser, stein eller blokk, og er ikke alene dokumentasjon på berg.

Totalsondering

Totalsondering er en mye benyttet sonderingsmetode i norsk geoteknikk. Metoden kombinerer registrering av nedpressingsmotstand med mulighet for å bruke økt rotasjon, spyling og slag for å passere fastere lag. Dette gjør totalsondering godt egnet i områder der grunnforholdene varierer mellom bløte løsmasser, sand, grus, morene, stein og blokk. En viktig fordel er at metoden kan brukes både til å undersøke løsmassene og til å kontrollere dybden til berg når tilstrekkelig bergkontroll gjennomføres. Ved tolkning av totalsonderinger må man imidlertid skille mellom registreringer fra vanlig nedpressing og partier der andre borefunksjoner har vært benyttet. Motstanden kan ikke tolkes på samme måte gjennom hele boreforløpet.

Fjellkontrollboring med borerigg

Fjellkontrollboring, også kalt bergkontrollboring, brukes hovedsakelig for å fastslå bergoverflatens beliggenhet. Boringen føres gjennom løsmassene og videre ned i antatt berg. Hensikten med videre boring er å kontrollere at man faktisk har nådd berg og ikke bare en steinblokk eller et svært fast løsmasselag. Dette kan være avgjørende ved fundamentering, peleprosjektering og planlegging av byggegroper. Fjellkontrollboring gir normalt begrenset informasjon om løsmassenes geotekniske egenskaper. Metoden er derfor ikke nødvendigvis tilstrekkelig dersom prosjektet også trenger vurderinger av styrke, setninger eller stabilitet.

Enkel sondering

Enkel sondering omfatter enklere metoder for orienterende undersøkelser av grunnen. I den eldre metodebeskrivelsen omtales blant annet sondering med slagbormaskin. Dette kan brukes for å undersøke mindre dybder til faste masser i egnede jordarter. Metoden kan være rask å gjennomføre, men gir et mer begrenset datagrunnlag enn sonderingsmetoder med kontinuerlig registrering. Enkel sondering er særlig lite egnet i masser med mye stein og blokk, der boringen kan stoppe uten at den faktiske lagdelingen er avklart.

Ramsondering

Ved ramsondering drives en sondestang ned i grunnen ved hjelp av slag fra et lodd. Antall slag for en bestemt nedtrengning brukes som mål på motstanden. Metoden kan gi informasjon om relativ fasthet og dybde til fastere lag, særlig i jordarter uten vesentlig innhold av stein og blokk. Ramsondering er derimot ikke egnet til sikker bestemmelse av bergdybde. Motstanden kan påvirkes av enkeltstående steiner og andre lokale hindringer.

Slagsondering i berg

Slagsondering i berg har et annet formål enn sondering i løsmasser. Ved slagboring kan blant annet borsynk, endringer i boreforløpet og observasjoner fra boringen gi indikasjoner på variasjoner i bergmassen. Dette kan være relevant for å identifisere mulige svakhetssoner, oppsprukket berg eller overganger mellom bergarter med ulike egenskaper. Slike observasjoner kan være nyttige, men gir ikke alene en fullstendig vurdering av bergmassens kvalitet. Der bergforholdene er avgjørende for sikkerheten, må resultatene vurderes sammen med andre ingeniørgeologiske data.

Hva viser en sonderboring – og hva viser den ikke?

Det er lett å legge for stor vekt på selve sonderingskurven. En sonderingskurve viser hvordan motstanden mot nedtrengning varierer med dybden. Kurvens betydning avhenger imidlertid av hvilken metode som er brukt, og hvordan boringen er gjennomført. En økning i motstanden kan for eksempel skyldes at boret har truffet et fastere jordlag, en grus- eller moreneavsetning, en større stein eller blokk, eller selve bergoverflaten. Disse forholdene kan gi lignende utslag i registreringene, men ha svært forskjellig betydning for det planlagte tiltaket.

Tilsvarende vil lav sonderingsmotstand kunne indikere bløte masser uten at det dermed er dokumentert hvilken jordart massene består av, eller hvilke styrkeegenskaper de har. Sonderingsmotstand er ikke det samme som jordas skjærstyrke. Selv om sonderingsdata kan brukes til erfaringsbaserte tolkninger og parameterestimater, krever pålitelige geotekniske vurderinger at metodebegrensningene blir forstått. Et borepunkt må dessuten tolkes sammen med de øvrige borepunktene. Målet er å etablere en grunnmodell som beskriver hvordan jordlag og bergnivå antas å variere gjennom tiltaksområdet.

Kan sonderboring påvise kvikkleire?

