Stratigrafi – geologiske lag, lagfølge og alder

Stratigrafi er læren om geologiske lag, deres innbyrdes rekkefølge, alder, utbredelse og dannelseshistorie

Ved å undersøke hvordan lag av sedimenter og bergarter ligger i forhold til hverandre, kan geologer rekonstruere hendelser som har formet jordskorpen gjennom millioner av år.

Stratigrafi er en grunnleggende del av geologien og brukes til å forstå tidligere avsetningsmiljøer, geologisk utvikling og sammenhengen mellom lag på forskjellige steder. Kunnskapen er også relevant ved kartlegging av grunnforhold, der lagfølgen kan gi informasjon om hvordan løsmasser og berggrunn er dannet.

Hva er stratigrafi?

Stratigrafi beskriver og tolker geologiske lag med utgangspunkt i blant annet sammensetning, alder, tykkelse, utbredelse og forholdet mellom lagene.

Når sand, leire og andre sedimenter avsettes over tid, kan de danne en lagrekke der hvert lag representerer bestemte forhold under avsetningen. Endringer i sedimenttilførsel, vannhastighet, klima eller havnivå kan føre til at nye lag får andre egenskaper enn de eldre.

Geologiske lag kan derfor inneholde spor etter tidligere elver, innsjøer, havområder, vulkansk aktivitet og andre geologiske prosesser.

Stratigrafi handler ikke bare om å registrere synlige laggrenser, men om å forstå hva lagfølgen forteller om områdets geologiske historie.

Bildet øverst: Feltobservasjon fra Lofoten, 2022: Bildet viser en eksponert bergskråning med tydelige sprekker, strukturer og variasjoner i bergmassen. Slike bergblotninger gir geologer mulighet til å undersøke berggrunnens oppbygning, deformasjon og geologiske utvikling. Ved stratigrafisk tolkning er det viktig å skille mellom opprinnelig lagdeling, foliasjon og sprekker som er dannet senere. Bildet viser også bergsikring, som illustrerer den praktiske betydningen av geologiske strukturer for vurdering av bergstabilitet og steinsprangfare. Bergartenes alder og stratigrafiske forhold kan ikke fastslås ut fra fotografiet alene.

Stratigrafi i geologi – hva brukes det til?

Innen geologi brukes stratigrafi til å beskrive, sammenligne og bestemme aldersforholdene mellom geologiske lag. Fagfeltet er særlig viktig i studier av sedimentære bergarter, men anvendes også på vulkanske lagrekker og løsmasser.

En stratigrafisk undersøkelse kan bidra til å avklare hvilke geologiske lag som finnes i et område, hvilken rekkefølge de ble dannet i, og hvilke lag som er eldre eller yngre enn andre. Den kan også vise om lagene lar seg følge og sammenligne over større avstander, og om det finnes spor etter erosjon, deformasjon eller perioder uten avsetning.

Et sentralt formål er å etablere sammenhengen mellom geologiske enheter i tid og rom. To lag som ser like ut, trenger ikke være dannet samtidig. Omvendt kan avsetninger fra samme tidsperiode ha forskjellig sammensetning dersom de er dannet i ulike miljøer.

Dette skillet er viktig når geologiske lag skal tolkes og sammenlignes.

Stratigrafiske prinsipper

Stratigrafisk tolkning bygger på geologiske prinsipper som gjør det mulig å bestemme den relative rekkefølgen av hendelser i en lagrekke. Prinsippene må brukes med forståelse for at lagene kan ha blitt påvirket av senere geologiske prosesser.

Overlagringsprinsippet

Overlagringsprinsippet innebærer at yngre sedimentære lag normalt ligger over eldre lag i en uforstyrret lagrekke.

Dersom en avsetning består av flere lag som er dannet etter hverandre, vil laget nederst vanligvis være eldst. Dette gir grunnlag for å bestemme relativ alder uten å kjenne lagenes nøyaktige alder i år.

Prinsippet gjelder imidlertid ikke uten videre dersom lagene senere er blitt foldet, forskjøvet eller snudd som følge av geologiske prosesser.

