Hvor er det kvikkleire i Norge? Oversikt over fylker, byer og områder

Kvikkleire finnes særlig på Østlandet og i Trøndelag, men forekommer også på Sørlandet, Vestlandet og i Nord-Norge. Store områder omkring Oslofjorden, Romerike, Drammen, Østfold, Grenland, Trondheim, Stjørdal og Innherred har marine leiravsetninger, og flere steder er kvikkleire dokumentert gjennom grunnundersøkelser og offentlig kartlegging. Også i byer og tettsteder som Kristiansand, Arendal, Bergen, Molde, Bodø, Narvik, Tromsø og Alta kan kvikkleire være relevant.

Denne artikkelen gir en geografisk oversikt over hvor i Norge kvikkleire er kjent, og hvor det kan finnes kvikkleire basert på geologiske forhold. Vi gjennomgår fylker, kommuner, byer, tettsteder og dalfører, og bruker blant annet marin grense til å forklare hvorfor kvikkleire kan forekomme enkelte steder. Oversikten bygger på kart over marin grense fra Statens vegvesens håndbok V220, geologisk informasjon fra NGU og offentlig kartlegging fra NVE. At et område omtales, betyr ikke at det finnes kvikkleire overalt eller at det er skredfare på en bestemt eiendom.

Bilde øverst: Kart over områder med mulig kvikkleire i Norge. Figuren fra Statens vegvesens håndbok V220 viser hvordan marin grense varierer langs Norge, fra nær havnivå til omkring 220 moh. Områder under marin grense kan inneholde marine leiravsetninger og dermed mulig kvikkleire. Kartet bidrar til å forklare hvorfor kvikkleire finnes langt inne i landet, blant annet på Romerike og i Trøndelag, samtidig som forekomstene langs Sørlands- og Vestlandskysten ofte er mer avgrensede. Figuren viser ikke påvist kvikkleire eller fare for kvikkleireskred. Kilde: Statens vegvesen, håndbok V220.

Hvor i Norge er kvikkleire mest utbredt?

Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) finnes mest kvikkleire på Østlandet og i Trøndelag. Her har tidligere havområder blitt løftet høyt over dagens havnivå etter siste istid. Dette har skapt store sammenhengende områder med marin leire, særlig langs fjorder, elver og dalfører. Noe av leiren har over tid utviklet kvikke egenskaper.

På Østlandet er Oslo og Akershus, Østfold, Drammensregionen, Vestfold og Grenland viktige områder med marine leiravsetninger. I Trøndelag er forekomstene særlig omfattende omkring Trondheimsfjorden, langs Gaula og Stjørdalselva og videre nordover på Innherred. I andre landsdeler finnes kvikkleire ofte i mindre, geografisk avgrensede områder, som fjordbotner, elvedaler og tidligere havbukter.

Kvikkleire kan forekomme både i tettbygde byområder, under jordbruksarealer og i ubebygde skråninger. Forekomsten er ikke nødvendigvis synlig i terrenget. Leirlagene kan ligge dypt, være dekket av sand, grus eller fyllmasser og ha svært forskjellige egenskaper selv innenfor korte avstander. Se også vår forklaring av hva kvikkleire er.

Kartet viser hvorfor kvikkleire kan finnes høyt over dagens havnivå

Kartet fra Statens vegvesens håndbok V220 viser den regionale variasjonen i marin grense (MG), det høyeste nivået havet nådde etter siste istid. Marin grense varierer fra nær dagens havnivå langs deler av kysten til omkring 220 moh. i Oslo-området.

Dette gir en viktig forklaring på den geografiske utbredelsen av kvikkleire. I Oslo kan marine avsetninger forekomme opp mot ca. 220 moh., mens marin grense i Kristiansand er omkring 30 moh. og i Tromsø omkring 40 moh. En eiendom 100 moh. kan dermed ha vært havbunn i Oslo, men ligge over marin grense i Tromsø.

