Metoden brukes innen landmåling, bygg og anlegg, vannstandskontroll og setningsmåling. Ved flomfare og geotekniske vurderinger er pålitelige høydeopplysninger viktige for å vurdere terrengforhold, flomvannstander, grunnforhold og stabilitet.
Geotekniker AS utfører flomfareutredninger og geotekniske vurderinger, men tilbyr ikke nivellering som egen tjeneste.
Hva er nivellering?
Nivellering er en landmålingsmetode som brukes til å bestemme høydeforskjellen mellom to eller flere punkter. Metoden bygger på målinger i forhold til et horisontalt referansenivå, slik at punktenes relative høyder kan bestemmes. Dersom høyden til ett av punktene er kjent, kan høyden til de øvrige punktene beregnes i samme høydesystem.
Nivellering omtales også som nivellement. Begrepene brukes ofte om hverandre, selv om nivellement gjerne betegner selve målingen eller en sammenhengende måleserie.
Metoden er særlig aktuell der det stilles krav til nøyaktig bestemmelse eller kontroll av høydeforskjeller, for eksempel kontroll av terrengnivåer, høyder på konstruksjoner og registrering av små vertikale bevegelser.
Nivellering må skilles fra kotehøyde. Kotehøyde angir høyden til et punkt i et bestemt høydesystem, mens nivellering er en metode for å bestemme høydeforskjeller som slike høyder kan beregnes fra.
Bildet øverst: Setningsmåling på Manglerud i Oslo, 2026. Bildet er fra et prosjekt på Manglerud der setninger ble målt og fulgt opp ved hjelp av oppmålingsutstyr. Slike målinger kan dokumentere vertikale bevegelser over tid og gi viktig informasjon ved geotekniske vurderinger. Nøyaktige høydedata er særlig relevante ved vurdering av setningsutvikling, fundamentering og stabilitet. Geotekniker AS benytter slike måledata som grunnlag for geotekniske vurderinger, men tilbyr ikke nivellering eller landmåling som egen tjeneste.
Hvordan utføres nivellering?
Ved tradisjonell geometrisk nivellering benyttes en nivellerkikkert eller et digitalt nivellerinstrument sammen med en nivellerstang. Instrumentet etablerer en horisontal siktelinje, og ved å lese av stangen i ulike punkter kan høydeforskjellen mellom punktene beregnes.
Avlesningen mot et punkt med kjent eller tidligere bestemt høyde kalles baksikt, mens avlesningen mot punktet som skal høydebestemmes videre, kalles framsikt.
Når avstanden eller terrengforholdene krever det, flyttes instrumentet mellom flere oppstillinger. Høydeforskjellene overføres da gjennom en sammenhengende måleserie.
Nivellering kan utføres med ulike instrumenter og nøyaktighetsnivåer. Presisjonsnivellering brukes når små høydeforskjeller må bestemmes med særlig høy nøyaktighet.
Nivellering med laser
Laserbaserte nivelleringsinstrumenter brukes blant annet på byggeplasser for å etablere og kontrollere høydenivåer. En rotasjonslaser kan etablere et horisontalt referanseplan som brukes til å kontrollere høydeforskjeller mellom punkter.
Metoden er praktisk ved mange bygg- og anleggsarbeider, men erstatter ikke nødvendigvis geometrisk presisjonsnivellering når nøyaktighetskravene er spesielt strenge.
Andre metoder for høydebestemmelse omfatter GNSS og totalstasjon. Valg av metode avhenger av formålet, terrengforholdene og nødvendig målenøyaktighet.
Nivellering og utregning av høydeforskjeller
Ved geometrisk nivellering beregnes høydeforskjellen ut fra avlesningene mot nivellerstangen.
Dersom baksikten er 1,50 meter og framsikten er 1,20 meter, ligger punktet det siktes fram mot 0,30 meter høyere enn det første punktet, forutsatt at begge avlesningene er gjort fra samme instrumentoppstilling.
Har det første punktet kote +100,00, får det andre punktet kote +100,30.
I praksis kan en nivelleringsmåling omfatte flere instrumentoppstillinger og kontrollmålinger. Resultatene dokumenteres gjerne i en målebok eller et nivelleringsskjema med avlesninger, beregnede høydeforskjeller og kontroll av måleserien.
