Middelvannstand – definisjon, sjøkartnull, HAT og LAT, og betydning for stormflo

Det er referansenivået som tidevann, stormflonivåer og havnivåstigning oftest oppgis mot. Kartverkets gjeldende middelvann er beregnet for perioden 1996–2014.

Langs kysten brukes flere nullnivåer samtidig: sjøkartnull for dybder og tidevannstabeller, middelvann for tidevann og stormflo, HAT for seilingshøyder, og NN2000 for høyder i landkart og byggesak. Avstanden mellom nivåene varierer fra sted til sted, på samme måte som tidevannet.

For stormflo etter TEK17 § 7-2 er dette avgjørende: stormflonivåene kan oppgis relativt til middelvann, mens høydene i byggesaken normalt skal sammenlignes i NN2000. Blander man nivåene, kan feilen bli flere desimeter. På engelsk heter middelvann mean sea level (MSL).

Hva er middelvannstand?

Middelvannstand er gjennomsnittet av vannstandsobservasjoner tatt med faste tidsintervall over 19 år. Perioden på 19 år brukes for å dekke den omtrent 18,6-årige astronomiske måneknutesyklusen, som påvirker tidevannets størrelse. Dermed er alle langsomme variasjoner i tidevannet med i gjennomsnittet.

Beregningen gjøres ved Kartverkets permanente vannstandsmålere. For resten av kysten estimeres middelvann ved interpolasjon mellom målerne, og kvaliteten avhenger av avstanden til nærmeste måler og av lokale forhold som trange sund.

Dagens middelvann gjelder perioden 1996–2014. Fram til høsten 2015 var middelvann basert på 1979–1997. For de fleste av de 24 permanente målerne var endringen under 2 cm, noen steder opp og andre ned, som følge av havnivåendring, landheving og bedre datakvalitet.

Hvorfor middelvann er utgangspunktet for stormflo

Vannstanden på et sted kan deles i tre bidrag:

1. Middelvann – det langsiktige gjennomsnittet.
2. Astronomisk tidevann – det forutsigbare bidraget fra måne og sol, som svinger mellom LAT og HAT.
3. Værbidrag – lavt lufttrykk, vind og temperatur, som løfter eller senker vannstanden i forhold til tidevannet.

Stormflo oppstår når et stort værbidrag kommer på toppen av høyt tidevann. Stormflonivåene med 20-, 200- og 1000-års gjentaksintervall beregnes statistisk fra observert totalvannstand ved målerne. Deretter uttrykkes de i Kartverkets nivåskisser relativt til middelvann eller NN2000.

Havnivåstigning virker gjennom middelvannet. Når middelvann stiger, løftes hele nivåstigen – tidevann, stormflonivåer og øvre estimat vannstand – tilsvarende. Klimapåslaget etter DSBs veileder er derfor et påslag på middelvann, ikke et eget tillegg på værbidraget. Bølger og bølgeoppskylling kommer i tillegg til alt dette og inngår ikke i stormflonivået.

Sjøkartnull – nullnivået for dybder og tidevannstabeller

Sjøkartnull (engelsk chart datum) er nullnivået for dybder i alle norske sjøkart og for høyder i tidevannstabeller. Det er et nivå vannstanden sjelden kommer under.

Fra 1. januar 2000 er sjøkartnull lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT). To unntak gjelder der tidevannet er lite og været betyr mer for vannstanden:

• Fra svenskegrensen til Utsira ligger sjøkartnull 20 cm lavere enn LAT.
• I indre Oslofjord, innenfor Drøbaksundet, ligger sjøkartnull 30 cm lavere enn LAT.

Dette betyr at en vannstand oppgitt «over sjøkartnull» i en tidevannstabell ikke kan brukes direkte mot en kote i reguleringsplanen. Sjøkartnull ligger under middelvann, som igjen ligger under NN2000. Avstandene hentes for det konkrete stedet i Kartverkets Se havnivå.

HAT og LAT – høyeste og laveste astronomiske tidevann

Laveste astronomiske tidevann (LAT) er den laveste vannstanden som kan oppstå uten værets virkning. Høyeste astronomiske tidevann (HAT) er tilsvarende den høyeste.

Begge er rene tidevannsnivåer. Faktisk vannstand kan gå både under LAT og over HAT når været bidrar.

HAT brukes som referansenivå for seilingshøyder under bruer og luftspenn i sjøkart. HAT er også tidevannsleddet i øvre estimat vannstand, som er HAT pluss et værbidrag med 1000-års gjentaksintervall. Dette nivået brukes for byggverk etter TEK17 § 7-2 første ledd og er nærmere omtalt i artikkelen om stormflo.

Middel høyvann og kystkonturen

Middel høyvann er gjennomsnittet av alle høyvann på et sted over 19 år. Kystkonturen, linjen som skiller land og sjø i både landkart og sjøkart, er lagt til dette nivået.

