Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan pålegge konsesjonærer og regulanter å gjennomføre slike undersøkelser. Pålagte hydrologiske undersøkelser stiller krav til målemetoder, datakvalitet, kontrollmålinger, drift av målestasjoner og innrapportering til NVE.
Geotekniker AS bistår med hydrologiske vurderinger, planlegging av undersøkelser og koordinering av spesialiserte hydrologiske tjenester gjennom kvalifiserte fagmiljøer. Vi kan bistå med å avklare kravene i et NVE-pålegg, vurdere eksisterende måledata og organisere nødvendig faglig bistand.
For kraftverkseiere, regulanter og andre tiltakshavere er det avgjørende at undersøkelsene gir pålitelige og etterprøvbare data. Et målesystem må ikke bare fungere teknisk, men også dokumentere de hydrologiske forholdene med den kvaliteten som kreves.
I denne artikkelen: Hva hydrologiske undersøkelser er, pålagte undersøkelser fra NVE, vannføringsmålinger, minstevannføring, målestasjoner, kvalitetskontroll, datarapportering og faglig bistand.
Hva er hydrologiske undersøkelser?
Hydrologiske undersøkelser er systematisk innsamling, registrering og vurdering av informasjon om vannets forekomst, bevegelse og variasjoner i naturen.
Undersøkelsene kan omfatte direkte feltmålinger, automatiske registreringer, kontroll av eksisterende måleserier og faglig vurdering av innsamlede data.
Formålet kan være å dokumentere naturlige vannføringsforhold, undersøke virkninger av vassdragsregulering, kontrollere minstevannføring eller etablere hydrologiske data for videre beregninger og prosjektering.
En hydrologisk undersøkelse kan omfatte både kortvarige målinger og kontinuerlige registreringer over flere år. Omfanget bestemmes av formålet med undersøkelsen og eventuelle krav fra myndighetene.
I motsetning til en ren beregningsoppgave kan hydrologiske feltundersøkelser forutsette etablering, drift og vedlikehold av måleutstyr over tid. En enkelt vannføringsmåling gir informasjon om forholdene på måletidspunktet, men dokumenterer ikke nødvendigvis variasjonene gjennom året.
Hydrologiske undersøkelser kan gjennomføres som frivillige undersøkelser i forbindelse med et prosjekt eller som følge av et konkret myndighetspålegg.
Bildet øverst: Feltobservasjon – Leirsund, 27. oktober 2026: Under ekstremværet Boelo dokumenterte Geotekniker AS høy vannstand i Leira ved Leirsund bru. Fotografiet viser vannspeilet tett opp mot brokonstruksjonen og illustrerer hvordan økt vannføring kan gi betydelig vannstandsstigning i et vassdrag. Observasjonen understreker betydningen av hydrologiske undersøkelser med systematisk registrering av vannstand, vannføring og kontroll av vannføringskurver. Slike målinger gir et etterprøvbart grunnlag for å vurdere flomforløp og hydrauliske forhold. Et fotografi alene kan ikke dokumentere vannføring eller flommens gjentaksintervall. Foto: Geotekniker AS, Leirsund, 27. oktober 2026.
Pålagte hydrologiske undersøkelser – hva kan NVE kreve?
Pålagte hydrologiske undersøkelser er undersøkelser som en konsesjonær, regulant eller annen relevant rettighetshaver er forpliktet til å sørge for eller bekoste med hjemmel i vassdragslovgivningen, konsesjonsvilkår eller konkrete vedtak.
NVE benytter betegnelsen «pålagte hydrologiske undersøkelser» om undersøkelser som skal bidra til å dokumentere vannforhold i regulerte og andre berørte vassdrag.
Formålet er blant annet å fremskaffe pålitelig informasjon om vannressurser, vannføringsforhold, reguleringer og virkninger av vassdragstiltak. Dataene kan benyttes i offentlig forvaltning, hydrologisk overvåking, flomvarsling og videre faglige analyser.
NVE har utarbeidet egne retningslinjer for forskjellige typer hydrologiske undersøkelser. Retningslinjene som gjelder fra 12. februar 2024, omfatter blant annet registrering av vannføring, minstevannføring, magasinvannstand, driftsvannføring, grunnvann, vanntemperatur, isforhold, sedimenttransport, snøforhold og breundersøkelser.
Et pålegg kan inneholde krav om etablering av målestasjoner, kontinuerlige målinger, kontrollmålinger, drift og vedlikehold, datakvalitet og rapportering.
