I denne artikkelen handler faregrad om kvikkleire, kvikkleiresone, avgrensede områder og områdestabilitet. Begrepet brukes også i andre sammenhenger, men her avgrenses det til geoteknikk, kvikkleire og byggesaker.
Faregrad er ikke det samme som risiko. Faregrad beskriver stabilitetsforholdene i et definert område. Risiko handler også om hva som kan bli rammet dersom et skred skjer.
Hva er faregrad i kvikkleire?
Faregrad brukes for å beskrive hvor ugunstige forholdene er i et mulig løsneområde for kvikkleireskred.
Vurderingen skal gjenspeile usikkerheten knyttet til stabiliteten. Det betyr at man ikke bare vurderer om det finnes kvikkleire. Man vurderer også terreng, skråningshøyde, grunnforhold, poretrykk, erosjon og tidligere eller planlagte terrenginngrep.
Faregrad kan tilordnes en kvikkleiresone, en enkelt tomt eller et annet avgrenset areal. Det finnes ikke en fast arealstørrelse som avgjør om faregrad kan vurderes. Det viktige er at vurderingen gjelder et definert område, og at stabiliteten vurderes ut fra relevante grunnforhold, terreng, erosjon, inngrep og kritisk snitt.
Lav, middels og høy faregrad
Faregrad deles inn i tre klasser:
| Faregrad | Poengsum | Enkel forklaring |
|---|---|---|
| Lav faregrad | 0–17 poeng | Gunstigere forhold og lavere usikkerhet |
| Middels faregrad | 18–25 poeng | Mindre gunstige forhold og tydeligere behov for faglig vurdering |
| Høy faregrad | 26–51 poeng | Ugunstige forhold og større usikkerhet rundt stabiliteten |
Lav faregrad betyr ikke automatisk at en eiendom er trygg for alle typer tiltak. Høy faregrad betyr heller ikke at et skred vil skje. Klassifiseringen må vurderes sammen med tiltaket, plasseringen, konsekvensene og kravene til dokumentasjon.
Faregrad og risiko
Faregrad og risiko blandes ofte sammen, men betyr ikke det samme.
Faregrad handler om forhold som påvirker stabiliteten i det vurderte området. Det kan være topografi, erosjon, poretrykk, kvikkleiremektighet, sensitivitet og terrenginngrep.
Risiko handler om både sannsynlighet og konsekvens. Et område med høy faregrad og mange boliger, veier eller teknisk infrastruktur kan derfor være mer alvorlig enn et område med høy faregrad, men små konsekvenser.
Derfor må faregrad ofte ses sammen med konsekvensklasse, tiltakskategori og krav til kvikkleirerapport eller annen geoteknisk dokumentasjon.
Hva påvirker faregraden?
Faregrad vurderes ut fra flere faktorer.
De viktigste er:
- tidligere skredaktivitet
- skråningshøyde og topografi
- tidligere og nåværende terrengnivå
- poretrykk
- mektighet av kvikkleire eller sprøbruddmateriale
- sensitivitet i leira
- erosjon
- inngrep som forbedrer eller forverrer stabiliteten
Faktorene gis score og vektes ulikt. Noen forhold har større betydning enn andre. Erosjon, poretrykk og terrenginngrep er særlig viktige fordi de kan endre stabiliteten over tid.
Kritisk snitt er avgjørende
Faregrad skal vurderes for et antatt kritisk snitt.
Det betyr at man ikke bare ser på et tilfeldig punkt i området. Man vurderer hvor kombinasjonen av terreng, grunnforhold, poretrykk, erosjon og inngrep gir størst usikkerhet rundt stabiliteten.
Ofte må flere snitt sammenlignes. Dersom det senere utføres nye grunnundersøkelser, kan det kritiske snittet måtte revurderes.
Dette er viktig fordi faregrad ikke bare er en kartverdi. Den bygger på en faglig vurdering av hvor stabilitetsforholdene er mest kritiske.
