Rasfare betyr at snø, stein, jord, vann eller løsmasser kan bevege seg og skape fare for mennesker, bygg, vei, tomt eller tiltak. For noen handler rasfare om akutt fare og varsling. For andre handler det om karttreff, byggesak, sikker byggegrunn og dokumentasjon til kommunen.
Denne siden forklarer hva rasfare betyr, hvordan du kan forstå rasfarekart, og når et karttreff bør vurderes nærmere.
Gjelder spørsmålet en konkret tomt, byggesøknad eller et brev fra kommunen, bør du også lese om rasfare på tomt eller skredfarevurdering.
Illustrasjonsbilde er fra Norgeskart.no.
Ved akutt rasfare
Ved akutt fare for ras, skred eller hendelser som kan true liv, helse, bolig, vei eller offentlig ferdsel, skal du ikke vente på en vanlig byggesaksvurdering.
Kontakt riktig beredskapsinstans, for eksempel nødetater, kommune, politi, veieier eller annen ansvarlig myndighet.
Offentlige naturfarevarsler og kart bør brukes som første kilde ved beredskap og ferdsel. Varsom.no er en sentral offentlig inngang til naturfarevarsler i Norge.
Geotekniker AS er ikke en akutt beredskapstjeneste. Vi bistår med faglige vurderinger, rapporter og dokumentasjon når rasfare, skredfare, grunnforhold eller naturfare må avklares i plan- og byggesaker.
Hva betyr rasfare?
Rasfare betyr at masser kan løsne, falle, gli eller strømme nedover et terreng. Det kan gjelde snø, stein, jord, løsmasser, vannmettede masser eller kombinasjoner av flere forhold.
Rasfare kan være relevant ved blant annet:
- bratte skråninger
- fjellsider og fjellskjæringer
- ur og steinblokker
- bekker, raviner og erosjonssoner
- løsmasser i skrått terreng
- snøutsatte dalsider
- graving, fylling eller terrengendring
- bygging nær skråning, bekk, fjellside eller ustabile masser
Et område kan ha mulig rasfare selv om faren ikke er synlig for en privatperson. Derfor brukes ofte kart, terrengmodell, historikk, befaring og faglig vurdering for å avklare hva faren betyr i praksis.
Rasfare og skredfare
I dagligtale brukes rasfare og skredfare ofte om hverandre. I faglige vurderinger og byggesaker brukes skredfare gjerne mer presist.
Skredfare kan omfatte flere skredtyper, for eksempel steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred, sørpeskred og snøskred.
Når kommunen, NVE-kart eller en reguleringsplan viser skredfare eller aktsomhetsområde, betyr det ikke automatisk at området er utrygt eller at tiltaket ikke kan bygges. Det betyr ofte at forholdene må vurderes nærmere.
Det er derfor viktig å skille mellom:
- et grovt karttreff
- et aktsomhetsområde
- en faresone
- en konkret vurdering av tomt og tiltak
- dokumentasjon som kommunen kan bruke i byggesaken
Hvis saken gjelder skred i bratt terreng, kan riktig vei videre være skredfarevurdering. Hvis saken gjelder byggegrunn, leire, fylling, fundamentering, setninger eller stabilitet i løsmasser, kan det være behov for geoteknisk vurdering.
Rasfare kart
Mange starter med å søke etter rasfare kart, NVE rasfare kart, skredfare kart eller aktsomhetskart. Slike kart er nyttige som første kontroll, men de må tolkes riktig.
Kart kan vise blant annet:
- aktsomhetsområder
- faresoner
- bratt terreng
- mulige løsneområder
- mulige utløpsområder
- tidligere kartlegging
- kommunale hensynssoner
- rapporter fra tidligere vurderinger
Et aktsomhetskart er vanligvis et grovt kart som viser hvor det kan være behov for nærmere vurdering. Det er ikke det samme som en ferdig konklusjon for en konkret tomt.
