Kartleggingen gir informasjon om vanndybder, bunnkoter, skråninger, terskler og fordypninger som kan påvirke vannstrømning, erosjon og stabilitet.
Ved utredning av flomfare og geotekniske forhold nær vassdrag er kunnskap om elvebunnen ofte avgjørende. Mangelfulle bunndata kan gi betydelig usikkerhet i hydrauliske beregninger, særlig der bunnens form har stor betydning for vannstand og vannhastighet.
Geotekniker AS vurderer behovet for bunndata i den enkelte saken og hvordan måleresultatene bør brukes i flomfareutredninger og geotekniske analyser.
Hva er bunnkartlegging?
Bunnkartlegging er systematisk innsamling av informasjon om formen på terrenget under vannoverflaten. Resultatet kan være oppmålte tverrprofiler, punktskyer eller digitale terrengmodeller som beskriver elvebunnens eller sjøbunnens geometri.
Kartleggingen kan avdekke forhold som ikke fremgår av vanlige terrengkart, blant annet dype elverenner, erosjonsgroper, bratte bunnskråninger og grunne terskler.
Bunnkartlegging er nært knyttet til batymetri, som er fagbetegnelsen for måling og beskrivelse av dybdeforhold under vann. Mens batymetri særlig knyttes til dybdemålinger og dybdekart, brukes bunnkartlegging her om selve arbeidet med å innhente, bearbeide og dokumentere bunndata til et teknisk formål.
Bilde øverst: Feltobservasjon – Alnaelva, Oslo, 25. oktober 2026. Bildet er tatt av Geotekniker AS og viser strømmende vann med lokale bølger og turbulens i elveløpet. Slike strømningsforhold kan blant annet påvirkes av bunntopografi, terskler, lokale innsnevringer og variasjoner i vanndybde. Ved bunnkartlegging er det viktig å dokumentere elvebunnens faktiske geometri, ettersom vannoverflaten alene ikke gir tilstrekkelig informasjon om bunnforholdene. Kunnskap om bunntopografi er særlig relevant ved hydrauliske beregninger, vurdering av flomfare og erosjon langs vassdrag.
Hva er bunntopografi?
Bunntopografi er terrengformen på bunnen av elver, innsjøer, fjorder og havområder. På samme måte som topografi beskriver høyder og terrengformer på land, beskriver bunntopografi høydeforskjeller og former under vann, blant annet helninger, fordypninger, terskler og undervannsrygger.
Det er viktig å skille mellom vanndybde og bunnens faktiske høyde. En vanndybde på to meter betyr ikke at bunnen ligger på kote minus to meter. Bunnkoten avhenger også av vannstandens høyde over valgt referansenivå.
Er vannstanden på kote +100,0 meter og den målte vanndybden 2,0 meter, ligger bunnen på kote +98,0 meter, forutsatt at målingene benytter samme høydereferanse.
For hydrauliske og geotekniske analyser er bunnens kotehøyde derfor ofte viktigere enn vanndybden isolert sett.
Bunntopografien er heller ikke statisk. Erosjon, sedimenttransport og avsetning av løsmasser kan endre bunnen over tid. Eldre dybdemålinger beskriver derfor ikke nødvendigvis dagens forhold.
Hvordan kartlegges bunntopografi?
Bunntopografi kartlegges gjennom målinger av vanndybde og bunnens høyde. Valg av metode avhenger blant annet av vanndybde, tilgjengelighet, vannhastighet, bunnforhold og krav til nøyaktighet.
På større vanndyp benyttes vanligvis ekkolodd fra båt eller ubemannet overflatefartøy. Ekkolodd bruker lydsignaler til å måle avstanden til bunnen.
Enkeltstråleekkolodd registrerer dybder langs målelinjer, mens multistråleekkolodd kan kartlegge sammenhengende flater og gi en mer detaljert beskrivelse av bunntopografien.
Målingene kombineres med posisjonsdata, korreksjoner for fartøyets bevegelser og nødvendig informasjon om vannstand og høydereferanse.
Fordi målingene gjennomføres fra vannsiden, kan grunne partier være vanskelige å dekke. NVE anbefaler derfor i sin kravspesifikasjon fra april 2025 å gjennomføre elvebunnskartlegging med multistråleekkolodd når vannstanden er relativt høy, slik at en større del av elveløpet kan kartlegges.
Innmåling av grunne elver og bekker
I grunne elver og bekker kan bruk av båt og ekkolodd være vanskelig eller uhensiktsmessig.
