Flåteboring – grunnboring og geotekniske grunnundersøkelser i sjø og vann

Flåteboring er geoteknisk grunnboring utført fra en flytende arbeidsplattform, som en borflåte, lekter eller et egnet fartøy

Metoden brukes til å undersøke grunnforholdene under sjøbunnen og under bunnen av innsjøer og elver. Undersøkelsene kan gi informasjon om løsmassenes lagdeling og mektighet, dybde til berg, skjærfasthet og deformasjonsegenskaper. Dette er forhold som kan være avgjørende for fundamentering, bæreevne, setninger og geoteknisk stabilitet.

Grunnboring i sjø og vann er særlig aktuelt ved etablering av kaier, moloer, bruer, sjøfyllinger, havneanlegg og teknisk infrastruktur. Et dybdekart viser hvor bunnen ligger, men forteller ikke nødvendigvis hva som finnes under den, eller hvordan grunnen vil reagere på planlagte belastninger og inngrep. Våre erfaringer tilsier at grunnboring på sjø ofte er mer krevende enn tilsvarende boring på land. Den flytende plattformen beveger seg, og dette kan påvirke både gjennomføringen av boringene og kvaliteten på de geotekniske måledataene.

Geotekniker AS bistår med vurdering av undersøkelsesbehov, utarbeidelse av undersøkelsesprogram, vurdering og tolkning av boredata samt videre geoteknisk prosjektering. Selve feltboringen utføres av grunnboringsentreprenører med egnet utstyr. Les mer om våre tjenester innen geotekniske grunnundersøkelser og geoteknisk rapport og vurdering.

Hva er flåteboring?

Flåteboring, også omtalt som grunnboring fra flåte, er geoteknisk boring der en borerigg plasseres på en flytende arbeidsplattform i stedet for på fast grunn. Fra plattformen kan det gjennomføres totalsonderinger, trykksonderinger med poretrykksmåling (CPTU), prøvetaking, bergkontrollboring og andre geotekniske feltundersøkelser. Flere av metodene er de samme som ved grunnboring på land, men gjennomføringen påvirkes av forholdene på vannet.

Begrepet flåteboring brukes ofte som en samlebetegnelse, selv om undersøkelsene også kan utføres fra lekter, borebåt eller spesialfartøy. I kommunale dokumenter og geotekniske fagrapporter forekommer blant annet uttrykkene grunnundersøkelser i sjø, sjøboring, grunnboring fra lekter, boring fra flåte, grunnboring fra båt og totalsondering fra flåte. Hvilket uttrykk som er mest presist, avhenger av arbeidsplattformen og undersøkelsesmetoden.

Det er viktig å skille mellom flåteboring som utførelsesmetode og de geotekniske undersøkelsene som faktisk gjennomføres. Flåten er arbeidsplattformen. Den geotekniske verdien ligger i undersøkelsesprogrammet, feltmålingene, jordprøvene og den faglige tolkningen av resultatene.

Når er det behov for grunnboring i sjø eller vann?

Behovet for flåteboring oppstår når eksisterende informasjon ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å dokumentere grunnforholdene ved et planlagt tiltak. Grunnboring kan være nødvendig for å vurdere bæreevne, stabilitet, dybde til berg og andre forhold som påvirker konstruksjonens sikkerhet og funksjon. Hvilke undersøkelser som er nødvendige, avhenger av tiltakets karakter, forventede grunnforhold og konsekvensene av eventuell geoteknisk svikt.

Kai, havneanlegg og molo

Ved etablering, utvidelse eller rehabilitering av kaier kan flåteboring være nødvendig for å kartlegge grunnforholdene under eksisterende og planlagte konstruksjoner. Undersøkelsene kan gi grunnlag for vurdering av direkte fundamentering, pelefundamentering, bergnivå, stabilitet ved kaifront og virkningen av nye belastninger. I havner kan det også være behov for undersøkelser dersom det planlegges større vanndybde, nye kaifronter eller endringer i belastningen fra havnevirksomhet.

Ved bygging av moloer og bølgebrytere er sjøbunnens bæreevne og stabilitet særlig viktig. En molo kan påføre grunnen betydelige belastninger, og bløt leire, silt eller andre svake løsmasser kan medføre risiko for setninger, deformasjoner og utglidning. Undersøkelsene skal bidra til å avklare om grunnforholdene er egnet for tiltaket, eller om det er behov for særskilte geotekniske løsninger. Les mer om bygging av molo, grunnforhold og geoteknisk stabilitet.

Utfylling i sjø

Utfylling i sjø er et sentralt bruksområde for flåteboring. Selv om fyllmassene består av stein eller andre sterke materialer, kan underliggende løsmasser ha lav skjærfasthet og utilstrekkelig stabilitet. Ved fylling på bløte marine avsetninger kan belastningen føre til økt poretrykk, setninger, deformasjoner og fare for utglidning. Særlig kritisk kan det være dersom det finnes svake lag under fastere masser som er vanskelige å identifisere uten målrettede undersøkelser.

