Densitet, også kalt massetetthet, beregnes ved å dele massen på volumet og oppgis vanligvis i kilogram per kubikkmeter (kg/m³). I geoteknikk er densitet en grunnleggende materialparameter ved vurdering av jord, berg, grunnforhold, jordtrykk og stabilitet. Det er viktig å skille mellom densitet og tyngdetetthet, som oppgis i kN/m³.
Hva er densitet?
Densitet forteller hvor mye masse som finnes i et bestemt volum. To materialer med samme volum kan ha forskjellig masse fordi de har ulik densitet.
Én kubikkmeter vann har en masse på omtrent 1 000 kg, mens én kubikkmeter granitt vanligvis har en masse på omkring 2 650 kg. Granitt har dermed betydelig høyere densitet enn vann.
Densitet omtales også som massetetthet eller tetthet, og i norsk faglitteratur forekommer dessuten betegnelsene romvekt og egenvekt. Disse siste begrepene brukes ikke alltid entydig.
I geoteknikk må man skille mellom densiteten til selve mineralpartiklene og densiteten til jordmassen, som også inneholder porer med luft eller vann.
Dette skillet er viktig fordi løsmasser som sand, grus, silt og leire kan ha svært forskjellig densitet avhengig av lagringsforhold, vanninnhold og mineralsammensetning.
Densitet formel – hvordan beregnes densitet?
Formelen for densitet er:
ρ = m / V
Her er:
- ρ (rho): densitet, vanligvis i kg/m³.
- m: masse, vanligvis i kg.
- V: volum, vanligvis i m³.
Formelen viser at densiteten øker dersom massen blir større uten at volumet endres.
Anta at en jordprøve har en masse på 2,0 kg og et volum på 0,001 m³, tilsvarende én liter. Densiteten blir da:
ρ = 2,0 / 0,001 = 2 000 kg/m³
Dette tilsvarer 2,0 tonn/m³.
Dersom jordprøven inneholder vann, inngår vannets masse i beregningen. Resultatet beskriver da prøvens naturlige densitet i den aktuelle tilstanden.
Formelen kan også omformes til:
Masse = densitet × volum
Volum = masse / densitet
Disse sammenhengene benyttes blant annet ved masseberegninger, vurdering av jordlaster og planlegging av grunnarbeider.
Densitet enhet – kg/m³, g/cm³ og tonn/m³
SI-enheten for densitet er kilogram per kubikkmeter (kg/m³). Andre vanlige enheter er gram per kubikkcentimeter (g/cm³), tonn per kubikkmeter (tonn/m³) og megagram per kubikkmeter (Mg/m³).
| Enhet | Tilsvarende verdi |
|---|---|
| 1 g/cm³ | 1 000 kg/m³ |
| 1 tonn/m³ | 1 000 kg/m³ |
| 1 Mg/m³ | 1 000 kg/m³ |
| 1 kg/m³ | 0,001 g/cm³ |
| 2,0 tonn/m³ | 2 000 kg/m³ |
En jordmasse med densitet 1,9 tonn/m³ har altså samme densitet som 1 900 kg/m³.
I geotekniske beregninger brukes derimot ofte tyngdetetthet i kN/m³, som er en annen fysisk størrelse.
Densitet, massetetthet, romvekt, egenvekt og tyngdetetthet – hva betyr begrepene?
Begrepene brukes til dels om hverandre i norsk faglitteratur. Dette kan skape misforståelser når materialparametere hentes fra ulike rapporter, tabeller og laboratorieresultater.
NVE understreker i Sikringshåndboka at det er enheten, ikke bare betegnelsen, som må kontrolleres.
| Begrep | Symbol | Fysisk størrelse | Vanlig enhet |
|---|---|---|---|
| Densitet / massetetthet | ρ | Masse per volumenhet | kg/m³, tonn/m³ |
| Tørrdensitet | ρd | Tørrmasse per totalvolum | kg/m³ |
| Korndensitet | ρs | Kornmasse per kornvolum | kg/m³ |
| Tyngdetetthet | γ | Tyngdekraft per volumenhet | kN/m³ |
| Neddykket tyngdetetthet | γ′ | Oppdriftskorrigert tyngde per volumenhet | kN/m³ |
| Romvekt | Varierer | Brukes om begge størrelser | tonn/m³ eller kN/m³ |
| Egenvekt | Varierer | Betydningen avhenger av fagkilde | Varierer |
Densitet og massetetthet er samme fysiske størrelse: masse per volumenhet. Tyngdetetthet er tyngdekraft per volumenhet.
