Stormflo – definisjon, årsaker, kart og krav i TEK17

De høyeste vannstandene oppstår gjerne når værbidraget virker sammen med høyt astronomisk tidevann.

Stormflo kan føre til oversvømmelse av kaier, veier, kjellere, havneområder og annen lavtliggende bebyggelse langs sjøen. På engelsk kalles stormflo storm surge.

I faglige veiledere brukes også begrepet høy vannstand. DSB bruker dette som et overordnet begrep, mens TEK17 § 7-2 fortsatt omtaler flom og stormflo.

For nye byggverk og tiltak omfattes stormflo av kravene til sikkerhet mot flom.

Hva er stormflo?

Vannstanden langs kysten bestemmes av flere bidrag:

• astronomisk tidevann
• påvirkning fra lufttrykk og vind
• bølger og bølgeoppskylling
• langsiktig endring i middelvannstanden

Stormflo oppstår når været gjør at den samlede vannstanden blir betydelig høyere enn tidevannet alene skulle tilsi.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å se på en tidevannstabell. Lavtrykk og vind kan løfte vannstanden ytterligere, og framtidig havnivåstigning kan heve nivået som stormfloen kommer på toppen av.

Hvordan oppstår stormflo?

Stormflo skyldes først og fremst lavt lufttrykk og vind som virker samtidig.

Lavt lufttrykk reduserer trykket på havoverflaten. Når atmosfæren presser mindre på sjøen, kan vannstanden stige.

Pålandsvind skyver vannmasser inn mot kysten. Vannet kan stuves opp i bukter, havner, sund og fjorder der det ikke slipper raskt unna.

Hvor høy vannstanden blir, påvirkes blant annet av:

• vindretning og vindstyrke
• hvor lenge vinden virker
• lavtrykkets bane og dybde
• formen på kysten og fjorden
• vanndybde og bunntopografi
• tidspunktet i tidevannssyklusen

De høyeste nivåene oppstår gjerne når kraftig vind og lavtrykk sammenfaller med høyt tidevann.

Stormflo og springflo – hva er forskjellen?

Stormflo og springflo beskriver to forskjellige årsaker til høy vannstand.

Springflo er ekstra store tidevannsforskjeller som oppstår rundt ny- og fullmåne, når solen og månen trekker vannmassene i samme retning. Springflo er astronomisk, opptrer regelmessig og kan beregnes lang tid i forveien.

Stormflo skyldes været, særlig vind og lavt lufttrykk.

Springflo kan derfor forekomme uten uvær. De høyeste vannstandene kan oppstå når et stort værbidrag sammenfaller med en springperiode.

Stormflo og havnivåstigning

Havnivåstigning endrer utgangspunktet som stormfloen kommer på toppen av.

Når middelvannstanden stiger, vil en stormflo med samme værbidrag nå høyere inn på land enn tidligere. Vannstander som i dag er sjeldne, kan dermed forekomme oftere og berøre større arealer i framtiden.

Samtidig pågår landheving etter siste istid. Den lokale havnivåendringen varierer derfor langs norskekysten.

Det nasjonale kunnskapsgrunnlaget bygger på rapporten Sea-Level Rise and Extremes in Norway fra 2024 og DSBs oppdaterte veileder om havnivåstigning og høye vannstander.

Ved planlegging av sjønære byggverk er det derfor normalt ikke tilstrekkelig å se på dagens stormflonivå alene. DSB anbefaler at framtidig havnivåstigning tas hensyn til. Hvordan det gjøres for det enkelte tiltaket, er en del av den faglige vurderingen.

Stormflonivåer og stormflokart

Stormflonivåer angis som vannstander med bestemte gjentaksintervaller. Et langt gjentaksintervall betyr ikke at hendelsen ligger langt fram i tid; en sjelden vannstand kan inntreffe når som helst, også flere ganger på kort tid. Begrepet er nærmere forklart i artikkelen om 20-, 50-, 100-, 200- og 1000-årsflom.

Kartverket publiserer vannstandsnivåer og kart over områder som kan bli oversvømt ved dagens og framtidig havnivå. Kartene er et nyttig første grunnlag, men hvilket nivå og hvilket datasett som er relevant for et tiltak, og hvordan det skal brukes mot terrenget på tomten, avhenger av tiltaket og må vurderes faglig.

For flom i elver og bekker brukes blant annet NVEs kartgrunnlag, som er nærmere forklart på siden om flomkart og aktsomhetskart.

Stormflokartet er ikke alltid tilstrekkelig

Et stormflokart eller oversvømmelseskart gir et godt første grunnlag, men avgjør ikke alene om en konkret tomt er sikker.

Kartet kan blant annet påvirkes av:

• terrengmodellens oppløsning
• unøyaktige eller utdaterte terrenghøyder
• flatt terreng langs sjøen
• fyllinger og murer som ikke er registrert
• kulverter, grøfter og lavpunkter
• lokale vannveier
• manglende vurdering av bølger og bølgeoppskylling

Kartverket og DSB påpeker at kartgrunnlaget kan være for grovt til å vurdere enkeltbygg, mindre veier eller detaljer på en tomt.