NVE – Sikringshåndboka, Fylling i vann fremhever betydningen av tilstrekkelige geotekniske grunnundersøkelser ved utfylling i vann. NVE peker blant annet på behovet for å undersøke forholdene under fyllingen, ved fyllingsfoten og videre innover på land der dette er relevant for stabiliteten. Undersøkelsesomfanget må tilpasses de aktuelle grunnforholdene og mulige bruddmekanismene.

Bruer, sjøledninger og annen infrastruktur

Ved etablering av bruer over elver, innsjøer og fjorder kan grunnboring fra flåte, båt eller lekter være nødvendig for å undersøke løsmassetykkelse, dybde til berg og styrkeegenskaper ved planlagte fundamenteringspunkter. I elver må grunnforholdene også vurderes i sammenheng med vannstrøm og erosjon, ettersom endringer i elvebunnen kan påvirke fundamenteringsforholdene over tid. Prosjektene kan derfor kreve både geotekniske undersøkelser, vannlinjeberegninger og flomvurderinger.

Grunnundersøkelser fra flåte eller båt kan også være aktuelle ved etablering av sjøledninger, vann- og avløpsanlegg, kabeltraseer og annen teknisk infrastruktur. Bunnkartlegging og geofysiske undersøkelser kan gi nyttig innledende informasjon, men dersom infrastrukturen skal legges i grøft, fundamenteres eller krysse krevende undervannsskråninger, kan det være behov for direkte sonderinger og prøvetaking.

Hva undersøker man under sjøbunnen?

Sjøbunnen er sjelden et homogent underlag. I norske fjorder, havner, innsjøer og elver kan den bestå av bløte sedimenter, marin leire, silt, sand, grus, stein, fyllmasser og berg. Sammensetningen kan variere betydelig innenfor korte avstander, og selv tynne lag kan ha stor betydning for stabilitet og fundamentering. Geotekniske grunnundersøkelser skal derfor gi informasjon om jordlagenes oppbygning og de egenskapene som er relevante for det planlagte tiltaket.

Lagdeling og løsmassemektighet beskriver hvordan jordartene er fordelt under bunnen. Et område kan ha bløte sedimenter over fastere masser, eller vekslende lag av sand, silt og leire. Dybde til berg kan være avgjørende ved fundamentering av bruer, kaier og andre konstruksjoner. Høy sonderingsmotstand betyr imidlertid ikke nødvendigvis at berg er påvist, ettersom stein, blokker og svært faste masser kan gi tilsvarende motstand. Der sikker bergpåvisning er nødvendig, må undersøkelsesmetode og dokumentasjonsnivå tilpasses dette.

Skjærfasthet, bæreevne og deformasjonsegenskaper er andre sentrale forhold. Skjærfastheten har stor betydning for vurdering av skråningsstabilitet og risiko for grunnbrudd, mens bæreevnen beskriver grunnens evne til å motstå belastninger uten uakseptabelt brudd. Deformasjonsegenskapene påvirker hvor store setninger og bevegelser som kan oppstå. Ved fyllinger på bløte masser kan også poretrykksforholdene være avgjørende, særlig under anleggsarbeidene.

Målet med grunnundersøkelsene er ikke bare å finne bergnivået eller registrere hvor tykke løsmassene er. Undersøkelsene skal gi et relevant og tilstrekkelig datagrunnlag for å vurdere konstruksjonens sikkerhet, stabilitet og langsiktige funksjon.

Hvordan gjennomføres flåteboring fra flåte, båt eller lekter?

Ved flåteboring plasseres boreriggen på en flytende arbeidsplattform. Borepunktene fastsettes gjennom et geoteknisk undersøkelsesprogram, og plattformen posisjoneres eller forankres ved de aktuelle punktene. Boreutstyret føres gjennom vannsøylen til sjøbunnen, der sondering, prøvetaking eller bergkontrollboring gjennomføres. Avhengig av undersøkelsesmetoden og de stedlige forholdene kan det være nødvendig med foringsrør eller andre tekniske løsninger for å stabilisere boreutstyret.

Borepunktenes koordinater, vanndybde, sjøbunnkote og relevante høydereferanser må dokumenteres. Også forhold som sjøgang, plattformbevegelser og eventuelle utfordringer under gjennomføringen kan være viktige for den senere vurderingen av resultatene. Statens vegvesens geotekniske felthåndbok V222 har et eget kapittel om boring fra flåte og omtaler blant annet tekniske løsninger, posisjonering, forankring, sikkerhet og forhold som påvirker gjennomføringen.

