Supplerende grunnundersøkelser – når er det nødvendig?

Supplerende grunnundersøkelser blir aktuelt når tidligere undersøkelser ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere stabilitet, fundamentering eller andre geotekniske forhold

Det kan skyldes manglende borepunkter, usikker lagdeling, utilstrekkelige materialparametere eller endringer i byggeprosjektet. Geotekniker AS bistår med å avklare behovet for nye undersøkelser, slik at eksisterende data utnyttes og eventuelle tilleggsundersøkelser blir målrettede.

Hva er supplerende grunnundersøkelser?

Supplerende grunnundersøkelser er geotekniske undersøkelser som utføres for å utfylle tidligere innsamlede data. Formålet er å redusere usikkerhet om konkrete grunnforhold, ikke nødvendigvis å undersøke hele området på nytt. Et område kan allerede ha flere borepunkter, men likevel mangle nødvendig dokumentasjon av blant annet leiras skjærstyrke, grunnvannsforhold, dybde til berg eller variasjoner i lagdelingen.

Forskjellen mellom innledende og supplerende undersøkelser ligger først og fremst i problemstillingen. Innledende undersøkelser skal gi et første bilde av grunnforholdene, mens supplerende undersøkelser skal avklare forhold som fortsatt er usikre. Les mer om grunnundersøkelser og hva de kan dokumentere.

Når er supplerende grunnundersøkelser nødvendig?

Behovet oppstår ofte når eksisterende geotekniske rapporter gjennomgås i forbindelse med prosjektering, stabilitetsberegninger eller uavhengig kvalitetssikring. Det kan også bli aktuelt dersom et planlagt tiltak endres, eller kommunen etterspør ytterligere dokumentasjon før en byggesak eller reguleringsplan kan behandles videre.

Typiske årsaker er:

  • Manglende borepunkter: Undersøkelsene dekker ikke kritiske skråninger, fundamenteringsområder eller relevante terrengprofiler.
  • Usikker lagdeling: Det er uklart hvordan løsmasser, leire, fyllmasser eller bergnivå varierer mellom borepunktene.
  • Manglende materialparametere: Eksisterende undersøkelser gir ikke tilstrekkelig grunnlag for styrke- eller deformasjonsberegninger.
  • Mulig kvikkleire: Forekomst eller utbredelse av sprøbruddmateriale er ikke godt nok avklart.
  • Usikre poretrykksforhold: Grunnvann og poretrykk er ikke tilstrekkelig dokumentert.
  • Endret prosjekt: Nye fundamenter, dypere utgravinger, større fyllinger eller andre terrenginngrep stiller nye krav til datagrunnlaget.

Antall borepunkter alene avgjør ikke om undersøkelsene er tilstrekkelige. Et stort antall boringer kan fortsatt gi et svakt grunnlag dersom punktene er feilplassert i forhold til den aktuelle problemstillingen. Omvendt kan et begrenset undersøkelsesomfang være tilstrekkelig i oversiktlige grunnforhold og enkle prosjekter.

Kan tidligere grunnundersøkelser brukes?

Ja. Eldre grunnundersøkelser kan fortsatt ha betydelig verdi. Opplysninger om lagdeling, dybde til berg og jordartenes egenskaper kan være relevante selv om undersøkelsene ble utført for mange år siden. Det avgjørende er om dataene er tilstrekkelig dokumentert og representative for tiltaket som nå planlegges.

En tidligere boring i nærheten av en byggetomt er imidlertid ikke nødvendigvis representativ for selve tomten. Grunnforholdene kan variere betydelig over korte avstander, særlig i områder med marine avsetninger, raviner, fyllmasser eller varierende bergdybde. Dessuten kan eldre rapporter mangle koordinater, laboratorieresultater eller dokumentasjon av undersøkelsesmetodene.

Gjennom NADAG – nasjonal database for grunnundersøkelser kan det finnes tidligere borepunkter og rapporter som er relevante for prosjektet. Databasen er et nyttig utgangspunkt, men gir ikke nødvendigvis et fullstendig bilde av alle utførte undersøkelser. Før nye boringer bestilles, bør tilgjengelige data sammenstilles og vurderes geoteknisk.

