Jordskred kan oppstå i bratt terreng, i skråninger med løsmasser, ved mye nedbør, snøsmelting, erosjon eller terrenginngrep. I byggesaker kan jordskred være relevant dersom en eiendom ligger i eller nær aktsomhetsområde, hensynssone eller terreng der kommunen krever dokumentasjon på sikkerhet mot skred.
Denne artikkelen forklarer hva jordskred er, hvordan jordskred oppstår, hvordan jordskred skiller seg fra andre skredtyper, og hvorfor temaet kan være viktig i byggesaker. For konkret vurdering av skredfare viser vi videre til skredfarevurdering.
Hva er jordskred?
Jordskred er en type løsmasseskred. Det betyr at skredet skjer i jord og løsmasser, ikke i fast berg. Massene kan bestå av sand, silt, leire, morene, fyllmasser eller en blanding av ulike jordarter.
Et jordskred kan være lite og lokalt, men kan også bli alvorlig dersom det treffer bygg, vei, utearealer eller områder der mennesker oppholder seg. I byggesaker er det derfor viktig å vurdere om et tiltak kan ligge i et område der skred kan løsne, eller i et område der skredmasser kan nå frem.
Jordskred er særlig relevant der bratt terreng, vann, løsmasser og terrenginngrep virker sammen.
Hvordan oppstår jordskred?
Jordskred oppstår når kreftene som driver massene nedover blir større enn motstanden i grunnen. Dette kan skje når skråningen er bratt, løsmassene blir vannmettet, erosjon svekker foten av skråningen, eller terrenget endres ved graving og fylling.
Vanlige utløsende forhold er:
- mye nedbør
- rask snøsmelting
- erosjon fra bekk eller elv
- vann som samler seg i skråningen
- graving i foten av en skråning
- fylling eller økt belastning på toppen av en skråning
- svake løsmasser eller ugunstige grunnforhold
Der vann, løsmasser og bratt terreng virker sammen, kan faren for jordskred øke. Derfor bør jordskred ofte vurderes sammen med erosjon, overvann, flomveier og lokale grunnforhold.
Hva kjennetegner et jordskred?
Et jordskred kjennetegnes ofte av at jordmasser løsner i en skråning og beveger seg nedover terrenget. Skredet kan følge naturlige forsenkninger, bekkeløp, grøfter eller terrengformer der vann og løsmasser samles.
Tegn som kan være relevante å følge med på er sprekker i terrenget, setninger, ferske utglidninger, vannsig, erosjon, skjeve trær, deformerte fyllinger eller endringer i skråninger etter kraftig regn.
Slike tegn betyr ikke alltid at det er akutt fare, men de kan være grunnlag for nærmere geoteknisk vurdering dersom tiltaket ligger nær skråning, bekk, ravine eller ustabile løsmasser.
Jordskredkart og aktsomhetsområde
Kart fra NVE Skredatlas / NVE Temakart kan gi en første indikasjon på om et område kan være utsatt for jordskred, flomskred eller andre skredtyper. Slike kart er nyttige som første kontroll, men de erstatter ikke en konkret vurdering av terreng, løsmasser, vannveier og tiltaket som skal gjennomføres.
Dersom eiendommen ligger i aktsomhetsområde for jordskred eller skred i bratt terreng, kan kommunen kreve nærmere dokumentasjon. Da må det vurderes om et skred kan løsne, om skredet kan nå tiltaksområdet, og om tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet.
Aktsomhetskart viser mulig fareområde på overordnet nivå. En konkret byggesak krever ofte en mer stedsspesifikk vurdering av skråning, terrengform, helning, vann, erosjon og lokale grunnforhold.
Jordskred og krav til sikkerhet mot skred
I byggesaker vurderes jordskred opp mot krav til sikkerhet mot skred. Kravene følger særlig av TEK17 § 7-3 om sikkerhet mot skred. NVE har også veilederen Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng, som beskriver hvordan skredfare kan kartlegges og dokumenteres i plan- og byggesaker.
I praksis bør vurderingen svare på tre hovedspørsmål:
- Kan et jordskred løsne i området?
- Kan skredet nå tiltaket?
- Kan skredet ha tilstrekkelig intensitet til å utgjøre fare?
Hvis svaret er usikkert, kan kommunen kreve nærmere fagkyndig dokumentasjon før byggesaken kan behandles videre.
Jordskred, flomskred og kvikkleireskred
Jordskred må skilles fra andre skredtyper. Flomskred er ofte mer vannrikt enn jordskred og kan følge bekkeløp, raviner eller forsenkninger i terrenget. Flomskred kan derfor være særlig relevant der vann, løsmasser og bratt terreng opptrer sammen.