Områder under marin grense kan inneholde marin leire, men ikke all marin leire er kvikkleire. Kartet fra V220 viser derfor områder der de geologiske forutsetningene kan være til stede, ikke hvor kvikkleire er påvist. Kartet er også for grovt til å fastsette marin grense for en enkelt eiendom. Les mer om marin grense og lokale høyder i Norge.

Kvikkleire i Oslo – Groruddalen, Alna og tidligere havbunn

Oslo har betydelige marine leiravsetninger, særlig i lavereliggende områder og dalfører. Groruddalen og daldragene langs Alna er eksempler på områder hvor marin leire kan ha stor betydning for grunnforholdene. Kvikkleire og sensitiv leire kan også være relevant andre steder i byen der marine avsetninger forekommer.

Marin grense i Oslo ligger omkring 200–220 moh., med en høyeste måling på 221 moh. ved Skådalen. Det betyr at marine avsetninger kan finnes langt høyere i landskapet enn mange forventer. Store deler av byen ligger under marin grense, men det finnes samtidig betydelige områder med berg i dagen, grunt til berg og andre løsmasser.

I tettbygde områder er det særlig viktig å vurdere marine leirlag ved større utgravinger, fundamentering, grøftearbeider og terrenginngrep. Det er også nødvendig å skille mellom forekomst av kvikkleire og faktisk fare for et større skred. Les mer om kvikkleire i Oslo.

Kvikkleire i Akershus – Romerike, Gjerdrum, Lillestrøm og Eidsvoll

Akershus omfatter noen av Norges mest kjente kvikkleireområder. Særlig Romerike har store marine leirsletter, raviner og områder med dokumentert kvikkleire. Kvikkleire er relevant i blant annet Gjerdrum, Lillestrøm, Ullensaker, Nannestad, Eidsvoll, Nes, Rælingen, Lørenskog og deler av Nittedal og Aurskog-Høland.

Tettsteder som Ask, Jessheim, Kløfta, Strømmen, Skedsmokorset, Fetsund, Sørumsand, Årnes, Råholt og Lørenfallet ligger i landskap hvor marine leiravsetninger kan forekomme. Det betyr ikke at kvikkleire er påvist under hele tettstedet. Fordelingen av leire, sand, grus og berg varierer lokalt.

På Romerike ligger marin grense generelt høyt. I Eidsvoll er MG oppgitt til ca. 215 moh., mens nivået varierer andre steder på Romerike. Store arealer som i dag er jordbrukslandskap og bebygde områder, var tidligere havbunn. Etter landhevingen har elver og bekker gravd seg ned i leiravsetningene og dannet raviner.

Gjerdrum er særlig kjent etter kvikkleireskredet på Ask i 2020. Hendelsen illustrerer betydningen av å vurdere både leirens egenskaper og stabiliteten i større terrengområder. Andre kommuner kan ha tilsvarende geologiske forutsetninger, men det innebærer ikke at skredfaren er den samme. Les vår detaljerte oversikt over kvikkleire på Romerike.

Også i Follo, blant annet rundt Ski, Ås, Vestby, Frogn og deler av Nesodden, finnes lavereliggende områder med marine avsetninger. I Asker og Bærum kan marin leire forekomme i dalbunner, lavlandsområder og tidligere fjordlandskap, med betydelige lokale variasjoner.

Kvikkleire i Østfold – Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden

Østfold har store arealer med marin leire, særlig i lavlandet langs Oslofjorden, Glomma og tilknyttede vassdrag. Mulig og dokumentert kvikkleire er relevant i kommuner som Moss, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Halden og Indre Østfold. Også områder omkring Askim, Mysen, Rakkestad og deler av Våler kan ha marine leiravsetninger.

Marin grense i Moss-, Rygge- og Rådeområdet ligger omkring 185–190 moh. NVE har dokumentert omfattende marine leiravsetninger i dette området. Leirsletter, strandavsetninger og morenerygger opptrer side om side, og marin leire kan enkelte steder ligge under sand, grus eller morenemateriale.

