Tiltaksklasse i geoteknikk – TK1, TK2 og TK3

Oppgaven plasseres i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 ut fra kompleksitet, faglig vanskelighetsgrad og hvilke konsekvenser feil kan få. Tiltaksklassen gjelder den enkelte oppgaven og det enkelte fagområdet – ikke nødvendigvis hele bygget. Det formelle grunnlaget følger av byggesaksforskriften SAK10.

Grunnforholdene kan gjøre en liten byggesak mer krevende enn størrelsen på tiltaket tilsier. En garasje, støttemur eller grøft kan få en høyere geoteknisk tiltaksklasse dersom tiltaket ligger på bløt leire, nær en skråning eller i et område med mulig kvikkleire.

Et større bygg kan samtidig ha en mer oversiktlig geoteknisk oppgave dersom grunnforholdene er godt undersøkt og fundamenteringen bygger på kjente løsninger.

Denne siden gjelder tiltaksklasse for geoteknikk. Tiltaksklasse for brann, VVS, tømrerarbeider og andre fagområder faller utenfor.

Hva betyr tiltaksklasse i geoteknikk?

Tiltaksklasse brukes til å plassere en konkret oppgave eller et ansvarsområde i klasse 1, 2 eller 3.

Vurderingen bygger på tre hovedforhold:

• Kompleksitet: Hvor sammensatt er oppgaven?
• Vanskelighetsgrad: Hvor krevende er undersøkelsene, beregningene, prosjekteringen eller utførelsen?
• Konsekvens ved feil: Hvor alvorlige følger kan en svikt få?

Tiltaksklasse 1 omfatter de enkleste oppgavene, mens tiltaksklasse 3 omfatter de mest krevende. Forslag til tiltaksklasse angis i byggesøknaden, men det er kommunen som formelt fastsetter klassen.

For geoteknikk kan tiltaksklassen blant annet påvirkes av:

• løsmassenes styrke og lagdeling
• terreng og nærhet til skråninger
• grunnvann og poretrykk
• fare for setninger
• mulig kvikkleire eller sprøbruddmateriale
• fundamenteringsmetode
• byggegrop, spunt eller dype grøfter
• nærhet til naboer, vei og infrastruktur
• usikkerhet i grunnlaget
• konsekvensene dersom løsningen svikter

Dersom grunnforholdene ikke er tilstrekkelig kjent, kan det være behov for grunnundersøkelser før tiltaksklassen og prosjekteringsgrunnlaget kan avklares.

Tiltaksklasse definisjon

Tiltaksklasse er en inndeling av oppgaver og ansvarsområder i en byggesak i klasse 1, 2 eller 3. Klassen fastsettes ut fra oppgavens kompleksitet, faglige vanskelighetsgrad og hvilke konsekvenser feil eller mangler kan få for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklassen gjelder den enkelte oppgaven og det enkelte fagområdet – ikke nødvendigvis hele bygget. Det formelle grunnlaget følger av byggesaksforskriften SAK10.

TEK17 stiller de tekniske kravene til byggverket og byggegrunnen, blant annet krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger, mens tiltaksklassen etter SAK10 styrer kravene til kvalifikasjoner, ansvar og kontroll i byggesaken.

Tiltaksklasse 1, 2 og 3 – hva er forskjellen?

Tiltaksklasse 1 gjelder enkle og oversiktlige oppgaver med begrensede konsekvenser ved feil.

Tiltaksklasse 2 gjelder oppgaver med middels kompleksitet, eller enklere oppgaver der feil kan få større konsekvenser.

Tiltaksklasse 3 gjelder oppgaver med stor kompleksitet eller vanskelighetsgrad, og oppgaver der feil kan få store konsekvenser.

Det er derfor ikke tiltakets størrelse alene som avgjør klassen. En mindre bygning kan ha tiltaksklasse 2 i geoteknikk, mens andre deler av samme byggesak ligger i tiltaksklasse 1.

	Tiltaksklasse 1	Tiltaksklasse 2	Tiltaksklasse 3
Kompleksitet	Liten	Liten til middels	Middels til stor
Konsekvens ved feil	Begrenset	Middels til stor	Stor
Geoteknisk eksempel	Enkel fundamentering på fast grunn	Fundamentering på bløt grunn eller moderat byggegrop	Dyp byggegrop eller kompliserte stabilitetsforhold
Obligatorisk kontroll etter SAK10 § 14-2	Nei	Ja	Ja

Tiltaksklasse 1 i geoteknikk

Tiltaksklasse 1 brukes normalt for enkle og oversiktlige geotekniske oppgaver der grunnforholdene er tilstrekkelig kjent og konsekvensene ved feil er begrensede.