Romvekt brukes på forskjellige måter. NS 3420 bruker romvekt med enheten tonn/m³, mens det i geotekniske rapporter og laboratoriediagrammer også forekommer romvekt med enheten kN/m³.
Også egenvekt brukes i ulike sammenhenger. Begrepet bør derfor presiseres med enhet når det benyttes i tekniske beregninger.
Den praktiske regelen er:
- Står verdien i kg/m³, tonn/m³ eller g/cm³, beskriver den masse per volumenhet.
- Står verdien i kN/m³, beskriver den tyngdekraft per volumenhet.
- Står det romvekt eller egenvekt uten enhet, må betydningen avklares før verdien brukes.
En leire med densitet 1,95 tonn/m³ har eksempelvis en tyngdetetthet på omtrent 19,1 kN/m³.
Det er også viktig å skille densitet fra relativ lagringstetthet, som beskriver hvor tett et friksjonsmateriale er lagret mellom løseste og tetteste referansetilstand. Relativ lagringstetthet er dimensjonsløs og er ikke det samme som massetetthet.
Fra densitet til tyngdetetthet – γ = ρ × g
Tyngdetetthet beregnes ved å multiplisere densiteten med tyngdeakselerasjonen:
γ = ρ × g
Der g er omtrent 9,81 m/s².
For en jordmasse med densitet 2 000 kg/m³ blir:
γ = 2 000 × 9,81 / 1 000 = 19,62 kN/m³
Tyngdetettheten er dermed omtrent 19,6 kN/m³, som er en vanlig størrelsesorden for naturlige jordmasser.
Faktisk verdi må likevel bestemmes eller velges på grunnlag av materialets egenskaper.
Omregningen den andre veien gjøres ved å dividere tyngdetettheten med 9,81 når enhetene er konsistente. En verdi i kN/m³ kan omregnes til tonn/m³ ved å dividere med 9,81.
NVE presiserer at materialdata oppgitt i kN/m³ må omregnes dersom man ønsker å beregne massen i tonn ut fra et volum i m³.
Hva er neddykket tyngdetetthet?
For vannmettet jord under hydrostatiske forhold beregnes neddykket tyngdetetthet som:
γ′ = γsat − γw
Her er:
- γ′: neddykket tyngdetetthet.
- γsat: vannmettet tyngdetetthet.
- γw: vannets tyngdetetthet, omtrent 9,81 kN/m³.
Er vannmettet tyngdetetthet 19,62 kN/m³, blir:
γ′ = 19,62 − 9,81 = 9,81 kN/m³
I praktisk norsk geoteknikk forenkles vannets tyngdetetthet ofte til 10 kN/m³. En vannmettet leire med γ = 19,5 kN/m³ får da γ′ = 9,5 kN/m³.
Dette er særlig relevant ved beregning av effektivspenning i vannmettet jord. Under hydrostatiske forhold kan neddykket tyngdetetthet brukes til å beregne økningen i vertikal effektivspenning med dybden.
Neddykket tyngdetetthet beskriver ikke en endring i mineralkornenes faktiske densitet. Oppdriften reduserer den effektive egenlasten fra det vannmettede materialet.
I enkelte tabeller, blant annet hos NVE, oppgis også en «neddykket» verdi i tonn/m³. Dette er en oppdriftskorrigert beregningsverdi og må ikke forveksles med jordens faktiske massetetthet.
Densitet tabell – orienterende verdier for vanlige materialer
Densiteten varierer mellom materialer og påvirkes blant annet av mineralsammensetning, porøsitet, vanninnhold og temperatur.