I Fredrikstad og Sarpsborg har Glomma og sidevassdragene formet landskapet etter landhevingen. Marine leirsletter og raviner kan forekomme i nærheten av både boligområder og jordbruksarealer. Langs Haldenvassdraget og i deler av Indre Østfold finnes også tidligere marine landskap, men grunnforholdene må vurderes lokalt.

Ved byggeprosjekter nær elver, bekkedaler og skråninger er det særlig viktig å undersøke om erosjon, graving eller nye belastninger kan påvirke stabiliteten.

Kvikkleire i Buskerud – Drammen, Lier, Mjøndalen og Modum

Drammensregionen er et viktig område for marine leiravsetninger og kvikkleire. Store deler av Drammen og Lierdalen ligger på tidligere havbunn. Kvikkleire kan være relevant i deler av Drammen, Mjøndalen, Lier, Hokksund, Øvre Eiker og Modum, samt i enkelte områder lenger innover i fylket.

Marin grense i Drammensområdet ligger omkring 195–200 moh. Dette innebærer at havet tidligere strakte seg langt opp i tilstøtende dalsider. Marine leiravsetninger finnes både i dalbunnene og enkelte høyereliggende områder under denne grensen.

Mjøndalen er et eksempel på et tettsted hvor kvikkleire er dokumentert og hvor stabilitet har vært et viktig tema. Langs Drammenselva, Lierelva og andre vassdrag finnes områder med leire, sand og grus i varierende lagdeling. Enkelte steder kan leirlag ligge under yngre elveavsetninger.

Også omkring Vikersund og deler av Ringerike og Kongsberg kan marine sedimenter forekomme der dalførene ligger under lokal marin grense. Her er både løsmassenes opprinnelse og terrengforholdene viktige for å vurdere potensiell kvikkleire.

Kvikkleire i Vestfold – Tønsberg, Horten, Holmestrand og Larvik

Vestfold har store områder med tidligere havbunn. Marin leire kan forekomme omkring Horten, Holmestrand, Tønsberg, Sandefjord og Larvik, særlig i lavereliggende deler av kommunene, langs vassdrag og i jordbrukslandskap.

Det regionale nivået for marin grense varierer, men ligger flere steder omkring 150–190 moh. Store deler av bebyggelsen og jordbruksarealene ligger derfor under marin grense. Likevel er det ikke sammenhengende leire overalt; berg, morene, sand- og grusavsetninger skaper lokale forskjeller.

I Vestfold kan marine leirlag ligge under andre masser, noe som gjør at overflatens utseende ikke nødvendigvis viser hva som finnes i dybden. Ved utbygging er det derfor viktig å undersøke tilgjengelige grunnundersøkelser og vurdere om kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale er relevant for prosjektet.

Kvikkleire i Telemark – Skien, Porsgrunn og Grenland

I Telemark er Grenlandsområdet særlig relevant for marin leire og mulig kvikkleire. Skien, Porsgrunn og deler av Bamble ligger i et landskap med tidligere marine avsetninger, elveavsetninger og andre løsmasser. Også enkelte områder langs Skiensvassdraget kan ha marine leirlag.

En geoteknisk rapport fra Brevik i Porsgrunn oppgir lokal marin grense omkring 145 moh. Dette viser at tidligere havbunn kan forekomme et godt stykke over dagens fjordnivå. Det betyr ikke at alle arealer under denne høyden inneholder marin leire, men det gir et nyttig geografisk utgangspunkt.

Lenger innover i Telemark blir landskapet og løsmasseforholdene mer sammensatte. Dalfører kan inneholde sand, grus, silt og leire med forskjellig opprinnelse. Forekomst av leire alene er derfor ikke nok til å konkludere med kvikkleire. Se den regionale omtalen av kvikkleire i Telemark.

Kvikkleire i Innlandet – Kongsvinger, Sør-Odal og Brandval

Selv om Innlandet ligger langt fra dagens kyst, finnes områder som tidligere var dekket av hav. Dette gjelder særlig deler av det sørlige Innlandet, blant annet langs Glomma omkring Kongsvinger, Brandval, Grue og Sør-Odal.