Hvilke undersøkelser som faktisk skal gjennomføres, bestemmes av det aktuelle pålegget og relevante konsesjonsvilkår. At NVE har utarbeidet en retningslinje for en bestemt type undersøkelse, innebærer ikke at alle konsesjonærer automatisk er forpliktet til å gjennomføre denne undersøkelsen.
NVE har samlet de gjeldende retningslinjene på sin offisielle side om hydrologiske pålegg.
Faglig bistand ved hydrologiske pålegg fra NVE
Et hydrologisk pålegg kan innebære både faglige vurderinger, måletekniske oppgaver og løpende rapportering. For en konsesjonær er det derfor viktig å avklare hvilke oppgaver som må utføres, og hvilken kompetanse som er nødvendig.
Geotekniker AS kan bistå med gjennomgang av pålegget, vurdering av eksisterende datagrunnlag, planlegging av undersøkelser og koordinering av kvalifiserte hydrologer og måletekniske fagmiljøer.
Ved behov for spesialiserte feltmålinger, instrumentering eller drift av hydrologiske målestasjoner kan relevante samarbeidspartnere inngå i leveransen etter nærmere avtale.
En slik organisering gjør det mulig å samle hydrologiske beregninger, måleteknisk kompetanse, datakontroll og dokumentasjon i et koordinert oppdrag.
Det konkrete leveranseomfanget må avklares før oppstart, særlig når undersøkelsene skal oppfylle tekniske krav eller frister fastsatt av NVE.
Når er hydrologiske undersøkelser nødvendige?
Behovet for hydrologiske undersøkelser oppstår når eksisterende informasjon ikke er tilstrekkelig til å dokumentere vannforholdene eller virkningene av et tiltak.
Ved vannkraftutbygging og vassdragsregulering kan det være nødvendig å dokumentere hvordan vannføringen påvirkes av inntak, overføringer, magasinering og kraftverksdrift. Målinger kan også være nødvendige for å kontrollere at konsesjonsvilkår overholdes.
Ved planlegging av nye vassdragstiltak kan midlertidige målestasjoner gi informasjon om lokale vannføringsforhold som ikke er tilstrekkelig representert gjennom eksisterende målestasjoner.
Undersøkelsene kan bidra til å dokumentere lokale tilsig, avrenningsforhold og variasjoner i vannføring som grunnlag for videre hydrologiske beregninger.
Hydrologiske undersøkelser kan også være relevante ved infrastrukturprosjekter, flomsikring, vannuttak og andre tiltak som påvirker eller er avhengige av vannføringen i et vassdrag.
Der formålet først og fremst er å bestemme dimensjonerende flomvannføring uten etablering av et nytt måleprogram, er en flomberegning ofte en mer direkte leveranse.
Hvem har ansvaret for pålagte hydrologiske undersøkelser?
Når NVE har gitt et hydrologisk pålegg, ligger ansvaret for å oppfylle pålegget hos den som er adressat for det, normalt konsesjonæren eller regulanten.
Dette innebærer ansvar for at undersøkelsene gjennomføres tilfredsstillende, at dataene har tilstrekkelig kvalitet, og at dokumentasjonen leveres i samsvar med gjeldende krav.
De praktiske oppgavene kan utføres av eksterne hydrologer, måletekniske leverandører og andre spesialiserte fagmiljøer.
Bruk av eksterne leverandører fritar imidlertid ikke konsesjonæren fra ansvaret overfor NVE.
Det er derfor viktig å etablere tydelige ansvarsforhold mellom tiltakshaver, faglig ansvarlig, feltpersonell og eventuelle leverandører av instrumentering, datalagring og rapportering.
Dette gjelder både ved etablering av nye målestasjoner og ved overtakelse av drift eller oppfølging av eksisterende målesystemer.
Vannføringsmålinger og etablering av hydrologiske målestasjoner
Registrering av vannføring er en sentral del av mange hydrologiske undersøkelser. Formålet er å etablere en pålitelig tidsserie som beskriver hvor mye vann som passerer et bestemt punkt i vassdraget over tid.
En tradisjonell vannføringsstasjon registrerer vannstand automatisk. Vannføringen bestemmes deretter gjennom en etablert sammenheng mellom vannstand og vannføring.
Dette forutsetter at målestedet har egnede hydrauliske forhold, at målesystemet fungerer tilfredsstillende, og at sammenhengen mellom vannstand og vannføring er dokumentert.
