Anisotropi – hva er det, og hvordan brukes ADP i geoteknikk?

Anisotropi betyr at et materiale har ulike egenskaper i forskjellige retninger

I geoteknikk er anisotropi særlig viktig for skjærfastheten i leire. Ved ADP-analyse tas det hensyn til forskjellen mellom aktiv, direkte og passiv udrenert skjærfasthet, slik at stabiliteten i grunnen kan beregnes mer realistisk.

Hva er anisotropi?

Anisotropi er en materialegenskap som innebærer at styrke, stivhet, vanngjennomtrengelighet eller andre fysiske egenskaper varierer med retningen de måles i. Begrepet brukes innen blant annet geoteknikk, geologi, materialvitenskap og geofysikk.

Et enkelt eksempel er treverk. Tre er vanligvis sterkere langs fibrene enn på tvers av dem. Tilsvarende kan jord og berg ha ulik motstand mot belastning avhengig av struktur, spenningsforhold og belastningsretning.

I geoteknikk skilles det blant annet mellom mekanisk og hydraulisk anisotropi.

Mekanisk anisotropi innebærer at jordas eller bergets styrke og deformasjonsegenskaper varierer med retning og belastningstilstand.

Hydraulisk anisotropi innebærer at vann kan strømme lettere i enkelte retninger enn andre.

Anisotropi har derfor betydning både for stabilitet, deformasjoner og grunnvannsstrømning.

Bilde øverst: Treaksialforsøk i leire – 2026. Bildet viser en leirprøve under treaksialforsøk. Ved anisotrop konsolidering må anisotropiforholdet (K₀), altså forholdet mellom horisontal og vertikal effektivspenning, fastsettes før prøven belastes til brudd i skjærfasen. Riktig konsolideringsspenning er avgjørende for en representativ bestemmelse av udrenert skjærfasthet. Forskjellene mellom aktiv, direkte og passiv skjærfasthet danner grunnlaget for ADP-faktorene som benyttes i geotekniske stabilitetsberegninger. Bildet illustrerer betydningen av korrekt spenningshistorie og anisotropi ved laboratoriebestemmelse av leiras styrkeegenskaper.

Anisotropi og isotropi – hva er forskjellen?

Det motsatte av anisotropi er isotropi.

Et isotropt materiale har de samme egenskapene i alle retninger. Et anisotropt materiale har retningsavhengige egenskaper.

I geotekniske beregninger benyttes ofte forenklede materialmodeller. Dersom jorda modelleres som isotrop, forutsettes de aktuelle materialparameterne å være uavhengige av retning.

Virkelige jordmaterialer er imidlertid sjelden fullstendig isotrope. Lagdeling i grunnen, mineralorientering, oppsprekking og spenningshistorie kan føre til at materialegenskapene varierer med retning.

Forskjellen blir særlig viktig dersom en isotrop forenkling medfører at tilgjengelig skjærfasthet eller jordas deformasjoner blir beregnet feil.

Hvorfor er leire anisotrop?

Leire avsettes ofte gjennom sedimentasjon i vann. Under avsetning og senere konsolidering utvikles en jordstruktur som påvirkes av blant annet mineralenes orientering og belastningen fra overliggende jordlag.

Samtidig er spenningene i grunnen vanligvis forskjellige i vertikal og horisontal retning.

NVE-rapport 14/2014 beskriver at skjærfasthetsanisotropi i leire er knyttet til spenningshistorie, den eksisterende spenningstilstanden og orienteringseffekter som følger av mineralogi og avsetningshistorie.

Det er derfor ikke tilstrekkelig å beskrive anisotropi i leire som forskjellen mellom horisontal og vertikal styrke. Også spennings- og deformasjonsforløpet påvirker hvilken skjærfasthet som mobiliseres.

Rapporten peker på at lavplastiske leirer, slik som mange norske leirer med sprøbruddegenskaper, generelt viser større skjærfasthetsanisotropi enn høyplastiske leirer.

Dette er særlig relevant ved vurdering av skråningsstabilitet i marine leiravsetninger, hvor tilgjengelig skjærfasthet kan variere langs en potensiell glideflate.

Hva er ADP-analyse i geoteknikk?

ADP-analyse er en beregningsmetodikk som tar hensyn til anisotropi i udrenert skjærfasthet ved geotekniske stabilitetsberegninger.

Forkortelsen ADP står for aktiv, direkte og passiv skjærfasthet.

Disse representerer ulike spennings- og skjærtilstander i leira, og er ikke bare betegnelser for horisontal og vertikal skjærretning.