NGU har dokumentert marin grense omkring 205 moh. i Brandvalområdet. Kartleggingen omfatter deler av Grue, Kongsvinger og Sør-Odal og viser hvorfor marine avsetninger kan forekomme langt innover i landet.

Skarnes, Kongsvinger og andre lavereliggende områder langs Glomma kan ha marine sedimenter, men løsmassefordelingen varierer. Elveerosjon, raviner og skråninger kan være relevante der sensitive leirmasser finnes.

Lenger nord i Innlandet finnes også store mengder leire og silt, men disse kan være avsatt i ferskvannsinnsjøer eller i forbindelse med isavsmelting. Slike avsetninger er ikke nødvendigvis marine. Det er derfor viktig å skille mellom vanlig leire, marin leire og dokumentert kvikkleire.

Kvikkleire i Agder – Kristiansand, Arendal og Grimstad

Kvikkleire forekommer også på Sørlandet, men de marine leiravsetningene er generelt mindre sammenhengende enn på Østlandet og i Trøndelag. I Agder er det særlig lavereliggende kystområder, dalfører og tidligere fjordbassenger som kan ha marine leiravsetninger.

I Kristiansand har NVE kartlagt områder med kvikkleireproblematikk, blant annet omkring Mosby, Strai og Søgne. Marin grense ved Kristiansand er regionalt omkring 30 moh., men nivået varierer mot andre deler av Agder. Lenger vest er marin grense svært lav, omkring 5 moh. ved Lyngdal og nær havnivå ved deler av Lista.

I østre Agder finnes dokumenterte kvikkleireområder og offentlig kartlegging i Arendal og Grimstad. NVE har blant annet utredet områder som Rannekleiv og Lindtveit. Omkring Tvedestrand ligger marin grense rundt 83 moh., betydelig høyere enn i vestre Agder.

Dette betyr at Sørlandet har store regionale forskjeller i hvor tidligere havbunn kan forekomme. Kvikkleire kan være relevant i bestemte dal- og kystområder, men man kan ikke vurdere hele landsdelen som ett sammenhengende kvikkleireområde.

Kvikkleire i Rogaland – Stavanger, Sandnes og Jæren

I Rogaland kan marin leire og kvikkleire forekomme i enkelte lavereliggende kyst- og fjordområder. Stavanger, Sandnes og deler av Jæren har områder hvor marine grunnforhold kan være relevante, men løsmassebildet er svært variert.

Langs deler av Jæren ligger den etteristidige marine grensen nær dagens havnivå. Nivået øker i enkelte indre fjord- og dalområder, men ligger generelt langt lavere enn på Østlandet.

Jæren har dessuten en sammensatt kvartærgeologisk historie, med store forekomster av morene, sand og grus og stedvis eldre avsetninger. Det er derfor ikke tilstrekkelig å se på marin grense alene for å forstå grunnforholdene.

Også omkring Haugesund, Egersund og enkelte fjordområder kan marine avsetninger forekomme lokalt. Utbredelsen må undersøkes med løsmassekart, tidligere grunnundersøkelser og eventuelt nye geotekniske undersøkelser. Kvikkleire bør ikke antas å være til stede bare fordi området ligger lavt.

Kvikkleire i Vestland – Bergen og fjordområdene

Vestland fylke har en mer oppdelt utbredelse av marine leiravsetninger enn Østlandet og Trøndelag. Bratte fjellsider, bergområder og smale dalfører gjør at tidligere marine sedimenter ofte finnes i begrensede områder, eksempelvis ved fjordbotner og i dalbunner.

I Bergen kan marin leire forekomme i enkelte lavereliggende områder, men grunnforholdene varierer kraftig mellom bydelene. En lokal geologisk vurdering fra Åsane oppgir marin grense omkring 54 moh. Store deler av terrenget ligger dermed over denne lokale grensen, samtidig som lavere områder kan inneholde tidligere marine avsetninger.