I enkelte prosjekter kan en geoteknisk vurdering av eksisterende rapporter avklare om dokumentasjonen allerede er tilstrekkelig. I andre tilfeller vil vurderingen vise nøyaktig hvilke undersøkelser som mangler.

Hvilke supplerende grunnundersøkelser bør utføres?

Valg av undersøkelsesmetode avhenger av hva som mangler i det eksisterende datagrunnlaget. Nye totalsonderinger kan være aktuelle for å kartlegge lagdeling, variasjoner i grunnmotstand og mulig bergnivå. CPTU-sonderinger kan gi mer detaljert informasjon om løsmassenes egenskaper, mens prøvetaking og laboratorieforsøk kan være nødvendig for å dokumentere materialparametere eller undersøke mulig sprøbruddmateriale.

Poretrykksmålinger kan være viktige når grunnvanns- og poretrykksforhold har betydning for stabilitetsberegninger. I andre prosjekter er utfordringen først og fremst geografisk: Tidligere undersøkelser er utført utenfor de kritiske områdene, og nye boringer må derfor plasseres annerledes.

Supplerende undersøkelser gjennomføres som en del av en geoteknisk undersøkelse, der metode og omfang tilpasses formålet. En faglig utarbeidet borplan skal angi hvor det bør undersøkes, hvilke metoder som er aktuelle, og hvilke forhold undersøkelsene skal dokumentere.

Målet er ikke flest mulig borepunkter, men et tilstrekkelig og representativt grunnlag for den geotekniske vurderingen.

Supplerende grunnundersøkelser ved kvikkleire og områdestabilitet

Ved mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale kan behovet for supplerende undersøkelser være særlig viktig. Det er ikke alltid tilstrekkelig å undersøke selve byggetomten. Relevante skråninger, raviner og mulige løsne- eller utløpsområder kan også ha betydning for den samlede vurderingen av sikkerheten.

Tidligere sonderinger kan for eksempel vise leire uten at det er tilstrekkelig dokumentert om materialet har sprøbruddegenskaper. Dersom det skal utføres stabilitetsberegninger, kan det også være nødvendig med ytterligere informasjon om skjærstyrke, lagdeling og poretrykk. Undersøkelsene må derfor ses i sammenheng med terrengforholdene og hvilke beregninger som skal gjennomføres.

NVE veileder 1/2019, revidert i 2020, beskriver hvordan områdeskredfare skal utredes og dokumenteres. Veilederen legger til grunn en trinnvis prosess, der undersøkelsesomfang og detaljering tilpasses den aktuelle problemstillingen. Supplerende grunnundersøkelser kan være en nødvendig del av en geoteknisk utredning av områdestabilitet.

Kan kommunen kreve supplerende grunnundersøkelser?

Kommunen kan etterspørre ytterligere geoteknisk dokumentasjon dersom det ikke er tilstrekkelig avklart at et planlagt tiltak tilfredsstiller relevante sikkerhetskrav. Etter plan- og bygningsloven § 28-1 må det foreligge tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. TEK17 § 7-3 stiller dessuten krav til sikkerhet mot skred.

Det betyr likevel ikke at nye grunnundersøkelser automatisk er nødvendige i alle saker der kommunen ber om ytterligere dokumentasjon. Først bør det avklares hva som faktisk mangler. Dersom eksisterende data gir tilstrekkelig grunnlag, kan en faglig redegjørelse eller oppdatert geoteknisk vurdering være tilstrekkelig. Andre saker krever nye sonderinger, prøvetaking eller poretrykksmålinger før sikkerheten kan dokumenteres.

Ved byggesaker er det nyttig å skille mellom grunnundersøkelse som dokumentasjon i byggesak og krav til geoteknisk utredning. Det første gjelder behovet for undersøkelser i den konkrete byggesaken, mens det andre omhandler det geotekniske dokumentasjonsgrunnlaget. Behovet for supplerende undersøkelser må vurderes ut fra den aktuelle saken.

Hva koster supplerende grunnundersøkelser?