Ved etablering av en målestasjon må det blant annet vurderes om elveprofilet er stabilt, om målingene påvirkes av oppstuving eller is, og hvordan stasjonen kan kontrolleres ved både liten og stor vannføring.
NVEs retningslinje fra 2024 stiller konkrete krav til tradisjonelle vannføringsstasjoner som omfattes av retningslinjen.
Nye pålagte målestasjoner skal registrere vannstand i NN2000. Den samlede instrumentunøyaktigheten for vannstandsregistreringen skal normalt ikke overstige ±1 cm. Målefrekvensen fastsettes i pålegget, men dersom den ikke er angitt, skal vannstanden registreres minst én gang per time.
Målesystemet må dessuten ha nødvendig høydereferanse, kontrollmulighet og rutiner for drift og vedlikehold.
For stasjoner som benyttes til flomvarsling eller har stor allmenn interesse, kan det stilles strengere krav til måle- og rapporteringshyppighet.
Ved bruk av andre måleprinsipper enn tradisjonell vannstandsmåling med vannføringskurve, eksempelvis radarmåling eller indekshastighet, skal målesystem, beregningsopplegg og kontrollrutiner etableres i samråd med NVE.
Det er viktig å skille mellom direkte målte og beregnede størrelser. Den faglige sammenhengen er nærmere beskrevet i artikkelen om vannføring.
Vannføringskurver – fra målt vannstand til beregnet vannføring
En vannføringskurve beskriver sammenhengen mellom vannstand og vannføring ved et bestemt måleprofil.
En automatisk vannstandssensor måler ikke nødvendigvis vannføringen direkte. For at registrert vannstand skal kunne omregnes til vannføring, må sammenhengen mellom de to størrelsene være dokumentert.
For naturlige elveprofiler bygger vannføringskurven normalt på vannføringsmålinger ved forskjellige vannstander. Hydrauliske beregninger kan supplere målingene, særlig der direkte målinger under store flommer er vanskelige eller sikkerhetsmessig uforsvarlige.
Et sentralt kvalitetskrav er at målegrunnlaget dekker et tilstrekkelig stort spenn av vannføringer.
En vannføringskurve som nesten utelukkende bygger på målinger ved normal vannføring, kan gi betydelig usikkerhet ved både tørke og flom.
I NVEs retningslinje fra 2024 er det for naturlige profiler angitt minimum seks til ti målinger, godt fordelt over målestasjonens vannstandsområde. Målingene skal dekke liten, middels og stor vannføring.
Retningslinjen stiller også krav til at andelen ekstrapolerte døgndata begrenses. Dette skal bidra til at vannføringskurven i størst mulig grad bygger på faktiske observasjoner fremfor usikre beregninger utenfor det målte intervallet.
Vannføringskurven skal utarbeides innen tre år etter etablering av målestasjonen og godkjennes av NVE for stasjoner som omfattes av retningslinjen.
Dersom det ikke er mulig å måle vannføringen under flom, kan det være nødvendig å supplere med hydraulisk modellering. En hydraulisk analyse kan dermed være et viktig supplement, men erstatter ikke uten videre behovet for kalibreringsmålinger.
Vannføringskurven må også kontrolleres og eventuelt revideres dersom elveprofilet endrer seg som følge av erosjon, sedimentavsetning eller andre forhold.
Kontrollmålinger, årlig hovedkontroll og drift av målestasjoner
En hydrologisk målestasjon må følges opp også etter at instrumenteringen er etablert.
NVEs retningslinje for registrering av vannføring i elver stiller krav til årlig hovedkontroll og periodisk kontroll av målestasjoner som omfattes av retningslinjen.
Den årlige hovedkontrollen skal blant annet omfatte kontroll av målestavens høyde mot fastmerke, vurdering av den hydrauliske forbindelsen mellom elva og målesystemet, kontroll av instrumentering og nødvendig vannføringsmåling.
For målestasjoner med stabilt kunstig profil og verifisert teoretisk vannføringskurve kan vannføringsmålinger gjennomføres med et annet intervall etter bestemmelsene i retningslinjen.
Periodisk kontroll skal sikre at måleverdiene er korrekte og at problemer ved stasjonen oppdages før de medfører omfattende datatap.
Kontrollen kan omfatte sammenligning mellom sensoravlesning og målestav, vurdering av sedimenter og vegetasjon i det bestemmende profilet, kontroll av strømforsyning og datalogger, samt registrering av isforhold.
Hvor ofte stasjonen må kontrolleres, avhenger blant annet av instrumenteringen og hvordan data overføres.