For å bestemme absolutte kotehøyder må målingene knyttes til et kjent høydegrunnlag.
Stikking og nivellering – hva er forskjellen?
Stikking og nivellering er begge knyttet til landmåling, men har forskjellige formål.
Stikking, også kalt utsetting, innebærer å overføre planlagte punkter eller linjer fra tegninger og koordinater til terrenget. Det kan for eksempel gjelde byggehjørner, akser eller anleggskonstruksjoner.
Nivellering brukes til å bestemme eller kontrollere høydeforskjeller.
Begge deler kan inngå i oppmåling av bygge- og anleggsområder, men utsetting av punkter og bestemmelse av høydeforskjeller er ulike oppgaver.
Nivellering ved vurdering av flomfare
Ved vurdering av flomfare er det nødvendig å forstå forholdet mellom terrenghøyder, konstruksjoner og vannstander.
En flomfareutredning kan omfatte beregning av flomvannstand og flomkartlegging av hvilke områder som kan bli oversvømt. Resultatene avhenger blant annet av topografi, vassdragets geometri og forhold som påvirker vannstrømningen.
Nøyaktige høydeopplysninger kan være særlig viktige ved lave terrengpartier nær elver og bekker, ved bruer, terskler, veifyllinger og kulverter, og ved kontroll av eksisterende og planlagte gulvhøyder.
Også vurdering av mulige flomveier og kontroll av beregnede flomvannstander mot terrengnivåer stiller krav til høydegrunnlaget.
Nivellering kan benyttes til kontroll av enkelte høyder, men er ikke den eneste aktuelle oppmålingsmetoden.
I NVEs veileder nr. 3/2022 om sikkerhet mot flom beskrives betydningen av et egnet terrenggrunnlag ved hydraulisk modellering.
Veilederens kapittel 9.3.2 omtaler supplerende oppmåling når eksisterende terrengdata ikke beskriver viktige terrengformer eller konstruksjoner tilstrekkelig nøyaktig. Det kan eksempelvis gjelde mindre bekkeløp, terskler og veifyllinger.
I en hydraulisk analyse brukes terrenggeometrien sammen med vannføring og hydrauliske forutsetninger til å beregne vannstand, vannhastighet og flomutbredelse. Feil i kritiske terrenghøyder kan dermed påvirke beregningsresultatene.
Det er likevel ikke et generelt krav at alle flomfareutredninger skal omfatte nivellering. NVE beskriver flere aktuelle metoder for supplerende oppmåling, blant annet GNSS, totalstasjon, laserskanning og fotogrammetri.
Behovet for nye høydemålinger må vurderes ut fra tilgjengelig datagrunnlag og den konkrete problemstillingen.
Les mer om hvordan Geotekniker AS utfører flomutredning for byggesaker og reguleringsplaner.
Nivellering og flomsikker kotehøyde
Ved planlegging i flomutsatte områder må en beregnet flomvannstand kunne sammenlignes med terrenghøyden eller planlagt gulvnivå.
Dersom flomvannstanden og terrenghøyden er angitt i forskjellige høydesystemer, kan en direkte sammenligning gi feil resultat.
Det er derfor viktig at høydene er sammenlignbare, og at sikkerhetspåslag og andre relevante forutsetninger håndteres korrekt.
Nivellering kan bidra til å etablere eller kontrollere høyder, men bestemmer ikke flomvannstanden. En flomberegning gir grunnlag for dimensjonerende vannføring, mens hydrauliske beregninger brukes til å bestemme tilhørende vannstander og flomutbredelse.
Nivellering ved vannstandsmåling
Nivellering har også en anvendelse innen hydrologiske målinger.
Vannstandsmålere og målestaver må ha et pålitelig høydegrunnlag dersom registrerte vannstander skal kunne sammenlignes over tid eller med andre høydeopplysninger.
Det er viktig å skille mellom registrering av vannstand og bestemmelse av høyden til måleutstyrets referansepunkter.
Nivellering kan brukes til å kontrollere disse referansepunktene, mens selve vannstanden kan registreres med målestav eller automatiske sensorer.
I reguleringsmagasiner brukes nivellering blant annet til kontroll av målestaver og vannstandsmerker mot faste referansepunkter.