Klassen kan være aktuell når:

• terrenget er flatt eller slakt
• grunnen består av dokumenterte faste masser eller berg
• fundamenteringen er enkel
• belastningene er moderate
• faren for setninger og stabilitetsproblemer er liten
• tiltaket ikke påvirker naboer, vei eller skråninger

Eksempler kan være en mindre garasje, et tilbygg eller en enebolig med enkel fundamentering på godt dokumentert fast grunn.

Eksemplene gir ikke en automatisk klassifisering. En garasje kan bli mer krevende dersom den ligger på bløt leire, ukjente fyllmasser eller nær en skråning.

Tiltaksklasse 1 forutsetter derfor at det finnes et tilstrekkelig faglig grunnlag. Er grunnforholdene usikre, kan en geoteknisk vurdering avklare om det er behov for videre undersøkelser.

Tiltaksklasse 2 i geoteknikk

Tiltaksklasse 2 omfatter geotekniske oppgaver med middels kompleksitet eller vanskelighetsgrad. Klassen kan også brukes når oppgaven er forholdsvis enkel, men konsekvensene ved feil er større.

Geoteknisk tiltaksklasse 2 kan være aktuelt ved:

• bolig eller mindre næringsbygg på bløt grunn
• fundamentering som krever beregning av bæreevne og setninger
• varierende eller delvis ukjente løsmasser
• støttemur i skrånende terreng
• byggegrop eller dypere grøft
• fylling som påvirker stabiliteten
• arbeid nær bygg, vei eller ledninger
• behov for geoteknisk oppfølging under utførelsen

En mindre bygning kan dermed få geoteknisk tiltaksklasse 2 selv om resten av prosjektet fremstår som enkelt.

Når løsninger skal dimensjoneres og dokumenteres, kan det være behov for geoteknisk prosjektering. Geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 omfattes også av krav om obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

Tiltaksklasse 3 i geoteknikk

Tiltaksklasse 3 omfatter de mest krevende geotekniske oppgavene, samt oppgaver der feil kan få store konsekvenser.

Klassen kan være aktuell ved:

• vanskelige eller uoversiktlige grunnforhold
• stor usikkerhet i undersøkelsesgrunnlaget
• krevende fundamentering
• dype byggegroper med spunt og avstivning
• arbeid nær eksisterende bygg eller kritisk infrastruktur
• betydelig fare for setninger eller deformasjoner
• kompliserte stabilitetsforhold
• spesielle eller lite utprøvde metoder
• ikke-standardiserte belastninger
• store konsekvenser dersom løsningen svikter

Tiltak i kvikkleireområder kan bli geoteknisk krevende, men kvikkleire betyr ikke automatisk tiltaksklasse 3. Oppgaven må vurderes ut fra kompleksitet, vanskelighetsgrad, funksjon og konsekvensene ved feil.

Geotekniker AS har sentral godkjenning i geoteknikk for prosjektering og uavhengig kontroll i tiltaksklasse 3. DiBK-registeret oppgir mastergrad eller tilsvarende og åtte års relevant praksis som krav for disse godkjenningsområdene.

Geoteknikken kan få en annen klasse enn resten av prosjektet

Tiltaksklassen gjelder den enkelte oppgaven og funksjonen. Samme byggesak kan derfor ha forskjellige tiltaksklasser.

Et prosjekt kan eksempelvis ha:

• arkitektur i tiltaksklasse 1
• konstruksjonssikkerhet i tiltaksklasse 1
• geoteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2
• geoteknisk utførelse i tiltaksklasse 2

Dette er særlig aktuelt ved små tiltak på vanskelig grunn.

En garasje nær en skråning, et tilbygg på bløt leire eller en støttemur på fyllmasser kan være en enkel konstruksjon, men en krevende geoteknisk oppgave.

Tiltaksklasse for grunnarbeid, graving og støttemur

Grunnarbeid klassifiseres ut fra grunnforholdene, terrenget, utførelsesmetoden og konsekvensene ved feil – ikke bare inngrepets størrelse.

Graving i fast og oversiktlig grunn kan være en enkel oppgave. Klassen kan bli høyere ved:

• bløt leire eller silt
• høy grunnvannstand
• stor gravedybde
• nærhet til bygg og ledninger
• behov for spunt eller avstivning
• usikre graveskråninger
• fare for bunnoppressing eller utglidning

En støttemur eller fylling kan bli mer krevende dersom den belaster en skråning, ligger nær bebyggelse eller etableres på setningsømfintlige masser.

Den midlertidige anleggsfasen kan også være mer kritisk enn den ferdige konstruksjonen. Graving, mellomlagring av masser og grunnvannssenkning kan endre stabilitetsforholdene før tiltaket er ferdig.