For en stasjon med fjernoverføring og to sensorer angir NVE som hovedregel kontroll minst én gang per kvartal. Stasjoner med én sensor og én logger skal normalt kontrolleres minst månedlig. Ved to sensorer, to uavhengige loggere, fjernoverføring og gode rutiner for avviksoppfølging kan kontrollintervallet etter retningslinjen reduseres til to ganger i året.
I tillegg bør det gjennomføres ekstra kontroll etter flom eller andre ekstraordinære hendelser.
Retningslinjen stiller krav om at vannstandsregistreringen skal være operativ og korrekt i minst 97 prosent av året. Feil og utfall skal utbedres så snart som praktisk mulig.
Dersom en feil forventes å vare mer enn én uke, skal NVE varsles. Det må da vurderes midlertidig instrumentering eller manuelle målinger.
Dette viser hvorfor drift, kontroll og feiloppfølging er en vesentlig del av et hydrologisk undersøkelsesprogram. Et målesystem som fungerer godt ved etablering, gir ikke nødvendigvis tilfredsstillende datakvalitet flere år senere uten systematisk oppfølging.
Måling og dokumentasjon av minstevannføring
Minstevannføring er særlig relevant ved vannkraftverk og andre vassdragsanlegg der konsesjonsvilkårene stiller krav om at en bestemt vannmengde skal opprettholdes eller slippes forbi et inntak.
Kravene kan variere gjennom året, for eksempel med forskjellige krav i sommer- og vinterperioden.
Pålagte undersøkelser av minstevannføring skal dokumentere om kravene overholdes. Dette kan gjennomføres ved direkte måling av vannføring eller indirekte registrering gjennom vannstand og tilhørende vannføringskurve.
NVEs retningslinje fra 2024 angir at registrert minstevannføring skal ha en nøyaktighet innenfor ±5 prosent ved kravsatt slipp.
Målefrekvensen skal være minst én gang per time, og registreringene skal være korrekte og komplette i minst 97 prosent av året eller den perioden pålegget gjelder.
Det stilles også krav til kalibrerings- og kontrollmålinger. Som et minimum skal det gjennomføres kontrollmåling ned mot minstevannføringskravet hvert tredje år. Dersom det gjelder forskjellige sesongkrav, skal samtlige krav kontrolleres i løpet av en treårsperiode.
Hvis utfall eller feil varer mer enn sju dager, anbefaler NVE midlertidige løsninger for å begrense datatap. Stasjonen må følges opp med manuelle kontrollavlesninger i perioden med utfall.
Ved undersøkelse av minstevannføring er det spesielt viktig at målesystemet har god nøyaktighet rundt den vannføringen som faktisk er kravsatt.
En målestasjon kan fungere godt ved middels vannføring, men likevel være utilstrekkelig egnet til å dokumentere svært små vannmengder.
Dette er en viktig problemstilling ved valg av måleprofil, instrumentering og kontrollmetode.
Magasinvannstand, HRV og LRV
Ved reguleringsmagasiner er registrering av vannstand viktig både for dokumentasjon av konsesjonsvilkår og for oversikt over magasinets hydrologiske tilstand.
Høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV) er sentrale begreper. Reguleringsgrensene følger den aktuelle konsesjonen.
Hydrologiske undersøkelser av magasinvannstand kan omfatte etablering av vannstandssensorer, kontroll mot faste høydereferanser, registrering av vannstandsvariasjoner og kvalitetssikring av måleserier.
NVEs retningslinje fra 2024 beskriver krav til blant annet høydemerking, fastmerker, målestaver, instrumentnøyaktighet, målefrekvens og datatilgjengelighet.
For reguleringsmagasiner er en pålitelig høydereferanse avgjørende. Dersom vannstandsdata registreres i feil høydesystem, kan det oppstå feil ved vurdering av reguleringsgrenser og magasinforhold.
Retningslinjen omtaler også magasinkurver, som beskriver sammenhengen mellom vannstand og magasinets volum.
Forskjellen mellom vannstand, vanndybde, lokale målenullpunkter og nasjonale høydereferanser er nærmere forklart i fagartikkelen om vannstand.
Driftsvannføring, overløp og tapping ved kraftverk
Hydrologiske pålegg kan også gjelde dokumentasjon av hvordan vann føres gjennom eller forbi et vannkraftanlegg.
Dette kan omfatte driftsvannføring gjennom turbiner, overløp over dammer, luketapping og forbitapping.
Formålet kan være å dokumentere vanndisponering og vannføringsforhold i et regulert vassdrag.