Også i Askøy, Alver, Bjørnafjorden og enkelte andre kyst- og fjordkommuner kan marin leire være relevant. Videre innover fjordene kan marine sedimenter forekomme i lavereliggende deler av områder omkring Førde, Sogndal, Nordfjordeid og Stryn.

På Vestlandet kan leire ligge under sand, grus og andre avsetninger, og grunnforholdene kan endre seg raskt mellom nærliggende tomter. Derfor er det særlig viktig å skille mellom geologisk mulighet for marin leire og faktisk dokumentert kvikkleire.

Kvikkleire i Møre og Romsdal – Molde, Ålesund og fjorddalene

Møre og Romsdal har flere områder med marine avsetninger, særlig ved fjordbotner, elvemunninger og lavereliggende dalfører. Kvikkleire kan være relevant omkring Molde, Ålesund og i deler av andre kyst- og fjordkommuner.

I en ingeniørgeologisk rapport fra Statens vegvesen er marin grense ved Molde modellert til omkring 75 moh. Lenger innover enkelte fjord- og dalområder kan nivået være høyere. Dette bidrar til at tidligere havbunn kan forekomme både ved fjorden og et stykke opp i dalsidene.

Områder omkring Kristiansund, Åndalsnes, Sunndalsøra, Surnadal, Vestnes, Ørsta og Volda har dal- og fjordlandskap der marine sedimenter kan forekomme lokalt. Her kan lagdelingen bestå av vekslende leire, silt, sand og grus. Kvikkleire er ikke nødvendigvis påvist selv om marin leire finnes, og utbredelsen kan være avgrenset til mindre deler av dalen.

Kvikkleire i Trøndelag – Trondheim, Stjørdal og Innherred

Trøndelag er sammen med Østlandet den viktigste landsdelen for store marine leiravsetninger og kvikkleire. Omkring Trondheimsfjorden finnes brede leirsletter, raviner, jordbruksområder og dalfører som tidligere var havbunn. Kvikkleire er dokumentert i en rekke kommuner, og landsdelen har flere kjente historiske kvikkleireskred.

I Trondheim finnes marine leiravsetninger i deler av byen, blant annet langs Nidelva og i flere dalfører. Marin grense i Trondheim ligger omkring 170–180 moh. Dette har gjort det mulig for marine sedimenter å bli liggende langt over dagens fjordnivå etter landhevingen. Byens grunnforhold varierer imidlertid mellom leire, morene og berg. Les mer om kvikkleire i Trondheim.

Sør og øst for Trondheim er Melhus, Malvik, Skaun og Stjørdal viktige kommuner med marine leiravsetninger. Langs Gaula og Stjørdalselva finnes dalfører hvor elver og bekker har erodert i leirterreng. I Gauldalen ved Melhus ligger marin grense omkring 175–180 moh., og deler av området har omfattende avsetninger av marin leire.

Videre nordover omkring Trondheimsfjorden finnes store leirlandskap i Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer. Også på Fosen, blant annet i tidligere Rissa kommune, nå Indre Fosen, finnes dokumenterte kvikkleireforekomster. Rissaskredet i 1978 er et kjent eksempel på et stort kvikkleireskred i denne delen av landet.

Lenger nord er kvikkleire og marin leire aktuelt i deler av Namdalen, blant annet omkring Namsos, Overhalla og langs Namsen. Forekomstene er knyttet til tidligere marine landskap og lokale avsetningsforhold. Les vår utdypende artikkel om kvikkleire i Trøndelag.

Kvikkleire i Nordland – Bodø, Fauske, Saltdal og Helgeland

Nordland har dokumenterte kvikkleireforekomster i flere kommuner. Marin leire forekommer særlig i lavtliggende fjord- og dalområder, og både NVE og andre offentlige aktører har gjennomført kvikkleirekartlegging i flere deler av fylket.

I Bodø er det registrert og utredet flere kvikkleiresoner, blant annet Mælen, Oteråga stasjon og Smørvika. Bodø kommune oppgir marin grense omkring 170 moh. i en planbeskrivelse for Hernes. Det innebærer at marin leire kan være relevant i områder betydelig høyere enn dagens havnivå, selv om den faktiske løsmassesammensetningen varierer.