Faktiske grunnforhold og utførelse kan følges opp gjennom geoteknisk tilsyn.

Tiltaksklasse ved kvikkleire

Tiltak på eller nær kvikkleire må vurderes ut fra hva inngrepet kan bety for lokalstabilitet og områdestabilitet.

Selv mindre tiltak kan påvirke:

• terrenglast
• skråningsstabilitet
• erosjon
• poretrykk
• grunnvann
• eksisterende fyllinger og terreng

En støttemur, grøft eller garasje kan derfor være geoteknisk krevende selv om konstruksjonen i seg selv er liten.

Kvikkleire medfører likevel ikke automatisk tiltaksklasse 3. Det kan være behov for nærmere undersøkelser og beregninger før oppgaven kan klassifiseres.

Tiltaksklasse må heller ikke forveksles med tiltakskategori etter NVEs kvikkleireveileder. Ved behov for dokumentasjon av sikkerheten kan en kvikkleirerapport og vurdering av områdestabilitet være nødvendig.

Krav til geoteknisk foretak

Foretak som erklærer ansvarsrett, må ha faglig ledelse med utdanning og praksis som er relevant for funksjonen, fagområdet og tiltaksklassen.

For prosjekterende er hovedkravene:

• tiltaksklasse 1: mesterbrev eller høyere fagskolegrad og normalt fire års relevant praksis
• tiltaksklasse 2: høyere fagskolegrad og ti års praksis, eller bachelorgrad og seks års praksis
• tiltaksklasse 3: mastergrad eller tilsvarende og åtte års relevant praksis

For kontrollerende i tiltaksklasse 2 kreves normalt bachelorgrad og seks års relevant praksis. For kontroll i tiltaksklasse 3 kreves mastergrad eller tilsvarende og åtte års relevant praksis. Utdanning og erfaring må være relevante for det geotekniske ansvarsområdet; et utdanningsnivå alene er ikke tilstrekkelig.

Et foretak må også bruke den nødvendige kompetansen i det konkrete prosjektet. Det er ikke tilstrekkelig at kompetansen bare finnes et annet sted i organisasjonen.

Sentral godkjenning dokumenterer foretakets generelle kvalifikasjoner, mens ansvarsrett i geoteknikk gjelder et konkret og avgrenset ansvarsområde i den enkelte byggesaken.

Tiltaksklasse og geoteknisk kategori

Tiltaksklasse og geoteknisk kategori er forskjellige klassifiseringer.

Tiltaksklasse brukes i byggesaken og har betydning for:

• ansvarsrett
• foretakets kvalifikasjoner
• prosjektering og utførelse
• krav til uavhengig kontroll

Geoteknisk kategori brukes i den geotekniske prosjekteringen og beskriver oppgavens geotekniske kompleksitet, risiko og dokumentasjonsbehov.

TK1 er derfor ikke det samme som GK1, og tiltaksklasse 3 betyr ikke automatisk geoteknisk kategori 3.

Den fullstendige forklaringen av GK1, GK2 og GK3 finnes på siden om geoteknisk kategori.

Uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2 og 3

Geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 omfattes av obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

For prosjekteringen er det obligatoriske kontrollområdet avgrenset til å påvise at det er utført en kvalifisert undersøkelse for å bestemme:

• geoteknisk kategori
• pålitelighetsklasse

For utførelsen skal det påvises at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, og at forholdene på byggeplassen er fulgt opp og rapportert slik den prosjekterende har anvist.

Den obligatoriske kontrollen innebærer dermed ikke automatisk en full ny kontroll av alle beregninger og geotekniske løsninger.

En bredere faglig kontroll kan følge av standarder, kommunale krav, krav til områdestabilitet eller en særskilt avtale. Les mer om uavhengig kontroll i byggesak og forskjellen mot en bredere geoteknisk kontroll.

Redegjørelse for foreslått tiltaksklasse

Forslaget til tiltaksklasse skal kunne begrunnes. Ansvarlig søker fører normalt forslaget i byggesøknaden, basert på oppgavene og vurderinger fra de aktuelle fagforetakene.

En redegjørelse for geoteknisk tiltaksklasse bør beskrive:

• tiltaket og det geotekniske ansvarsområdet
• kjent informasjon om grunnforholdene
• behovet for grunnundersøkelser
• oppgavens kompleksitet og vanskelighetsgrad
• konsekvensene dersom noe svikter
• midlertidige og permanente grunnarbeider
• begrunnelsen for tiltaksklasse 1, 2 eller 3
• behovet for uavhengig kontroll

Redegjørelsen kan inngå i en geoteknisk vurdering eller et prosjekteringsnotat. Den trenger ikke nødvendigvis å være et eget dokument.