Målemetoden avhenger av anleggets konstruksjon og hvilke størrelser som skal registreres. Direkte måling kan i noen tilfeller være aktuelt, mens andre situasjoner forutsetter beregning basert på tekniske og hydrauliske forhold.
Det er viktig å avklare hvilket datagrunnlag som er tilgjengelig, hvilke registreringer kraftverket allerede utfører, og om dette grunnlaget tilfredsstiller kravene i det hydrologiske pålegget.
Sammenhengen mellom driftsregistreringer, overløp, tapping og naturlig vannføring kan gjøre undersøkelsene mer omfattende enn en ordinær måling i en uregulert elv.
Hydrologiske undersøkelser kan også inngå i det samlede datagrunnlaget for vurderinger knyttet til damsikkerhet. Kravene til pålagte hydrologiske undersøkelser og krav til sikkerhet ved damanlegg må likevel vurderes ut fra det aktuelle regelverket og formålet med dokumentasjonen.
Grunnvannsundersøkelser og måling av grunnvannstand
Pålagte hydrologiske undersøkelser kan omfatte registrering av grunnvannstand og grunnvannstemperatur.
Slike målinger kan gi informasjon om naturlige grunnvannsvariasjoner og hvordan grunnvannsforholdene utvikler seg over tid.
Etablering av en grunnvannsmålestasjon krever vurdering av blant annet plassering, grunnforhold, påvirkning fra nærliggende vassdrag og risiko for at målingene påvirkes av lokale menneskelige inngrep.
NVEs retningslinje fra 2024 angir at plasseringen av nye grunnvannsmålestasjoner som omfattes av retningslinjen, skal godkjennes av NVE før etablering.
Det er også avgjørende at observasjonsrøret faktisk registrerer grunnvannsstanden i den aktuelle akviferen. Et rør som hydraulisk forbinder ulike grunnvannsnivåer, eller som påvirkes av overflatevann, kan gi misvisende resultater.
Dette er særlig relevant i områder med lagdelte løsmasser, tette leirlag eller grunnvann under trykk.
Undersøkelser av vannets strømning gjennom berg og løsmasser kan kreve bistand fra en hydrogeolog. Grunnvannets forekomst og betydning for geotekniske forhold er nærmere beskrevet i fagartikkelen om grunnvann.
Hydrologiske undersøkelser av sedimenttransport, is, snø og breer
NVEs system for pålagte hydrologiske undersøkelser omfatter også fagområder som går utover tradisjonell måling av vannstand og vannføring.
Sedimenttransport kan ha betydning for erosjon, avsetning og utvikling av elveløp. Undersøkelser kan omfatte både suspenderte partikler i vannmassene og materiale som transporteres langs bunnen.
Isforhold kan påvirke vannstanden, den hydrauliske kapasiteten og sammenhengen mellom registrert vannstand og faktisk vannføring. Isoppstuving kan dermed skape særskilte utfordringer ved hydrologiske målinger.
Snømålinger kan gi informasjon om snødybde, snøens vanninnhold og utviklingen gjennom vinteren. Breundersøkelser kan blant annet omfatte massebalanse og endringer i brefrontposisjon.
Disse undersøkelsene krever egne faglige metoder og, i flere tilfeller, spesialisert instrumentering og feltkompetanse.
Hvilke undersøkelser som er aktuelle, avhenger av formålet med pålegget og de hydrologiske forholdene i det aktuelle vassdraget.
Usikkerhet og feilkilder ved hydrologiske målinger
Hydrologiske målinger må vurderes med utgangspunkt i både instrumentenes nøyaktighet og de fysiske forholdene på målestedet.
En sensor kan gi stabile måleverdier uten at disse nødvendigvis beskriver den hydrologiske størrelsen man ønsker å dokumentere.
Vannføringsmålinger kan blant annet påvirkes av endringer i elveprofilet, sedimentavsetning, erosjon, vegetasjon, isforhold og oppstuving fra nedstrøms konstruksjoner eller vannstander.
Ved stor vannføring kan vannføringskurven måtte benyttes utenfor det intervallet hvor det foreligger direkte målinger. Dette øker usikkerheten og kan gjøre det nødvendig med hydrauliske støtteberegninger.
Ved liten vannføring kan relativt små avvik i vannstand gi store prosentvise utslag i beregnet vannføring, særlig dersom måleprofilet er lite egnet.
Det er derfor ikke tilstrekkelig å kontrollere om sensoren registrerer data. Man må også kunne vurdere om målesystemet fremdeles gir representative verdier for forholdene det er etablert for å undersøke.