Et faresonekart er normalt mer detaljert, men må fortsatt ses opp mot skredtype, sikkerhetsnivå, tiltakstype, terreng og hva som faktisk skal bygges.
Les mer om aktsomhetskart hvis du vil forstå forskjellen mellom karttreff, aktsomhetsområde og behov for videre vurdering.
Du kan også kontrollere offentlige kart og varsel gjennom blant annet NVE og Varsom. Geotekniker AS erstatter ikke offentlige kart- og varslingskilder, men kan hjelpe med å vurdere hva karttreff og kommunale krav betyr for en konkret eiendom eller byggesak.
Hva betyr det hvis kartet viser rasfare?
Et karttreff betyr ikke automatisk byggeforbud. Det betyr heller ikke automatisk at tomten er farlig.
Et karttreff kan likevel bety at:
- kommunen kan be om faglig dokumentasjon
- tiltaket må vurderes mot sikkerhet mot skred
- det må avklares om tomten faktisk berøres
- det må vurderes om tiltaket ligger i løsneområde eller utløpsområde
- tidligere kartlegging må kontrolleres mot dagens tiltak
- sikkerhet mot naturfare må dokumenteres bedre før saken kan behandles ferdig
For en privatperson kan dette være forvirrende. Kartet viser kanskje et stort farget område, men sier ikke alltid hva som gjelder for akkurat garasjen, tilbygget, boligen, tomten eller terrengendringen.
Derfor bør karttreff tolkes i sammenheng med tiltaket, terrenget, kommunens krav og tilgjengelig dokumentasjon.
Rasfare på tomt
Rasfare blir særlig viktig når den berører en konkret eiendom eller et planlagt tiltak. Da holder det ofte ikke å bare skrive at kartet er sjekket. Kommunen kan kreve at faren vurderes faglig.
Dette kan være aktuelt ved:
- ny bolig
- tilbygg
- garasje
- fradeling av tomt
- reguleringsplan
- bygging nær skråning
- tiltak nær bekk eller ravine
- tiltak under bratt fjellside
- støttemur, fylling eller graving
- eiendom innenfor hensynssone eller aktsomhetsområde
Les mer om rasfare på tomt hvis saken gjelder en konkret eiendom, byggesøknad eller kommunalt krav.
Dersom tiltaket også berører fundamentering, fylling, støttemur eller byggegrunn, kan det være aktuelt med grunnundersøkelser eller annen geoteknisk dokumentasjon.
Rasfare i byggesak
I byggesaker må sikkerhet mot naturfare være avklart før tiltak kan godkjennes. For skredfare handler dette ofte om om tiltaket tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot skred.
Kommunen kan for eksempel spørre om:
- tiltaket ligger i aktsomhetsområde
- området er kartlagt tidligere
- det finnes faresonekart
- riktig sikkerhetsklasse er vurdert
- tiltaket kan påvirke terreng eller stabilitet
- det er behov for fagkyndig vurdering eller rapport
Det er ikke alltid nok å si at “det har aldri gått ras her”. Manglende historikk er ikke det samme som dokumentert sikkerhet. Terreng, vann, løsmasser, klima, inngrep og sikkerhetskrav må vurderes samlet.
For mer om sikkerhetsnivå i byggesak, se sikkerhetsklasse skred.
Rasfare, kvikkleire og områdestabilitet
Rasfare i bratt terreng må ikke blandes ukritisk med kvikkleire og områdestabilitet.
Skredfare i bratt terreng handler ofte om snø, stein, jord, flomskred, sørpeskred og terrenghelning. Kvikkleire og områdestabilitet handler derimot om stabilitet i marine leirer og mulig områdeskred.
Begge deler er naturfare, men de vurderes normalt med ulike metoder, ulike veiledere og ulik dokumentasjon.
Dette er særlig relevant dersom eiendommen ligger under marin grense, i eller nær en kvikkleiresone, eller kommunen ber om vurdering av områdestabilitet.