Hvorfor er erosjon viktig for faregrad?
Erosjon kan gradvis svekke stabiliteten i en skråning.
Når en bekk eller elv graver i foten av en skråning, kan skråningen miste støtte. I områder med kvikkleire kan dette være kritisk, fordi stabiliteten ofte er følsom for små endringer i terreng, vannforhold og belastning.
Erosjon er derfor viktig i vurdering av faregrad, særlig der området ligger mot bekk, elv, ravine eller sjø. Erosjon kan også være relevant ved flomfarevurdering, byggesaker og kontroll av eksisterende vurderinger av områdestabilitet.
Ved kraftig erosjon kan faregraden bli høyere.
Terrenginngrep kan endre faregraden
Terrengendringer kan enten forbedre eller forverre stabiliteten.
Inngrep som kan forverre stabiliteten er blant annet:
- graving i foten av skråning
- oppfylling på toppen av skråning
- bakkeplanering
- bekkelukking
- endret drenering
- fjerning av vegetasjon
- utfylling nær bekk, elv, ravine eller sjø
Noen tiltak kan også virke stabilitetsforbedrende, for eksempel avlasting, dokumentert erosjonssikring eller andre sikringstiltak mot skred, flom, erosjon og overvann. Dette må likevel vurderes faglig. Det er ikke nok å anta at et tiltak er positivt bare fordi hensikten er god.
Faregrad i byggesaker
I byggesaker kan faregrad få betydning for hvilken dokumentasjon kommunen ber om.
Dersom eiendommen ligger i eller nær en kvikkleiresone, under marin grense eller i et område med mulig sprøbruddmateriale, kan kommunen kreve dokumentasjon av områdestabilitet.
Da må det vurderes om tiltaket ligger i:
- et mulig løsneområde
- et mulig utløpsområde
- et område som kan påvirke stabiliteten
- et område der erosjon eller terrenginngrep kan være relevant
I enkle saker kan en innledende geoteknisk vurdering være tilstrekkelig. I mer krevende saker kan det være behov for grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger eller en full kvikkleirerapport.
Faregrad i K0, K1, K2, K3 og K4
Faregrad har ulik betydning avhengig av tiltakskategori.
For tiltak i K0, K1 og K2 påvirker normalt ikke faregraden selve sikkerhetskravet. Det betyr likevel ikke at faregrad er irrelevant. Dersom tiltaket ligger under marin grense, i eller nær en kvikkleiresone, ved erosjon, skråning, bekk eller elv, må det fortsatt vurderes om tiltaket kan påvirke områdestabiliteten.
For K0, K1 og K2 er hovedspørsmålet ofte om tiltaket kan gjennomføres uten å forverre stabiliteten, og om kommunen trenger en enklere geoteknisk vurdering eller annen dokumentasjon.
For tiltak i K3 og K4 får faregraden større betydning. Da kan faregrad påvirke sikkerhetskravet som må dokumenteres i vurderingen av områdestabilitet. Høyere faregrad kan derfor gi strengere krav til dokumentasjon, stabilitetsberegninger, grunnundersøkelser og eventuelle stabilitetsforbedrende tiltak.
Dersom det allerede foreligger en rapport, kan det også være behov for kontroll av områdestabilitet i K3 og K4, særlig dersom faregrad, kritisk snitt, erosjon, tiltakets påvirkning eller sikkerhetskravet er uklart.
Det er ikke registrert faregrad der jeg bor. Er det trygt?
Ikke nødvendigvis.
Dersom det ikke er registrert faregrad der du bor, betyr det ofte bare at området ikke ligger i en kartlagt kvikkleiresone, eller at det ikke er gjort nok undersøkelser til å klassifisere området. Det betyr ikke automatisk at grunnen er trygg.
I mange områder er det ikke utført detaljerte grunnundersøkelser, og da kan grunnforholdene fortsatt være uavklarte.
