Forskriften beskriver blant annet krav til byggesøknaden, ansvarsrett, tiltaksklasser, kvalifikasjoner, sentral godkjenning og uavhengig kontroll.
Det offisielle navnet er forskrift om byggesak, men forskriften omtales vanligvis som byggesaksforskriften eller SAK10.
SAK10 utfyller plan- og bygningslovens regler om blant annet søknader, ansvarlige foretak, kvalitetssikring, kontroll, kommunalt tilsyn og ferdigstillelse. Den gjeldende forskriftsteksten med offisiell veiledning finnes hos Direktoratet for byggkvalitet – DiBK.
Hva er SAK10?
SAK10 handler i stor grad om prosessen, rollene og ansvaret i en byggesak.
Forskriften regulerer blant annet:
- hvilke tiltak som krever byggesøknad
- hvilke tiltak som kan gjennomføres av tiltakshaver selv
- hvilke tiltak som kan være unntatt søknadsplikt
- hvilke opplysninger byggesøknaden skal inneholde
- hvordan ansvarsområdene skal fordeles
- hvilke oppgaver de ansvarlige foretakene har
- hvordan tiltaksklasse 1, 2 og 3 fastsettes
- hvilke kvalifikasjoner ansvarlige foretak må ha
- når det kreves uavhengig kontroll
- hvordan kommunen kan føre tilsyn med byggesaken
SAK10 må normalt brukes sammen med plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift, TEK17.
Mange søker etter DiBK SAK10 for å finne den offisielle forskriftsteksten. DiBK publiserer forskriften med veiledning til de enkelte bestemmelsene, blant annet SAK10 § 4-1, § 12-2, § 12-3, § 13-5 og § 14-2.
Formålet med SAK10
Formålet med SAK10 er å bidra til godt forberedte søknader og en effektiv og forsvarlig gjennomføring av byggesaker.
Forskriften skal blant annet bidra til:
- tydelig fordeling av oppgaver og ansvar
- riktig kompetanse hos ansvarlige foretak
- kvalitetssikring av prosjektering og utførelse
- nødvendig uavhengig kontroll
- forsvarlig kommunal saksbehandling og tilsyn
- en byggesaksprosess som er tilpasset det konkrete tiltaket
SAK10 § 1-1 legger også til grunn at saksbehandlingen ikke skal være mer omfattende enn den enkelte byggesaken krever. Se SAK10 § 1-1 med veiledning.
PBL, SAK10 og TEK17
Plan- og bygningsloven, SAK10 og TEK17 har forskjellige funksjoner, men brukes sammen i byggesaker.
Plan- og bygningsloven, ofte forkortet PBL eller pbl., gir de overordnede rettslige rammene. Loven regulerer blant annet arealplanlegging, søknadsplikt, tillatelser, ansvar og krav til sikkerhet.
SAK10 regulerer i hovedsak hvordan byggesaken skal gjennomføres. Forskriften beskriver blant annet søknadsprosessen, ansvarsfordelingen, tiltaksklassene, kvalifikasjonskravene og kontrollen.
TEK17 stiller de tekniske kravene til byggverket. Dette omfatter blant annet konstruksjonssikkerhet, brann, energi, inneklima, tilgjengelighet og sikkerhet mot naturpåkjenninger. Ved tiltak i flomutsatte områder gjelder egne krav til sikkerhet mot flom etter TEK17.
Et praktisk eksempel kan være bygging av en bolig:
- Plan- og bygningsloven gir de overordnede reglene og avgjør blant annet om tiltaket er søknadspliktig.
- SAK10 regulerer hvordan byggesaken skal organiseres, hvilke foretak som skal ha ansvar, og om det kreves kontroll.
- TEK17 stiller de tekniske kravene som bygningen, fundamenteringen og byggegrunnen skal tilfredsstille.
SAK10 og TEK17 er dermed ikke alternative regelverk. SAK10 regulerer i stor grad prosessen og ansvaret, mens TEK17 regulerer de tekniske kravene til tiltaket.
Hva er forskjellen på SAK10 og TEK17?
Den viktigste forskjellen er:
- SAK10 handler om byggesaksprosessen, rollene og ansvaret.