Prinsippet om opprinnelig horisontalitet

Sedimenter avsettes ofte i tilnærmet horisontale lag. Dersom en sedimentær lagrekke i dag står bratt eller er foldet, kan dette tyde på at lagene har blitt deformert etter avsetningen.

Det finnes imidlertid naturlige unntak, blant annet skrålag som dannes av strøm eller vind. Lagenes opprinnelige avsetningsform må derfor vurderes før lagstillingen tolkes som resultat av senere geologiske bevegelser.

Skjærende geologiske strukturer

En forkastning eller magmatisk gang som skjærer gjennom eksisterende bergartslag, er dannet etter bergartene den skjærer gjennom.

Slike forhold kan brukes til å rekonstruere rekkefølgen av geologiske hendelser, også der den opprinnelige lagfølgen er komplisert.

Typer stratigrafi

Stratigrafi omfatter forskjellige metoder for å beskrive og dele inn geologiske lag. Litostratigrafi, biostratigrafi og kronostratigrafi er tre sentrale inndelinger som bygger på forskjellige egenskaper.

Litostratigrafi

Litostratigrafi deler inn geologiske enheter etter deres fysiske karakter, blant annet mineralsammensetning, kornstørrelse, struktur og bergartstype.

En lagrekke med sandstein, kalkstein og leirskifer kan eksempelvis deles inn i forskjellige litostratigrafiske enheter. I en formell litostratigrafisk inndeling brukes blant annet betegnelsene lag, ledd, formasjon og gruppe.

Litostratigrafiske enheter defineres ut fra observerbare egenskaper, ikke ut fra alder. En enhet kan derfor ha ulik geologisk alder i forskjellige deler av sitt utbredelsesområde.

Biostratigrafi

Biostratigrafi bygger på fossilinnholdet i geologiske lag.

Fossiler fra bestemte organismer kan brukes til å sammenligne lagrekker og fastsette relative aldersforhold. Dette er særlig nyttig der karakteristiske fossilforekomster kan gjenkjennes i geografisk adskilte områder.

Biostratigrafi har derfor stor betydning for forståelsen av livets utvikling og sammenhengen mellom sedimentære lag fra forskjellige områder.

Kronostratigrafi

Kronostratigrafi deler inn bergarter etter hvilke tidsintervaller de ble dannet i.

I motsetning til litostratigrafi er det geologisk tid som danner grunnlaget for inndelingen. Kronostratigrafiske enheter brukes til å sammenstille geologiske hendelser og lagrekker fra forskjellige områder.

Kronostratigrafiske enheter omfatter bergarter dannet innenfor bestemte tidsintervaller, mens de tilsvarende geokronologiske enhetene betegner selve tidsintervallene.

Stratigrafisk lagfølge og geologisk alder

En stratigrafisk lagfølge er den ordnede rekkefølgen av geologiske lag i et område.

Lagfølgen kan gi informasjon om hvordan avsetningsmiljøet har endret seg over tid. Et område som først var dekket av hav, kan senere ha blitt påvirket av elver, erosjon eller nye sedimentære avsetninger.

Ved å studere laggrensene kan geologer også identifisere perioder der avsetningen har stoppet opp, eller der tidligere avsatte masser er blitt erodert bort. Slike avbrudd betyr at den bevarte lagrekken ikke nødvendigvis representerer en sammenhengende geologisk tidsperiode.

Det skilles mellom relativ og absolutt alder.

Relativ alder beskriver hvilke lag eller geologiske hendelser som er eldre eller yngre enn andre. Absolutt alder brukes om en tallfestet alder i år, som krever et egnet dateringsgrunnlag, for eksempel radiometriske dateringsmetoder.

En synlig laggrense forteller derfor ikke alene hvor mange år det er mellom to avsetninger. Heller ikke to tilsynelatende sammenhengende lagrekker trenger å representere den samme tidsperioden.

Stratigrafi i norske løsmasser og berggrunn

Norges geologiske historie har skapt store variasjoner i stratigrafien. I berggrunnen finnes lagrekker som er dannet gjennom svært lange tidsrom, mens mange av de løse sedimentene stammer fra istidene og perioden etter siste istid.