Da kan bunnen måles inn direkte med GNSS, totalstasjon eller annet egnet landmålingsutstyr, der dette kan gjennomføres forsvarlig.
Ved flomfarevurderinger er det samtidig viktig å registrere konstruksjoner og hydraulisk bestemmende tverrsnitt, blant annet bruer, kulverter og terskler.
Slike konstruksjoner kan begrense vannføringskapasiteten og føre til lokal oppstuving dersom de påvirker vannstrømningen gjennom vassdraget.
For små bekker kan et begrenset antall godt plasserte tverrprofiler være tilstrekkelig, mens større og mer kompliserte elveløp kan kreve mer omfattende kartlegging.
Fra dybdemålinger til digital terrengmodell
Måleresultatene bearbeides til georefererte punkter, tverrprofiler eller en sammenhengende digital terrengmodell av bunnen.
En viktig del av arbeidet er å sikre at bunndata og terrengdata på land benytter samme koordinatsystem og høydereferanse.
I Norge brukes normalt EUREF89 med aktuell UTM-sone som horisontal referanse og NN2000 som vertikal høydereferanse.
Dersom bunnmodellen og terrengmodellen på land har ulike høydereferanser, kan det oppstå systematiske høydefeil som påvirker de videre beregningene.
Områder uten måledekning må håndteres særskilt. Interpolerte høyder mellom målte punkter representerer beregnede, ikke direkte observerte, bunnforhold.
Slike datahull bør dokumenteres, særlig dersom de ligger på steder som kan ha vesentlig betydning for beregnet vannstand eller vannføring.
Når er bunnkartlegging nødvendig?
Behovet for bunnkartlegging avhenger av formålet med undersøkelsen og kvaliteten på eksisterende datagrunnlag.
I noen saker finnes det allerede oppmålte tverrprofiler eller digitale bunndata som kan benyttes. I andre tilfeller er elvebunnen mangelfullt kartlagt, eller eksisterende data er for gamle eller for grove.
Bunnkartlegging kan være særlig aktuelt ved flomfareutredninger, prosjektering av bruer og kulverter, erosjonssikring og vurdering av stabilitet langs vassdrag.
Ved en vurdering av flomfare bør det derfor avklares tidlig om manglende bunndata kan påvirke beregningsresultatene vesentlig.
Vanlige digitale terrengmodeller fra flybåren laserskanning gir ofte gode terrengdata på land, men ordinære laserdata gir normalt begrenset eller manglende informasjon om elvebunnen under vann.
Dersom bunnen ikke er tilfredsstillende representert, kan terrengmodellen gi en feilaktig beskrivelse av vassdragets hydrauliske geometri.
Hvorfor er bunntopografi viktig ved flom og erosjon?
Bunntopografien har stor betydning for hvordan vann strømmer gjennom et vassdrag. Bunnens høyde, form og helning påvirker vannføringskapasitet, vannhastighet og lokale strømningsforhold.
En dypere elverenne kan gi større hydraulisk kapasitet, mens grunne terskler og innsnevringer kan skape oppstuving og økte vannstander oppstrøms.
Ved flomfarevurderinger inngår elvebunnens geometri som en del av grunnlaget for å beregne vannstand og strømning. Dersom bunnen i terrengmodellen ligger for høyt eller for lavt, kan dette gi avvik i beregnet vannstand.
Hvor store avvikene blir, avhenger blant annet av vannføring, elvas tverrsnitt, ruhet, lokale strømningsforhold og hvilken del av elvestrekningen som er berørt.
Ved vannlinjeberegning kan detaljerte bunndata derfor være avgjørende for å beregne realistiske flomvannstander.
Ved erosjonsvurderinger er det viktig å kjenne bunnens form og eventuelle fordypninger. Vannstrømmen kan grave ut masser fra elvebunnen og langs elveskråningene, særlig der strømforholdene gir store lokale erosjonsbelastninger.
Bunnkartlegging kan identifisere erosjonsgroper, bratte bunnskråninger og andre terrengformer som bør vurderes nærmere.
Ved elveerosjon kan slike observasjoner gi viktig informasjon om hvordan elveløpet utvikler seg.
Gjentatte bunnkartlegginger kan også dokumentere hvor bunnen har blitt senket eller hevet over tid, forutsatt at målingene har sammenlignbar kvalitet og høydereferanse.
Dette kan være relevant ved vurdering av erosjonsutvikling, sedimentavsetning og effekten av gjennomførte sikringstiltak.