Videre innover i Salten er områder omkring Fauske og Rognan i Saltdal relevante. Her kan marine sedimenter forekomme langs fjorder, elver og i dalbunner som tidligere var dekket av hav.

På Helgeland er kvikkleire kartlagt i deler av Rana og Vefsn, blant annet omkring Mo i Rana og Mosjøen. Marine leiravsetninger kan også forekomme ved fjordbotner og i lavereliggende kystområder omkring Sandnessjøen og Brønnøysund. Det avgjørende er ikke bare nærheten til havet, men om det tidligere har vært marine sedimentasjonsforhold og om leiren har utviklet kvikke egenskaper.

Kvikkleire i Narvik og Ofoten – marine avsetninger i fjordlandskapet

Narvik er et eksempel på en nordnorsk by hvor marine avsetninger kan forekomme selv om landskapet er bratt og dominert av fjell. Narvik kommunes planbeskrivelse oppgir marin grense omkring 85–95 moh., med høyere nivåer i enkelte indre fjord- og dalsystemer, opptil ca. 107 moh.

Kommunen fremhever blant annet Bjerkvik, Øyjord, Trældal, Hergot, Håkvik, Skjomen og Vidrek som områder med stor sannsynlighet for marin leire. Dette betyr ikke at kvikkleire er påvist overalt, men at marine avsetninger bør inngå i vurderingen av grunnforholdene.

Også i tettbygde deler av Narvik kan lokale leirlag være relevante ved utbygging. Der terrenget er bratt eller tiltaket innebærer betydelige terrenginngrep, kan det være behov for å undersøke både lokale grunnforhold og stabiliteten i området.

Kvikkleire i Troms – Tromsø, Målselv, Bardufoss og Nordreisa

I Troms finnes dokumenterte kvikkleireforekomster i flere fjord- og dalområder. Både i nærheten av Tromsø og i innlandsnære dalfører kan tidligere marine sedimenter være relevante for bygging og arealplanlegging.

Marin grense i Tromsø er oppgitt til ca. 40 moh. i en NGI-rapport om kvikkleirekartlegging i Tromsø og omland. Det innebærer at de geologiske mulighetsområdene for etteristidig marin leire er mer begrenset i høyden enn i for eksempel Bodø og Trondheim. Likevel finnes marine sedimenter og dokumenterte kvikkleireområder i deler av Tromsø.

I enkelte fjordområder lenger øst ligger marin grense høyere. NGI har oppgitt omkring 75 moh. ved Olderdalen, 75–80 moh. sør for Lyngseidet og omtrent 85 moh. ved Trollvik. Disse lokale forskjellene viser hvorfor marin grense ikke kan overføres direkte mellom nærliggende fjorder.

Målselv, Bardufoss, Balsfjord, Sørreisa, Lyngen og Nordreisa har dal- og fjordområder der marine sedimenter kan forekomme. Områder omkring Storslett og nedre deler av Reisadalen er eksempler på tidligere marine landskap. Også omkring Harstad og enkelte områder på Senja må grunnforholdene vurderes lokalt.

Kvikkleire i Finnmark – Alta, Porsanger, Tana og Sør-Varanger

Kvikkleire finnes også i Finnmark, særlig i deler av tidligere marine fjord- og dalområder. Alta er et av de mest kjente eksemplene, og det er dokumentert kvikkleire flere steder i kommunen.

Alta kommune oppgir marin grense omkring 75 moh. Det betyr at marine avsetninger kan forekomme i deler av det lavereliggende landskapet omkring Altafjorden og tilknyttede dalfører. Kvikkleireskredet ved Kråkneset i Alta i 2020 viser at skred i kvikkleire også kan forekomme i nordnorske kystområder.

I andre deler av Finnmark kan marine sedimenter forekomme blant annet omkring Lakselv og Porsanger, langs deler av Tanavassdraget og i enkelte fjord- og kystområder omkring Kirkenes, Vadsø og Hammerfest. Sør-Varanger har registrerte kvikkleiresoner, men dette innebærer ikke at alle marine leiravsetninger i regionen er kartlagt.