- TEK17 handler om de tekniske kravene til byggverket.
SAK10 kan for eksempel innebære at en geoteknisk prosjekteringsoppgave skal plasseres i en bestemt tiltaksklasse og utføres av et kvalifisert foretak med ansvarsrett.
TEK17 stiller samtidig krav til sikkerheten for byggverket og byggegrunnen. Behovet for geoteknisk prosjektering må derfor vurderes både ut fra de tekniske kravene og hvordan ansvaret skal organiseres i byggesaken.
Hva er forskjellen på SAK10 og TEK10?
SAK10 og TEK10 er to forskjellige forskrifter.
SAK10 er byggesaksforskriften og regulerer blant annet søknadsprosessen, ansvarlige foretak, tiltaksklasser, kontroll og kommunal saksbehandling.
TEK10 var en tidligere byggteknisk forskrift som stilte tekniske krav til byggverk. TEK10 er erstattet av TEK17, men kan fortsatt være omtalt i eldre byggesaker, rapporter og prosjekteringsdokumenter.
I nye byggesaker er det derfor normalt forholdet mellom SAK10 og TEK17 som er relevant.
Hva regulerer byggesaksforskriften SAK10?
Byggesaksforskriften dekker store deler av byggesaksprosessen, fra avklaring av søknadsplikt til ferdigattest.
Sentrale temaer er:
- søknadsplikt og unntak fra søknadsplikt
- nabovarsling
- krav til søknaden
- gjennomføringsplan
- ansvarlige foretak
- kvalifikasjonskrav
- tiltaksklasser
- sentral godkjenning
- uavhengig kontroll
- kommunalt tilsyn
- ferdigattest og midlertidig brukstillatelse
- reaksjoner ved brudd på regelverket
Krav til byggesøknaden
SAK10 beskriver hvilke opplysninger kommunen trenger for å behandle en byggesøknad.
Avhengig av tiltaket kan søknaden blant annet måtte inneholde:
- beskrivelse av det planlagte tiltaket
- situasjonsplan og tegninger
- nabovarsel og eventuelle nabomerknader
- opplysninger om behov for dispensasjon
- avklaring av sikkerhet mot naturfare
- forslag til tiltaksklasser
- erklæringer om ansvarsrett
- gjennomføringsplan
- nødvendige faglige vurderinger og rapporter
Gjennomføringsplanen viser hvordan ansvar og kontroll er fordelt mellom foretakene. Den oppdateres gjennom byggesaken og gir kommunen oversikt over ansvarsområder, samsvarserklæringer og kontrollerklæringer.
I saker med usikre grunnforhold kan det være nødvendig med en geoteknisk rapport eller vurdering før kommunen har tilstrekkelig grunnlag for å behandle tiltaket.
SAK10 § 4-1 – tiltak som ikke krever søknad
SAK10 § 4-1 beskriver en rekke mindre tiltak som kan være unntatt krav om søknad og tillatelse.
Dette kan blant annet omfatte enkelte:
- mindre frittliggende bygninger
- mindre tilbygg
- levegger
- støttemurer
- mindre fyllinger og planeringer
- fasadeendringer
- antennesystemer
At et tiltak er unntatt søknadsplikt, betyr ikke at det kan gjennomføres i strid med plan- og bygningsloven, reguleringsplanen, byggegrenser, avstandskrav, TEK17 eller annet relevant regelverk. Det må også være forsvarlig med hensyn til blant annet terreng, byggegrunn og naturfare. Se SAK10 § 4-1 hos DiBK.
En mindre støttemur, fylling eller terrengendring kan eksempelvis være unntatt søknadsplikt, men likevel påvirke stabiliteten i en skråning eller påføre bløt leire økte belastninger. Unntak fra søknad betyr derfor ikke unntak fra kravet om sikker byggegrunn.
SAK10 og tiltaksklasser
SAK10 deler oppgaver og ansvarsområder inn i tiltaksklasse 1, 2 eller 3.
Tiltaksklassen fastsettes på grunnlag av:
- oppgavens kompleksitet
- oppgavens faglige vanskelighetsgrad
- hvilke konsekvenser feil eller mangler kan få for helse, miljø og sikkerhet
Tiltaksklassen er knyttet til den konkrete oppgaven og det aktuelle fagområdet. Den gjelder derfor ikke nødvendigvis hele bygningen eller prosjektet samlet.