Kvaliteten på en hydrologisk måleserie avhenger av hele målekjeden – fra målested og instrumentering til kontroll, beregning og databehandling.
Dette er også avgjørende når historiske måleserier senere brukes i en flomfrekvensanalyse. Målefeil, brudd i dataserier og usikkerhet ved store vannføringer kan påvirke beregningsresultatet.
Kvalitetskontroll, databehandling og rapportering til NVE
Innsamling av hydrologiske data er bare én del av et pålagt måleprogram. Dataene må også dokumenteres, kontrolleres og rapporteres i samsvar med det aktuelle pålegget.
NVEs retningslinje for innrapportering av hydrologiske data fra 2024 beskriver blant annet bruk av NVEs system for automatisk datahåndtering, AMIS, og webportalen HIRA for kontrollverdier, årskontroller og vannføringsmålinger.
Det er viktig å skille mellom observerte måleverdier, beregnede størrelser og data som senere er kvalitetssikret eller korrigert.
For en tradisjonell vannføringsstasjon basert på vannstandsregistrering angir NVE at det er målt vannstand som skal rapporteres, mens vannføringen bestemmes ved hjelp av tilhørende vannføringskurve.
Andre måleprinsipper og stasjonstyper kan ha andre rapporteringskrav.
En faglig tilfredsstillende dataleveranse bør ha sporbarhet mellom rådata, kontrollmålinger, eventuelle korreksjoner og den endelige måleserien.
Det må også etableres rutiner for å håndtere datatap, tekniske feil, avvikende registreringer og endringer i målesystemet.
Krav til rapporteringshyppighet og dataleveranse må vurderes opp mot det konkrete pålegget og riktig fagretningslinje. Det er ikke nødvendigvis samme frist eller samme dataformat for alle typer hydrologiske undersøkelser.
Ved registrering av vannføring i elver stiller NVE også krav til oppbevaring av innsamlede måledata gjennom konsesjonsperioden. Dataene skal kunne fremlegges ved forespørsel.
Dokumentasjon av målinger, kontrollrutiner og datakvalitet er derfor en integrert del av den hydrologiske undersøkelsen, ikke bare en administrativ oppgave etter at feltarbeidet er avsluttet.
Eksisterende målestasjoner – kontroll, oppgradering og videre drift
En konsesjonær som allerede har hydrologiske målestasjoner, kan ha behov for faglig gjennomgang av om de eksisterende systemene tilfredsstiller gjeldende krav.
En slik gjennomgang kan omfatte vurdering av instrumentering, datakvalitet, høydereferanser, eksisterende vannføringskurver, rutiner for kontrollmålinger og systemer for datalagring.
Eldre målestasjoner kan ha blitt etablert etter andre tekniske forutsetninger enn dagens. Endringer i elveløp, måleutstyr eller driftsforhold kan også gjøre det nødvendig å revidere måleopplegget.
Det bør derfor vurderes om stasjonen fortsatt gir representative målinger, og om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for kontroll og videre rapportering.
I enkelte tilfeller kan en målestasjon videreføres med forbedret kontroll og databehandling. I andre tilfeller kan det være nødvendig med teknisk oppgradering, nytt måleprofil eller flytting av stasjonen etter avklaring med NVE.
En gjennomgang av eksisterende målestasjoner kan dermed være et naturlig første steg før det bestilles ny instrumentering eller et nytt måleprogram.
Fra hydrologisk pålegg til gjennomført undersøkelse
Et hydrologisk oppdrag bør starte med en faglig gjennomgang av hva som faktisk skal dokumenteres.
Dette innebærer å gjennomgå pålegget, konsesjonsvilkårene og relevante NVE-retningslinjer for å avklare hvilke målinger som kreves, hvilken kvalitet som forventes, og hvordan data skal leveres.
Deretter vurderes eksisterende hydrologiske data og målesystemer. Hvis grunnlaget er utilstrekkelig, må behovet for nye målinger eller oppgradering av eksisterende stasjoner avklares.
Videre arbeid kan omfatte befaring, valg av målested, måleteknisk prosjektering, nødvendige avklaringer med NVE, etablering av instrumentering og oppstart av et kontroll- og måleprogram.
Ved løpende målinger inngår drift, vedlikehold, kontrollmålinger og datakvalitet som viktige deler av leveransen.
Det endelige omfanget bør være tydelig avtalt, inkludert hvilken aktør som har ansvar for instrumentering, feltarbeid, vannføringskurver, databehandling, innrapportering og dokumentasjon.