Finnmark har store områder med berg, morene og andre løsmasser, samtidig som enkelte fjord- og dalbunner kan inneholde marine sedimenter. Derfor er lokal kartlegging avgjørende for å vurdere hvor kvikkleire faktisk kan forekomme.

Kan det finnes kvikkleire utenfor registrerte kvikkleireområder?

Ja. Det kan finnes kvikkleire utenfor de registrerte faresonene på NVEs kart. Oversiktskartleggingen har først og fremst vært rettet mot områder hvor større kvikkleireskred kan forekomme, og er ikke ment å vise alle kvikkleireforekomster i Norge.

Dette betyr at en eiendom kan ha kvikkleire i grunnen selv om den ikke er markert som en kvikkleiresone. Samtidig betyr en registrert kvikkleiresone ikke at hele arealet består av kvikkleire eller at et skred er nært forestående.

Det er viktig å skille mellom tre forskjellige forhold: forekomst av kvikkleire, registrert kvikkleiresone og fare for kvikkleireskred. Områdestabiliteten avhenger også av blant annet terrenggeometri, erosjon, poretrykk og belastninger. Les mer om kvikkleiresoner og kvikkleireområder.

Finnes det kvikkleire i tettbygde byområder?

Ja. Kvikkleire kan forekomme under boliger, næringsbygg, veier og andre opparbeidede områder. At et område er tett bebygd, innebærer ikke at kvikkleire mangler. Eksisterende bygninger kan være fundamentert på peler, berg eller andre løsninger som er tilpasset grunnforholdene.

I byområder kan leirlag dessuten ligge under fyllmasser, veier, sand eller grus. Grunnforholdene kan derfor være mer kompliserte enn det som fremgår av et vanlig overflatekart.

Det er likevel viktig å understreke at det ikke er farlig i seg selv å bo på kvikkleire. Fare for større skred avhenger av terreng og stabilitet, og mange områder med kvikkleire kan være stabile. Problemstillinger oppstår særlig når grunnforholdene kombineres med ugunstig terreng, erosjon, belastningsendringer eller inngrep som svekker stabiliteten.

Hvordan finne ut om det finnes kvikkleire der du bor?

Den geografiske oversikten viser hvor kvikkleire kan være relevant, men kan ikke avgjøre grunnforholdene for en bestemt adresse. For en konkret tomt er det nødvendig å sammenholde informasjon fra NVE, NGU og tidligere grunnundersøkelser.

NGUs kart over marin grense og mulighet for marin leire gir informasjon om geologiske forutsetninger. NVEs temakart viser blant annet registrerte kvikkleiresoner og aktsomhetsområder for kvikkleireskred. NADAG kan gi tilgang til tidligere geotekniske grunnundersøkelser i eller nær området.

Kartene må tolkes riktig. Et område under marin grense er ikke automatisk et kvikkleireområde, og fravær av en registrert kvikkleiresone er ikke dokumentasjon på at kvikkleire mangler. Les mer i vår veiledning om kvikkleirekart i byggesak.

Hvorfor finnes det kvikkleire noen steder, men ikke andre?

Utbredelsen av kvikkleire skyldes flere geologiske prosesser. Først må det ha blitt avsatt leire under forhold som kan gi en sensitiv leirstruktur. I Norge er dette særlig knyttet til marine leiravsetninger etter siste istid.

Etter landhevingen kunne ferskt grunnvann og andre geokjemiske prosesser gradvis endre porevannets sammensetning. Under bestemte forhold kan leiren utvikle kvikke egenskaper og miste mye av sin styrke når strukturen forstyrres.

Det er derfor mulig at to naboområder under marin grense har svært ulike grunnforhold. Det ene kan bestå av vanlig marin leire, mens det andre inneholder kvikkleire i bestemte dybder eller lag. Selv innenfor samme leiravsetning kan egenskapene variere betydelig.