Forskjellige oppgaver i samme byggesak kan ha ulik tiltaksklasse. Et småhus kan for eksempel ha de fleste oppgaver i tiltaksklasse 1, samtidig som fundamenteringen plasseres i tiltaksklasse 2 på grunn av geotekniske forhold på tomten. Ansvarlig søker foreslår tiltaksklassene som del av gjennomføringsplanen, og kommunen godkjenner tiltaksklassene.
Tiltaksklasse 1
Tiltaksklasse 1 omfatter oppgaver med liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, hvor feil eller mangler normalt gir mindre konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Dette gjelder typisk enkle og oversiktlige oppgaver som kan prosjekteres og utføres ved bruk av kjente løsninger og enkle metoder.
Tiltaksklasse 2
Tiltaksklasse 2 omfatter oppgaver med middels kompleksitet eller vanskelighetsgrad.
Klassen kan også omfatte relativt enkle oppgaver der feil kan få middels til store konsekvenser. Det er dermed ikke bare hvor komplisert arbeidet er som avgjør klassifiseringen.
Tiltaksklasse 3
Tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver med stor kompleksitet eller vanskelighetsgrad.
Tiltaksklasse 3 kan også gjelde oppgaver med middels kompleksitet der feil eller mangler kan få store konsekvenser. Klassen omfatter de mest krevende ansvarsområdene og kan kreve spesielle metoder, omfattende vurderinger eller håndtering av betydelig usikkerhet.
Tiltaksklasse i geoteknikk
Geoteknikk kan få en annen tiltaksklasse enn de øvrige fagområdene i samme byggesak. En mindre bygning kan for eksempel få geoteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2 dersom tomten har krevende grunnforhold.
Den geotekniske klassifiseringen må vurderes ut fra den konkrete oppgaven, grunnforholdene og konsekvensene av feil. Detaljert informasjon om geoteknisk TK1, TK2 og TK3 finnes på siden om tiltaksklasse i geoteknikk. Den siden forklarer også forskjellen mellom tiltaksklasse, geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse.
Ansvarlige foretak etter SAK10
I søknadspliktige tiltak med ansvarlige foretak skal oppgavene fordeles mellom kvalifiserte aktører.
SAK10 beskriver fire sentrale funksjoner:
- ansvarlig søker
- ansvarlig prosjekterende
- ansvarlig utførende
- ansvarlig kontrollerende
Hvert foretak skal ha et tydelig avgrenset ansvarsområde og være kvalifisert for oppgaven og tiltaksklassen det påtar seg.
Foretakets ansvarsrett gjelder en konkret oppgave i den enkelte byggesaken. Sentral godkjenning og ansvarsrett er derfor ikke det samme.
SAK10 § 12-2 – ansvarlig søkers ansvar
Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen og har et administrativt samordningsansvar.
Oppgavene omfatter blant annet å:
- håndtere nabovarsling
- sørge for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger
- identifisere og avgrense nødvendige ansvarsområder
- foreslå tiltaksklasser
- utarbeide og oppdatere gjennomføringsplanen
- innhente erklæringer om ansvarsrett
- påse at nødvendige kontrollområder er dekket
- samordne de ansvarlige foretakene
- videreformidle tillatelser, vilkår og pålegg
- innhente samsvars- og kontrollerklæringer
Ansvarlig søker skal bidra til at alle nødvendige oppgaver er ansvarsbelagt, men har normalt ikke det faglige ansvaret for innholdet i prosjekteringen eller utførelsen. Se SAK10 § 12-2 med veiledning.
SAK10 § 12-3 – ansvarlig prosjekterendes ansvar
Ansvarlig prosjekterende har det faglige ansvaret for prosjekteringen innenfor sitt erklærte ansvarsområde.