Mange søker etter jordskred Gjerdrum eller Gjerdrum jordskred. Faglig omtales Gjerdrum-skredet som et kvikkleireskred, ikke et vanlig jordskred. Det er derfor viktig å skille mellom jordskred i bratt terreng og områdeskred i kvikkleire.
Dersom saken gjelder mulig kvikkleire, marin leire eller områdeskred, bør den vurderes opp mot områdestabilitet.
Jordskred i Norge
Jordskred forekommer flere steder i Norge, særlig der bratt terreng, løsmasser og mye vann kombineres. Vestlandet, Trøndelag, Nord-Norge og områder med bratte dalsider, bekker, raviner og løsmasseskråninger kan være utsatt, men lokale forhold avgjør alltid.
I byggesaker er det derfor ikke nok å se på kommunen eller landsdelen alene. Det avgjørende er terrenget rundt tiltaket, grunnforholdene, vannveiene, helningen, erosjonen og om et jordskred kan nå området der tiltaket planlegges.
Jordskred i byggesak
Dersom kommunen viser til jordskred, skredfare, aktsomhetsområde eller hensynssone, kan det være nødvendig å dokumentere at tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet.
Dette kan gjelde ved nybygg, tilbygg, terrenginngrep, graving, fylling, vei, støttemur eller tiltak nær skråning, bekk eller ravine.
Ved slike forhold kan jordskred være en del av vurderingen av sikkerhet mot skred i byggesaken. I mange saker er det naturlig å avklare om det trengs en full skredfarevurdering, eller om forholdet kan dokumenteres enklere.
Tiltak mot jordskred
Tiltak mot jordskred avhenger av terreng, vannforhold, løsmasser og hva som skal sikres. Aktuelle tiltak kan være å lede bort vann, unngå graving i kritiske skråninger, redusere belastning, sikre erosjonsutsatte områder, etablere terrengtilpasninger eller prosjektere konkrete sikringstiltak.
Det viktigste er at tiltak ikke planlegges isolert. Vann, terreng, erosjon, løsmasser og stabilitet må vurderes samlet.
Geotekniker AS kan hjelpe
Geotekniker AS bistår private, ansvarlige søkere, entreprenører og profesjonelle aktører med vurdering av jordskred, skredfare, erosjon, naturfare og grunnforhold i byggesaker.
Har du fått brev fra kommunen om jordskred, skredfare, aktsomhetsområde, hensynssone eller krav om dokumentasjon på sikkerhet mot skred, kan vi vurdere hva som er nødvendig for saken.
Vi kan hjelpe med skredfarevurdering, geoteknisk vurdering, vurdering av naturfare, erosjon, terrenginngrep og dokumentasjon til kommunen.
Ofte stilte spørsmål om jordskred
Hva er jordskred?
Jordskred er skred i løsmasser der jord, vann og terreng beveger seg nedover en skråning. Det kan oppstå i bratt terreng, særlig der løsmasser blir vannmettet eller svekket av erosjon.
Hvordan oppstår jordskred?
Jordskred kan oppstå når vann, tyngdekraft, bratt terreng og svake løsmasser gjør at skråningen mister stabilitet. Mye nedbør, snøsmelting, erosjon, graving og fylling kan øke faren.
Hva kjennetegner et jordskred?
Et jordskred kjennetegnes ofte av jordmasser som løsner i en skråning og beveger seg nedover terrenget. Sprekker, vannsig, erosjon, setninger og ferske utglidninger kan være tegn på ustabile forhold.
Hvor kan jeg se kart for jordskred?
Du kan bruke NVE Skredatlas / NVE Temakart som en første kontroll av aktsomhetsområder og kartlagte naturfaretemaer. Kartene må likevel tolkes sammen med terreng, grunnforhold, vannveier og tiltaket som planlegges.
Er jordskred og kvikkleireskred det samme?
Nei. Jordskred er skred i løsmasser i skråninger. Kvikkleireskred er en egen type områdeskred som kan oppstå i kvikkleire. Dersom kommunen viser til kvikkleire, bør saken vurderes opp mot områdestabilitet.
Hva heter jordskred på engelsk?
Jordskred kan ofte oversettes til landslide på engelsk. I noen faglige sammenhenger brukes også earth slide eller debris slide, avhengig av type skred og hvilke masser som beveger seg.
Når trenger jeg skredfarevurdering?
Du kan trenge skredfarevurdering dersom eiendommen ligger i aktsomhetsområde, hensynssone eller nær terreng der jordskred kan løsne eller nå tiltaket.