Hvis eiendommen ligger under marin grense, kan det finnes marin leire og i noen tilfeller kvikkleire eller sprøbruddmateriale. Området kan derfor være en uavklart kvikkleiresone eller et uavklart område med mulig sprøbruddmateriale, selv om det ikke er registrert faregrad i offentlige kart.
Nye kvikkleiresoner kan meldes inn til NVE etter hvert som det utføres nye undersøkelser og vurderinger. Dette er vanlig, og viser at kartene ikke er en fullstendig garanti for at et område er uten kvikkleire.
Ved bygging, graving, fylling, terrengendring eller tiltak nær bekk, elv, ravine eller skråning, bør det derfor vurderes om det er behov for geoteknisk vurdering, dokumentasjon av områdestabilitet eller eventuelt kvikkleirerapport.
Kan gammel faregrad være feil eller utdatert?
Ja. En faregrad bør ikke tolkes som en evig fasit.
Mange eldre faregradsvurderinger ble gjort på et begrenset grunnlag. I enkelte områder kan faregraden historisk ha blitt satt basert på få undersøkelser, for eksempel én sondering og uten prøveopptak. Da kan det være usikkerhet rundt om det faktisk finnes kvikkleire, hvor kvikkleira ligger, hvor mektig laget er, og om leira kan inngå i et mulig løsneområde for kvikkleireskred.
Nye grunnundersøkelser kan derfor endre vurderingen betydelig. I noen tilfeller kan nye undersøkelser avkrefte at det finnes kvikkleire i området. I andre tilfeller kan det påvises kvikkleire, men laget ligger så dypt eller slik plassert at det ikke er realistisk at det kan utvikles et områdeskred.
Det er en viktig forskjell: Det er ikke nok å vite at det finnes kvikkleire. Man må også vurdere om kvikkleira ligger slik til at den kan påvirke områdestabilitet.
I enkelte områder kan tidligere fare også være redusert eller avklart etter omfattende grunnforsterkning, erosjonssikring eller andre stabilitetsforbedrende tiltak. Da kan områder i kartgrunnlaget få en annen status enn tidligere, for eksempel markeres med grå farge der det ikke lenger vurderes å være fare for områdeskred etter foreliggende grunnlag.
Et praktisk eksempel er områdene rundt Gjerdrum-skredet. Etter skredet ble det gjort omfattende undersøkelser og vurderinger i nærliggende områder. Slike undersøkelser kan vise at enkelte områder fortsatt må vurderes nøye, mens andre områder kan bli avklart fordi kvikkleira enten ikke finnes, ligger for dypt, ikke inngår i et mulig løsneområde, eller fordi stabilitetsforbedrende tiltak er gjennomført.
Derfor må faregrad alltid forstås sammen med dagens kunnskapsgrunnlag. En gammel faregrad, en tidligere kvikkleiresone eller manglende registrert faregrad bør vurderes opp mot nye grunnundersøkelser, terrengforhold, erosjon, inngrep og eventuelle sikringstiltak.
Når bør faregrad vurderes på nytt?
Faregrad bør vurderes på nytt dersom grunnlaget har endret seg.
Det kan være aktuelt ved:
- nye grunnundersøkelser
- ny eller økt erosjon
- planlagt graving eller fylling
- bekkelukking eller endret overvann
- gamle eller grove sonevurderinger
- mangelfull dokumentasjon i eksisterende rapport
- nye tiltak i eller nær kvikkleiresone
- kommunale krav om oppdatert vurdering
- usikkerhet rundt sikkerhetskrav i K3 eller K4
- tidligere faregrad som er basert på svært begrenset grunnlag
- gjennomført grunnforsterkning eller andre stabilitetsforbedrende tiltak
Dersom informasjonen er mangelfull, må vurderingen ofte gjøres konservativt. Usikkerhet bør normalt ikke brukes til å bagatellisere faregrad.
