Flom oppstår når vannstanden eller vannføringen blir høyere enn normalt, slik at vann kan gå utover elver, bekker, innsjøer, grøfter, flomveier eller lavtliggende terreng. Flom kan skyldes kraftig nedbør, snøsmelting, isgang, tett overvannssystem, høy vannstand eller lokale terrengforhold.
Denne artikkelen forklarer hva flom er, hvorfor flom skjer, hvilke typer flom som kan oppstå, og hvorfor vannveier, terreng og grunnforhold kan være viktige for eiendommer og tiltak.
Trenger du dokumentasjon i byggesak? Se flomfarevurdering og flomrapport.
Hva betyr flom?
Flom oppstår når vannstanden eller vannføringen blir høyere enn det området normalt tåler. Vannet kan gå utover elvebredder, fylle lavpunkter, renne langs grøfter og veier, presse seg gjennom kulverter eller følge uønskede vannveier gjennom bebygde områder.
Flom forbindes ofte med store elver, men i byggesaker er det ofte små forhold som avgjør risikoen. En bekk, en stikkrenne, et lavpunkt, en lukket vannvei, et tett rør eller en uheldig flomvei kan være like relevant for et tiltak som en stor elv.
Derfor bør flom forstås som mer enn “mye vann”. Flom handler om samspillet mellom hydrologi, terreng, vannføring, vannstand, avrenning, erosjon, overvann og hvor vannet får renne videre.
Dersom du trenger dokumentasjon til byggesak eller plan, er det normalt flomfarevurdering, utredning av flomfare eller dokumentasjon av sikkerhet mot flom som blir relevant.
Hvorfor skjer flom?
Flom kan skyldes kraftig regn, langvarig nedbør, snøsmelting, regn på snø, mettet eller frossen grunn, høy vannføring, underdimensjonerte kulverter, tette stikkrenner, is, drivgods eller manglende trygg flomvei.
Flom oppstår ofte når flere forhold virker samtidig. Kraftig regn gir rask avrenning. Snøsmelting kan gi stor vannmengde over tid. Våt eller mettet grunn gir mindre infiltrasjon. Tette flater som tak, asfalt og vei gjør at vannet renner raskere videre.
For en grundigere forklaring av årsakene, se hvordan oppstår flom.
Ulike typer flom
Flom kan opptre på flere måter. Hvilken type flom som er relevant, avhenger av terreng, vassdrag, nedbør, grunnforhold og lokale vannveier.
Elveflom
Elveflom oppstår når vannføringen i en elv blir høy, slik at vannet kan gå utover elvebreddene. Dette kan være aktuelt ved store nedbørsmengder, snøsmelting eller kombinasjon av regn og smeltevann.
Bekkeflom
Bekkeflom kan oppstå raskt, særlig i små nedbørfelt, bratt terreng eller tettbygde områder. Små bekker kan få stor vannføring på kort tid ved kraftig regn.
Overvannsflom
Overvannsflom oppstår når regn- eller smeltevann ikke infiltrerer eller ledes bort raskt nok. Dette er særlig relevant i områder med tette flater, veger, tak, gårdsplasser og begrenset kapasitet i sluk, grøfter eller rør.
Dersom kommunen ber om dokumentasjon av overvann i byggesak, kan det være behov for overvannsrapport og overvannshåndtering.
Flom i lavpunkter
Lavpunkter i terrenget kan samle vann, selv om eiendommen ikke ligger nær en stor elv. Dette kan gi vannansamling på tomt, i innkjørsel, ved garasje, rundt grunnmur eller nær kjeller.
Stormflo og høy vannstand
Langs kysten kan høy vannstand og stormflo være relevant. Dette er en annen type vannrelatert naturfare enn elveflom, men for eiendommer nær sjø kan vannstand, terrengnivå og eksponering være viktige forhold.
Kart, vannveier og lavpunkter
Kart, terrengmodeller og offentlige kartdata kan være nyttige for å forstå om vann kan påvirke en eiendom. Slike kart kan vise elver, bekker, lavpunkter, aktsomhetsområder, terrengfall, flomsoner og mulige vannveier.