For nærmere faglig forklaring, se hvordan kvikkleire oppstår og hva sprøbruddmateriale er.

Når er det nødvendig å undersøke kvikkleire nærmere?

Ved bygging, graving, fylling eller andre terrenginngrep kan det være nødvendig å avklare om kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale finnes, og om tiltaket kan påvirke områdestabiliteten. Behovet avhenger av tiltakets karakter, terrengforholdene og tilgjengelig dokumentasjon.

En innledende geoteknisk vurdering kan i noen tilfeller avklare om eksisterende grunnlag er tilstrekkelig. I andre tilfeller kreves grunnundersøkelser, prøvetaking, stabilitetsberegninger eller mer omfattende utredning av områdestabilitet.

Det avgjørende er ikke bare om eiendommen ligger i et fylke eller en kommune med kjent kvikkleire, men hvordan grunnforholdene og terrenget påvirker den konkrete eiendommen og det planlagte tiltaket.

Ofte stilte spørsmål om hvor det finnes kvikkleire i Norge

Hvilke deler av Norge har mest kvikkleire?

Kvikkleire er mest utbredt på Østlandet og i Trøndelag. Store områder omkring Oslofjorden, Romerike, Østfold og Trondheimsfjorden har marine leiravsetninger. Kvikkleire finnes også andre steder i Norge.

Finnes det kvikkleire i alle fylker?

Marine avsetninger og mulig kvikkleire forekommer i områder i alle de 15 fylkene, men utbredelsen varierer mye. Det betyr ikke at kvikkleire er dokumentert overalt eller i alle kommuner.

Hvor høyt over havet kan man finne kvikkleire?

Kvikkleire knyttet til etteristidige marine avsetninger finnes normalt under lokal marin grense. Denne varierer fra nær havnivå til omkring 220 moh. i Norge. Høyden alene er likevel ikke tilstrekkelig til å avgjøre om kvikkleire finnes.

Finnes det kvikkleire på Vestlandet?

Ja, kvikkleire kan forekomme i deler av Vestlandet. Forekomstene er ofte mer oppdelte enn på Østlandet og i Trøndelag, og er gjerne knyttet til lavtliggende fjord- og dalområder.

Finnes det kvikkleire i Nord-Norge?

Ja. Kvikkleire er dokumentert i blant annet Nordland, Troms og Finnmark. Bodø, Saltdal, Rana, Vefsn, Tromsø og Alta er eksempler på kommuner eller områder hvor kvikkleirekartlegging og marine leiravsetninger er relevante.

Kan det være kvikkleire på tomten selv om NVE ikke viser noen faresone?

Ja. NVEs registrerte faresoner viser ikke alle kvikkleireforekomster. Fravær av faresone utelukker derfor ikke kvikkleire. Relevante aktsomhetskart, løsmassekart, terrengforhold og grunnundersøkelser må vurderes.

Er alle områder med kvikkleire skredfarlige?

Nei. Forekomst av kvikkleire er ikke det samme som fare for større kvikkleireskred. Områdestabiliteten påvirkes blant annet av terreng, erosjon, leirens egenskaper og belastninger.

Trenger du en vurdering av kvikkleire på en eiendom?

Geotekniker AS bistår med geotekniske vurderinger av grunnforhold, marin leire, kvikkleire og områdestabilitet ved planlegging og bygging. Vi kan gjennomgå eksisterende grunnundersøkelser, kart, terrengforhold og kommunale krav for å vurdere om det er behov for videre undersøkelser eller dokumentasjon.

Har kommunen etterspurt vurdering av kvikkleire eller sikker byggegrunn, kan du sende oss adresse, opplysninger om tiltaket og eventuell dokumentasjon fra kommunen. Da kan behovet for en geoteknisk rapport og vurdering avklares nærmere.

Artikkelen gir en overordnet geografisk oversikt over kjente og mulige kvikkleireforekomster i Norge. Den er ikke en detaljert kartlegging av kvikkleire eller skredfare i kommunene og områdene som omtales.

Kilder:

Statens Vegvesen V220