NADAG er Nasjonal database for grunnundersøkelser i Norge. Databasen driftes av NGU og brukes til å samle, vise og dele informasjon fra tidligere grunnundersøkelser.
I NADAG kan du finne informasjon om geotekniske borepunkter, prosjektområder, utførte undersøkelser og i noen tilfeller rapporter eller rådata som kan lastes ned. Databasen brukes ofte som et første sted å lete når man skal undersøke hvilke grunnforhold som allerede er kjent i et område.
For byggesaker, reguleringsplaner, tomtevurderinger og tidlige vurderinger av byggegrunn kan NADAG derfor være en nyttig kilde til eksisterende informasjon innen grunnundersøkelser og geoteknikk.
Geotekniker AS er også en del av NADAG brukerforum. Det gir oss faglig nærhet til hvordan databasen brukes i praksis, hvilke data som finnes der, og hvilke begrensninger man må være klar over når NADAG-data brukes i byggesaker.
Du kan lese mer om databasen hos NGU – Om NADAG.
Hva kan du finne i NADAG?
I NADAG kan du undersøke om det tidligere er utført grunnundersøkelser i nærheten av en eiendom eller et planlagt tiltak. Databasen kan vise borepunkter, prosjektområder, rapporter og tilgjengelige geotekniske data der dette er registrert.
Dette kan være nyttig ved vurdering av blant annet byggegrunn, løsmasser, leire, kvikkleire, fyllmasser, dybde til berg, stabilitet, fundamentering og behov for nye undersøkelser.
Slike data kan være relevante både ved geoteknisk undersøkelse, vurdering av grunnforhold og tidlige avklaringer før byggesak.
Dersom det finnes rapporter eller rådata knyttet til borepunktene, kan dette gi verdifull bakgrunnsinformasjon før man bestemmer om det trengs nye grunnundersøkelser eller en nærmere geoteknisk vurdering.
NADAG er et startpunkt, ikke en ferdig vurdering
NADAG kan gi mye nyttig informasjon, men databasen alene er ikke nok til å avgjøre om en konkret tomt er trygg å bygge på.
Databasen viser først og fremst hvor det finnes registrerte undersøkelser, og hvilken informasjon som er tilgjengelig. Dekningen varierer fra område til område. Noen steder finnes det mange borepunkter, rapporter og digitale data. Andre steder finnes det lite eller ingenting.
Fravær av registrerte grunnundersøkelser i NADAG betyr derfor ikke at grunnforholdene er enkle. Det betyr bare at det ikke nødvendigvis finnes tilgjengelige data i databasen.
Dette er en viktig forskjell i byggesaker: NADAG kan gi et bedre beslutningsgrunnlag, men erstatter ikke en konkret vurdering av tomt, tiltak, terreng og lokale grunnforhold.
Hvordan brukes NADAG i byggesaker?
I en byggesak kan NADAG brukes til å se om det finnes tidligere grunnundersøkelser i området. Slike data kan gi nyttig informasjon om grunnforholdene før man bestemmer videre prosess.
Dette kan være aktuelt ved for eksempel bolig, tilbygg, garasje, støttemur, fylling, graving, terrengendring, VA-anlegg, fradeling av tomt eller reguleringsarbeid.
Tidligere undersøkelser kan gi indikasjoner på grunnforholdene, men må tolkes riktig. En boring i nærheten kan være relevant, men den er ikke alltid representativ for hele eiendommen. Grunnforhold kan variere mye over korte avstander, særlig i områder med leire, fyllmasser, skråninger, raviner eller varierende bergdybde.
Derfor bør data fra NADAG vurderes sammen med kartgrunnlag, terreng, planlagt tiltak og eventuelle krav fra kommunen.
NADAG ved geotekniske og geologiske vurderinger
NADAG brukes først og fremst som grunnlag for å finne eksisterende informasjon fra grunnundersøkelser. Samtidig kan databasen også være nyttig ved enkelte geologiske vurderinger, særlig der tidligere undersøkelser gir informasjon om løsmasser, bergdybde, fyllmasser, terrengforhold eller naturfare.
Dette er relevant fordi mange byggesaker ikke bare handler om ett enkelt fagtema. En tomt kan ha behov for vurdering av både byggegrunn, stabilitet, løsmasser, berg, overvann, skredfare eller andre naturfareforhold.
NADAG gir ikke hele svaret alene, men kan være et viktig første grunnlag for å forstå hva som allerede er kjent om området.