Valg av arbeidsplattform har betydning for hvilke undersøkelser som kan gjennomføres, og hvilken datakvalitet som kan oppnås. En større flåte eller lekter gir ikke automatisk bedre måleresultater. Plattformens egnethet må vurderes i sammenheng med boreutstyret, undersøkelsesmetoden, vanndybden og forholdene på stedet.

Hvorfor er flåteboring vanskeligere enn grunnboring på land?

Våre erfaringer tilsier at geoteknisk boring i sjø og vann ofte er mer krevende enn tilsvarende boring på land, fordi boreriggen arbeider fra en bevegelig plattform. På land står boreriggen normalt på et relativt stabilt underlag, mens en flåte eller lekter påvirkes av bølger, vind, strøm og bevegelser fra passerende fartøy.

En flytende plattform kan bevege seg langs tre akser og samtidig rotere om de samme aksene. Bevegelsene omtales gjerne som hiv, svai og jag, samt rull, stamp og gir. Selv ved tilsynelatende rolige vannforhold kan slike bevegelser overføres til boreutstyret og påvirke sonderingsforløpet. Borspissens faktiske bevegelse i grunnen kan dermed avvike fra bevegelsen som styres eller registreres ved boreriggen.

Dette er særlig relevant ved undersøkelsesmetoder der kontrollert nedpressingshastighet, matekraft og stabile måleforhold er viktige forutsetninger. Plattformens bevegelser kan føre til variasjoner i sonderingsmotstanden som ikke nødvendigvis skyldes endringer i grunnforholdene. Det kan igjen gjøre det mer krevende å tolke registreringene og fastsette geotekniske parametere med tilstrekkelig sikkerhet.

Borekriterier etter NGF – særskilte utfordringer ved sjøboring

Geotekniske feltundersøkelser utføres med utgangspunkt i anerkjente metoder og prosedyrer. Norsk Geoteknisk Forening (NGF) – Melding nr. 9, Veiledning for utførelse av totalsondering beskriver blant annet metode, utstyr, registrering og utførelseskriterier for totalsondering.

Meldingen har også et eget punkt, 3.3 Boring fra flåte, der flåteboring omtales som spesialarbeid med andre praktiske forutsetninger enn ordinær boring på land. NGF peker blant annet på begrensninger knyttet til tilgjengelig matekraft, boredybde og påvirkning fra bølger og strøm. Veiledningen omtaler også at nedpressingskraften som kan oppnås med de aktuelle flåteløsningene, kan være betydelig lavere enn ved ordinær totalsondering på land. Dette er ikke en generell kapasitetsgrense for moderne sjøboringssystemer, men illustrerer at de tekniske forutsetningene kan være forskjellige.

Vår erfaring fra vurdering av geotekniske boredata er at bevegelser i flåten kan gjøre det vanskeligere å oppnå og opprettholde de forutsatte borekriteriene. Det gjelder særlig når bevegelsene påvirker nedpressingshastighet, matekraft og kraftoverføring gjennom boreutstyret. Dette omtales også i Statens vegvesens håndbok V222, kapittel 9.3, der begrensningene ved konvensjonelle hydrauliske borerigger og sjøgang beskrives. Boreoperatøren må forsøke å følge de aktuelle prosedyrene så godt som forholdene tillater.

Avvik fra borekriterier og kvalitet på måledata

At det forekommer avvik fra ideelle boreforhold, betyr ikke automatisk at undersøkelsen er uten verdi. Det betyr heller ikke at alle avvik er akseptable. Flåteboring er en etablert og nødvendig metode ved geotekniske undersøkelser i sjø og vassdrag, men resultatene må vurderes med forståelse for de praktiske begrensningene.

Betydningen av avvikene avhenger blant annet av undersøkelsesmetoden, påvirkningens størrelse, hvilke deler av måleserien som er berørt, og hva resultatene skal brukes til. En totalsondering kan eksempelvis gi verdifull informasjon om løsmassemektighet og generell lagdeling, selv om variasjoner i registreringene kan begrense muligheten for mer detaljert parameterbestemmelse.

Ved tolkning av sjøboringsdata må man derfor skille mellom variasjoner som skyldes grunnforholdene, og variasjoner som kan skyldes utførelsen. Borelogger, andre sonderinger, prøvetaking og laboratorieanalyser kan være viktige for å vurdere resultatene. Dersom undersøkelsene skal benyttes til krevende stabilitetsberegninger eller fundamenteringsprosjektering, kan det være nødvendig med supplerende undersøkelser dersom datakvaliteten er utilstrekkelig.

Det er dette som skiller en gjennomført grunnboring fra et pålitelig geoteknisk prosjekteringsgrunnlag.

Hvilke undersøkelsesmetoder brukes ved flåteboring?