Foretaket skal blant annet sørge for at:
- prosjekteringen er kvalitetssikret
- forutsetninger og løsninger er dokumentert
- relevante krav i plan- og bygningslovgivningen er ivaretatt
- prosjekteringen er tilstrekkelig som grunnlag for utførelsen
- grensesnitt mot andre fagområder er avklart
- nødvendige sikringstiltak er prosjektert
- avvik som oppdages, blir behandlet
Produksjonsunderlaget må være tilstrekkelig til at ansvarlig utførende kan gjennomføre arbeidet uten å måtte foreta manglende faglig prosjektering på byggeplassen. Se SAK10 § 12-3 hos DiBK.
Innen geoteknikk kan prosjekteringsansvaret blant annet omfatte:
- vurdering av behovet for grunnundersøkelser
- valg av fundamenteringsløsning
- beregning av bæreevne og setninger
- stabilitetsberegninger
- prosjektering av støttemur, spunt eller byggegrop
- vurdering av grunnforsterkning
- plan for geoteknisk oppfølging under utførelsen
Prosjekteringen kan dokumenteres gjennom en geoteknisk rapport, et prosjekteringsnotat, beregningsnotat, arbeidstegninger eller annet faglig underlag tilpasset oppgaven.
SAK10 § 12-4 – ansvarlig utførendes ansvar
Ansvarlig utførende skal gjennomføre arbeidet i samsvar med:
- produksjonsunderlaget
- prosjekteringen
- byggetillatelsen
- relevante myndighetskrav
Foretaket skal kvalitetssikre og dokumentere eget arbeid. Dersom det oppdages feil, mangler eller avvikende forhold, skal dette meldes til ansvarlig søker og relevante ansvarlige foretak. Se SAK10 § 12-4 med veiledning.
Innen geoteknikk er dette særlig viktig dersom faktiske grunnforhold under graving, peling eller fundamentering avviker fra prosjekteringsforutsetningene. Behovet for oppfølging på byggeplassen kan ivaretas gjennom geoteknisk tilsyn.
SAK10 § 12-5 – ansvarlig kontrollerendes ansvar
Ansvarlig kontrollerende skal planlegge, gjennomføre og dokumentere kontrollen innenfor sitt erklærte kontrollområde.
Kontrollen omfatter blant annet:
- kontroll av at det foreligger nødvendige kvalitetssikringsrutiner
- kontroll av forholdene som inngår i kontrollområdet
- registrering av avvik
- oppfølging av om avvik blir lukket
- utarbeidelse av kontrollerklæring
- sluttrapport til ansvarlig søker
Det er det prosjekterende eller utførende foretaket som har ansvar for å rette et avvik. Det kontrollerende foretaket skal kontrollere og rapportere, men overtar ikke ansvaret for den prosjekterte eller utførte løsningen. Se SAK10 § 12-5 hos DiBK.
SAK10 § 13-5 – sentral godkjenning
SAK10 § 13-5 beskriver godkjenningsområdene et foretak kan få sentral godkjenning for.
Et godkjenningsområde består av:
- funksjon
- fagområde
- tiltaksklasse
Et eksempel er:
Prosjekterende – geoteknikk – tiltaksklasse 3
Et annet eksempel er:
Uavhengig kontrollerende – geoteknikk – tiltaksklasse 3
SAK10 § 13-5 beskriver hvilke typer oppgaver som inngår i de forskjellige fagområdene og tiltaksklassene. Innen geoteknisk prosjektering omfatter dette blant annet kartlegging av grunnforhold, vurdering av risiko, beregning av bæreevne, stabilitet og setninger samt forslag til fundamentering og nødvendige sikringstiltak.
Les mer om sentral godkjenning i geoteknikk.
Er sentral godkjenning obligatorisk?
Nei. Sentral godkjenning er en frivillig ordning.
Et foretak kan erklære ansvarsrett uten sentral godkjenning, men må uansett kunne dokumentere at det har relevante kvalifikasjoner, erfaring og kvalitetssikringsrutiner for oppgaven det påtar seg.
Er sentral godkjenning det samme som ansvarsrett?
Nei.
Sentral godkjenning beskriver foretakets dokumenterte kvalifikasjoner innenfor bestemte funksjoner, fagområder og tiltaksklasser.
Ansvarsrett gjelder et konkret og avgrenset ansvarsområde i den enkelte byggesaken. Foretaket må derfor erklære ansvarsrett for oppgaven selv om det har sentral godkjenning.