Kart gir likevel ikke alltid et komplett svar for en konkret eiendom. Lokale forhold kan være avgjørende, for eksempel små terrengforskjeller, grøfter, rør, stikkrenner, murer, fyllinger, eldre drenering eller endringer som er gjort på naboeiendommer.
Ved vurdering av vannveier og lavpunkter bør man se på:
terreng og høydeforskjeller
avstand til elv, bekk, innsjø eller grøft
lokale vannveier
lavpunkter i terrenget
stikkrenner og rør
tidligere vannproblemer
planlagt bygging eller terrengendring
om vann kan ledes mot bygg eller kjeller
For kart og offentlig informasjon kan du blant annet se NVE Atlas og Varsom fra NVE.
Hvorfor flom er relevant for eiendom
Flom kan være relevant for eiendommer selv om det ikke er planlagt store tiltak. Vann kan påvirke hage, innkjørsel, garasje, kjeller, adkomst, skråninger, fyllinger, bekker, rør og terrengnivåer.
For nye tiltak kan flom og vannveier være viktig fordi terrengendringer kan endre hvor vannet renner. En fylling, mur, garasje, innkjørsel eller ny bygning kan påvirke lokale vannveier dersom tiltaket ikke planlegges riktig.
Flom kan også få betydning dersom kommunen eller ansvarlig søker ber om nærmere vurdering av lokale forhold. Denne artikkelen forklarer bakgrunnen. Den konkrete dokumentasjonen hører hjemme på siden for flomfarevurdering og flomrapport.
Flom, erosjon og grunnforhold
Flom handler ikke bare om vannstand. Vann i bevegelse kan også påvirke terreng og grunnforhold. Ved høy vannføring kan vann grave i bekkekanter, elvekanter, fyllinger eller skråninger. Dette kalles erosjon.
Erosjon kan over tid svekke skråninger, undergrave masser og påvirke stabiliteten lokalt. Dette er særlig viktig der vann renner nær løsmasser, fyllmasser, leire, silt, sand eller skråninger.
Les mer om erosjon og grunnforhold.
I geoteknisk sammenheng kan flom, erosjon, overvann og grunnvann henge sammen. Vann kan påvirke poretrykk, drenering, stabilitet og bæreevne. Derfor kan flom også være relevant i vurderinger innen geoteknikk, særlig der tiltak ligger nær skråning, vassdrag eller usikre løsmasser.
Flom som naturfare
Flom er en naturfare som kan påvirke både eksisterende bebyggelse og nye tiltak. I plan- og byggesaker vurderes flom ofte sammen med andre naturfarer som skred, erosjon, overvann, stormflo og vanskelige grunnforhold.
En eiendom kan ha flere relevante forhold samtidig. For eksempel kan flom i en bekk gi erosjon i en skråning, som igjen kan påvirke lokal stabilitet. I andre saker kan overvann fra tette flater forsterke lokale vannveier.
Les mer om naturfare i byggesak. Les også flom og naturfare hos Geolog.no.
Hvordan sjekke om vann kan påvirke en eiendom?
En første sjekk kan gjøres med offentlige kart, kommunale kartløsninger og tilgjengelig informasjon om elver, bekker, lavpunkter, flomsoner og terreng. Men en kartvisning alene er ikke alltid nok til å avgjøre hvordan vann faktisk vil oppføre seg på en konkret eiendom.
Ved vurdering av vann og flom på en eiendom bør man se på:
om eiendommen ligger nær elv, bekk eller innsjø
om det finnes grøfter, rør eller stikkrenner i nærheten
om tomten ligger lavt i terrenget
om vann kan renne mot bygget
om det finnes kjeller eller lavtliggende innganger
om tiltaket endrer terreng eller vannveier
om det finnes erosjon eller ustabile bekkekanter
om kommunen har gitt konkrete krav
Dersom kommunen ber om dokumentasjon, eller kart viser mulig flomfare, bør saken vurderes konkret.
Flom og overvann henger tett sammen, men er ikke helt det samme.
Flom brukes ofte om høy vannstand eller høy vannføring i elv, bekk, innsjø eller vassdrag. Overvann er regn- og smeltevann som renner på terrengoverflaten, særlig i bebygde områder med tak, asfalt, veier og andre tette flater.