Flåteboring er en utførelsesform, ikke én bestemt geoteknisk undersøkelsesmetode. Flere av metodene som benyttes på land, kan også gjennomføres fra flåte, båt eller lekter. Valg av metode avhenger av hva som skal dokumenteres, hvilke grunnforhold som forventes og hvilke krav som stilles til datakvaliteten.

Totalsondering og CPTU fra flåte

Totalsondering fra flåte er en mye brukt metode for kartlegging av lagdeling, sonderingsmotstand, løsmassemektighet og dybde til berg. Metoden kan gi en god overordnet oversikt over grunnforholdene og benyttes blant annet ved prosjektering av kaier, moloer, sjøfyllinger og bruer. Ved boring fra flåte må registrert sonderingsmotstand vurderes i lys av utførelsesforholdene, ettersom plattformbevegelser kan påvirke måleforløpet. Totalsondering gir heller ikke alene fullstendig informasjon om jordarter eller alle nødvendige materialparametere.

Trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) brukes til mer detaljert kartlegging av grunnens egenskaper. Metoden registrerer blant annet spissmotstand, sidefriksjon og poretrykk og kan gi grunnlag for tolkning av lagdeling og geotekniske parametere. CPTU er særlig aktuell i leire og silt, men stiller krav til stabile måleforhold. Ved CPTU fra flåte kan plattformbevegelser påvirke penetrasjonshastigheten og dermed datakvaliteten. I prosjekter med høye krav til målekvalitet kan det være aktuelt med bunnstående CPTU-rigg, oppjekkbar plattform eller andre løsninger som reduserer påvirkningen fra sjøgang. Dette er likevel ikke et generelt krav for all CPTU i sjø.

Prøvetaking, bergkontroll og poretrykksmåling

Geoteknisk prøvetaking gir mulighet til å undersøke jordmaterialet direkte gjennom laboratorieanalyser. Prøvene kan brukes til jordartsklassifisering og bestemmelse av relevante egenskaper for stabilitets- og setningsberegninger. Ved prøvetaking fra flåte må man være oppmerksom på risikoen for prøveforstyrrelse, særlig i bløte og sensitive jordarter. Utførelsesforholdene kan påvirke prøvekvaliteten, og resultatene må vurderes før de legges til grunn for prosjektering.

Bergkontrollboring kan være nødvendig dersom det stilles særlige krav til dokumentasjon av bergnivå, eksempelvis ved pelefundamentering eller brufundamenter. I enkelte prosjekter kan det også være aktuelt å installere poretrykksmålere fra flåte. Slike målinger kan bidra til å overvåke poretrykksutviklingen under og etter utfylling på bløte masser, der endringer i poretrykket kan ha betydning for stabiliteten.

Metodene kan supplere hverandre. Et geoteknisk undersøkelsesprogram bør derfor utarbeides med utgangspunkt i hvilke problemstillinger som skal avklares, fremfor at metodevalget alene bestemmes av hva som er enklest å utføre fra den tilgjengelige plattformen.

Flåte, lekter eller borebåt – hvilken løsning er best?

Valg av arbeidsplattform avhenger av vanndybde, sjøgang, strøm, tilgjengelighet, undersøkelsesmetoder, utstyrsbehov og krav til målekvalitet. Borflåter benyttes ofte i innsjøer, elver, havnebassenger og relativt skjermede sjøområder. De kan være praktiske ved mindre og mellomstore undersøkelser, men har begrensninger knyttet til bæreevne, plass og stabilitet i bølger.

Lektere kan være aktuelle ved større undersøkelser eller når det er behov for tyngre boreutstyr. En større plattform kan gi bedre plass og kapasitet, men innebærer gjerne mer omfattende mobilisering og egne krav til posisjonering og forankring. Borebåter og spesialfartøy kan benyttes ved større vanndybder, lengre avstander eller særskilte tekniske behov. I enkelte prosjekter kan en oppjekkbar plattform eller bunnstående undersøkelsesrigg være hensiktsmessig for å redusere påvirkningen fra plattformbevegelser.

Det er viktig å understreke at den største eller dyreste plattformen ikke nødvendigvis er den beste. Valget må tilpasses de faktiske undersøkelsene og forholdene på stedet. Den rimeligste mobiliseringen gir heller ikke nødvendigvis den laveste totalkostnaden dersom undersøkelsene ikke kan gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet.

Grunnboring i sjø, innsjø og elv – forskjellige forhold

Selv om undersøkelsesmetodene i stor grad er sammenlignbare, kan arbeidsforholdene variere betydelig mellom sjø, innsjø og elv. Ved boring i sjø og havneområder kan tidevann, sjøgang, vind, strøm og skipstrafikk påvirke gjennomføringen. Eksisterende kaier, fortøyninger, kabler og sjøledninger kan dessuten begrense mulighetene for plassering og forankring av boreplattformen.