NADAG ved leire, kvikkleire og områdestabilitet
NADAG kan være særlig nyttig i områder der det er spørsmål om leire, marin leire, kvikkleire eller områdestabilitet. Dersom det finnes tidligere boringer eller rapporter i nærheten, kan de gi viktig informasjon om grunnens oppbygning.
Samtidig må slike data brukes med faglig forsiktighet. En tidligere grunnundersøkelse kan være utført for et annet tiltak, med andre krav, annen dybde eller annen problemstilling. Det er derfor ikke sikkert at gamle data alene er nok for en ny byggesak.
Ved mistanke om kvikkleire eller behov for vurdering av stabilitet må grunnlaget vurderes opp mot tiltaket, terrenget og kravene i saken.
Se også kvikkleire og områdestabilitet.
Når trengs nye grunnundersøkelser?
Selv om NADAG viser tidligere grunnundersøkelser i nærheten, kan det fortsatt være behov for nye undersøkelser. Dette gjelder særlig dersom de gamle undersøkelsene ligger for langt unna, er for grunne, har usikker kvalitet, mangler relevante data eller ikke svarer på spørsmålene i den aktuelle byggesaken.
En tidligere boring på nabotomten kan være nyttig, men den erstatter ikke alltid dokumentasjon for ditt tiltak. Det avgjørende er om eksisterende data er relevante nok til å belyse grunnforholdene der tiltaket faktisk skal gjennomføres.
I mange byggesaker brukes derfor NADAG som første steg. Deretter vurderes det om eksisterende informasjon er tilstrekkelig, eller om det bør utføres nye grunnundersøkelser.
Geoteknisk vurdering av data fra NADAG
Geotekniker AS kan bruke tilgjengelige data fra NADAG som del av en innledende vurdering av grunnforhold. Dette kan være aktuelt dersom kommunen ber om dokumentasjon, dersom du skal bygge under marin grense, eller dersom det er usikkerhet rundt stabilitet, kvikkleire, fundamentering eller behov for nye grunnundersøkelser.
En slik vurdering kan avklare hva som allerede er kjent, hva som er usikkert, og om det er behov for videre undersøkelser eller mer detaljert geoteknisk dokumentasjon.
NADAG gir ikke hele svaret alene, men kan være et viktig grunnlag for å ta riktige valg tidlig i byggesaken.
Se også geoteknisk vurdering.
Sjekk NADAG
Du kan lese mer om databasen hos NGU – Om NADAG.
Du kan også lese om nedlasting av rapporter og data fra NADAG hos NGU.
Har du funnet borepunkter eller rapporter i NADAG, men er usikker på hva de betyr for byggesaken, grunnforholdene eller behovet for nye grunnundersøkelser? Geotekniker AS kan bistå med faglig vurdering av eksisterende data og avklare om det er behov for nye undersøkelser.
Ofte stilte spørsmål om NADAG
Hva betyr NADAG?
NADAG står for Nasjonal database for grunnundersøkelser. Databasen brukes til å samle og dele informasjon fra grunnundersøkelser i Norge.
Hvem drifter NADAG?
NADAG driftes av NGU. Databasen brukes av flere aktører som arbeider med grunnforhold, geoteknikk, planlegging, byggesaker og offentlige kartdata.
Kan jeg laste ned rapporter fra NADAG?
Ja, der rapporter eller rådata er knyttet til prosjektområder eller borepunkter, kan de ofte lastes ned fra NADAG. Det er likevel ikke alle punkter som har komplett rapport eller fullstendige data tilgjengelig.
Er NADAG nok for en byggesak?
Ikke nødvendigvis. NADAG kan gi nyttig informasjon om tidligere undersøkelser, men dataene må vurderes opp mot den konkrete tomten, tiltaket og kravene i byggesaken.
Betyr tom NADAG at grunnen er trygg?
Nei. Hvis det ikke finnes registrerte grunnundersøkelser i NADAG, betyr det bare at databasen ikke viser tilgjengelige data i området. Det betyr ikke at grunnforholdene automatisk er enkle eller trygge.
Når bør data fra NADAG vurderes av geotekniker?
Data fra NADAG bør vurderes av geotekniker dersom kommunen ber om dokumentasjon, dersom tiltaket ligger i et område med usikre grunnforhold, eller dersom det er spørsmål om leire, kvikkleire, stabilitet, fundamentering eller behov for nye grunnundersøkelser.