Dersom kartet ikke stemmer med de faktiske terrengforholdene, kan det være nødvendig med en detaljert analyse basert på oppdatert terrengmodell og innmålte høyder.

Hvor kan stormflo ramme i Norge?

Hele norskekysten kan bli utsatt for stormflo. Konsekvensene avhenger av lokale forhold som kystform, tidevann, vindretning, bølger og terrenghøyde.

Særlig utsatte områder er:

• havner og kaianlegg
• naust- og bryggemiljøer
• lavtliggende boliger og næringsbygg
• kjellere og parkeringsanlegg
• strandnære veier
• teknisk infrastruktur
• områder der elv eller bekk møter sjø

Stormflo i Oslo og Oslofjorden

Oslofjorden er lang og relativt trang. Ved kraftig vind fra sør kan vann presses innover fjorden og gi høy vannstand i de indre områdene.

Tidevannsforskjellene er mindre enn langs deler av Vestlandet og Nord-Norge. Værbidraget kan derfor utgjøre en stor del av den samlede vannstanden.

Lavtliggende havneområder, kjellere, veier og tekniske anlegg rundt indre Oslofjord kan være utsatt.

Stormflo i Bergen og på Vestlandet

Vestlandskysten ligger eksponert mot storhavet og rammes regelmessig av kraftige lavtrykk.

I Bergen og andre kystbyer kan stormflo virke sammen med større tidevannsforskjeller og kraftige bølger. Sjønære sentrumsområder, brygger, veier og havneanlegg kan da bli utsatt for både oversvømmelse og bølgekrefter.

Ekstremværet Dagmar i desember 2011 viste hvordan høy vannstand og bølger kan føre til omfattende skader på veier, moloer, kabler og annen infrastruktur.

Stormflo i TEK17 § 7-2

TEK17 § 7-2 stiller krav til sikkerhet mot både flom og stormflo.

Kravet avhenger av hva som skal bygges og hvilke konsekvenser en oversvømmelse kan få. Forskriften deler derfor byggverk inn i sikkerhetsklasser, og hvilken klasse som gjelder, og hva den innebærer for det konkrete tiltaket, må fastsettes faglig. Feil klasse gir feil kravnivå.

Les mer om kravet i artikkelen om sikkerhet mot flom.

Bølger kommer i tillegg til stormflonivået

Stormflonivået beskriver vannstanden, men ikke nødvendigvis den samlede belastningen på bygget.

På eksponerte tomter må det også vurderes:

• lokale bølgehøyder
• bølgeoppskylling
• bølgeslag mot bygg og konstruksjoner
• erosjon og utvasking
• vann som presses inn gjennom åpninger og lavpunkter

Ved høy vannstand kan bølger nå lenger inn på land og høyere opp på konstruksjoner. Bølgepåvirkningen kan derfor føre til at nødvendig byggehøyde blir større enn stormflonivået alene tilsier.

Stormflo og elveflom kan virke sammen

Der en elv eller bekk munner ut i sjøen, kan høy sjøvannstand hindre vannet i å renne fritt ut og gi oppstuving lenger opp i vassdraget.

Ved elvemunninger kan stormflo, elveflom og bølger påvirke samme område. Hvilken situasjon som er dimensjonerende, kan ikke avgjøres ut fra stormflokartet alene og må vurderes for den konkrete tomten.

Stormflo i byggesak – når kreves dokumentasjon?

Kommunen kan kreve dokumentasjon av sikkerhet mot stormflo når tomten eller tiltaket kan være utsatt for høy vannstand fra sjøen.

Dette er særlig aktuelt når:

• tomten ligger ved sjø, fjord, havn eller strand
• deler av eiendommen ligger lavt i forhold til sjøen
• det planlegges kjeller eller underetasje
• bygget ligger nær en elvemunning
• det planlegges bolig eller rom for varig opphold
• reguleringsplanen angir kotehøyde eller hensynssone
• kommunen har registrert området som utsatt for havnivåstigning
• stormflokartet viser mulig oversvømmelse
• tiltaket er et hus, en hytte eller et tilbygg i flomutsatt område

Dokumentasjonen må vise at tiltaket oppfyller kravene i TEK17 § 7-2.

Det er ikke tilstrekkelig å vise til at eiendommen ikke tidligere har vært oversvømt. En sjelden hendelse kan fortsatt være dimensjonerende etter forskriften.

En faglig vurdering fastsetter kravnivået for tiltaket og dokumenterer om tiltaket oppfyller det. Resultatet dokumenteres i en flomfarevurdering eller flomrapport som følger byggesøknaden.

Ansvar for dokumentasjonen

Tiltakshaver eller utbygger skal sørge for at tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres.

Kommunen vurderer om dokumentasjonen er tilstrekkelig, og kan avslå søknaden eller stille vilkår dersom kravene til sikker byggegrunn ikke er oppfylt.