Sonderboringer kan gi indikasjoner på lag med bløt eller mulig sensitiv leire. De kan derimot normalt ikke alene dokumentere at et jordlag består av kvikkleire. Dette er særlig viktig ved undersøkelser i områder med marine avsetninger. Boredata kan brukes til å identifisere aktuelle dybdeintervaller og planlegge supplerende undersøkelser. En sikker klassifisering av kvikkleire bygger normalt på laboratorieundersøkelser av egnede jordprøver.

Ved mer detaljerte undersøkelser i leire kan CPTU – trykksondering med poretrykksmåling gi verdifull informasjon om lagdeling og grunnlag for tolkning av geotekniske parametere. CPTU registrerer spissmotstand, sidefriksjon og poretrykk under nedpressing. Metoden skiller seg dermed fra enklere sonderinger som hovedsakelig registrerer nedpressingsmotstand. I den eldre håndbokinndelingen er trykksondering plassert under in-situ-målinger, selv om CPTU også omtales som en sonderingsmetode i moderne geoteknisk fagbruk. Ved vurdering av kvikkleire og områdestabilitet er det avgjørende at undersøkelsesprogrammet dekker relevante jordlag og terrengforhold, ikke bare selve byggepunktet.

Sonderboring må ofte suppleres med andre undersøkelser

En sonderboring kan gi god informasjon om variasjoner i grunnen, men ikke alle opplysningene som trengs for geoteknisk prosjektering. For eksempel kan en totalsondering vise et bløtt jordlag under et fastere topplag. Dersom laget har betydning for setninger eller stabilitet, kan det være nødvendig å ta jordprøver og bestemme materialegenskapene nærmere. I andre prosjekter kan måling av poretrykk i grunnen være avgjørende, blant annet ved stabilitetsvurderinger og planlegging av dype byggegroper.

De forskjellige undersøkelsesmetodene har derfor ulike roller. Sondering kartlegger motstand og gir indikasjoner på lagdeling. Prøvetaking og laboratorieundersøkelser brukes til å bestemme jordart og materialegenskaper. CPTU gir detaljerte feltmålinger som kan brukes til geoteknisk tolkning, mens poretrykksmålinger dokumenterer vanntrykkforholdene i grunnen. Valg av metoder må tilpasses hva prosjektet skal dokumentere. Det er ikke nødvendigvis behov for alle metodene, men det må foreligge tilstrekkelig grunnlag for de vurderingene som skal gjennomføres.

Sonderboring ved grunnvannsundersøkelser

Sonderboring brukes også ved undersøkelser av grunnvannsressurser i løsmasser. Norges geologiske undersøkelse (NGU) beskriver hvordan slike boringer kan brukes for å undersøke løsmassenes tykkelse og egenskaper før planlagt grunnvannsuttak. Her kan formålet være å finne ut om det finnes vannførende sand- og gruslag med tilstrekkelig mektighet og utbredelse til at grunnvannsuttak er aktuelt.

Dette er et annet undersøkelsesformål enn sonderboring for fundamentering. Mens geotekniske undersøkelser ofte skal dokumentere forhold med betydning for stabilitet, bæreevne og deformasjoner, vil grunnvannsundersøkelser være mer rettet mot vannførende lag og muligheten for uttak. En hydrogeologisk vurdering kan derfor kreve supplerende undersøkelser av grunnvannsnivå, hydrauliske egenskaper og tilgjengelige vannmengder.

Sonderboring ved tunnelbygging

Sonderboring brukes også som begrep ved tunneldriving, men har da et noe annet formål. Foran tunnelstuff kan det bores sonderhull for å undersøke forholdene i bergmassen før videre driving. Slike boringer kan blant annet bidra til å avdekke vannførende sprekker og mulige svakhetssoner. Informasjonen kan få betydning for behovet for injeksjon, sikring og videre planlegging av tunneldriften. Dette er en annen anvendelse enn sonderboring i løsmasser. Ved tunnelbygging inngår resultatene i en samlet ingeniørgeologisk vurdering av bergforholdene.

Hvordan velges riktig sonderingsmetode?

Valg av sonderingsmetode bør ta utgangspunkt i hva undersøkelsen skal avklare, ikke bare hvilke metoder som er tilgjengelige. Ved planlegging av et bygg kan det for eksempel være viktig å dokumentere bergdybde og variasjoner i lagdelingen. For et tiltak i bløt leire kan det være nødvendig med mer detaljerte undersøkelser av styrke og poretrykk. Dersom prosjektet ligger i skrånende terreng, kan undersøkelsene måtte dekke større områder enn selve byggetomten.