Tabellen viser orienterende verdier for vanlige materialer.
| Materiale | Densitet (kg/m³) |
|---|---|
| Ferskvann, omtrent 4 °C | 1 000 |
| Is, 0 °C | 917 |
| Sjøvann, typisk | 1 020–1 030 |
| Tørr sand, løst lagret | 1 400–1 500 |
| Tørr sand/grus, middels til fast lagret | 1 500–1 900 |
| Vannmettet leire | 1 700–2 100 |
| Vannmettet silt | 1 800–2 100 |
| Vannmettet morene, fast lagret | 2 250–2 400 |
| Granitt | 2 550–2 850 |
| Granitisk gneis | 2 550–2 850 |
| Kalkstein | 2 650–2 850 |
| Gabbro og amfibolitt | 2 850–3 160 |
Jord- og bergverdiene bygger på NVEs Sikringshåndbok, modul G2.001.
Tabellverdier kan brukes til innledende overslagsberegninger, men erstatter ikke stedsspesifikke materialparametere når nøyaktigheten har betydning for sikkerhet eller dimensjonering.
Densitet i jord – de tre fasene
Jordens densitet påvirkes både av mineralkornenes densitet og av mengden luft og vann i porene mellom kornene.
En jordmasse består i prinsippet av tre faser:
- Faste mineralpartikler.
- Vann.
- Luft.
Det totale volumet omfatter alle tre fasene.
Når naturlig densitet beregnes, inngår massen av mineralpartiklene og porevannet, mens luftens masse normalt er neglisjerbar.
Vanninnholdet og porevolumet har derfor stor betydning for densiteten innenfor samme jordart.
NVE oppgir veiledende verdier for løsmasser i tørr, jordfuktig, vannmettet og neddykket tilstand.
Tabellen nedenfor gjengir orienterende intervaller fra NVEs tabell 3. Verdiene er i tonn/m³. Den siste kolonnen viser oppdriftskorrigerte verdier, ikke faktisk massetetthet.
| Materiale og lagring | Tørr | Jordfuktig/våt | Vannmettet | Neddykket |
|---|---|---|---|---|
| Sand/grus, ensgradert, løst lagret | 1,4–1,5 | 1,4–1,95 | 1,85–1,95 | 0,85–0,95 |
| Sand/grus, middels gradert og middels fast | 1,5–1,8 | 1,5–2,15 | 1,95–2,15 | 0,95–1,15 |
| Sand/grus, velgradert og fast lagret | 1,8–1,9 | 1,8–2,25 | 2,15–2,25 | 1,15–1,25 |
| Morene, velgradert og fast lagret | 1,95–2,2 | 1,95–2,4 | 2,25–2,4 | 1,25–1,4 |
| Silt, løst lagret | – | – | 1,8–1,9 | 0,8–0,9 |
| Silt, middels fast lagret | – | – | 1,9–2,0 | 0,9–1,0 |
| Silt, fast lagret | – | – | 2,0–2,1 | 1,0–1,1 |
| Leire, normalkonsolidert | – | – | 1,7–1,8 | 0,7–0,8 |
| Leire, litt overkonsolidert | – | – | 1,8–2,0 | 0,8–1,0 |
| Leire, overkonsolidert | – | – | 2,0–2,1 | 1,0–1,1 |
Tabellen er basert på NVE Sikringshåndboka, tabell 3. I kildegrunnlaget er korndensiteten satt til 2,75 tonn/m³ for sand, grus og morene og 2,80 tonn/m³ for silt og leire. Dr beskriver relativ lagringstetthet. Høyeste vanninnhold hører sammen med laveste densitet for de oppgitte vannmettede silt- og leiretilstandene.
Tabellen viser at densiteten varierer betydelig både mellom jordarter og innenfor samme jordart.
Densitet i sand og grus
Sand og grus består av mineralkorn med porer mellom kornene. Porevolumet avhenger av hvor tett materialet er lagret.
Løst lagret, tørr sand kan ha en densitet omkring 1 400–1 500 kg/m³, mens velgradert og fast lagret sand og grus kan ha en tørrdensitet omkring 1 800–1 900 kg/m³.
I vannmettet tilstand kan velgradert og fast lagret sand og grus ha en densitet over 2 200 kg/m³.
Densiteten påvirkes særlig av kornstørrelse, gradering, lagringstetthet, vanninnhold, metningsgrad og mineralkornenes densitet.
Velgradert grus inneholder forskjellige kornstørrelser, der mindre korn kan fylle mellomrommene mellom større korn. Dette kan redusere porevolumet og øke tørrdensiteten.