Aktiv skjærfasthet (A)

Aktiv udrenert skjærfasthet bestemmes typisk ved treaksialt kompresjonsforsøk.

I en skråning kan aktiv skjærtilstand opptre i områder der jordmassene belastes på en måte som mobiliserer aktiv styrke, for eksempel i øvre del av en potensiell utglidning.

Aktiv skjærfasthet benyttes vanligvis som referanse ved angivelse av ADP-faktorer.

Direkte skjærfasthet (D)

Direkte skjærfasthet bestemmes ofte gjennom direkte enkelt skjærforsøk, kjent som DSS-forsøk (Direct Simple Shear).

Denne skjærtilstanden kan være dominerende langs lange partier av en glideflate, særlig i langstrakte skråninger.

Direkte udrenert skjærfasthet er normalt lavere enn aktiv skjærfasthet i norske leirer.

Passiv skjærfasthet (P)

Passiv udrenert skjærfasthet bestemmes typisk ved treaksialt ekstensjonsforsøk.

Passiv skjærtilstand kan blant annet opptre i nedre del av en potensiell utglidning, der jordmassene mobiliserer motstand mot videre bevegelse.

I norske leirer representeres passiv skjærfasthet vanligvis med lavere verdier enn både aktiv og direkte skjærfasthet.

Forskjellene mellom de tre skjærtilstandene er et uttrykk for leiras anisotrope oppførsel.

ADP-analyse er dermed en praktisk måte å representere skjærfasthetsanisotropi i stabilitetsberegninger på. Anisotropi som materialfenomen er imidlertid bredere enn ADP-modellen.

En nærmere gjennomgang av selve styrkeparameteren, styrkeprofiler og tolkning av måleresultater finnes i artikkelen om udrenert skjærfasthet.

Anisotropifaktorer – hvordan bestemmes ADP-faktorer?

Anisotropifaktorer beskriver forholdet mellom direkte og passiv udrenert skjærfasthet og den aktive skjærfastheten.

Den aktive skjærfastheten settes normalt til en referansefaktor på 1,0.

De øvrige faktorene uttrykkes som D/A og P/A, hvor D/A er forholdet mellom direkte og aktiv skjærfasthet, mens P/A er forholdet mellom passiv og aktiv skjærfasthet.

NVE publiserte i 2014 rapporten En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer.

Arbeidet ble utført gjennom Naturfareprosjektet (NIFS), med deltakelse fra blant andre NGI, SINTEF, Multiconsult, Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Rapporten gir anbefalte anisotropifaktorer basert på plastisitetsindeks, Iₚ.

Anbefalte ADP-faktorer fra NVE

Når det ikke foreligger stedsspesifikke prøver av tilstrekkelig kvalitet, gir NIFS 14/2014 følgende anbefalte sammenhenger.

For plastisitetsindeks Iₚ ≤ 10 %:

D/A = 0,63

P/A = 0,35

For plastisitetsindeks Iₚ > 10 %:

D/A = 0,63 + 0,00425 × (Iₚ − 10)

P/A = 0,35 + 0,00375 × (Iₚ − 10)

Her angis plastisitetsindeksen i prosent, ikke som desimaltall.

Følgende tabell viser verdier beregnet fra de anbefalte korrelasjonene:

Plastisitetsindeks IₚA/AD/AP/A
10 %1,000,6300,350
20 %1,000,6730,388
30 %1,000,7150,425
50 %1,000,8000,500

Tabellen bygger på NVE/NIFS rapport 14/2014, kapittel 4, figur 4 og tabell 1. Verdiene er dimensjonsløse forholdstall og ikke skjærfastheter i kPa.

Som et forenklet regneeksempel kan en leire med plastisitetsindeks på 10 % og valgt aktiv skjærfasthet på 50 kPa få en direkte skjærfasthet på 31,5 kPa og en passiv skjærfasthet på 17,5 kPa ved bruk av korrelasjonene.

Eksempelet illustrerer hvordan anisotropifaktorene anvendes. Verdiene er ikke generelle dimensjoneringsverdier for norsk leire.

Anbefalingene fra NIFS 14/2014 er ikke universelle materialkonstanter. De forutsetter blant annet at karakteristisk aktiv skjærfasthet er valgt som et forsiktig anslag, og at stedsspesifikke høykvalitetsprøver ikke foreligger.

Se NVE-rapport 14/2014 om anisotropifaktorer for datagrunnlag, beregningsforutsetninger og anbefalingenes gyldighet.