Hva bør du sende inn hvis kommunen ber om dokumentasjon?
Hvis kommunen har bedt om dokumentasjon av rasfare eller skredfare, bør du samle relevant informasjon før saken vurderes.
Send gjerne:
- adresse
- gårds- og bruksnummer
- kommunens brev eller merknad
- kartutsnitt
- situasjonsplan
- tegninger
- bilder av terreng, skråninger og nærområde
- kort beskrivelse av planlagt tiltak
- eventuell tidligere rapport eller reguleringsbestemmelse
Da blir det lettere å avklare om saken kan håndteres med en enkel vurdering, eller om det er behov for mer detaljert skredfarevurdering, geologisk vurdering, geoteknisk vurdering eller grunnundersøkelser.
Les også om krav fra kommunen dersom du har fått brev, merknad eller dokumentasjonskrav i byggesaken.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Geotekniker AS kan hjelpe med å avklare hva rasfare, skredfare eller karttreff betyr for en konkret tomt, byggesak eller eiendom.
Vi kan blant annet vurdere:
- kommunale krav
- karttreff og hensynssoner
- rasfare på tomt
- behov for skredfarevurdering
- behov for geologisk eller geoteknisk vurdering
- forhold knyttet til kvikkleire og områdestabilitet
- behov for grunnundersøkelser
- riktig dokumentasjonsnivå i byggesak eller reguleringssak
Målet er ikke å gjøre saken mer komplisert enn nødvendig. Målet er å finne riktig dokumentasjonsnivå for riktig sak.
Har du fått krav fra kommunen, eller er du usikker på om tomten ligger i et område med mulig rasfare, kan du sende adresse, gbnr, kartutsnitt og kommunens brev. Da kan Geotekniker AS vurdere hva som kan være riktig neste steg.
Se også skredfarevurdering, geologisk vurdering, geoteknisk vurdering og kontakt Geotekniker AS.
Ofte stilte spørsmål om rasfare
Hva betyr rasfare?
Rasfare betyr at snø, stein, jord, løsmasser eller vannmettede masser kan løsne, falle, gli eller strømme i terrenget. I faglige sammenhenger brukes ofte ordet skredfare.
Er rasfare og skredfare det samme?
I dagligtale brukes ordene ofte om hverandre. I byggesaker brukes skredfare gjerne mer presist, særlig ved vurdering av sikkerhet mot skred og dokumentasjon til kommunen.
Hvordan sjekker jeg rasfare på kart?
Du kan starte med offentlige kart, aktsomhetskart, faresonekart og kommunale kartløsninger. Karttreff bør tolkes faglig dersom saken gjelder en konkret tomt eller byggesak.
Betyr rasfare i kartet at jeg ikke kan bygge?
Ikke nødvendigvis. Et karttreff betyr ofte at forholdene må vurderes nærmere. Kommunen kan be om dokumentasjon før saken kan behandles ferdig.
Hva gjør jeg hvis kommunen ber om vurdering av rasfare?
Send kommunens brev, adresse, gbnr, kartutsnitt, situasjonsplan og en kort beskrivelse av tiltaket til fagperson. Da kan det vurderes om saken krever skredfarevurdering, geologisk vurdering, geoteknisk vurdering eller annen dokumentasjon.
Kan Geotekniker AS hjelpe ved akutt rasfare?
Nei. Geotekniker AS er ikke en akutt beredskapstjeneste. Ved akutt fare må nødetater, kommune, politi, veieier eller ansvarlig myndighet kontaktes. Geotekniker AS bistår med faglige vurderinger og dokumentasjon i plan- og byggesaker.
Hva er forskjellen på rasfare i bratt terreng og kvikkleire?
Rasfare i bratt terreng handler ofte om stein, snø, jord, flomskred eller sørpeskred. Kvikkleire og områdestabilitet handler om stabilitet i marine leirer og mulig områdeskred. Begge deler kan være alvorlig, men vurderes normalt ulikt.