Dette er særlig viktig ved flerårige måleprogrammer, der mangelfull oppfølging kan føre til datatap som ikke uten videre lar seg rekonstruere.
For tiltakshaver kan det derfor være hensiktsmessig å samle de ulike faglige oppgavene under en koordinert leveranse med klart definerte ansvarsforhold.
Hydrologiske undersøkelser ved konsesjonssøknader og nye vassdragstiltak
Hydrologiske undersøkelser kan også være nødvendige før det foreligger et formelt pålegg om løpende overvåking.
Ved planlegging av vannkraftverk, vannuttak eller andre vassdragstiltak kan det være behov for å dokumentere vannføringsforholdene som del av beslutningsgrunnlaget.
Eksisterende regionale måledata kan i enkelte tilfeller gi et tilstrekkelig grunnlag. Andre prosjekter kan kreve supplerende lokale registreringer.
Et midlertidig måleprogram kan bidra til å belyse variasjoner i vannføring, særlig dersom det aktuelle nedbørfeltet har lokale egenskaper som gjør regional overføring av måledata usikker.
Midlertidige undersøkelser må imidlertid dimensjoneres etter formålet. En kort måleserie gir ikke automatisk et fullstendig bilde av langtidsvariasjoner, ekstremflom eller vannføring under sjeldne tørkeperioder.
Behovet for feltmålinger må derfor vurderes sammen med eksisterende datagrunnlag, hydrologiske beregninger og forventet usikkerhet.
Der undersøkelser skal danne grunnlag for kartlegging av flomutsatte områder, kan resultatene brukes i videre flomkartlegging, sammen med nødvendige hydrauliske beregninger.
Forskjellen mellom hydrologiske undersøkelser og hydrologisk analyse
Hydrologiske undersøkelser og hydrologisk analyse henger tett sammen, men beskriver ikke nødvendigvis den samme leveransen.
En hydrologisk undersøkelse kan bestå av feltmålinger, etablering av målestasjoner, innsamling av data og faglig dokumentasjon av observerte forhold.
En hydrologisk analyse innebærer å bearbeide og tolke hydrologisk informasjon, eventuelt ved hjelp av beregninger og modeller.
Eksempelvis kan en undersøkelse dokumentere vannføringen gjennom et måleprogram, mens en analyse kan benytte måleserien til å vurdere vannføringsvariasjoner, avrenningsforhold eller dimensjonerende hydrologiske størrelser.
En hydrologisk modellering og analyse har dermed et annet hovedformål enn løpende registrering av hydrologiske data etter et pålegg.
Tilsvarende er hydrauliske beregninger rettet mot hvordan vannet strømmer gjennom et elveløp eller et annet hydraulisk system. Det kan blant annet være nødvendig å beregne hvordan vannstanden varierer langs et vassdrag ved hjelp av en vannlinjeberegning.
Resultatene fra undersøkelser og analyser kan sammenstilles i en hydrologisk rapport.
En slik rapport erstatter likevel ikke krav om løpende målinger, kontroll og direkte datainnrapportering dersom dette følger av et konkret NVE-pålegg.
Fagkompetanse ved pålagte hydrologiske undersøkelser
Gjennomføring av pålagte hydrologiske undersøkelser kan kreve kompetanse innen hydrologi, hydrometri, hydraulikk, måleteknikk, databehandling og vassdragsforvaltning.
Kompetansebehovet avhenger av undersøkelsens karakter. Et oppdrag som omfatter vurdering av eksisterende data, har et annet kompetansebehov enn etablering og drift av en avansert målestasjon med kontinuerlig datarapportering.
Spesialiserte vannføringsmålinger forutsetter personell med relevant erfaring og kjennskap til aktuelle målemetoder og kvalitetskrav.
Ved kompliserte måleforhold kan det også være nødvendig med hydraulisk kompetanse for vurdering av måleprofil, oppstuving, vannføringskurver og usikkerhet.
En hydrolog kan ha en sentral rolle i planlegging og faglig vurdering av undersøkelsene, men den konkrete oppgaven må bemannes med riktig måleteknisk og praktisk kompetanse.
Ved tverrfaglige oppdrag kan det være hensiktsmessig at én rådgiver koordinerer arbeidet mellom tiltakshaver, hydrolog, måleteknisk leverandør og øvrige fagmiljøer.