Hvordan undersøkes anisotropi i leire?

Bestemmelse av skjærfasthetsanisotropi krever kunnskap om hvordan leira oppfører seg under forskjellige belastningstilstander.

Laboratorieforsøk gir det mest direkte grunnlaget for å undersøke forholdet mellom aktiv, direkte og passiv skjærfasthet.

Relevante metoder omfatter treaksiale kompresjons- og ekstensjonsforsøk samt DSS-forsøk.

Prøvekvaliteten er særlig viktig ved undersøkelser av sensitive leirer. Prøveforstyrrelse kan påvirke både målt skjærfasthet og forholdet mellom de ulike skjærtilstandene.

NIFS-anbefalingene bygger blant annet på NGIs blokkprøvedatabase, med prøvemateriale fra 14 lokaliteter i Norge.

Datagrunnlaget viste betydelig naturlig variasjon. Det ble blant annet vurdert sammenhenger mellom anisotropifaktorer og vanninnhold, plastisitetsindeks, overkonsolideringsgrad, leirinnhold og sensitivitet.

Plastisitetsindeksen ble valgt som hovedparameter for de anbefalte korrelasjonene.

Dette understreker behovet for faglig vurdering ved bruk av generelle anisotropifaktorer.

I praksis kombineres laboratoriedata ofte med feltundersøkelser og tolkning av jordas spenningshistorie.

Metodikken for bestemmelse av styrkeparametere ved kompresjon og ekstensjon er nærmere omtalt i artikkelen om treaksialforsøk.

Hvordan påvirker anisotropi stabilitetsberegninger?

Ved en potensiell utglidning i leire vil forskjellige deler av glideflaten kunne mobilisere aktiv, direkte og passiv udrenert skjærfasthet.

Dersom hele glideflaten tilordnes aktiv skjærfasthet, kan tilgjengelig motstand bli overvurdert.

I en ADP-analyse representeres de forskjellige skjærtilstandene langs glideflaten i samsvar med beregningsmodellen.

Dette påvirker beregnet sikkerhet mot utglidning.

NIFS 14/2014 undersøkte betydningen av varierende ADP-faktorer gjennom stabilitetsberegninger for en idealisert skråning.

Ved å endre faktorene fra D/A = 0,65 og P/A = 0,33 til D/A = 0,60 og P/A = 0,30 ble beregnet partialfaktor endret med omtrent 4 %.

Resultatet illustrerer at anisotropifaktorene har betydning, men at virkningen også avhenger av glideflatens geometri og fordelingen mellom de ulike skjærtilstandene.

Rapporten fremhever at korrekt bestemmelse av aktiv udrenert skjærfasthet normalt har særlig stor betydning for beregningsresultatet.

Det er derfor viktig å vurdere både den aktive styrkeprofilen, anisotropifaktorene og valgt beregningsmodell.

En fullstendig stabilitetsberegning må dessuten ta hensyn til blant annet jordlagdeling, terrenggeometri, poretrykk og ytre belastninger.

Særlig poretrykk i grunnen kan ha stor betydning for stabiliteten og må vurderes uavhengig av selve anisotropifaktorene.

Anisotropi i kvikkleire og sprøbruddmaterialer

Skjærfasthetsanisotropi er særlig relevant ved stabilitetsvurdering av lavplastiske marine leirer med sprøbruddegenskaper.

NIFS 14/2014 fant ikke grunnlag for å etablere separate generelle ADP-korrelasjoner for kvikkleire og ikke-kvikk leire. De anbefalte forholdstallene ble derfor foreslått brukt generelt for norske leirer under rapportens forutsetninger.

Det betyr ikke at kvikkleire og annen leire har samme mekaniske oppførsel.

Sprøbruddegenskaper, styrkereduksjon etter brudd og muligheten for progressiv bruddutvikling er egne forhold som må vurderes ved analyser av kvikkleire.

Ved utredning av områdestabilitet må slike forhold inngå i den samlede geotekniske vurderingen.

Andre former for anisotropi i jord og berg

Anisotropi er ikke begrenset til udrenert skjærfasthet i leire. Begrepet brukes også om andre materialegenskaper og fysiske fenomener.

Vertikal og horisontal anisotropi

I lagdelte løsmasser kan hydraulisk ledningsevne være forskjellig i horisontal og vertikal retning.

Vann kan eksempelvis strømme lettere langs permeable lag enn på tvers av mindre permeable lag.