Ved boring i innsjøer kan store vanndybder, vindgenererte bølger og vanskelig adkomst være utfordrende. Grunnforholdene kan variere fra bløte organiske sedimenter til grove avsetninger og berg. Transport og mobilisering av utstyr kan også være krevende dersom det ikke finnes egnet tilgang til vannet.

Ved grunnboring i elv kan vannstrøm, varierende vannstand og trange elveløp gjøre posisjonering og forankring mer krevende. Boring fra flåte i elv er blant annet aktuelt ved brufundamentering, erosjonssikring og undersøkelser av stabilitet langs elvebredder. De geotekniske vurderingene må i slike tilfeller ses i sammenheng med relevante hydrologiske og hydrauliske forhold.

Vanndybde, boredybde og høydereferanser

Ved grunnboring i sjø er det viktig å skille mellom vanndybde, boredybde under sjøbunnen og dybde til berg. Vanndybden beskriver avstanden fra vannflaten til bunnen, mens boredybden beskriver hvor langt sonderingen eller boringen føres ned i løsmasser eller berg. Et område kan ha stor vanndybde, men liten løsmassemektighet over berg. Et annet område kan ha grunt vann, men svært mektige lag med bløt leire. Begge forhold påvirker metodevalg, utstyrsbehov, tidsbruk og kostnader.

Borepunktenes koordinater og høyder må dokumenteres i et egnet referansesystem. Ved undersøkelser i sjø er det særlig viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom sjøkartnull og høydesystemer som NN2000. Dybder i sjøkart angis normalt i forhold til sjøkartnull, mens mange landmålinger og geotekniske prosjekteringsgrunnlag benytter NN2000. Disse nivåene er ikke identiske, og forskjellen varierer geografisk. Feil eller uklar håndtering av referansenivåer kan føre til at laggrenser og bergnivåer plasseres feil når sjøboringer sammenstilles med landboringer og prosjekteringstegninger.

Kartverket – Hva er et referansenivå? beskriver de forskjellige høydereferansene. Les også vår artikkel om middelvannstand, sjøkartnull og vannstandsreferanser.

Bunnkartlegging, geofysikk og grunnboring

Det er også viktig å skille mellom sjøbunnskartlegging, geofysiske undersøkelser og geoteknisk grunnboring. Bunnkartlegging, eksempelvis med ekkolodd, gir informasjon om bunnens geometri og vanndybde og kan avdekke bratte undervannsskråninger eller andre terrengformer av geoteknisk betydning. Geofysiske undersøkelser kan gi informasjon om strukturer og variasjoner under sjøbunnen, men resultatene krever tolkning og kan ha behov for kontroll mot direkte undersøkelser.

Geoteknisk grunnboring gir målinger og eventuelt prøver fra bestemte punkter under bunnen. Metodene kan utfylle hverandre, og ved krevende grunnforhold kan en kombinasjon av bunnkartlegging, geofysiske data og sonderinger gi et vesentlig bedre grunnlag enn enkeltstående undersøkelser. Hvilket omfang som er nødvendig, må vurderes ut fra den aktuelle geotekniske problemstillingen.

Stabilitet i sjøbunnen, marin leire og kvikkleire

Geoteknisk stabilitet er en sentral problemstilling ved mange prosjekter som krever flåteboring. Dette gjelder særlig ved utfylling, mudring, etablering av moloer og bygging av kaier, der belastninger eller terrengforhold under vann endres. I norske kystområder kan det forekomme bløte marine avsetninger med lav skjærfasthet og betydelige deformasjonsegenskaper. Slike masser kan være særlig utfordrende ved etablering av tunge fyllinger og konstruksjoner.

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å konstatere at sjøbunnen består av leire. Lagdelingen, styrkeegenskapene, poretrykksforholdene og mulige bruddmekanismer må vurderes samlet. Et tynt, svakt lag under fastere masser kan ha stor betydning for stabiliteten, og undersøkelser som bare gir en grov oversikt over løsmassetykkelsen, er ikke nødvendigvis tilstrekkelige. NVE fremhever derfor betydningen av målrettede undersøkelser og at flere metoder kan være nødvendige for å identifisere kritiske lag.

I områder med marine avsetninger kan det også være nødvendig å vurdere om det forekommer kvikkleire eller andre sprøbruddmaterialer. Marin leire er ikke automatisk kvikkleire, og forekomst og utbredelse må dokumenteres gjennom relevante undersøkelser. Ved tiltak i strandsonen kan mulige bruddmekanismer strekke seg både over og under vannflaten. Det kan derfor være nødvendig å se grunnundersøkelsene på land og i sjø i sammenheng, særlig dersom tiltaket kan påvirke stabiliteten til en større skråning.

For relevante byggesaker kan TEK17 § 7-3 om sikkerhet mot skred og NVEs veiledning om områdestabilitet være sentrale. Les mer om kvikkleirerapport og vurdering av områdestabilitet.