Sentral godkjenning for Geotekniker AS
Geotekniker AS har sentral godkjenning for:
- prosjektering av geoteknikk i tiltaksklasse 3
- uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 3
Godkjenningsperioden er fra 16. januar 2025 til 16. januar 2028.
SAK10 § 14-2 – uavhengig kontroll
Reglene om SAK10 og uavhengig kontroll skal bidra til at bestemte deler av prosjekteringen og utførelsen kontrolleres av et annet kvalifisert foretak.
For oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 gjelder obligatoriske kontrollkrav for blant annet:
- bygningsfysikk
- konstruksjonssikkerhet
- geoteknikk
- brannsikkerhet
Kontrollområdene er avgrenset i forskriften. Uavhengig kontroll etter SAK10 innebærer derfor ikke nødvendigvis en full ny prosjektering eller en komplett gjennomgang av alle beregninger og dokumenter.
Krav til uavhengighet
Det kontrollerende foretaket skal være en annen juridisk enhet enn foretaket som har utført arbeidet som skal kontrolleres.
Foretaket kan derfor ikke kontrollere sin egen prosjektering eller utførelse. Det skal heller ikke foreligge personlige eller økonomiske forhold som kan påvirke kontrollens uavhengighet.
Uavhengig kontroll av geoteknikk
For geoteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2 og 3 er det obligatoriske kontrollområdet etter SAK10 § 14-2 avgrenset til å påvise at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme:
- geoteknisk kategori
- pålitelighetsklasse
For geoteknisk utførelse skal det kontrolleres at oppgavene er gjennomført og dokumentert som prosjektert. Kontrollen skal også omfatte at forholdene på byggeplassen følges opp og rapporteres slik den ansvarlig prosjekterende har anvist.
Dette kan blant annet innebære stikkprøver av:
- om forutsetningene i prosjekteringen er representative for byggeplassen
- om grunnarbeid og fundamentering gjennomføres i samsvar med produksjonsunderlaget
- om nødvendige observasjoner og målinger utføres
- om avvik blir registrert og behandlet
- om rapporteringen følger kravene som er fastsatt for prosjektet
Les mer om uavhengig kontroll av geoteknikk.
Kontrolleres hele den geotekniske rapporten?
Ikke nødvendigvis.
Den obligatoriske kontrollen etter SAK10 § 14-2 har et avgrenset kontrollomfang. En full faglig kontroll av beregninger, geotekniske parametere og prosjekterte løsninger kan følge av andre krav eller avtaler.
En bredere kontroll kan blant annet være aktuell når:
- kommunen krever ytterligere kontroll etter en konkret vurdering
- prosjektet har særlige risikoforhold
- prosjekteringsstandardene krever utvidet kontroll
- det foreligger krav til kvalitetssikring av områdestabilitet
- tiltakshaver ønsker en bredere tredjepartsvurdering
Det er derfor viktig å skille mellom:
- obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10
- utvidet kontroll etter prosjekteringsstandardene
- kvalitetssikring etter NVEs veiledning
- avtalt tredjepartskontroll av prosjekteringen
SAK10 i et geoteknisk prosjekt
SAK10 kan få betydning gjennom hele det geotekniske oppdraget.
1. Søknadsplikten avklares
Først må det vurderes om tiltaket er søknadspliktig, om tiltakshaver kan søke selv, eller om byggesaken krever ansvarlige foretak.
2. Behovet for geoteknisk dokumentasjon vurderes
Det må avklares om eksisterende kunnskap er tilstrekkelig, eller om prosjektet trenger:
- geoteknisk vurdering
- grunnundersøkelser
- laboratorieundersøkelser
- geotekniske beregninger
- detaljprosjektering
- oppfølging under utførelsen
Ved usikre grunnforhold kan det være nødvendig med grunnundersøkelser før fundamenteringsløsning, prosjekteringsforutsetninger og tiltaksklasse kan vurderes.
3. Det geotekniske ansvarsområdet defineres
Ansvarsområdet bør beskrive tydelig hva foretaket faktisk skal prosjektere eller kontrollere.