Kystkonturen i kartet er derfor ikke middelvann, og heller ikke en flomgrense. En tomt som ligger «ved sjøen» i kartet, kan ha terreng godt under 200-årsnivået for stormflo.

Returnivåer: 20-, 200- og 1000-års vannstand

Returnivåene beskriver hvor ofte et høyvann av en gitt størrelse statistisk opptrer. Et 200-årsnivå har en årlig sannsynlighet på 1/200, altså 0,5 prosent. Det betyr ikke at det går 200 år mellom hver hendelse.

TEK17 § 7-2 bruker 20-, 200- og 1000-årsnivået som grunnlag for sikkerhetsklassene F1, F2 og F3. Sammenhengen mellom sannsynlighet og gjentaksintervall er forklart i artikkelen om 20-, 50-, 100-, 200- og 1000-årsflom, og kravene i artikkelen om TEK17 og flom.

Returnivåene beregnes fra observert vannstand ved de permanente målerne. Mellom målerne er nivåene estimert, og Kartverket oppgir kvalitetsklasse for hvert sted.

NN2000 og middelvann – fra vannstand til kote

NN2000 er nullnivået for høyder i landkart, reguleringsplaner og tegninger. Ved de permanente vannstandsmålerne ligger NN2000 mellom 2 og 24 cm over middelvann. Mellom målerne er forholdet et estimat.

Kartverkets Se havnivå gir nivåskissen for et sted både relativt til middelvann og til NN2000. Skal vannstandsnivåer brukes i byggesak, velges NN2000, slik at stormflonivået kan sammenlignes direkte med terrenghøyder, gulvhøyder og kotehøyder i planen.

Eldre planer og rapporter kan ha høyder i det gamle høydesystemet NN1954. Forskjellen til NN2000 er fra −15 til ca. +35 cm avhengig av sted, og den lokale verdien hentes fra kommunen. Hvorfor Norge byttet høydesystem, henger sammen med landheving og er omtalt i egen artikkel.

Oversikt over referansenivåer for vannstand

Nivå	Definisjon	Brukes til	Kilde
Sjøkartnull	LAT; 20 cm under LAT fra svenskegrensen til Utsira, 30 cm under LAT i indre Oslofjord	Dybder i sjøkart, tidevannstabeller	Kartverket, Vannstandsnivå
LAT	Laveste astronomiske tidevann, uten vær	Nedre tidevannsgrense	Kartverket, Vannstandsnivå
Middelvann	Gjennomsnittlig vannstand over 19 år (1996–2014)	Referanse for tidevann og vannstandsnivåer; grunnlag for å beskrive endring i relativt havnivå	Kartverket, Vannstandsnivå
NN2000	Nullnivå i landkart; 2–24 cm over middelvann ved målerne	Kotehøyder, byggesak	Kartverket, Vannstandsnivå
Middel høyvann	Gjennomsnitt av alle høyvann over 19 år	Kystkontur i kart	Kartverket, Vannstandsnivå
HAT	Høyeste astronomiske tidevann, uten vær	Seilingshøyder, øvre estimat vannstand	Kartverket, Vannstandsnivå
20-/200-/1000-årsnivå	Statistiske returnivåer fra observert vannstand	Sikkerhetsklasse F1–F3 etter TEK17 § 7-2	Kartverket, Vannstandsnivå
Øvre estimat vannstand	HAT + værbidrag med 1000-års gjentaksintervall	TEK17 § 7-2 første ledd	Kartverket, Vannstandsnivå

Middelvann endrer seg: havnivåstigning og landheving

Middelvann er ikke en fast størrelse. Det som avgjør endringen på et sted, er havnivåstigning minus landheving. Fram til nå har landhevingen veid opp for det meste av stigningen i Norge, men stigningen akselererer.

For plan- og byggesak anbefaler DSB et føre-var-klimapåslag fram mot 2100 for sikkerhetsklasse F2 og F3, basert på utslippsbanen SSP3-7.0 og 83-prosentilen. Kartverkets framtidige stormflonivåer inkluderer både klimapåslaget og den stedsspesifikke landhevingen, og skal brukes som de er.

Vannstandsnivåer i byggesak og stormflovurdering

En stormflovurdering for en sjønær tomt følger normalt disse trinnene:

1. Hent nivåskissen for stedet i Se havnivå, med NN2000 som referansenivå.
2. Fastsett sikkerhetsklasse (F1, F2 eller F3) ut fra tiltakets konsekvens.
3. Les av tilhørende returnivå. For F1 brukes 20-årsnivå uten klimapåslag, mens F2 og F3 bruker henholdsvis 200- og 1000-årsnivå med anbefalt klimapåslag for havnivåstigning.
4. Kontroller at terrengmodell, gulvhøyder og kotehøyder i planen er i NN2000, og regn om fra NN1954 der det er nødvendig.
5. Sammenlign kravnivået med terreng- og gulvhøyder, og vurder bølger, lokale vannveier og samvirke med elv eller bekk i tillegg.