Trenger du vurdering av faregrad i kvikkleire?
Har kommunen bedt om dokumentasjon knyttet til kvikkleire, faregrad, risiko eller områdestabilitet, kan Geotekniker AS vurdere riktig neste steg.
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kommunebrev, kartutsnitt, tegninger, bilder og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken bør løses med en innledende geoteknisk vurdering, en kvikkleirerapport, supplerende grunnundersøkelser eller kontroll av eksisterende dokumentasjon.
FAQ
Hva er faregrad i kvikkleire?
Faregrad i kvikkleire beskriver graden av usikkerhet knyttet til stabiliteten i et mulig løsneområde for kvikkleireskred.
Gjelder faregrad bare for en kvikkleiresone?
Nei. Faregrad kan tilordnes en kvikkleiresone, en enkelt tomt eller et annet avgrenset areal. Arealstørrelsen er ikke det avgjørende. Det avgjørende er at vurderingen gjelder et definert område, og at stabiliteten vurderes ut fra relevante forhold som terreng, grunnforhold, erosjon, inngrep og kritisk snitt.
Hva betyr lav faregrad?
Lav faregrad betyr at området samlet får 0–17 poeng i faregradsvurderingen. Det tilsier gunstigere forhold enn ved middels og høy faregrad.
Hva betyr middels faregrad?
Middels faregrad betyr at området får 18–25 poeng. Det kan skyldes mindre gunstig topografi, mangelfulle grunnundersøkelser, noe erosjon eller tidligere skredaktivitet.
Hva betyr høy faregrad?
Høy faregrad betyr at området får 26–51 poeng. Det kan skyldes ugunstige grunnforhold, stor skråningshøyde, høyt poretrykk, stor kvikkleiremektighet, kraftig erosjon eller stabilitetsforverrende inngrep.
Er faregrad det samme som risiko?
Nei. Faregrad handler om stabilitetsforholdene i det vurderte området. Risiko handler også om konsekvensene dersom et skred skjer.
Påvirker faregrad sikkerhetskravet?
For K0, K1 og K2 påvirker faregrad normalt ikke selve sikkerhetskravet. For K3 og K4 kan faregrad påvirke sikkerhetskravet i vurderingen av områdestabilitet.
Det er ikke registrert faregrad der jeg bor. Er det trygt?
Ikke nødvendigvis. Manglende registrert faregrad betyr ofte at området ikke er kartlagt, eller at det ikke finnes nok grunnlag til å klassifisere området. Ligger eiendommen under marin grense, kan det fortsatt finnes marin leire, kvikkleire eller sprøbruddmateriale.
Kan en gammel faregrad være feil eller utdatert?
Ja. Eldre faregradsvurderinger kan være basert på begrenset grunnlag, for eksempel få sonderinger eller manglende prøveopptak. Nye grunnundersøkelser kan avkrefte kvikkleire, vise at kvikkleira ligger for dypt til å gi områdeskred, eller dokumentere at grunnforsterkning og sikringstiltak har endret stabilitetsforholdene.
Kan faregrad endre seg?
Ja. Faregrad kan endre seg dersom det skjer erosjon, terrenginngrep, nye grunnundersøkelser, grunnforsterkning eller andre forhold som påvirker stabiliteten.
Må faregrad vurderes i byggesaker?
Ikke alltid. Men dersom eiendommen ligger i eller nær kvikkleiresone, under marin grense eller i område med mulig sprøbruddmateriale, kan kommunen kreve vurdering av områdestabilitet.
Kildegrunnlag:
NVE-metodikk for faregrad i kvikkleiresoner beskriver at faregrad skal gjenspeile graden av usikkerhet med hensyn til løsneområdets stabilitet. Vurderingen bygger blant annet på topografi, geologiske og geotekniske forhold, erosjon og terrenginngrep. Se NVEs kvikkleireveileder.