Kostnaden avhenger av blant annet antall borepunkter, undersøkelsesmetoder, dybde, tilkomst for borerigg, behov for laboratorieforsøk og poretrykksmålinger. Mobilisering av borerigg og praktiske forhold på undersøkelsesstedet kan utgjøre en betydelig del av kostnadene, også når det bare er behov for noen få nye punkter.

En faglig vurdering før bestilling kan bidra til at undersøkelsesprogrammet avgrenses til de forholdene som faktisk må dokumenteres. Samtidig bør undersøkelsene ikke reduseres så mye at vesentlige usikkerheter blir stående igjen. Utilstrekkelig datagrunnlag kan føre til konservative forutsetninger, ekstra beregninger, omprosjektering eller ytterligere undersøkelser senere i prosjektet.

Riktig undersøkelsesomfang handler derfor både om sikkerhet, gjennomførbarhet og økonomi.

Geotekniker AS – avklaring av behov for supplerende grunnundersøkelser

Geotekniker AS bistår byggherrer, entreprenører, eiendomsutviklere og private tiltakshavere med å vurdere om eksisterende grunnundersøkelser er tilstrekkelige for planlagt utbygging eller videre geoteknisk prosjektering.

Vi kan gjennomgå tilgjengelige datarapporter, boringer, geotekniske vurderinger og relevant kartgrunnlag, identifisere mangler og usikkerheter og vurdere om det er behov for supplerende undersøkelser. Ved behov kan vi bistå med planlegging av undersøkelsesomfang, borplan og faglig oppfølging av nye undersøkelser.

Med erfaring fra geoteknisk prosjektering, Bane NOR og kommunal geoteknisk saksbehandling har vi god forståelse for hvordan datagrunnlag, prosjektering og dokumentasjonskrav må ses i sammenheng. Geotekniker AS har sentral godkjenning for geoteknisk prosjektering og uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3.

Har du fått beskjed om å gjennomføre supplerende grunnundersøkelser, eller er du usikker på om tidligere boringer er tilstrekkelige?

Send oss tidligere grunnundersøkelser, geotekniske rapporter, situasjonsplan og eventuelle merknader fra kommunen eller kontrollerende foretak. Vi kan vurdere hva som allerede er dokumentert, og hva som eventuelt må undersøkes nærmere før prosjektet kan gå videre.

Få en geoteknisk vurdering av eksisterende dokumentasjon og behovet for nye undersøkelser.

Ofte stilte spørsmål om supplerende grunnundersøkelser

Hva betyr supplerende grunnundersøkelser?

Det betyr at det gjennomføres nye geotekniske undersøkelser for å utfylle eksisterende data. Formålet er å avklare forhold som tidligere undersøkelser ikke har dokumentert tilstrekkelig.

Må tidligere grunnundersøkelser utføres på nytt?

Nei. Tidligere boredata og rapporter kan ofte brukes videre. Det avgjørende er om undersøkelsene er relevante, representative og tilstrekkelig dokumentert for den aktuelle problemstillingen.

Hvem avgjør om supplerende undersøkelser er nødvendige?

Behovet bør vurderes av geoteknisk fagkyndig ut fra grunnforhold, planlagt tiltak og dokumentasjonskrav. Kommunen eller uavhengig kontrollerende kan også påpeke forhold som må avklares nærmere.

Er supplerende boringer alltid nødvendig ved kvikkleire?

Nei. Dersom eksisterende undersøkelser gir et tilstrekkelig og representativt grunnlag, er nye boringer ikke nødvendigvis påkrevd. Ved vesentlig usikkerhet om forekomst, utbredelse eller materialegenskaper kan ytterligere undersøkelser være nødvendig.

Kan supplerende grunnundersøkelser gjennomføres etter at prosjekteringen har startet?

Ja. Det er ikke uvanlig at behovet avdekkes under prosjektering eller kontroll. Manglende data må imidlertid avklares før de aktuelle geotekniske forutsetningene og løsningene kan dokumenteres på forsvarlig måte.

Hva bør jeg sende inn for å få vurdert behovet?

Tidligere datarapporter, geotekniske vurderinger, situasjonskart, tegninger, beskrivelse av planlagt tiltak og eventuelle krav eller merknader fra kommunen eller kontrollerende foretak.

Kilder