Sørpeskred – hva er det og hvordan oppstår det?

De kan oppstå når store mengder vann samler seg i snødekket, og kan følge bekker, søkk og andre naturlige vannveier – også i terreng som er langt slakere enn typisk snøskredterreng.

Sørpeskred skiller seg fra vanlige snøskred ved at snøen inneholder store mengder vann. Skredmassene kan bevege seg raskt, få lang rekkevidde og rive med seg jord, stein og vegetasjon underveis.

Hva er sørpeskred?

Et sørpeskred består hovedsakelig av vannmettet snø som settes i rask bevegelse. NVE beskriver sørpeskred som hurtige, flomlignende skred av vannmettet snø.

Skredtypen kan inneholde varierende mengder jord, grus, stein og annet materiale som rives med underveis.

Mens vanlige snøskred først og fremst forbindes med bratte fjellsider, kan sørpeskred også løsne i svært slakt terreng. Dette gjør at skredtypen ikke kan vurderes ut fra terrenghelning alene.

Sørpeskred følger ofte naturlige drensveier som bekkeløp, renner, søkk og dalbunner.

Hvordan oppstår sørpeskred?

Sørpeskred kan oppstå når tilførselen av vann til snødekket blir større enn det som klarer å drenere bort.

Dette kan blant annet skje ved kraftig regn på snø, rask snøsmelting eller andre forhold som fører til at store mengder vann samler seg i eller under snødekket.

Når snøen blir sterkt vannmettet, reduseres stabiliteten. Dersom vannet samtidig samles i en forsenkning, langs et bekkeløp eller bak snømasser eller naturlige snø- og isdemninger, kan den vannmettede snøen plutselig settes i bevegelse.

Rask snøsmelting er også relevant ved vårflom, fordi store vannmengder kan tilføres terrenget på kort tid.

Hvor kan sørpeskred løsne?

Sørpeskred kan løsne i langt slakere terreng enn vanlige snøskred.

NVE oppgir at typiske løsneområder kan finnes i terreng med helning helt ned mot omtrent 5 grader, blant annet i myrområder. I enkelte tilfeller kan sørpeskred også utløses i brattere terreng opp mot omtrent 25 grader.

Aktuelle løsneområder kan blant annet være:

• søkk og forsenkninger
• snøfylte bekkeløp
• myrområder
• naturlige drensveier
• områder med dårlig drenering gjennom eller under snødekket
• områder med et forholdsvis stort nedbørfelt ovenfor

Det avgjørende er derfor ikke bare hvor bratt terrenget er, men også hvor vannet beveger seg og hvor det kan samles.

Et område som ikke ser ut som typisk snøskredterreng, kan dermed likevel være utsatt for sørpeskred.

Løsneområde og utløpsområde ved sørpeskred

Som for andre skredtyper kan man skille mellom området der skredet starter og området skredmassene kan nå.

Ved sørpeskred kan både løsneområdet og bevegelsesbanen være sterkt påvirket av vannveier og lokale terrengformer. Skredet kan kanaliseres gjennom bekker, renner og forsenkninger og bevege seg over betydelige avstander.

Det er derfor viktig å vurdere både løsneområde og utløpsområde når sørpeskred kan være en aktuell prosess.

Forskjellen på sørpeskred og snøskred

Sørpeskred er en skredtype i snø, men mekanismen skiller seg fra vanlige flakskred og løssnøskred.

Ved vanlige snøskred er stabiliteten i snødekket og bratt terreng sentrale faktorer. Flakskred løsner normalt i vesentlig brattere terreng, mens sørpeskred kan starte helt ned mot omkring 5 graders helning.

Sørpeskred er i større grad avhengig av store mengder vann i snødekket og kan derfor forekomme på steder som ikke fremstår som typiske løsneområder for flakskred.

Forskjellen på sørpeskred og flomskred

Sørpeskred og flomskred kan ligne på hverandre fordi begge kan være raske, vannrike og følge naturlige vannveier.

Forskjellen ligger først og fremst i hvordan skredet starter og hvilket materiale det består av.

Sørpeskred starter i vannmettet snø. Flomskred består hovedsakelig av vann og løsmasser som jord, grus, stein og blokker.