Det kan for eksempel omfatte:
- fundamentering
- bæreevne og setninger
- lokalstabilitet
- områdestabilitet
- byggegrop
- støttemur
- spunt
- fylling
- terrenginngrep
- grunnforsterkning
- geoteknisk oppfølging
Uklare ansvarsområder kan føre til hull eller overlapp mellom foretakene.
4. Tiltaksklassen foreslås
Den geotekniske oppgaven vurderes ut fra kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvensene av feil.
Ansvarlig søker fører forslag til tiltaksklasse i gjennomføringsplanen. Kommunen godkjenner tiltaksklassene som en del av byggesaken.
5. Foretaket erklærer ansvarsrett
Det geotekniske foretaket erklærer ansvar for et konkret og avgrenset område.
Foretaket bekrefter da blant annet at det:
- er kvalifisert for oppgaven
- har tilstrekkelig kapasitet
- har relevante kvalitetssikringsrutiner
- vil følge plan- og bygningslovgivningen
- vil dokumentere arbeidet
6. Prosjekteringen gjennomføres og dokumenteres
Prosjekteringen skal gi et tilstrekkelig grunnlag for utførelsen.
Det må blant annet være tydelig:
- hvilke grunnforhold som er lagt til grunn
- hvilke laster og terrengforhold som er forutsatt
- hvilke beregningsmetoder som er brukt
- hvordan fundamenteringen skal gjennomføres
- hvilke geotekniske forhold som skal følges opp på byggeplassen
- hvordan avvik skal behandles
7. Uavhengig kontroll gjennomføres når det kreves
For geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 skal det gjennomføres obligatorisk uavhengig kontroll innenfor kontrollområdet i SAK10 § 14-2.
Kontrollen skal fremgå av gjennomføringsplanen og avsluttes med nødvendig kontrolldokumentasjon og kontrollerklæring.
8. Utførelsen følges opp
Geotekniske forhold kan variere over korte avstander. Faktiske forhold under graving eller fundamentering kan derfor avvike fra det som ble lagt til grunn under prosjekteringen.
Behovet for geoteknisk oppfølging kan blant annet gjelde:
- utgraving og graveskråninger
- fundamentnivå
- masseutskifting
- peling
- spuntarbeider
- oppfylling
- poretrykksmåling
- deformasjoner og setninger
- avvikende grunnforhold
Sentrale bestemmelser i SAK10
De mest relevante bestemmelsene for mange byggesaker er:
- SAK10 § 1-1: Formålet med byggesaksforskriften
- SAK10 § 4-1: Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse
- SAK10 § 5-3: Gjennomføringsplan
- SAK10 § 5-4: Opplysninger som skal gis ved søknad
- SAK10 § 9-3: Fastsettelse av tiltaksklasser
- SAK10 § 9-4: Oppdeling i tiltaksklasse 1, 2 og 3
- SAK10 § 12-2: Ansvarlig søkers ansvar
- SAK10 § 12-3: Ansvarlig prosjekterendes ansvar
- SAK10 § 12-4: Ansvarlig utførendes ansvar
- SAK10 § 12-5: Ansvarlig kontrollerendes ansvar
- SAK10 § 13-5: Godkjenningsområder for sentral godkjenning
- SAK10 § 14-1: Krav til uavhengighet
- SAK10 § 14-2: Obligatoriske krav om uavhengig kontroll
- SAK10 § 14-3: Kontroll etter kommunens vurdering
- SAK10 § 14-7: Gjennomføring av kontroll i tiltaksklasse 2 og 3
Hvor finner du gjeldende SAK10?
Gjeldende byggesaksforskrift med veiledning finnes hos Direktoratet for byggkvalitet.
DiBKs veiledning forklarer de enkelte bestemmelsene og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Ved konkrete byggesaker bør gjeldende forskriftstekst og oppdatert veiledning alltid kontrolleres.
Ofte stilte spørsmål om SAK10
Hva er SAK10?
SAK10 er byggesaksforskriften. Den regulerer blant annet søknader, saksbehandling, ansvarlige foretak, tiltaksklasser, kvalifikasjoner, kontroll og kommunalt tilsyn.
Hva er formålet med SAK10?
Formålet er å bidra til godt forberedte søknader, tydelig ansvarsfordeling og effektiv og forsvarlig behandling og gjennomføring av byggesaker.