Kravet følger hele plansystemet:

• I kommuneplanen skal mulig naturfare identifiseres.
• I ROS-analysen skal risiko og sårbarhet vurderes.
• I reguleringsplanen skal reell fare avklares på riktig detaljeringsnivå.
• I byggesaken skal sikkerheten dokumenteres for det konkrete tiltaket.

Tiltak mot stormflo

Det sikreste tiltaket er normalt å plassere bygget utenfor området som kan bli oversvømt.

Der dette ikke er mulig, kan aktuelle løsninger være å:

• plassere eller heve tiltaket utenfor utsatt nivå
• tilpasse terreng og konstruksjon
• beskytte bygget mot inntrengning av vann
• dimensjonere utsatte konstruksjoner for lokale vann- og bølgebelastninger

For kaier, bruer, pumpehus og andre byggverk som må ligge nær sjøen, må konstruksjonen dimensjoneres for å tåle de aktuelle belastningene.

Midlertidige tiltak og beredskap kan redusere skader, men erstatter ikke nødvendigvis kravet til permanent sikkerhet for nye byggverk.

Faglig vurdering av stormflo og havnivå

Geotekniker AS bistår med:

• flomfarevurdering og flomrapport for sjønære tomter
• fastsettelse av sikkerhetsklasse og kravnivå for tiltaket etter TEK17 § 7-2
• sammenstilling av terrenghøyder og vannstandsnivåer i riktig høydesystem
• vurdering av bølger, vannveier og lokale terrengforhold
• fastsettelse av sikker byggehøyde eller kote
• dokumentasjon til byggesak og reguleringsplan

Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3 og utfører vurderinger av flom, stormflo og naturfare over hele landet.

Kontakt Geotekniker AS dersom kommunen krever dokumentasjon av sikkerhet mot flom eller stormflo.

Ofte stilte spørsmål om stormflo

Hva er stormflo enkelt forklart?

Stormflo er ekstra høy vannstand i sjøen som hovedsakelig skyldes lavt lufttrykk og kraftig vind. Været gjør at vannstanden blir høyere enn tidevannet alene skulle tilsi.

Hva er forskjellen på stormflo og springflo?

Springflo skyldes plasseringen av solen og månen og gir ekstra store tidevannsforskjeller. Stormflo skyldes været. De høyeste vannstandene kan oppstå når et stort værbidrag sammenfaller med en springperiode. Springflo og nippflo er forklart i artikkelen om tidevann.

Hva heter stormflo på engelsk?

Stormflo heter storm surge på engelsk.

Hva betyr gjentaksintervall for stormflo?

Gjentaksintervallet sier hvor sjelden en gitt vannstand statistisk inntreffer. Det betyr ikke at det går så mange år mellom hver hendelse; en sjelden stormflo kan komme når som helst, også flere ganger på kort tid.

Hvilken sikkerhetsklasse gjelder for bolig?

Det avhenger av hva som skal bygges og hvilke konsekvenser en oversvømmelse kan få, og må vurderes for det konkrete tiltaket.

Må det tas hensyn til havnivåstigning i byggesaken?

Ja, for sjønære tiltak. Hvordan, og hvor mye, avhenger av tiltaket og fastsettes i den faglige vurderingen.

Blir stormflo verre med havnivåstigning?

Stormfloens værbidrag blir ikke nødvendigvis større, men det kommer på toppen av et høyere middelvannsnivå. Den samlede vannstanden kan derfor nå høyere og oversvømme større områder. Hvor mye havet ventes å stige, er forklart i artikkelen om havnivåstigning.

Hvor finner jeg stormflonivået for eiendommen?

Kartverket publiserer vannstandsdata og kart, men hvilket nivå som gjelder for ditt tiltak, og hvordan det skal brukes mot terrenghøydene på eiendommen, må fastsettes faglig.

Er et stormflokart nok i byggesaken?

Ikke alltid. Kartet kan være for grovt eller bygge på terrengdata som ikke fanger opp lokale murer, fyllinger, lavpunkter og vannveier. Bølgepåvirkning er heller ikke nødvendigvis inkludert.

Gjelder TEK17 også for stormflo?

Ja. TEK17 § 7-2 stiller krav til sikkerhet mot både flom og stormflo.

Hvem skal dokumentere sikkerheten?

Tiltakshaver eller utbygger skal sørge for at tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres. Kommunen vurderer dokumentasjonen som del av plan- eller byggesaken.

Faglige referanser

• DSB – Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (2024) – veilederen som erstattet 2016-utgaven
• Norsk klimaservicesenter – Sea-Level Rise and Extremes in Norway (2024) – nasjonalt kunnskapsgrunnlag basert på IPCC AR6
• Kartverket – Se havnivå – tidevann, vannstandsvarsling, stormflonivåer og havnivåstigning
• DiBK – TEK17 § 7-2 om sikkerhet mot flom og stormflo
• DiBK – temaveiledning om utbygging i områder utsatt for stormflo