Ensgradert grus har til sammenligning ofte større porevolum og lavere bulkdensitet.
Ved vurdering av kornfordeling undersøkes sammensetningen av ulike kornstørrelser. Kornfordelingen har stor betydning for hvor tett materialet kan pakkes.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å vite at materialet består av sand eller grus. Gradering og lagringsforhold må også vurderes.
Densitet i silt
Silt består av partikler som størrelsesmessig ligger mellom sand og leire.
Vannmettet silt har typisk en densitet omkring 1 800–2 100 kg/m³, avhengig av vanninnhold og lagringsforhold.
Løst lagret silt med høyt vanninnhold ligger normalt i den nedre delen av intervallet, mens fastere lagret silt med lavere vanninnhold kan ha høyere densitet.
Silt kan være følsom for endringer i vannforhold. Ved vurdering av siltige løsmasser må densitet derfor ses i sammenheng med poretrykk, permeabilitet og materialets mekaniske egenskaper.
Densitet i leire
Leire har en mer kompleks oppbygning enn sand og grus.
Densiteten påvirkes blant annet av vanninnhold, mineralsammensetning og konsolideringshistorie.
Vannmettet leire har ofte en densitet mellom 1 700 og 2 100 kg/m³.
Normalkonsolidert leire med høyt vanninnhold ligger gjerne i den nedre delen av intervallet, mens overkonsolidert leire med lavere vanninnhold kan ligge i den øvre delen.
Tørrskorpeleire kan ha enda høyere densitet, avhengig av vanninnhold og struktur.
Det er likevel viktig å understreke at densitet alene ikke bestemmer leirens styrke eller stabilitet.
To leirmasser med tilnærmet lik densitet kan ha svært forskjellige styrke- og deformasjonsegenskaper.
Dette skyldes blant annet forskjeller i mineralsammensetning, struktur, spenningshistorie og sensitivitet.
Densitet i bergarter – granitt, gneis og andre bergarter
Bergartenes densitet bestemmes i hovedsak av mineralsammensetning og porøsitet.
Bergarter som inneholder store andeler mineraler med høy densitet, vil normalt ha høyere densitet enn bergarter dominert av lettere mineraler.
Forskjellene mellom bergarter kan være betydelige.
| Bergart | Densitet (tonn/m³) | Veiledende NS 3420-verdi |
|---|---|---|
| Granitt | 2,55–2,85 | 2,65 |
| Granodioritt | 2,65–2,96 | – |
| Syenitt | 2,55–2,96 | – |
| Anortositt | – | 3,00 |
| Trondhjemitt | – | 2,70 |
| Granitisk gneis | 2,55–2,85 | – |
| Glimmerskifer | 2,65–2,96 | 2,80 |
| Kvartsitt | 2,55–2,75 | – |
| Grønnstein | 2,75–3,16 | 2,85 |
| Gabbro og amfibolitt | 2,85–3,16 | 3,15 |
| Kalkstein | 2,65–2,85 | 2,75 |
Tabellen bygger på NVE Sikringshåndboka, tabell 4. Verdiene er orienterende, og de veiledende NS 3420-verdiene er gjengitt slik de fremgår hos NVE.
Granitt har vanligvis en densitet mellom 2 550 og 2 850 kg/m³. En ofte benyttet orienterende verdi er 2 650 kg/m³.
Én kubikkmeter intakt granitt med denne densiteten har dermed en masse på omtrent 2,65 tonn.
Granitisk gneis har ofte tilsvarende densitet, mens mer mafiske bergarter som gabbro og amfibolitt vanligvis er tyngre.
Bergets densitet påvirkes normalt lite av om berget er tørt eller vått, sammenlignet med variasjonen i løsmasser.
Ved beregning av oppdriftskorrigert tyngdetetthet for vannnedsenket berg må det likevel tas hensyn til vannets oppdrift.
For granitt med densitet 2,65 tonn/m³ blir den oppdriftskorrigerte verdien omtrent 1,65 tonn/m³ uttrykt som masseekvivalent per volum.
Densitet i sprengstein og fyllmasser
Det er viktig å skille mellom densiteten til intakt berg og bulkdensiteten til en samling steinblokker.