Bunntopografi og skråningsstabilitet
Elvebunnens form kan ha direkte betydning for skråningsstabilitet langs vassdrag.
Dersom elven eroderer ved skråningsfoten, kan masser som tidligere bidro til å støtte skråningen, bli fjernet.
Dette kan påvirke stabilitetsforholdene og i enkelte tilfeller bidra til utglidninger.
I områder med leire og mulig sprøbruddmateriale kan erosjon ved skråningsfoten være spesielt relevant for vurderingen av stabilitet og mulige skredmekanismer.
Bunnkartlegging kan dokumentere geometrien ved skråningsfoten, men gir ikke alene tilstrekkelig grunnlag for å fastslå jordartenes skjærstyrke eller stabiliteten.
Slike vurderinger kan kreve grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsberegninger, avhengig av eksisterende datagrunnlag og problemstillingen.
Hvordan brukes bunndata i hydrauliske modeller?
Bunndata kombineres med terrengdata på land, informasjon om vannføring, hydraulisk ruhet, konstruksjoner og relevante grensebetingelser for å etablere en hydraulisk beregningsmodell.
I endimensjonale modeller (1D) beskrives elvegeometrien vanligvis gjennom tverrprofiler.
I todimensjonale modeller (2D) representeres elvebunn og terreng gjennom et beregningsnett som skal gjengi hydraulisk relevante terrengformer.
Ved en hydraulisk analyse kan modellen benyttes til å beregne vannstand, vannhastighet, strømningsretning og flomutbredelse.
Gode bunndata gir et bedre grunnlag for beregningene, men erstatter ikke behovet for riktig modelloppsett, relevante grensebetingelser, kvalitetssikring og vurdering av usikkerhet.
Selv detaljerte bunndata kan gi usikre resultater dersom vannføringsgrunnlaget eller andre sentrale modellforutsetninger er mangelfulle.
Krav til bunnkartlegging – hva sier NVE?
NVE publiserte dokumentet Innkjøp av elvebunnskartlegging i april 2025.
Dokumentet gir innspill til kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag ved innkjøp av elvebunnskartlegging med multistråleekkolodd, der bunndataene skal brukes som grunnlag for hydrauliske beregninger ved ulike flomstørrelser.
Dokumentet omfatter blant annet krav til måleomfang, posisjonering, punkttetthet, koordinatsystemer, dokumentasjon og dataleveranser.
I NVEs eksempel på kravspesifikasjon er følgende forhold sentrale:
- Vanndybde: Kartleggingen omfatter elvebunnen fra 0,5 meters vanndyp og dypere.
- Måletidspunkt: NVE anbefaler kartlegging ved relativt høy vannstand for å oppnå best mulig dekning.
- Punkttetthet: Minimum fem punkter per kvadratmeter, med krav om at punkttettheten oppfylles i minst 80 % av 2 × 2-metercellene innenfor et 10 × 10-meter rutenett.
- Måledekning: Planen for datainnsamlingen skal sikre forsøk på full dekning av bunnen fra 0,5 meters vanndyp.
- Koordinatsystem: EUREF89 med lokal UTM-sone og NN2000 som høydereferanse.
- Dataleveranser: Blant annet LAZ-filer, digitale terrengmodeller og dokumentasjon av områder med manglende data.
Dette er innspill til krav for den aktuelle typen kartleggingsoppdrag, ikke generelle lovbestemte krav som automatisk gjelder ved all bunnkartlegging.
NVE anbefaler også at omfanget av kartleggingen avklares i samarbeid med foretaket som skal gjennomføre flomfareutredningen dersom bunnkartleggingen bestilles som et separat oppdrag.
Dokumentet omtaler dessuten nødvendige rutiner for å unngå spredning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og andre uønskede organismer ved flytting av måleutstyr mellom vassdrag.
Hvor finnes eksisterende bunndata?
Før ny bunnkartlegging bestilles, bør det undersøkes om det allerede finnes relevante dybdemålinger og terrengdata.
NVE viser blant annet til Høydedata for bunndata i enkelte større vassdrag, NVEs tverrprofildatabase med profiler fra tidligere flomsonekartlegging og NVEs innsjødatabase med dybdekart over enkelte innsjøer.
Flyfoto fra Norge i bilder kan også gi en indikasjon på bunnforhold og vanndybder der sikten og forholdene ellers tillater det, men erstatter ikke nødvendigvis oppmålte bunndata.
Eksisterende målinger må vurderes ut fra geografisk dekning, alder, målemetode og dokumentert kvalitet.