En borplan bør derfor utarbeides ut fra terreng, planlagte konstruksjoner, eksisterende undersøkelser og aktuelle geotekniske problemstillinger. Det er heller ikke alltid hensiktsmessig å starte med nye boringer. Tidligere boredata kan være tilstrekkelige for enkelte avklaringer, mens andre prosjekter trenger supplerende grunnundersøkelser for å redusere vesentlig usikkerhet. Det avgjørende er at undersøkelsene gir relevant informasjon der den faktisk trengs.

Fra sonderboring til geoteknisk rapport

Når feltarbeidet er gjennomført, blir sonderingsresultatene kontrollert og sammenstilt med opplysninger om borepunkter, terreng, eventuelle jordprøver og øvrige undersøkelser. Resultatene dokumenteres gjerne i en geoteknisk datarapport. Denne viser hvilke undersøkelser som er utført, og hvilke resultater som er registrert.

En datarapport gir imidlertid ikke nødvendigvis svar på om det planlagte tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet. Det krever en faglig tolkning av grunnforholdene og vurdering av hva de betyr for prosjektet. En geoteknisk vurderingsrapport kan blant annet avklare om resultatene er tilstrekkelige for tiltaket, hvilke geotekniske utfordringer som finnes, og om det er behov for ytterligere undersøkelser eller prosjektering. Den faglige verdien av en sonderboring ligger ikke bare i boredataene, men i hvordan de brukes til å redusere usikkerhet om grunnforholdene.

Trenger du sonderboring eller vurdering av eksisterende boredata?

Det er ikke alltid nødvendig å utføre nye boringer for å komme videre i et prosjekt. Først bør eksisterende kartgrunnlag, tidligere grunnundersøkelser og dokumentasjonskrav vurderes. Geotekniker AS bistår med vurdering av eksisterende boredata, planlegging av grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger for bygg- og anleggsprosjekter.

Har du en tidligere grunnundersøkelse, en situasjonsplan eller et krav fra kommunen, kan dette være et godt utgangspunkt for å avklare hva prosjektet faktisk trenger. Ta kontakt med Geotekniker AS for en faglig vurdering av grunnforholdene og behovet for sonderboring.

Ofte stilte spørsmål om sonderboring

Hva er forskjellen på sonderboring og grunnboring?

Grunnboring er et bredere begrep for borearbeid som utføres for å undersøke grunnen. Sonderboring er en undersøkelsesmetode der nedtrengning og registrering av motstand brukes til å skaffe informasjon om grunnforholdene.

Er totalsondering og sonderboring det samme?

Totalsondering er en type sonderboring. Sonderboring er et overordnet begrep som omfatter flere metoder med forskjellige prinsipper og bruksområder.

Kan sonderboring vise hvor dypt det er til fjell?

Ja, når en egnet metode brukes og bergoverflaten blir kontrollert. En boring som stopper i faste masser, er ikke nødvendigvis dokumentasjon på berg. Stopp kan også skyldes stein, blokk eller et svært fast jordlag.

Kan sonderboring bestemme jordart?

Sonderingsresultater kan gi indikasjoner på jordart og lagdeling, men gir normalt ikke entydig identifikasjon av jordarten alene. Ved behov for sikrere bestemmelse må resultatene suppleres med blant annet prøvetaking.

Kan sonderboring påvise kvikkleire?

Sonderboring kan gi indikasjoner på lag som bør undersøkes nærmere, men sikker identifikasjon av kvikkleire krever normalt laboratorieundersøkelser av egnede jordprøver.

Hvilke sonderingsmetoder brukes mest?

Totalsondering og CPTU er blant metodene som ofte benyttes i moderne geotekniske grunnundersøkelser. Hvilken metode som er best egnet, avhenger av grunnforholdene og hva undersøkelsen skal dokumentere.

Hva koster sonderboring?

Kostnaden avhenger av metode, antall borepunkter, boredybde, grunnforhold og tilkomst. I tillegg kan prosjektet ha behov for prøvetaking, laboratorieundersøkelser og geoteknisk rapportering. Undersøkelsesomfanget bør derfor avklares før pris innhentes.

Hvilken håndbok beskriver sonderboring?

Statens vegvesens håndbok R211 Feltundersøkelser omhandler geotekniske og geologiske feltundersøkelser. Håndboken finnes i flere utgaver, og den gjeldende utgaven fra 2026 må skilles fra eldre metodeoversikter.

Faglig grunnlag: Statens vegvesen, håndbok R211 Feltundersøkelser, og Norges geologiske undersøkelse (NGU), Sonderboring.