Intakt granitt kan ha en densitet på 2 650 kg/m³, mens løse sprengsteinsmasser normalt har lavere bulkdensitet fordi det finnes hulrom mellom blokkene.
Densiteten avhenger blant annet av steinstørrelse, gradering, komprimering og vanninnhold.
For fyllmasser i anbrakt tilstand oppgir NVE følgende orienterende verdier i tonn/m³:
| Fyllingsmasse | Tørr | Jordfuktig/våt | Vannmettet | Neddykket |
|---|---|---|---|---|
| Sprengstein, godt komprimert og velgradert | 2,0 | 2,1 | 2,3 | 1,4 |
| Sprengstein, dårlig komprimert og enskornig | 1,6 | 1,6 | 2,0 | 1,0 |
| Sand og grus, godt komprimert og velgradert | 2,2 | 2,3 | 2,4 | 1,4 |
| Sand og grus, dårlig komprimert og enskornig | 1,5 | 1,6 | 1,9 | 1,0 |
| Morene, godt komprimert | 2,3 | 2,4 | 2,5 | 1,5 |
| Morene, dårlig komprimert | 1,9 | 2,0 | 2,1 | 1,1 |
Verdiene er fra NVE Sikringshåndboka, tabell 5. Neddykket-kolonnen viser oppdriftskorrigerte beregningsverdier. Tabellen gjelder orienterende verdier for anbrakte masser. NVE har blant annet en oppgitt forskjell mellom vannmettet og neddykket sprengstein som ikke er nøyaktig 1,0 tonn/m³. Ved bruk i beregninger må forutsetningene kontrolleres.
For sprengstein er forskjellen mellom godt og dårlig komprimert materiale omtrent 0,4 tonn/m³ i tørr tilstand etter disse tabellverdiene.
Det illustrerer hvordan utførelse og komprimering påvirker fyllingens egenlast.
Ved masseberegninger må det i tillegg skilles mellom fast tilstand i grunnen, løs tilstand etter uttak og anbrakt tilstand etter utlegging.
NVE oppgir følgende veiledende omregningsforhold:
| Masse | Fast (pfm³) | Løs (ulm³) | Anbrakt (pam³) |
|---|---|---|---|
| Tunnelstein og finsprengt stein | 1,00 | 1,80 | 1,50 |
| Øvrig sprengstein | 1,00 | 1,60 | 1,40 |
| Morene, sand og grus | 1,00 | 1,25 | 1,10 |
| Leire og silt | 1,00 | 1,15 | 1,05 |
Omregningsfaktorene er hentet fra NVE Sikringshåndboka, tabell 2, med utgangspunkt i én prosjektert fast kubikkmeter.
Én kubikkmeter fast fjell kan dermed gi omkring 1,6 kubikkmeter løs sprengstein og omkring 1,4 kubikkmeter anbrakt fylling for kategorien øvrig sprengstein.
Faktorene er veiledende og vil variere med bergart, sprengningsmetode, fragmentering og komprimeringsgrad.
Dette har betydning ved blant annet masseutskifting, planlegging av fyllinger og beregning av massetransport.
Lette masser – lav densitet som geoteknisk tiltak
Lav densitet kan utnyttes bevisst ved geotekniske tiltak.
Ved stabilitets- og setningsproblemer kan tunge masser erstattes med lette fyllmasser, slik at egenlasten på grunnen reduseres.
Aktuelle materialer kan blant annet være lettklinker, skumglass og EPS.
Materialene har forskjellige densiteter, styrkeegenskaper og krav til utførelse.
For eksempel beskriver Bane NORs lærebok om setninger lettklinker med en tørrdensitet omkring 400 kg/m³ for en angitt fraksjon og kvalitet. I samme kilde brukes høyere dimensjonerende tyngdetettheter for å ta hensyn til forholdene i fyllingen.
Disse verdiene gjelder lettklinker og må ikke overføres direkte til skumglass eller andre lette materialer.
Til sammenligning kan en vanlig sprengsteinsfylling ha en tyngdetetthet omkring 20 kN/m³.
Forskjellen i egenlast er det som gjør tiltaket virksomt. En lett fylling kan redusere drivende krefter i en skråning eller spenningsøkningen under et nytt bygg.