Kreves det tillatelse til flåteboring i sjø?

Behovet for tillatelser og andre myndighetsavklaringer avhenger av hvor undersøkelsene skal gjennomføres, hvordan arbeidet organiseres, og om aktivitetene kan påvirke sikkerhet, ferdsel eller andre interesser. Etter havne- og farvannsloven § 14 kan tiltak som kan påvirke sikkerhet eller ferdsel i farvannet være søknadspliktige. Dette kan blant annet være relevant dersom boreplattformen, forankringen eller aktiviteten påvirker sjøtrafikken eller bruken av farvannet.

Kystverket – Søknadsplikt for tiltak i farvannet gir nærmere informasjon om regelverket og relevante myndigheter. Det er ikke riktig å legge til grunn at all flåteboring automatisk krever tillatelse, eller at kortvarige undersøkelser alltid er unntatt. Dette må avklares konkret. Havne- og farvannsloven gjelder heller ikke automatisk på samme måte i alle innsjøer og vassdrag, der andre regler og lokale forhold kan være aktuelle.

Det er viktig å skille mellom tillatelser til selve undersøkelsesarbeidet og tillatelser til det planlagte bygge- eller anleggstiltaket. At grunnundersøkelser er gjennomført, betyr ikke at en senere utfylling, mudring eller konstruksjon er godkjent.

Miljøundersøkelser ved sjøboring

Geotekniske og miljøtekniske undersøkelser kan være aktuelle i samme område, men har ulike formål. Geotekniske undersøkelser skal dokumentere forhold som har betydning for stabilitet og fundamentering, mens miljøundersøkelser blant annet kan være nødvendige for å kartlegge kjemisk forurensning i sedimenter og risiko for spredning ved planlagte inngrep. I havneområder, industriområder og eldre utfyllingsområder kan det derfor være behov for miljøteknisk prøvetaking i tillegg til geotekniske sonderinger.

Ved mudring i sjø eller vassdrag kan blant annet forurensningsforskriften kapittel 22 være relevant. Utfylling fra land omfattes ikke direkte av disse bestemmelsene, men kan utløse krav etter forurensningsloven eller annet relevant regelverk. Miljødirektoratets kommentarer til forurensningsforskriften kapittel 22 gir nærmere veiledning. En geoteknisk prøveserie dokumenterer ikke automatisk sedimentenes forurensningstilstand. Dersom både geotekniske og miljøtekniske formål skal ivaretas, bør dette avklares ved planleggingen av undersøkelsene.

Hva skal en geoteknisk rapport etter flåteboring inneholde?

Resultatene fra flåteboring dokumenteres normalt i en geoteknisk datarapport. Rapporten beskriver undersøkelsenes omfang, plassering, metoder, gjennomføring og resultater. Den kan omfatte boreprofiler, sonderingsdata, laboratorieresultater, situasjonsplaner og annen relevant dokumentasjon. Ved sjøboring er det særlig viktig at borepunktenes koordinater, sjøbunnkoter, høydereferanser og relevante utførelsesforhold fremgår tydelig. Dersom bølger, plattformbevegelser eller andre forhold kan ha påvirket målingene, bør dette dokumenteres slik at resultatene kan tolkes med riktig forståelse av datakvaliteten.

En datarapport beskriver i hovedsak hva som er undersøkt og registrert. Den dokumenterer ikke nødvendigvis at det planlagte tiltaket har tilfredsstillende bæreevne eller stabilitet. For å avklare dette kan det være behov for egne stabilitetsberegninger, setningsvurderinger, fundamenteringsprosjektering eller andre geotekniske analyser.

Videre geoteknisk prosjektering må bygge på et relevant og tilstrekkelig datagrunnlag og gjennomføres etter gjeldende krav og relevante standarder, blant annet Eurokode 7 der denne kommer til anvendelse. Det er derfor viktig å skille mellom grunnundersøkelser, geoteknisk datarapport og den prosjekteringen som kan være nødvendig i etterkant.

Hva koster flåteboring og grunnundersøkelser i sjø?

Prisen på flåteboring varierer betydelig mellom prosjekter. Mobilisering av flåte, lekter, boreutstyr og mannskap kan utgjøre en stor del av kostnadene, særlig ved mindre undersøkelser. Andre sentrale kostnadsdrivere er antall borepunkter, vanndybde, boredybde under sjøbunnen, undersøkelsesmetoder, vær- og strømforhold, tilgjengelighet og behov for prøvetaking og laboratorieanalyser. I tillegg kommer eventuell geoteknisk rådgivning, rapportering og prosjektering.