Vanlige feil er å bruke tidevannstabellens nivå over sjøkartnull som om det var en kote, å flytte avstanden mellom middelvann og NN2000 fra ett sted til et annet, og å bruke høyder i NN1954 mot stormflonivåer i NN2000. Resultatet dokumenteres i en flomfarevurdering eller flomrapport etter kravene i sikkerhet mot flom.

Faglig vurdering av stormflo og vannstandsnivåer

Geotekniker AS bistår med:

• flomfarevurdering og stormflovurdering for sjønære tomter etter TEK17 § 7-2
• fastsettelse av sikkerhetsklasse og dimensjonerende stormflonivå med klimapåslag
• omregning av vannstandsnivåer fra sjøkartnull og middelvann til kote i NN2000
• kontroll av høydesystem i eldre reguleringsplaner, terrengmodeller og rapporter
• vurdering av bølger, lokale vannveier og samvirke med elveflom
• dokumentasjon til byggesak og reguleringsplan

Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3 og utfører vurderinger av flom, stormflo og naturfare over hele landet.

Kontakt Geotekniker AS dersom kommunen krever dokumentasjon av sikkerhet mot stormflo, eller dersom du er usikker på hvilket referansenivå høydene i saken din gjelder.

Ofte stilte spørsmål om middelvannstand

Hva er middelvannstand enkelt forklart?

Middelvannstand er gjennomsnittet av vannstanden på et sted over 19 år. Det er «normalnivået» for sjøen, og tidevann, stormflo og havnivåstigning regnes ut fra dette.

Hvorfor beregnes middelvann over akkurat 19 år?

Fordi tidevannets størrelse varierer med den omtrent 18,6-årige måneknutesyklusen. En periode på 19 år dekker en hel syklus, slik at gjennomsnittet ikke påvirkes av hvor i syklusen målingene starter.

Hvilken periode gjelder dagens middelvann?

Kartverkets gjeldende middelvann er beregnet for perioden 1996–2014. Fram til 2015 gjaldt perioden 1979–1997, og endringen var under 2 cm ved de fleste målerne.

Er middelvann det samme som null i landkart?

Nei. Nullnivået i landkart er NN2000, som ligger 2–24 cm over middelvann ved de permanente vannstandsmålerne. Forholdet varierer fra sted til sted.

Hva er sjøkartnull?

Sjøkartnull er nullnivået for dybder i sjøkart og høyder i tidevannstabeller. Det er lagt til laveste astronomiske tidevann (LAT), med 20 cm ekstra margin fra svenskegrensen til Utsira og 30 cm i indre Oslofjord.

Hvorfor ligger sjøkartnull under LAT i Oslofjorden?

Fordi tidevannet der er lite i forhold til værets virkning. Vannstanden kan oftere falle under LAT, og sjøkartnull er derfor lagt lavere av sikkerhetshensyn for sjøfarende.

Hva er forskjellen på HAT og LAT?

HAT er høyeste og LAT laveste vannstand som kan oppstå fra tidevannet alene, uten vær. Faktisk vannstand kan gå utenfor begge når lufttrykk og vind bidrar.

Hva er forskjellen på middelvann og middel høyvann?

Middelvann er snittet av all vannstand over 19 år. Middel høyvann er snittet av bare høyvannene, og er nivået kystkonturen i kartet er lagt til.

Hvilket referansenivå skal jeg bruke i byggesak?

NN2000. Velg NN2000 i Se havnivå slik at stormflonivåene kan sammenlignes direkte med kotehøyder i reguleringsplan og tegninger.

Endrer middelvann seg?

Ja. Middelvann følger netto av havnivåstigning og landheving, og beregnes på nytt med jevne mellomrom. Framtidige nivåer håndteres i byggesak gjennom DSBs anbefalte klimapåslag for F2 og F3.

Hvor finner jeg middelvann og stormflonivå for min eiendom?

I Kartverkets Se havnivå. Søk på stedet og velg nivåskisse med NN2000 som referanse for bruk i byggesak.

Faglige referanser

• Kartverket – Vannstandsnivå – definisjoner av middelvann, sjøkartnull, LAT, HAT, middel høyvann, returnivå og øvre estimat vannstand
• Kartverket – Vannstand til NN2000 eller middelvann? – valg av referansenivå, forholdet NN2000–middelvann, beregningsperioder
• Kartverket – Se havnivå – nivåskisser, tidevann, stormflonivåer og framtidig havnivå per sted
• Kartverket – Slik bruker du NN2000 – forskjell NN1954–NN2000 og omregning av eldre høydedata
• DSB – Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (2024) – anbefalte nivåer og klimapåslag per sikkerhetsklasse
• DiBK – TEK17 § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo – sikkerhetsklasser F1–F3 og øvre estimat vannstand