Dimensjonerende verdier for lette fyllmasser må imidlertid fastsettes ut fra det aktuelle materialet, leverandørdokumentasjon, vannforhold og prosjektets øvrige forutsetninger.
Densitet i vann og sjøvann
Ferskvann har en densitet på omtrent 1 000 kg/m³ ved 4 °C.
Mer presist har rent ferskvann sin største densitet, omtrent 999,97 kg/m³, ved omkring 3,98 °C under normalt atmosfærisk trykk.
Densiteten avtar både ved oppvarming over denne temperaturen og ved videre avkjøling mot frysepunktet.
Is har lavere densitet enn flytende vann, omtrent 917 kg/m³ ved 0 °C, og flyter derfor.
Sjøvann har høyere densitet enn ferskvann fordi det inneholder oppløste salter. En typisk verdi er omkring 1 025 kg/m³, men densiteten varierer med saltholdighet, temperatur og trykk.
Vannets densitet inngår i beregninger av hydrostatisk vanntrykk og oppdrift.
I vannmettet jord påvirker porevannet forholdet mellom totalspenninger og effektivspenninger. Dette er sentralt ved vurdering av stabilitet og deformasjoner.
Endringer i grunnvann og poretrykk kan derfor få stor betydning for geotekniske beregninger, selv om jordmassens densitet endres lite.
Tørrdensitet, korndensitet og vanninnhold
Ved laboratorieundersøkelser er det nødvendig å skille mellom forskjellige definisjoner av densitet.
Naturlig densitet er den totale massen av jordprøven, inkludert porevann, dividert med prøvens totale volum.
Tørrdensitet beskriver massen av det tørre jordmaterialet dividert med prøvens opprinnelige totale volum:
ρd = md / V
Her er md tørrmassen og V det opprinnelige prøvevolumet.
Når naturlig densitet og gravimetrisk vanninnhold er kjent, kan tørrdensiteten beregnes som:
ρd = ρ / (1 + w)
Her må vanninnholdet w uttrykkes som desimaltall, eksempelvis 0,20 for 20 %.
Korndensitet beskriver massen av de faste mineralkornene dividert med volumet av selve kornene, uten porevolumet.
Korndensiteten er derfor normalt høyere enn jordmassens naturlige densitet.
For mange mineralske jordarter ligger korndensiteten omkring 2 650–2 800 kg/m³, men den varierer med mineralsammensetningen.
Vanninnhold angir massen av vann i forhold til massen av tørt jordmateriale.
Ved laboratorieundersøkelser bestemmes vanninnhold i jord som en sentral parameter for å beskrive jordens tilstand.
Ved å kombinere vanninnhold, naturlig densitet og korndensitet kan man beregne eller vurdere andre faseforhold, blant annet tørrdensitet, poretall, porøsitet og metningsgrad.
Dette gir et bedre bilde av jordens struktur enn densiteten alene.
Densitet og komprimering
Tørrdensitet er en sentral parameter ved vurdering og kontroll av komprimering.
Komprimering reduserer porevolumet i jordmassen, slik at tørrdensiteten øker uten at mineralkornenes egen densitet endres.
Oppnådd komprimering kan kontrolleres ved å sammenligne målt tørrdensitet i felt med en referansetørrdensitet bestemt ved laboratorieforsøk.
For egnede jordmaterialer brukes ofte Proctor-forsøk for å fastsette sammenhengen mellom vanninnhold og tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi.
For et bestemt materiale og en bestemt komprimeringsmetode finnes det normalt et optimalt vanninnhold som gir størst tørrdensitet.
Både for lavt og for høyt vanninnhold kan redusere oppnådd tørrdensitet ved samme komprimeringsinnsats.
Krav til komprimering, lagtykkelse og dokumentasjon må fastsettes ut fra materialtype, bruksområde og prosjektets krav.
Mangelfull komprimering kan gi større risiko for deformasjoner og setninger i grunnen.
Hvordan måles densitet i laboratoriet?
Densitet bestemmes ved å måle prøvens masse og volum.
For en jordprøve med kjent geometri kan volumet beregnes ut fra prøvens dimensjoner. Andre metoder kan blant annet bygge på væskefortrengning eller oppdriftsveiing.
NS-EN ISO 17892-2 beskriver metoder for bestemmelse av romdensitet i jord, mens NS-EN ISO 17892-3 omhandler bestemmelse av korndensitet.