Det finnes derfor ingen generell standardpris som er representativ for alle prosjekter. To områder med tilnærmet samme vanndybde kan ha svært forskjellige grunnforhold og dermed ulikt undersøkelsesbehov. Ved krevende sjøforhold kan også behov for spesialutstyr, mer omfattende mobilisering og begrensede arbeidsvinduer påvirke kostnadene. NGF Melding nr. 10 – Beskrivelsestekster for grunnundersøkelser skiller blant annet mellom kostnader knyttet til ordinær borerigg og særskilte kostnader ved boring fra fartøy eller flåte.

God planlegging kan bidra til å begrense unødvendige kostnader, men færrest mulig borepunkter gir ikke nødvendigvis det rimeligste prosjektet. Dersom undersøkelsene blir for begrensede, kan usikkerheten føre til behov for supplerende boringer, mer konservative fundamenteringsløsninger eller endringer under anleggsarbeidene. En innledende geoteknisk vurdering kan bidra til å avklare hvilken dokumentasjon som allerede finnes, hva som mangler, og hvilket undersøkelsesomfang prosjektet faktisk har behov for.

Hvordan vurderes behovet for flåteboring?

Ikke alle tiltak i sjø eller vann krever boring fra flåte. Behovet avhenger blant annet av tiltakets størrelse, forventede grunnforhold, eksisterende dokumentasjon og konsekvensene av eventuell geoteknisk svikt. Tidligere grunnundersøkelser fra nærliggende prosjekter kan være nyttige, men det må vurderes om de er representative for det aktuelle området og den nye problemstillingen.

En grunnundersøkelse utført for en sjøledning er eksempelvis ikke nødvendigvis tilstrekkelig for prosjektering av en tung sjøfylling eller kaikonstruksjon. Tilsvarende kan eldre sonderinger gi nyttig informasjon om bergnivå eller lagdeling, uten at de alene gir et tilstrekkelig grunnlag for detaljerte stabilitetsberegninger.

En innledende geoteknisk vurdering av eksisterende grunnundersøkelser kan derfor bidra til å avklare hva som er kjent, hvilke usikkerheter som gjenstår, og om det er behov for nye undersøkelser. Dette gir mulighet til å utforme et mer målrettet undersøkelsesprogram før feltarbeid bestilles.

Geotekniker AS – geoteknisk rådgivning ved boring i sjø

Geotekniker AS tilbyr geoteknisk rådgivning for prosjekter der grunnforhold under sjø, innsjø eller elv må undersøkes. Vi bistår med å avklare hvilke undersøkelser som er nødvendige, hvordan de bør planlegges, og hvordan resultatene kan benyttes i videre geoteknisk prosjektering. Vi er geoteknisk rådgiver, ikke en spesialisert grunnboringsentreprenør. Selve feltboringen utføres av boreentreprenører med relevant utstyr og kompetanse, mens vår oppgave er å bidra til at undersøkelsene gir et faglig forsvarlig og relevant grunnlag for prosjektet.

Ved behov for flåteboring kan vi bistå med vurdering av eksisterende grunnlagsmateriale, utarbeidelse av geoteknisk undersøkelsesprogram, faglig dialog med boreentreprenører, vurdering av undersøkelsesresultater og videre geotekniske analyser. Avhengig av oppdraget kan dette også omfatte stabilitetsberegninger, setningsvurderinger, fundamenteringsprosjektering og relevante kontrolloppgaver.

Vår erfaring er at geotekniske boredata fra sjø må tolkes med særlig oppmerksomhet på de praktiske utførelsesforholdene. Bevegelser i boreplattformen og andre tekniske begrensninger kan påvirke registreringene. Vi legger derfor vekt på å vurdere hvilken kvalitet og representativitet datagrunnlaget har, og om det er tilstrekkelig for den aktuelle problemstillingen. For kommuner, entreprenører, rådgivere, eiendomsutviklere og andre profesjonelle oppdragsgivere kan tidlig geoteknisk involvering bidra til mer målrettede undersøkelser, bedre beslutningsgrunnlag og redusert risiko for uforutsette forhold under gjennomføringen.

Ofte stilte spørsmål om flåteboring

Hva er forskjellen på flåteboring og vanlig grunnboring?

Ved grunnboring på land står boreriggen normalt på et relativt stabilt underlag. Ved flåteboring arbeider riggen fra en flytende plattform, der bevegelser fra bølger, strøm og vind kan påvirke nedpressingshastighet, matekraft og målekvalitet. Flere av undersøkelsesmetodene er de samme, men utførelsesforholdene er forskjellige.

Hvorfor er det vanskeligere å oppnå standard borekriterier ved flåteboring?

Fordi boreriggen beveger seg sammen med plattformen. Dette kan påvirke den faktiske penetrasjonen og kraftoverføringen gjennom boreutstyret. NGF Melding nr. 9 om totalsondering omtaler flåteboring som spesialarbeid, og Statens vegvesens håndbok V222 beskriver utfordringene med konvensjonelle borerigger ved sjøgang.