I Oslofeltet finnes sedimentære bergarter med lagfølger fra blant annet kambrium, ordovicium og silur. Disse tidsavsnittene inngår i jordens geologiske perioder og representerer deler av en lang utviklingshistorie med skiftende avsetningsmiljøer.

I norske løsmasser kan stratigrafien eksempelvis bestå av morenemateriale, breelvavsetninger, marine sedimenter og yngre elveavsetninger. Rekkefølgen varierer fra sted til sted og avhenger av områdets kvartærgeologiske historie.

I områder under marin grense kan en tidligere havbunn inneholde marine leiravsetninger som senere er blitt overdekket av sand og grus fra elver. I andre områder kan erosjon ha fjernet deler av eldre avsetninger før nye masser ble lagt igjen.

Slike forhold viser hvordan forskjellige former for avsetning og sedimentasjon kan danne en sammensatt geologisk lagfølge.

En stratigrafisk tolkning må derfor ta hensyn til både materialenes egenskaper og prosessene som har dannet dem. Et sandlag kan eksempelvis være avsatt av en elv, en breelv eller langs en tidligere strandlinje, men lagets opprinnelse kan ikke bestemmes sikkert ut fra kornstørrelsen alene.

Stratigrafiske tolkninger brukes også ved utarbeidelse av geologiske kart, der bergarter og geologiske enheter fremstilles etter blant annet utbredelse og innbyrdes forhold.

Hvordan undersøkes og tolkes stratigrafi?

Stratigrafiske undersøkelser kan bygge på feltobservasjoner, kartlegging, prøver og analyser. Metodene avhenger av hvilke geologiske enheter som undersøkes, og hvilken informasjon som ønskes.

I felt registreres synlige lag, laggrenser, strukturer og eventuelle erosjonsflater. Lagenes utbredelse kan fremstilles i geologiske snitt, mens prøvetaking gir grunnlag for å undersøke sedimenter, bergarter og fossiler nærmere.

Boredata, eksempelvis fra sonderboring, kan gi informasjon om materialvariasjoner og laggrenser som ikke er synlige på overflaten. Geofysiske undersøkelser kan i tillegg gi indirekte informasjon om geologiske grenser og strukturer i undergrunnen.

Når informasjon fra flere lokaliteter sammenstilles, kan geologen forsøke å korrelere lagene og etablere en samlet forståelse av områdets stratigrafi.

En viktig begrensning er at laggrensene mellom observasjonspunktene ofte må tolkes. Lik materialtype er ikke alene tilstrekkelig til å fastslå at to lag tilhører samme geologiske enhet.

I områder med løsmasser kan grunnundersøkelser bidra med informasjon om materialfordeling og laggrenser i dybden. Resultatene må likevel vurderes sammen med geologisk kunnskap dersom formålet er å rekonstruere lagenes dannelseshistorie.

Eksempel på tolkning av en lagfølge

Et forenklet, tenkt eksempel er en grunn der sand ligger over marin leire, som igjen ligger over morenemateriale.

En mulig geologisk tolkning er at morenematerialet ble avsatt i forbindelse med breaktivitet, at leiren senere ble avsatt i havet, og at sanden representerer en yngre avsetningsfase, for eksempel fra en elv.

Lagrekken kan dermed gi informasjon om endringer fra et brepåvirket miljø til marine forhold og senere avsetning på land.

En slik tolkning må imidlertid underbygges med observasjoner og geologiske data. Materialrekkefølgen alene dokumenterer verken nøyaktig alder eller hvordan hvert enkelt lag ble dannet.

Stratigrafi og geoteknikk

Stratigrafi er relevant for geoteknikk fordi grunnens dannelseshistorie kan bidra til å forklare hvordan jordarter og berggrunn er fordelt under terreng.

Ved kartlegging av byggegrunn kan boredata, prøvetaking og geologisk informasjon brukes til å bygge opp en forståelse av hvordan ulike jordlag opptrer og varierer innenfor et område.