Kvaliteten på resultatet avhenger blant annet av prøvekvaliteten og hvor godt prøvens opprinnelige volum og tilstand er bevart.
Forstyrrede prøver kan gi feil grunnlag for bestemmelse av naturlig densitet dersom prøvens volum eller struktur endres under prøvetaking og håndtering.
Et enkelt laboratorieeksempel:
- Naturlig masse: 208 g.
- Tørr masse: 175 g.
- Opprinnelig volum: 100 cm³.
Naturlig densitet:
ρ = 208 / 100 = 2,08 g/cm³ = 2 080 kg/m³
Tørrdensitet:
ρd = 175 / 100 = 1,75 g/cm³ = 1 750 kg/m³
Vanninnhold:
w = (208 − 175) / 175 × 100 = 18,9 %
Disse målingene gir flere sentrale jordparametere.
Resultatene fra geotekniske laboratorieundersøkelser brukes sammen med feltundersøkelser for å beskrive grunnens egenskaper.
Hvorfor er densitet viktig i geotekniske beregninger?
Densitet er en grunnleggende parameter ved beregning av egenlaster fra jord og berg.
Samtidig beskriver densitet alene ikke jordens styrke, setningsegenskaper eller stabilitet.
Jordtrykk mot konstruksjoner
Jordmassens tyngdetetthet inngår i beregninger av vertikalspenninger og jordtrykk mot blant annet støttemurer og kjellervegger.
For en idealisert, horisontal jordoverflate med homogen tørr jord kan den vertikale totalspenningen fra jordens egenlast uttrykkes som:
σv = γ × z
Der z er dybden under terreng.
En større tyngdetetthet gir større egenlast ved samme dybde. Det betyr likevel ikke at jordtrykket kan bestemmes ut fra tyngdetetthet alene.
Blant annet friksjonsvinkel, terrenggeometri, poretrykk og konstruksjonens bevegelsesforhold har betydning.
Skråningsstabilitet
Ved vurdering av skråningsstabilitet påvirker jordmassens tyngdetetthet både drivende og stabiliserende krefter.
Høyere tyngdetetthet kan øke den drivende lasten langs en mulig glideflate, men påvirker samtidig normalspenningen og dermed mobilisert skjærmotstand i friksjonsmaterialer.
Den samlede virkningen må vurderes gjennom stabilitetsberegninger.
Vannforholdene er også viktige. Økt poretrykk kan redusere effektivspenningene og dermed skjærmotstanden som kan mobiliseres i jorden.
Setninger og konsolidering
Jordens egenlast påvirker spenningstilstanden i grunnen. Endringer i last og poretrykk kan gi deformasjoner og setninger.
I leire må densiteten derfor vurderes sammen med blant annet konsolideringshistorie, stivhet, kompressibilitet og dreneringsforhold.
Masseberegninger og fyllinger
Ved terrenginngrep, masseutskifting og etablering av fyllinger brukes densitet til å beregne masser og laster.
Her er det avgjørende å skille mellom fast, løs og komprimert tilstand, fordi volumet endres under uttak, transport og utlegging.
Kan densitet brukes til å vurdere byggegrunn?
Densitet gir nyttig informasjon om jordens sammensetning og tilstand, men avgjør ikke alene om byggegrunnen er stabil eller har tilstrekkelig bæreevne.
En vannmettet leire med relativt høy densitet kan likevel ha lav udrenert skjærstyrke.
Tilsvarende kan sand med samme densitet ha forskjellige mekaniske egenskaper avhengig av lagringstetthet, gradering, mineralogi og spenningshistorie.
Det er derfor nødvendig å vurdere jordas styrke og skjærstyrke sammen med øvrige grunnforhold.
Ved vurdering av byggegrunn kan det være nødvendig å undersøke:
- Lagdeling og jordart.
- Skjærstyrke og deformasjonsegenskaper.
- Grunnvann og poretrykk.
- Konsolideringsforhold.
- Terrenggeometri og belastninger.
Resultater fra grunnundersøkelser og laboratorieprøving må tolkes samlet for å beskrive grunnens egenskaper og vurdere sikkerheten ved planlagte tiltak.
