Utredning av flomfare kan bli aktuelt når kommunen, Plan- og bygningsetaten eller ansvarlig søker ber om faglig dokumentasjon av om et tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot flom.
Denne siden handler om utredning av flomfare som svar på et konkret krav i byggesak. Den er ikke hovedsiden for full flomrapport eller generell flomfarevurdering. Ved større eller mer omfattende saker bør vurderingen rutes til flomrapport og flomfarevurdering.
Dokumentasjonsnivået bestemmes ikke av tiltakshaver eller kunde. Det styres av TEK17, tiltaket, sikkerhetskravet, tomten, området, flomforholdene og hva kommunen faktisk krever dokumentert.
Hva betyr utredning av flomfare?
Utredning av flomfare betyr å vurdere om et tiltak kan bli utsatt for flom, høy vannstand, oppstuving, oppdemming, flomvei eller vann som renner over terreng.
I byggesaker er spørsmålet ofte konkret. Kommunen spør ikke nødvendigvis etter en generell rapport om hele vassdraget, men etter dokumentasjon på om akkurat dette tiltaket har tilfredsstillende sikkerhet.
Dette kan for eksempel gjelde bruksendring av kjeller, utvendig kjellertrapp, ny døråpning mot terreng, tilbygg, garasje, tiltak nær bekk eller elv, tiltak i lavpunkt eller tiltak innenfor aktsomhetskart.
En god utredning skal være så omfattende som saken krever. Noen saker kan dokumenteres med en avgrenset faglig vurdering. Andre saker krever hydrauliske beregninger, mer detaljert flomfarevurdering eller full rapport.
Typisk krav fra kommunen
Et typisk krav kan være at tiltakshaver må dokumentere tilfredsstillende sikkerhet mot flomfare etter TEK17.
Kommunen kan for eksempel be om vurdering av flomkart, aktsomhetskart, terreng, høyder, lavpunkter, flomveier, bekk, elv, lukket vannvei, kulvert, rør, oppstuving eller behov for avbøtende tiltak.
Slike krav kommer ofte som mangelbrev, merknad eller tilleggskrav. Les mer om krav fra kommunen dersom du er usikker på hva brevet betyr.
Hva styrer dokumentasjonsnivået?
Dokumentasjonsnivået bestemmes av saken, ikke av ønsket leveranseform.
Viktige forhold er hva tiltaket er, hvilken konsekvens flom kan få, om tiltaket gjelder bygg for personopphold, om tomten ligger lavt, om det finnes aktsomhetsområde eller faresone, om det er bekk, elv eller flomvei i nærheten, og om det trengs beregning av vannstand, flomnivå eller oppstuving.
Oppstrøms forhold kan også være avgjørende. Dersom en kulvert, stikkrenne, bekkelukking eller overvannsledning har for liten kapasitet, kan vann stuves opp, gå på avveie og følge vei, grøft, terreng eller lavpunkt mot tiltaket.
Dette er grunnen til at to tilsynelatende like byggesaker kan kreve ulik dokumentasjon.
Flomfare og overvann kan overlappe
Flomfare og overvannshåndtering er ikke alltid skarpt adskilte temaer.
En overvannsvurdering vurderer normalt lokal avrenning, fordrøyning, infiltrasjon og trygge flomveier. I tretrinnsstrategien handler trinn 3 om hva som skjer når vannmengdene blir større enn det lokale overvannssystemet kan håndtere. Da må vannet ha en trygg vei over terreng.
I slike saker kan en overvannsvurdering ligne mye på en flomvurdering. Begge kan handle om lavpunkter, flomveier, vann på avveie, kulverter, ledningskapasitet, oppstuving og konsekvens for bygg, kjeller, dører og uteareal.
Forskjellen ligger ofte i hva som utløser kravet, hvilket sikkerhetsnivå som gjelder, og hvilken vannhendelse som skal vurderes. I overvannssaker vurderes ofte kraftig nedbør og avrenning, for eksempel 100-års regn eller kommunens krav. I flomfarevurderinger vurderes ofte 200-års flom for mange boligtiltak, men dette må alltid avklares ut fra tiltak, sikkerhetsklasse og krav i saken.
Det viktigste er ikke hva dokumentet kalles, men om vurderingen dokumenterer riktig sikkerhetsnivå for tiltaket og tomten.
Oppdemningsfare og underkapasitet oppstrøms
Flomfare handler ikke bare om hvor høyt vannet står i en elv eller bekk. I mange byggesaker er det like viktig å vurdere hva som skjer når vannveier, kulverter, stikkrenner, rør eller overvannsledninger ikke tar unna vannet.
Dersom kapasiteten er for liten, kan vann demmes opp foran kulvert eller rist, gå over vei eller terreng, finne nye flomveier, renne mot kjellertrapp eller lav åpning, gi erosjon eller samle seg i lavpunkter.
Slike forhold kan styre omfanget av utredningen. En sak som først virker oversiktlig, kan kreve mer detaljert vurdering dersom vann på avveie fra oppstrøms anlegg kan påvirke tiltaket.