Kommunen skal formelt fastsette tiltaksklassen og kan overprøve et forslag som fremstår som åpenbart feil eller ikke er dekkende for oppgaven.

Hva om tiltaksklassen er satt feil?

En tiltaksklasse som er satt for høyt, kan gi strengere krav til kvalifikasjoner, dokumentasjon og kontroll enn oppgaven trenger.

En klasse som er satt for lavt, kan være mer alvorlig. Da kan:

• oppgaven plasseres hos et foretak uten tilstrekkelige kvalifikasjoner
• nødvendig prosjektering mangle
• obligatorisk kontroll bli utelatt
• oppfølgingen i anleggsfasen bli utilstrekkelig
• ansvarsområdet bli feil avgrenset

En tydelig faglig begrunnelse for grunnforholdene, oppgaven og konsekvensene ved feil reduserer risikoen for feil klassifisering.

Når bør tiltaksklassen avklares?

Tiltaksklassen bør avklares tidlig når:

• kommunen ber om geoteknisk dokumentasjon
• ansvarlig søker er usikker på klassen
• tiltaket ligger under marin grense
• det er mulig kvikkleire
• det skal graves nær bygg, vei eller skråning
• det planlegges støttemur, fylling eller terrengendring
• grunnforholdene ikke er dokumentert
• det kan bli krav om uavhengig kontroll

Avklaringen kan starte med tilgjengelige kart, rapporter, tegninger og opplysninger om tiltaket. Dersom grunnlaget er utilstrekkelig, kan det være behov for grunnundersøkelser og videre geoteknisk prosjektering.

For en første vurdering er det nyttig å sende:

• adresse og gårds- og bruksnummer
• situasjonsplan
• tegninger og snitt
• kommunens brev eller krav
• beskrivelse av graving og fylling
• opplysninger om støttemur og fundamentering
• eksisterende grunnundersøkelser og rapporter

Ofte stilte spørsmål om tiltaksklasse i geoteknikk

Hva er geoteknisk tiltaksklasse?

Geoteknisk tiltaksklasse er tiltaksklassen for den geotekniske oppgaven i en byggesak. Den vurderes ut fra grunnforholdene, kompleksiteten, vanskelighetsgraden og konsekvensene ved feil.

Hva betyr tiltaksklasse 1 i geoteknikk?

Tiltaksklasse 1 brukes normalt for enkle og oversiktlige geotekniske oppgaver med begrensede konsekvenser ved feil.

Hva betyr tiltaksklasse 2 i geoteknikk?

Tiltaksklasse 2 brukes ved oppgaver med middels kompleksitet eller ved enklere oppgaver der feil kan få større konsekvenser.

Hva betyr tiltaksklasse 3 i geoteknikk?

Tiltaksklasse 3 brukes for de mest krevende geotekniske oppgavene og oppgaver der feil kan få store konsekvenser.

Hvem bestemmer tiltaksklassen?

Ansvarlig søker oppgir normalt forslaget i byggesøknaden, basert på innspill fra de aktuelle fagforetakene. Kommunen fastsetter tiltaksklassen.

Kan en liten byggesak få tiltaksklasse 2 eller 3?

Ja. Grunnforholdene, terrenget og konsekvensene ved feil kan gjøre geoteknikken krevende selv om selve bygningen er liten.

Betyr kvikkleire automatisk tiltaksklasse 3?

Nei. Tiltaksklassen må vurderes ut fra den konkrete oppgaven, kompleksiteten, vanskelighetsgraden og konsekvensene ved feil.

Kreves uavhengig kontroll i tiltaksklasse 2?

Ja. Geotekniske oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3 omfattes av obligatorisk uavhengig kontroll etter SAK10 § 14-2.

Er tiltaksklasse det samme som geoteknisk kategori?

Nei. Tiltaksklasse brukes i byggesaken og ved ansvarsrett. Geoteknisk kategori brukes i den geotekniske prosjekteringen.

Finnes tiltaksklasse 4?

Nei. SAK10 deler oppgaver inn i tiltaksklasse 1, 2 og 3. Pålitelighetsklasse er et annet system og kan gå til klasse 4.

Geoteknisk vurdering av tiltaksklasse

Geotekniker AS bistår med vurdering og begrunnelse av geoteknisk tiltaksklasse, geoteknisk dokumentasjon, prosjektering, ansvarsrett og uavhengig kontroll.

Foretaket har sentral godkjenning for prosjektering og uavhengig kontroll av geoteknikk i tiltaksklasse 3.

Kontakt Geotekniker AS dersom kommunen eller ansvarlig søker trenger avklaring av tiltaksklasse, dokumentasjonsbehov eller riktig videre løp.