Hvordan henger PBL, TEK17 og SAK10 sammen?
Plan- og bygningsloven gir de overordnede reglene. SAK10 regulerer byggesaksprosessen, mens TEK17 stiller de tekniske kravene til byggverket.
Hva er forskjellen på SAK10 og TEK17?
SAK10 handler hovedsakelig om søknadsprosessen, ansvarlige foretak, tiltaksklasser og kontroll. TEK17 beskriver de tekniske kravene som byggverket må oppfylle.
Hva er forskjellen på SAK10 og TEK10?
SAK10 er byggesaksforskriften. TEK10 var en tidligere byggteknisk forskrift og er erstattet av TEK17.
Hva betyr DiBK SAK10?
DiBK SAK10 brukes ofte som søk etter Direktoratet for byggkvalitets offisielle utgave av byggesaksforskriften med veiledning.
Hva handler SAK10 § 4-1 om?
SAK10 § 4-1 beskriver tiltak som kan være unntatt søknad og tillatelse. Tiltaket må likevel være i samsvar med planer, lov, forskrifter og annet relevant regelverk.
Hva er SAK10 tiltaksklasse?
SAK10 tiltaksklasse viser til inndelingen av oppgaver og ansvarsområder i tiltaksklasse 1, 2 eller 3. Klassifiseringen bygger på kompleksitet, vanskelighetsgrad og konsekvensene av feil.
Hvem foreslår tiltaksklassen?
Ansvarlig søker foreslår normalt tiltaksklassene som del av gjennomføringsplanen, basert på oppgavene og innspill fra de aktuelle fagforetakene.
Hvem fastsetter tiltaksklassen?
Kommunen godkjenner og fastsetter tiltaksklassene som en del av behandlingen av byggesaken.
Gjelder tiltaksklassen hele byggeprosjektet?
Ikke nødvendigvis. Tiltaksklassen er knyttet til bestemte oppgaver, funksjoner og fagområder. Samme prosjekt kan derfor ha forskjellige tiltaksklasser.
Hva handler SAK10 § 12-2 om?
SAK10 § 12-2 beskriver ansvarlig søkers administrative ansvar for blant annet søknaden, gjennomføringsplanen, ansvarsområdene og samordningen av foretakene.
Hva handler SAK10 § 12-3 om?
SAK10 § 12-3 beskriver ansvarlig prosjekterendes ansvar for at prosjekteringen er kvalitetssikret, dokumentert og tilstrekkelig som grunnlag for utførelsen.
Hva handler SAK10 § 13-5 om?
SAK10 § 13-5 beskriver godkjenningsområdene for sentral godkjenning, fordelt på funksjoner, fagområder og tiltaksklasser.
Hva handler SAK10 § 14-2 om?
SAK10 § 14-2 beskriver områdene hvor det kreves obligatorisk uavhengig kontroll, og avgrenser hva kontrollen skal omfatte.
Når kreves uavhengig kontroll av geoteknikk?
Det kreves obligatorisk uavhengig kontroll av geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 innenfor kontrollområdet som er definert i SAK10 § 14-2.
Er sentral godkjenning det samme som ansvarsrett?
Nei. Sentral godkjenning beskriver foretakets generelle kvalifikasjoner. Ansvarsrett gjelder foretakets konkrete oppgaver i den enkelte byggesaken.
Geoteknisk prosjektering og kontroll i byggesak
Geotekniker AS bistår med geoteknisk prosjektering, vurdering av grunnforhold, ansvarsrett og uavhengig kontroll i byggesaker.
Foretaket har sentral godkjenning for prosjektering og uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 3.
Ved forespørsel om et konkret prosjekt er det nyttig å sende:
- tiltakets adresse og gårds- og bruksnummer
- kommunens brev eller krav
- situasjonsplan og tegninger
- eksisterende grunnundersøkelser og rapporter
- beskrivelse av planlagt tiltak
- forslag til geoteknisk ansvarsområde
- opplysninger om foreslått tiltaksklasse
Kontakt Geotekniker AS for vurdering av hvilken geoteknisk dokumentasjon, prosjektering eller kontroll byggesaken trenger.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.