Dersom elveløpet har endret seg gjennom erosjon eller sedimentavsetning, kan eldre tverrprofiler måtte suppleres med nye målinger.
Bunnkartlegging i innsjøer og sjøområder
Bunnkartlegging benyttes også til å dokumentere dybdeforhold i innsjøer, fjorder og sjøområder.
I innsjøer kan bunndata brukes til vurdering av dybdefordeling, bunnhelninger og vannvolum ved ulike vannstander.
I sjøområder kan kartlegging være relevant ved prosjektering av kaier, utfyllinger og mudring, samt som grunnlag for geotekniske stabilitetsvurderinger under vann.
Ved vurdering av stabilitet er det ofte nødvendig å kombinere bunnens geometri med informasjon om grunnforholdene under sjøbunnen.
Ved opptak av informasjon om havbunnen kan det også gjelde særskilte regler om meldeplikt, tillatelse og håndtering av dybdedata. Dette må avklares etter gjeldende regelverk hos relevante myndigheter.
Hva koster bunnkartlegging?
Prisen på bunnkartlegging avhenger av områdets størrelse, vanndybde, målemetode, tilgjengelighet og ønsket detaljgrad.
Kartlegging av noen få tverrprofiler i en grunn elv kan ha et vesentlig annet omfang enn heldekkende kartlegging med multistråleekkolodd.
Mobilisering, måleutstyr, databehandling og dokumentasjonskrav påvirker også kostnaden.
Før kartleggingen bestilles, bør det avklares hva bunndataene skal brukes til, hvilken geografisk dekning som er nødvendig, hvilke krav som stilles til nøyaktighet, og hvilke dataformater som skal leveres.
Dersom bunndataene skal brukes i en flomfareutredning, er det særlig viktig at måleomfanget er tilpasset den planlagte hydrauliske modellen.
En tidlig avklaring kan redusere risikoen for at kartleggingen må suppleres eller gjentas fordi datagrunnlaget ikke er tilstrekkelig for analysen.
Bunnkartlegging som grunnlag for flom- og geotekniske vurderinger
Geotekniker AS arbeider med flomfare, erosjon, stabilitet og andre naturfarer der terrengforhold og vassdragsgeometri kan ha stor betydning.
Vi vurderer hvilke bunndata som er nødvendige for den aktuelle analysen, og hvordan eksisterende eller nye målinger bør brukes.
Dette kan være relevant ved utbygging nær elver, prosjektering av tiltak i vassdrag og vurdering av erosjon eller stabilitet langs elveskråninger.
Ved prosjektering av erosjonssikring kan bunnkartlegging inngå i grunnlaget for vurdering av tiltakets plassering, utstrekning og utforming.
Har du behov for en faglig vurdering av bunnkartlegging i forbindelse med et prosjekt, kan du kontakte Geotekniker AS.
Ofte stilte spørsmål om bunnkartlegging
Hva er forskjellen på bunnkartlegging og bunntopografi?
Bunnkartlegging er arbeidet med å måle og dokumentere bunnen. Bunntopografi er terrengformen som målingene beskriver.
Hva er forskjellen mellom batymetri og bunnkartlegging?
Batymetri betegner måling og beskrivelse av dybdeforhold. Bunnkartlegging beskriver arbeidet med å kartlegge bunnen og levere resultatene som profiler, punktskyer eller terrengmodeller. Begrepene overlapper betydelig.
Kan bunnkartlegging vise erosjon?
Ja, kartleggingen kan avdekke fordypninger og terrengformer som kan være knyttet til erosjon. Gjentatte målinger kan dokumentere endringer over tid. Vurdering av erosjonsfare krever imidlertid også kunnskap om vannstrømning og bunnmateriale.
Må elvebunnen alltid kartlegges ved flomfareutredning?
Nei. Behovet avhenger av tilgjengelige data, analysemetode og hvilken betydning bunngeometrien har for vurderingen. I noen saker finnes det allerede tilstrekkelige tverrprofiler eller bunndata.
Hvilke data leveres etter bunnkartlegging?
Leveransen kan omfatte georefererte bunnpunkter, punktskyer, tverrprofiler, digitale terrengmodeller og en rapport som dokumenterer målemetode, kvalitet og områder uten måledekning. Nøyaktig leveranse avhenger av oppdraget og kravspesifikasjonen.
Kilder
- NVE – Innkjøp av elvebunnskartlegging (april 2025)
- NVE – Hvordan bestille en utredning av fare for flom?
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.