Kan resultater fra flåteboring brukes selv om borekriteriene ikke er fullt oppfylt?

Ja, i enkelte tilfeller, men dette må vurderes konkret. Betydningen av avvikene avhenger av undersøkelsesmetode, datakvalitet og hva resultatene skal brukes til. En undersøkelse kan gi relevant informasjon om lagdeling og bergnivå, selv om usikkerheten begrenser muligheten for mer detaljert parameterbestemmelse. Vesentlige avvik må dokumenteres og vurderes før dataene benyttes i prosjektering.

Kan man utføre CPTU fra flåte?

Ja. CPTU kan utføres fra egnede flytende plattformer, men metoden stiller krav til stabile måleforhold. I prosjekter med høye krav til datakvalitet kan bunnstående utstyr, oppjekkbar plattform eller andre løsninger som reduserer påvirkningen fra sjøgang være aktuelle. Valg av metode må vurderes ut fra prosjektets behov og grunnforhold.

Kan man påvise berg under sjøbunnen?

Ja. Geotekniske grunnundersøkelser fra flåte eller lekter kan brukes til å kartlegge løsmassemektighet og dybde til berg. Når sikker bergpåvisning er nødvendig, må undersøkelsesmetoden og omfanget tilpasses dette, blant annet fordi store steiner og blokker kan gi høy sonderingsmotstand uten at berg er påvist.

Hvor mange borepunkter trenger man ved grunnundersøkelser i sjø?

Antall borepunkter avhenger av tiltakets størrelse, forventede grunnforhold, variasjoner i lagdeling og hvilke geotekniske problemstillinger som må avklares. Det finnes ikke ett fast antall borepunkter som gjelder for alle prosjekter. Et geoteknisk undersøkelsesprogram bør derfor tilpasses det konkrete tiltaket og nødvendig dokumentasjonsnivå.

Er flåteboring nødvendig før utfylling i sjø?

Ikke nødvendigvis i alle tilfeller, men geotekniske grunnundersøkelser kan være avgjørende for å dokumentere bæreevne og stabilitet. Ved store fyllinger, bløte masser eller usikre grunnforhold kan boring under vann være en viktig del av prosjekteringsgrunnlaget. Les mer om utfylling i sjø og geotekniske krav.

Hva koster grunnboring fra flåte eller lekter?

Kostnaden avhenger blant annet av mobilisering, antall borepunkter, vanndybde, boredybde, undersøkelsesmetoder og arbeidsforhold. Boring fra flåte eller lekter kan ha betydelige mobiliseringskostnader, særlig ved mindre oppdrag. Et realistisk kostnadsgrunnlag krever normalt en konkret vurdering av undersøkelsesbehov og gjennomføringsforhold.

Hvem utfører flåteboring?

Selve feltboringen utføres vanligvis av grunnboringsentreprenører med egnet flåte, lekter eller borebåt. En geoteknisk rådgiver kan bistå med planlegging av undersøkelsene, vurdering av datakvalitet og videre geoteknisk prosjektering. Geotekniker AS kan bidra med å avklare undersøkelsesbehovet og koordinere relevante geotekniske leveranser.

Kan tidligere grunnundersøkelser erstatte nye sjøboringer?

Tidligere undersøkelser kan i enkelte tilfeller gi tilstrekkelig informasjon, men dette må vurderes konkret. Det må blant annet avklares om undersøkelsene dekker riktig område, relevante dybder og de geotekniske egenskapene som er nødvendige for det nye tiltaket. En vurdering av eksisterende geoteknisk rapport kan bidra til å avklare om dokumentasjonen er tilstrekkelig, eller om det er behov for supplerende grunnundersøkelser.

Trenger du flåteboring eller geotekniske grunnundersøkelser i sjø?

Planlegger du kai, molo, sjøfylling, bru, havneanlegg eller andre tiltak som krever dokumentasjon av grunnforhold under vann? Geotekniker AS kan bistå med å avklare behovet for grunnundersøkelser og vurdere hvilket geoteknisk grunnlag prosjektet trenger.

Vi kan gjennomgå eksisterende dokumentasjon, planlegge relevante undersøkelser, bidra til faglig koordinering med aktuelle boreentreprenører og vurdere resultatene i forbindelse med videre geoteknisk prosjektering. Målet er å etablere et tilstrekkelig og pålitelig beslutningsgrunnlag, med forståelse for de særskilte utfordringene ved grunnboring i sjø og vann.

Ta kontakt med Geotekniker AS og send gjerne en kort beskrivelse av tiltaket, geografisk plassering og eventuelle tidligere grunnundersøkelser. Da kan vi vurdere hvilken bistand som er relevant, og om det er behov for boring fra flåte, båt eller lekter.

Faglige kilder og veiledninger