Hydrologiske undersøkelser gjennom Geotekniker AS
Geotekniker AS bistår med hydrologiske vurderinger og kan organisere undersøkelser gjennom samarbeid med spesialiserte fagmiljøer.
For konsesjonærer, kraftverkseiere, regulanter og andre tiltakshavere kan oppdraget blant annet omfatte faglig gjennomgang av hydrologiske pålegg, vurdering av eksisterende måledata, planlegging av undersøkelser, koordinering av hydrologer og måletekniske leverandører, hydrologiske beregninger og faglig dokumentasjon.
Feltmålinger, spesialisert instrumentering og drift av målestasjoner kan inngå i leveransen gjennom relevante samarbeidspartnere etter nærmere avtale.
Det er spesielt viktig å avklare hvilken aktør som er ansvarlig for de forskjellige delene av oppdraget. Dette gjelder blant annet etablering og drift av måleutstyr, kontrollmålinger, databehandling, kvalitetssikring og rapportering til NVE.
Vi legger vekt på at undersøkelsene skal være faglig relevante, at metodene skal være tilpasset problemstillingen, og at det skal være tydelig hvilke resultater og hvilken dokumentasjon som skal leveres.
Har dere mottatt et hydrologisk pålegg fra NVE, eller trenger dere hydrologiske undersøkelser i forbindelse med et vannkraftverk eller et vassdragstiltak?
Kontakt Geotekniker AS for en vurdering av oppdraget. Send gjerne over pålegget, relevante konsesjonsvilkår eller eksisterende måledokumentasjon, slik at vi kan avklare det faglige omfanget og behovet for spesialisert bistand.
Ofte stilte spørsmål om hydrologiske undersøkelser
Hva er pålagte hydrologiske undersøkelser?
Pålagte hydrologiske undersøkelser er undersøkelser som en konsesjonær, regulant eller annen relevant rettighetshaver er forpliktet til å sørge for eller bekoste etter vassdragslovgivningen, konsesjonsvilkår og konkrete vedtak. Undersøkelsene kan omfatte måling av vannføring, vannstand, grunnvann og andre hydrologiske forhold.
Kan NVE pålegge et kraftverk hydrologiske undersøkelser?
Ja. NVE kan med grunnlag i vassdragslovgivningen og relevante konsesjonsvilkår pålegge hydrologiske undersøkelser. Omfanget avhenger av det aktuelle anlegget og det konkrete pålegget.
Hva er kravene til måling av minstevannføring?
NVEs retningslinje fra 2024 angir blant annet målefrekvens på minst én gang per time, nøyaktighet innenfor ±5 prosent ved kravsatt slipp og korrekte og komplette registreringer i minst 97 prosent av perioden kravet gjelder. Det stilles også krav til kontrollmålinger og oppfølging.
Kan en eksisterende målestasjon brukes til å oppfylle et nytt hydrologisk pålegg?
Det kan være mulig dersom målestasjonen er egnet og tilfredsstiller kravene til blant annet plassering, målemetode, nøyaktighet, kontroll og datarapportering. Dette må vurderes opp mot det konkrete pålegget og nødvendige avklaringer med NVE.
Er hydrologiske undersøkelser det samme som en hydrologisk rapport?
Nei. En hydrologisk undersøkelse kan omfatte feltmålinger og løpende registrering av data. En hydrologisk rapport sammenstiller og dokumenterer hydrologiske forhold, analyser eller beregninger. En rapport alene oppfyller ikke nødvendigvis et pålegg om kontinuerlig måling.
Kan Geotekniker AS bistå med pålagte hydrologiske undersøkelser?
Ja. Geotekniker AS kan vurdere og koordinere slike oppdrag og innhente spesialisert fagkompetanse etter behov. Hvilke deler av undersøkelsene som kan leveres, avklares ut fra det aktuelle pålegget, nødvendige målemetoder og kravene til fagkompetanse.
Faglig grunnlag og kilder
Artikkelen bygger på NVEs offisielle informasjon om hydrologiske pålegg og retningslinjene for hydrologiske undersøkelser som gjelder fra 12. februar 2024.
- NVE – Hydrologiske pålegg og gjeldende retningslinjer
- NVE – Retningslinje for registrering av vannføring i elver (2024)
- NVE – Retningslinje for registrering av konsesjonspålagte minstevannføringer (2024)
- NVE – Retningslinje for registrering av vannstand i reguleringsmagasiner (2024)
- NVE – Retningslinje for måling av grunnvannstand og grunnvannstemperatur (2024)
- NVE – Retningslinje for innrapportering av hydrologiske data (2024)
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.