Dette kalles hydraulisk anisotropi. I faglitteraturen brukes også uttrykket vertical anisotropy om retningsavhengige egenskaper der vertikal retning inngår.

Forskjellen mellom horisontal og vertikal hydraulisk ledningsevne kan få betydning for grunnvannsstrømning, drenering og beregning av poretrykksforhold.

Den generelle evnen et jord- eller bergmateriale har til å transportere vann, er nærmere omtalt i artikkelen om permeabilitet.

Ved vurdering av grunnvann kan anisotropi være en viktig forutsetning for å forstå strømning gjennom lagdelte løsmasser.

Anisotropi i berggrunn

Berg kan være anisotropt som følge av blant annet foliasjon, skifrighet, lagdeling og sprekker.

Mekanisk styrke og deformasjonsegenskaper kan variere avhengig av belastningsretning i forhold til slike strukturer.

Også vanngjennomstrømningen kan være retningsavhengig, fordi åpne sprekker og sprekkesystemer danner foretrukne strømningsveier.

Anisotropi i berg er derfor relevant ved vurdering av blant annet bergskjæringer, fundamentering og vannstrømning i oppsprukket berg.

Seismisk anisotropi

Seismisk anisotropi, på engelsk seismic anisotropy, innebærer at seismiske bølgers hastighet varierer med utbredelsesretningen gjennom materialet.

Dette kan blant annet skyldes mineralorientering, lagdeling eller systematisk oppsprekking.

Seismisk anisotropi er særlig relevant innen geofysikk og ved tolkning av geofysiske undersøkelser.

ADP-analyse og seismisk anisotropi beskriver dermed ulike konsekvenser av retningsavhengige materialegenskaper. De er ikke den samme analysemetoden.

Når må anisotropi vurderes i geoteknisk prosjektering?

Betydningen av anisotropi avhenger av grunnforholdene og problemstillingen som skal undersøkes.

Ved stabilitetsberegninger i leire kan det være nødvendig å representere forskjellen mellom aktiv, direkte og passiv udrenert skjærfasthet.

Ved grunnvannsvurderinger kan forskjellen mellom horisontal og vertikal hydraulisk ledningsevne være viktig.

I andre sammenhenger kan en isotrop materialmodell være en tilstrekkelig forenkling, dersom dette er faglig begrunnet.

Valg av modell og parametere må derfor vurderes ut fra undersøkelser, tilgjengelige data, aktuell bruddmekanisme og konsekvensene av beregningsforutsetningene.

Ved prosjektering av tiltak i områder med leire kan valg av anisotropifaktorer inngå som en del av dokumentasjonen av grunnens stabilitet.

Geotekniker AS bistår med tolkning av grunnundersøkelser, vurdering av styrkeparametere og geoteknisk prosjektering, herunder vurdering av stabilitet i leire.

Ofte stilte spørsmål om anisotropi og ADP

Hva betyr anisotropi?

Anisotropi betyr at et materiale har ulike fysiske egenskaper i forskjellige retninger. I geoteknikk kan det blant annet gjelde skjærfasthet, stivhet og hydraulisk ledningsevne.

Hva er forskjellen på anisotropi og isotropi?

Et isotropt materiale har samme egenskaper i alle retninger, mens et anisotropt materiale har retningsavhengige egenskaper. Mange naturlige jord- og bergmaterialer er anisotrope.

Hva står ADP for i geoteknikk?

ADP står for aktiv, direkte og passiv udrenert skjærfasthet. ADP-analyse brukes for å representere forskjellene mellom disse skjærtilstandene i stabilitetsberegninger.

Hva er vanlige ADP-faktorer i norsk leire?

NIFS 14/2014 anbefaler D/A = 0,63 og P/A = 0,35 for plastisitetsindeks på høyst 10 %, under nærmere angitte forutsetninger.

Ved høyere plastisitetsindeks øker de anbefalte forholdstallene. Faktorene må vurderes mot stedsspesifikke data og aktuell beregningssituasjon.

Kilder

Norges vassdrags- og energidirektorat (2014). En omforent anbefaling for bruk av anisotropifaktorer i prosjektering i norske leirer, NIFS rapport 14/2014. Særlig kapittel 2–5 om skjærfasthetsanisotropi, korrelasjoner, ADP-faktorer og gyldighetsforutsetninger.

Statens vegvesen (2025). N-V220:2025 – Geoteknikk i vegbygging. Gjeldende fagveiledning om geotekniske parametere, beregningsprinsipper og prosjektering.