Dette omtales uttrykkelig i NVEs retningslinje for registrering av vannstand i reguleringsmagasiner, vedtatt 12. februar 2024.
Ifølge retningslinjens punkt 4.6 skal målestaver som brukes til vannstandsregistrering, kontrollavlesning eller HRV/LRV-merking, inspiseres og kontrollmåles ved nivellering mot fastmerkebolt minst én gang i året.
For selve reguleringsgrensemerkingen gjelder egne kontrollrutiner. HRV-merking skal inspiseres årlig og kontrollnivelleres ved mistanke om skade eller feil, mens LRV-merking skal inspiseres og kontrollmåles når magasinet er nedtappet.
Retningslinjen gjelder reguleringsmagasiner med vassdragskonsesjon og må ikke forveksles med generelle krav til flomfareutredninger.
Det faglige prinsippet er likevel relevant: Feil i referansehøyden kan gi systematiske feil i registrerte vannstandsdata.
Nivellering i geotekniske vurderinger
Innen geoteknikk brukes høydeopplysninger til å beskrive terrenggeometri, grunnforhold og konstruksjoners plassering.
Nøyaktige høyder er viktige når resultater fra grunnundersøkelser skal sammenstilles med terrengmodeller og geotekniske beregninger.
Det er samtidig viktig å skille mellom målemetoden og høydedataene. Geotekniske vurderinger er avhengige av et egnet høydegrunnlag, men det betyr ikke at punktene må måles inn ved klassisk nivellering.
Høyder på borepunkter og laggrenser
Ved geotekniske grunnundersøkelser registreres borepunktenes plassering og høyde.
Høyden til et borepunkt gjør det mulig å knytte undersøkte dybder til absolutte nivåer. Dette er viktig når laggrenser, bergnivåer og grunnforhold skal sammenlignes mellom forskjellige punkter.
Har borepunktene feil høydegrunnlag, kan det gi en misvisende fremstilling av lagdelingen og terrengprofilene.
Ved planlegging av grunnundersøkelser beskriver en borplan plasseringen av undersøkelsespunktene. Etter utførte undersøkelser inngår riktige koordinater og høyder i dokumentasjonen av grunnforholdene.
Høydene kan bestemmes med flere oppmålingsmetoder. Klassisk nivellering er ikke et generelt krav.
Terrenggeometri og stabilitet
Terrenggeometrien er en grunnleggende forutsetning ved vurdering av skråningers stabilitet.
Forskjeller i terrenghøyde, skråningshelning og plassering av belastninger inngår i beregningsgrunnlaget. Feil i terrengprofilen kan dermed påvirke resultatene av en stabilitetsanalyse.
Nivellering kan i enkelte tilfeller brukes til kontroll av høydeopplysninger, mens terrengmodeller og profiler også kan etableres gjennom andre oppmålingsmetoder.
Ved vurdering av skråningsstabilitet må høydegrunnlaget uansett ses sammen med lagdeling, jordstyrke, grunnvann og poretrykk.
Nivellement ved setningsmåling
En annen anvendelse av nivellering innen geoteknikk er registrering av vertikale bevegelser.
Ved setningsnivellement måles høyden til faste punkter på en konstruksjon eller i terrenget ved flere tidspunkt, slik at det kan dokumenteres om punktene har sunket eller hevet seg.
Dette kan være aktuelt ved graving nær eksisterende bygninger, oppfylling på bløt grunn, fundamenteringsarbeider og oppfølging av konstruksjoner med mistanke om setninger i grunnen.
Selve nivelleringen dokumenterer høydeendringen, men forklarer ikke hvorfor bevegelsen skjer. Årsakene må vurderes ut fra grunnforhold, belastning og fundamentering.
Hvordan målepunkter etableres, måleserier gjennomføres og resultatene tolkes, er nærmere beskrevet i artikkelen om setningsmåling.
Nivellering, NN2000 og målenøyaktighet
Selv en nøyaktig nivellering kan gi problemer dersom høydegrunnlaget er feil eller udokumentert.
I Norge benyttes NN2000 som nasjonalt høydesystem. Ved sammenstilling av opplysninger fra forskjellige kilder må man kontrollere at høydene er angitt i samme referansesystem, eller at de er korrekt transformert.