En geologisk tolkning kan eksempelvis bidra til å forklare hvorfor sand- og gruslag forekommer mellom finkornige avsetninger, eller hvorfor lagtykkelsen varierer mellom forskjellige deler av en tomt.

Det er likevel viktig å skille mellom geologisk stratigrafi og en geoteknisk grunnmodell.

Stratigrafien beskriver blant annet lagenes opprinnelse, rekkefølge og aldersforhold. En geoteknisk grunnmodell må i tillegg beskrive de materialegenskapene og forholdene som er relevante for prosjektering, herunder styrke, deformasjonsegenskaper og vannforhold.

Kunnskap om stratigrafien kan dermed være et nyttig grunnlag, men erstatter ikke dokumentasjon av jordlagenes faktiske egenskaper.

Ved usikre grunnforhold kan en geoteknisk undersøkelse være nødvendig for å dokumentere forholdene før bygging, graving eller fundamentering.

Forskjellen mellom stratigrafi, lagdeling og jordprofil

Stratigrafi, lagdeling og jordprofil er beslektede begreper, men beskriver forskjellige forhold.

Stratigrafi handler om geologiske lag og deres innbyrdes forhold, dannelseshistorie og alder.

Lagdeling i grunnen beskriver hvordan jordmasser og bergarter er fordelt i forskjellige lag. I geoteknikk legges det særlig vekt på materialenes egenskaper og lagenes betydning for grunnforholdene.

En jordprofil er et vertikalt snitt gjennom jord som blant annet kan vise jordhorisonter utviklet gjennom jorddannende prosesser.

En jordprofil kan vise tydelige lag, men disse er ikke nødvendigvis stratigrafiske enheter i geologisk forstand. Tilsvarende kan en geologisk lagfølge omfatte langt større dybder og tidsrom enn det som normalt undersøkes i en jordprofil.

Stratigrafi gir dermed et historisk og geologisk perspektiv på lagfølgen, mens lagdeling og jordprofil beskriver andre sider av grunnens oppbygning.

Ofte stilte spørsmål om stratigrafi

Hva betyr stratigrafi?

Stratigrafi er læren om geologiske lag og deres rekkefølge, alder og innbyrdes forhold. Fagområdet brukes til å undersøke hvordan bergarter og sedimenter er dannet, og hvordan geologiske miljøer har utviklet seg over tid.

Hva er en stratigrafisk lagfølge?

En stratigrafisk lagfølge er den ordnede rekkefølgen av geologiske lag i et område. I en uforstyrret sedimentær lagrekke ligger normalt de eldste lagene nederst og de yngste øverst. Lagfølgen kan også inneholde avbrudd der avsetningen har stoppet opp eller eldre lag er erodert bort.

Hva er overlagringsprinsippet?

Overlagringsprinsippet sier at yngre sedimentære lag normalt ligger over eldre lag i en uforstyrret lagrekke. Prinsippet brukes til å bestemme relativ alder, men gjelder ikke uten videre der lagene senere er foldet, forskjøvet eller snudd.

Hva er forskjellen mellom stratigrafi og litostratigrafi?

Stratigrafi er det overordnede fagområdet. Litostratigrafi er en del av stratigrafien som deler inn geologiske enheter etter bergartenes fysiske egenskaper og stratigrafiske forhold, fremfor å bruke alder som det primære inndelingsgrunnlaget.

Hvordan bestemmes alderen på geologiske lag?

Relativ alder kan bestemmes ved hjelp av lagenes rekkefølge, fossiler og geologiske strukturer. For å fastsette en tallfestet alder kreves egnede dateringsmetoder og et tilstrekkelig geologisk datagrunnlag.

Hvorfor er stratigrafi relevant ved grunnundersøkelser?

Stratigrafisk kunnskap kan bidra til å forstå hvordan jordlag er dannet og fordelt i grunnen. Dette støtter tolkningen av boredata og geologiske snitt, men erstatter ikke geotekniske undersøkelser av materialenes faktiske egenskaper.

Kilder