Et sørpeskred kan imidlertid rive med seg store mengder løsmasser underveis. Skredmassene kan derfor endre karakter og etter hvert ligne mer på et flomskred. Sørpeskred kan også feilklassifiseres som flomskred eller jordskred når hendelser registreres i ettertid.

Aktsomhetskart og sørpeskred

Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred.

Dette betyr at et område ikke nødvendigvis kan vurderes som trygt for sørpeskred bare fordi det ligger utenfor aktsomhetsområder for andre skredtyper.

Aktsomhetskart for snøskred og jord- og flomskred kan gi nyttig informasjon om terreng, bekker, forsenkninger og mulige skredbaner, men de fanger ikke nødvendigvis opp sørpeskred som kan løsne i slakt terreng.

Offentlige aktsomhetskart må derfor suppleres med vurdering av lokale snø-, vann- og terrengforhold dersom sørpeskred kan være aktuelt.

Sørpeskred og byggesak

Sørpeskred omfattes av kravene til sikkerhet mot skred i TEK17 § 7-3.

Dersom et planlagt tiltak ligger i et område hvor sørpeskred kan være en aktuell skredprosess, må denne skredtypen vurderes sammen med andre relevante skredtyper.

I en byggesak er det derfor ikke nok å fastslå at området ligger utenfor typisk snøskredterreng. Vannveier, terrengformer, nedbørfelt og muligheten for oppsamling av vann i snødekket kan også være relevante.

Den konkrete vurderingen av om sikkerhetskravene er oppfylt gjøres som del av en skredfarevurdering.

Hva vurderes når sørpeskred kan være aktuelt?

Ved en konkret skredfareutredning vurderes først om sørpeskred er en relevant prosess for området.

Det kan blant annet være aktuelt å se på terrengformer, naturlige vannveier, bekker og forsenkninger, nedbørfelt, muligheten for oppsamling av vann i snødekket, historiske skredhendelser og hvordan et eventuelt skred kan bevege seg gjennom terrenget.

Sørpeskred vurderes da som én del av den samlede skredfaren. Metoden, sannsynlighetsvurderingen og dokumentasjonen av sikkerheten hører til den konkrete skredfareutredningen.

Hva gjør du hvis sørpeskred kan være aktuelt?

Dersom kommunen krever dokumentasjon av skredfare, eller tiltaket ligger ved en bekk, forsenkning eller annen terrengform hvor snø og store vannmengder kan samles, bør det avklares hvilke skredtyper som er relevante.

Geotekniker AS bistår med skredfarevurdering for byggesaker og prosjekter der sikkerhet mot sørpeskred eller andre skredtyper må dokumenteres.

Ofte stilte spørsmål om sørpeskred

Hva er sørpeskred?

Sørpeskred er et hurtig, flomlignende skred av vannmettet snø. Skredet kan også rive med seg jord, stein, vegetasjon og annet materiale underveis.

Hvordan oppstår sørpeskred?

Sørpeskred kan oppstå når store mengder vann tilføres snødekket og ikke klarer å drenere bort raskt nok. Kraftig regn på snø og rask snøsmelting er forhold som kan bidra til dette.

Kan sørpeskred starte i slakt terreng?

Ja. Typiske løsneområder kan finnes i terreng med helning ned mot omtrent 5 grader, mens sørpeskred i enkelte tilfeller også kan utløses i terreng opp mot omtrent 25 grader.

Hva er forskjellen på sørpeskred og snøskred?

Vanlige snøskred som flakskred og løssnøskred er nært knyttet til stabiliteten i snødekket og bratt terreng. Sørpeskred består av sterkt vannmettet snø og kan løsne i langt slakere terreng.

Hva er forskjellen på sørpeskred og flomskred?

Sørpeskred starter i vannmettet snø. Flomskred består hovedsakelig av vann og løsmasser. Et sørpeskred kan imidlertid rive med seg så mye løsmasser at skredet endrer karakter underveis.

Finnes det aktsomhetskart for sørpeskred?

Nei. Det finnes ikke aktsomhetskart for sørpeskred. Andre skredkart kan gi nyttig informasjon om terreng og mulige skredbaner, men de fanger ikke nødvendigvis opp sørpeskredfare.

Må sørpeskred vurderes i byggesak?

Dersom sørpeskred kan være en relevant skredprosess for området, må faren vurderes som del av dokumentasjonen av sikkerhet mot skred etter TEK17 § 7-3.