Kartverket forvalter høydereferansemodeller som brukes til å omregne satellittbaserte GNSS-høyder til nasjonale høyder i NN2000.
Fra 14. oktober 2026 er HREF2025A den offisielle høydereferansemodellen. Modellen erstattet HREF2018B og gir bedre samsvar mellom GNSS-baserte målinger og det nasjonale høydegrunnlaget.
Kartverket opplyser at forskjellene mellom den gamle og nye modellen er størst i deler av Agder, Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal, der de lokalt kan være opptil omtrent åtte centimeter.
Ved langvarige prosjekter er det viktig å håndtere overgangen mellom modellene konsekvent for å unngå kunstige sprang i sammenlignede høyder. Dette er noe annet enn reelle høydeendringer som blant annet kan skyldes landheving.
Vanlige feilkilder ved nivellering er feil instrumentoppstilling, avlesningsfeil, ustabile referansepunkter og mangelfull kontroll av måleserien.
Ved flomfare og geotekniske vurderinger må usikkerheten i høydedataene ses i sammenheng med formålet. Kravene til nøyaktighet er ikke de samme ved en overordnet terrengvurdering som ved kontroll av små setningsbevegelser.
Tilbyr Geotekniker AS nivellering?
Nei. Geotekniker AS selger ikke nivellering eller ordinære landmålingstjenester.
Vi utfører derimot flomfareutredninger og geotekniske vurderinger der pålitelige høydeopplysninger kan være en viktig del av datagrunnlaget.
I våre vurderinger undersøker vi blant annet om tilgjengelige terrengdata, kotehøyder og andre opplysninger gir et tilstrekkelig grunnlag for analysene.
Dersom et prosjekt krever supplerende oppmåling eller presisjonsnivellering, må selve måleoppdraget utføres av en aktør med nødvendig landmålingskompetanse.
Geotekniker AS benytter relevante høydedata som grunnlag for å vurdere flomfare, terrengforhold, skråningsstabilitet og andre geotekniske problemstillinger.
Ta kontakt dersom du trenger en flomfareutredning eller geoteknisk vurdering.
Ofte stilte spørsmål om nivellering
Hva er forskjellen mellom nivellering og nivellement?
Begrepene brukes ofte som synonymer. Nivellering betegner metoden for å bestemme høydeforskjeller, mens nivellement også kan betegne en sammenhengende måleserie.
Hva er baksikt og framsikt?
Baksikt er avlesningen mot et punkt med kjent eller tidligere bestemt høyde, mens framsikt er avlesningen mot punktet som skal høydebestemmes videre. Differansen mellom baksikt og framsikt gir høydeforskjellen mellom punktene ved samme instrumentoppstilling.
Hva er et fastmerke?
Et fastmerke er et varig markert referansepunkt med kjent posisjon eller høyde. Fastmerker med kjent høyde brukes som utgangspunkt og kontroll ved nivellering, blant annet ved kontrollmåling av målestaver og vannstandsmerker.
Kan nivellering brukes ved flomfareutredning?
Ja, nivellering kan benyttes til å kontrollere høyder som inngår i datagrunnlaget. Metoden er likevel ikke et generelt krav, og andre oppmålingsmetoder kan være mer hensiktsmessige. Nivellering alene dokumenterer ikke flomfare.
Hva er forskjellen mellom nivellering og GPS-måling?
Tradisjonell geometrisk nivellering bestemmer høydeforskjeller ved hjelp av en horisontal siktelinje og avlesninger mot nivellerstang. GNSS bestemmer posisjon og høyde ved hjelp av satellittsignaler. GNSS-høyder må knyttes til korrekt høydereferansemodell for å kunne brukes som nasjonale høyder i NN2000.
Hvorfor er nivellering relevant i geoteknikk?
Metoden kan brukes til å kontrollere høyder og registrere vertikale bevegelser, blant annet ved setningsmåling. Geotekniske vurderinger krever imidlertid også data om grunnforhold, terreng, poretrykk og belastninger.
Kilder
- Store norske leksikon – Nivellering
- NVE veileder nr. 3/2022 – Sikkerhet mot flom, kapittel 9.3
- NVE – Retningslinje for registrering av vannstand i reguleringsmagasiner (2024)
- Kartverket – Høydereferanse- og transformasjonsmodeller
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.