Geotekniker AS utfører faglige vurderinger av grunnforhold og utarbeider geotekniske rapporter og vurderinger som grunnlag for bygge- og anleggsprosjekter.
Ved behov for materialparametere vurderes hvilke undersøkelser og hvilken dokumentasjon som er nødvendig for det aktuelle prosjektet.
Ofte stilte spørsmål om densitet
Hva er densitet enkelt forklart?
Densitet forteller hvor mye masse et stoff har i et bestemt volum. Densitet beregnes ved å dele massen på volumet: ρ = m/V.
Hva er formelen for densitet?
Formelen er ρ = m/V, der ρ er densitet, m er masse og V er volum. SI-enheten er kg/m³.
Er massetetthet og densitet det samme?
Ja. Massetetthet og densitet betegner samme fysiske størrelse, masse per volumenhet. Tetthet brukes også som kortform.
Hva er romvekt?
Romvekt brukes på ulike måter i norsk faglitteratur. Noen kilder bruker begrepet om massetetthet i tonn/m³, mens andre bruker det om tyngdetetthet i kN/m³. Enheten må alltid kontrolleres.
Hva er forskjellen mellom densitet og tyngdetetthet?
Densitet beskriver masse per volumenhet og oppgis i kg/m³. Tyngdetetthet beskriver tyngdekraft per volumenhet og oppgis i kN/m³. Størrelsene er knyttet sammen ved γ = ρ × g.
Hva betyr egenvekt?
Egenvekt brukes med noe ulik betydning i teknisk litteratur. Det kan sikte til masse per volumenhet eller tyngde per volumenhet. I beregninger bør man derfor bruke entydige begreper og oppgi enheten.
Hva er densiteten til vann?
Ferskvann har en densitet på omtrent 1 000 kg/m³ ved 4 °C. Sjøvann har vanligvis høyere densitet og ligger typisk omkring 1 025 kg/m³.
Hva er densiteten til sand?
Tørr, løst lagret sand kan ha en densitet omkring 1 400–1 500 kg/m³. Fast lagring og vannmetning kan gi betydelig høyere densitet.
Hva er densiteten til grus?
Densiteten til grus varierer med kornfordeling, lagring og vanninnhold. Tørr sand og grus kan typisk ha densitet mellom 1 400 og 1 900 kg/m³.
Hva er densiteten til granitt?
Granitt har vanligvis en densitet mellom 2 550 og 2 850 kg/m³. En ofte benyttet orienterende verdi er 2 650 kg/m³.
Hva er tørrdensitet?
Tørrdensitet er massen av det tørre jordmaterialet dividert med prøvens totale volum før tørking. Tørrdensitet brukes blant annet ved kontroll av komprimering.
Hva er korndensitet?
Korndensitet er massen av de faste mineralkornene dividert med kornenes volum, uten porevolumet. For mange mineralske jordarter ligger korndensiteten omkring 2 650–2 800 kg/m³.
Er høy densitet det samme som høy styrke?
Nei. Høy densitet betyr at materialet har stor masse per volumenhet, men sier ikke alene hvor sterk eller stabil jorden er. Styrke må vurderes ut fra egne mekaniske parametere, blant annet jordas styrke og skjærstyrke.
Faglige kilder
- NVE – Sikringshåndboka, modul G2.001: Omregning av volum av masser. Begreper og enheter, densitetstabeller for løsmasser og bergarter, fyllingsmasser og volumomregning.
- Statens vegvesen – Håndbok for laboratorieundersøkelser. Bakgrunn for bestemmelse av densitet og romvekt.
- Bane NOR – Lærebok i jernbaneteknikk: Setninger. Setningsberegninger, jordparametere og lette fyllmasser.
- ISO 17892-2:2014 – Determination of bulk density. Metoder for bestemmelse av romdensitet i jord.
- ISO 17892-3:2015 – Determination of particle density. Metoder for bestemmelse av korndensitet.
- Store norske leksikon – Massetetthet. Definisjon, enheter og fysiske sammenhenger.
Materialverdiene i artikkelen er orienterende. Ved geoteknisk prosjektering skal relevante parametere fastsettes og begrunnes på grunnlag av prosjektets forhold, tilgjengelige undersøkelser og gjeldende faglige krav.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.