Når kreves mer detaljert flomfarevurdering?
En mer detaljert flomfarevurdering eller flomrapport kan være nødvendig når tiltaket, området eller sikkerhetskravet tilsier det.
Dette kan være aktuelt ved tydelig flomfare fra bekk, elv eller vassdrag, behov for beregning av vannstand eller flomnivå, vurdering av dimensjonerende flom, oppstuving ved bru eller kulvert, underkapasitet i oppstrøms ledninger, vann på avveie over vei eller terreng, større tiltak eller krav om hydraulisk vurdering.
Ved behov for hydrauliske flomberegninger kan det være aktuelt å bruke HEC-RAS eller tilsvarende beregningsverktøy. Dette kan være relevant der man må beregne vannlinje, vannstand, hastighet, oppstuving, kulvertkapasitet eller hvordan vann brer seg i terrenget.
Dersom flomkravet inngår i et bredere krav om naturfare, bør saken også vurderes opp mot utredning av naturfare eller naturfare i byggesak.
Hva bør en utredning av flomfare inneholde?
En utredning av flomfare bør svare direkte på kommunens krav.
Den bør normalt beskrive tiltaket, kommunens merknad, relevante kart, terreng og høyder, vannvei eller flomvei, eventuell kulvert eller bekkelukking, oppstuving, vann på avveie, behov for avbøtende tiltak og en tydelig konklusjon til bruk i byggesaken.
For kommunen er en klar og etterprøvbar konklusjon ofte viktigere enn et langt generelt dokument. Samtidig må vurderingen være tilstrekkelig omfattende til å dokumentere sikkerhetskravet i den konkrete saken.
Flomfare, overvann og sikker byggegrunn
Flomfare må ofte vurderes sammen med terreng og overvann. Selv om tiltaket ikke ligger rett ved en elv eller bekk, kan vann renne over terreng og samle seg i lavpunkter, kjellertrapper eller ved lave åpninger.
I byggesaker handler dette om å dokumentere sikker byggegrunn og vise at tiltaket ikke blir utsatt for uakseptabel risiko.
Dersom flomfare henger sammen med bekk, elv, vannhastighet eller undergraving langs kantsoner, kan også erosjon langs bekk og elv være relevant. Ved tiltak som påvirker vann i grunnen, kjeller eller drenering, kan det være nyttig å se sammenhengen mot grunnvann.
Hva bør du sende inn?
Dersom kommunen har bedt om utredning av flomfare, bør du sende mest mulig relevant underlag.
Send gjerne mangelbrev eller merknad fra kommunen, adresse og gårds-/bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, snitt og høyder hvis tilgjengelig, kartutsnitt, bilder av tomt, bekk, elv, lavpunkt, kjellertrapp eller vannvei, samt informasjon om kulvert, rør, grøft, stikkrenne eller lukket bekk dersom dette finnes.
Dette gjør det lettere å forstå hva kommunen faktisk spør om, og hvilket dokumentasjonsnivå saken krever.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Geotekniker AS kan bistå når kommunen, PBE eller ansvarlig søker ber om utredning av flomfare i byggesak.
Vi kan blant annet hjelpe med gjennomgang av kommunens krav, vurdering av flomkart og aktsomhetskart, vurdering av terreng, høyder og lavpunkter, vurdering av vannvei, kulvert, oppstuving og vann på avveie, vurdering av behov for hydrauliske beregninger og faglig dokumentasjon med tydelig konklusjon.
Har du fått krav fra kommunen, kan du sende mangelbrev, situasjonsplan, tegninger og kartutsnitt. Da kan Geotekniker AS vurdere hva slags dokumentasjon saken krever.
Se også flomfarevurdering, utredning av naturfare, overvannshåndtering, geoteknisk vurdering og kontakt Geotekniker AS.
Ofte stilte spørsmål om utredning av flomfare
Hva betyr utredning av flomfare?
Det betyr å vurdere om et konkret tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot flom, flomvei, vannstand, oppstuving, oppdemming eller vann som renner over terreng.
Er utredning av flomfare det samme som overvannsvurdering?
Ikke alltid. Overvannsvurdering handler ofte om lokal avrenning, fordrøyning og flomveier. Flomfareutredning handler normalt om sikkerhet mot flom etter krav i byggesaken. Metodene kan likevel overlappe, særlig når trinn 3 i tretrinnsstrategien og trygge flomveier vurderes.
Hvem bestemmer dokumentasjonsnivået?
Dokumentasjonsnivået styres av TEK17, tiltaket, tomten, flomforholdene og kommunens krav. Det er ikke tiltakshaver som velger et lavere nivå dersom saken krever mer dokumentasjon.
Kan underkapasitet i kulvert eller ledning gi flomfare?
Ja. Dersom kulverter, stikkrenner, rør eller overvannsledninger oppstrøms har for liten kapasitet, kan vann stuves opp, gå på avveie og renne mot tiltaket. Dette kan styre omfanget av utredningen.