I praksis kan overvann gi lokal flom. Dersom vannet ikke infiltrerer, fordrøyes eller ledes trygt videre, kan det samle seg i lavpunkter eller følge uønskede vannveier.
Derfor bør flom og overvann ofte vurderes sammen, særlig i tettbygde områder, ved fortetting, ved store tette flater og i saker der kommunen etterspør overvannsrapport eller overvannshåndtering.
Se også lokal overvannshåndtering og LOD overvann.
Når bør flomfare vurderes nærmere?
Flomfare bør vurderes nærmere dersom vann kan påvirke eiendom, terreng, bygg, kjeller, adkomst eller sikkerhet.
Dette kan være aktuelt når:
eiendommen ligger nær elv, bekk eller innsjø
kart viser flomsone eller aktsomhetsområde
det skal bygges kjeller
tiltaket ligger i lavpunkt
det finnes erosjon eller ustabile bekkekanter
det skal gjøres terrengendringer
det er usikkerhet om overvann eller vannvei
det skal søkes om fradeling eller ny eiendom
kommunen ber om dokumentasjon
Dersom du trenger dokumentasjon til kommunen, bør du gå videre til dokumentasjon av flomfare i byggesak.
Kort oppsummert
Flom oppstår når vannstanden eller vannføringen blir høyere enn normalt. Flom kan komme fra elver, bekker, innsjøer, overvann, snøsmelting, kraftig nedbør eller lokale terrengforhold.
For eiendommer er flom viktig fordi vann kan påvirke terreng, erosjon, kjeller, adkomst, grunnforhold og lokale vannveier. Kart kan være et godt første steg, men konkrete forhold må ofte vurderes ut fra eiendom, terreng og tiltak.
Denne artikkelen forklarer hva flom er og hvorfor det skjer. Trenger du dokumentasjon til byggesak, se flomfarevurdering og flomrapport.
Ofte stilte spørsmål om flom
Hva er flom?
Flom oppstår når vannstanden eller vannføringen blir høyere enn normalt, slik at vann kan gå utover elver, bekker, innsjøer, grøfter eller lavtliggende terreng.
Hvorfor skjer flom?
Flom kan skyldes kraftig nedbør, snøsmelting, regn på snø, tett stikkrenne, høy vannstand, overvann, mettet grunn eller lokale terrengforhold.
Hva er flomfare?
Flomfare betyr at et område kan bli påvirket av flom. Flomfare vurderes ofte med kart, terreng, vassdrag, kotehøyder, lokale vannveier og lokale forhold.
Hvordan sjekker jeg om en eiendom kan være utsatt for flom?
Du kan starte med offentlige kart, NVE Atlas, kommunale kart og terrengkart. Deretter bør kartene vurderes sammen med lokale vannveier, terreng, rør, grøfter og planlagt tiltak.
Hva er forskjellen på flom og overvann?
Flom gjelder ofte høy vannstand eller vannføring i vassdrag. Overvann er regn- og smeltevann som renner på terrengoverflaten. Overvann kan bidra til lokal flom.
Kan flom påvirke byggegrunn?
Ja. Flom kan påvirke byggegrunn gjennom erosjon, vanntrykk, vanninnsig, utvasking og endrede vannveier. Dette kan være relevant ved bygging nær bekker, elver, skråninger eller fyllmasser.
Hvor finner jeg kart om flom og vannveier?
Kart og aktsomhetsinformasjon finnes blant annet hos NVE, i kommunale kartløsninger og i terrengkart. Kartene er nyttige, men må ofte vurderes sammen med lokale forhold.
Når bør flom vurderes faglig?
Flom bør vurderes faglig dersom eiendommen ligger nær vassdrag, i lavpunkt, i aktsomhetsområde, har vannproblemer, eller dersom tiltaket kan påvirke vannveier, terreng eller erosjon.
Trenger du dokumentasjon av flomfare?
Dersom kommunen har bedt om vurdering av flomfare, flomvurdering eller flomrapport, kan Geotekniker AS hjelpe deg med å avklare hva som trengs.
Send oss adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger og eventuell tilbakemelding fra kommunen via Kontakt oss, så vurderer vi saken.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.