Breelver kjennetegnes ofte av varierende vannføring, stor sedimenttransport og grått eller grønnlig vann. Gjennom erosjon, transport og avsetning av løsmasser har breelver hatt stor betydning for utviklingen av det norske landskapet og dagens grunnforhold.
Hva er en breelv?
En breelv er et vassdrag der vannføringen helt eller delvis kommer fra smelting av isbreer. Vannet kan strømme fra breens overflate, gjennom sprekker eller langs bunnen av breen før det renner videre i terrenget.
Breelver skiller seg fra mange andre elver ved at vannføringen er nært knyttet til bresmeltingen. De transporterer ofte store mengder sand, grus og finstoff som er dannet eller løsnet gjennom breens og smeltevannets erosjonsprosesser.
Breelver forekommer i dag særlig i fjellområder med isbreer, men spor etter tidligere breelver finnes over store deler av Norge. Mange av dagens sand- og grusforekomster ble dannet av smeltevann under og etter siste istid.
Bilde øverst: Foto fra Svalbard i 2017 viser en oppsprukket brefront med tydelige mørke partier av sedimentholdig is og vann foran breen. Smeltevann fra slike isbreer kan transportere store mengder finstoff, sand og grus og danne breelver med betydelig erosjons- og transportkapasitet. Bildet illustrerer brelandskapet der smeltevannet har sitt opphav, og sammenhengen mellom breerosjon, sedimenttransport og dannelsen av breelvavsetninger. Selve breelvløpet er ikke synlig på fotografiet. Foto: Geotekniker AS, Svalbard 2017.
Hvordan dannes breelver?
Breelver dannes når snø og is smelter og vannet samles i dreneringssystemer på, i eller under en isbre. Smeltevannet kan følge kanaler under isen og strømme ut ved brefronten.
Både breens bevegelse og det strømmende vannet kan bidra til å løsne materiale fra berggrunnen. Dette materialet blir deretter transportert videre med breelven.
Prosessen henger sammen med breerosjon, der isbreens bevegelse sliter og former berggrunnen. Breelvens erosjon og transport av materiale er derimot knyttet til rennende smeltevann.
Når isbreen trekker seg tilbake, kan elveløpet endres. Vann som tidligere strømmet under isen, kan få et nytt løp i åpent terreng. Smeltevannet kan også grave seg ned i tidligere avsatte løsmasser.
Vannføring i breelver
Vannføringen i en breelv varierer med temperatur, årstid, nedbør og hvor mye snø og is som smelter.
I mange breelver er vannføringen størst i de varmeste sommermånedene. Under smeltesesongen kan vannføringen også variere betydelig gjennom døgnet. Nær breen er den ofte lavere om morgenen og høyere om ettermiddagen eller kvelden, avhengig av hvor lang tid vannet bruker gjennom breens dreneringssystem.
Regn kan gi ytterligere økning i vannføringen, særlig når det samtidig foregår betydelig smelting.
Dette gjør at breelver kan ha et annet sesongmønster enn vassdrag der vannføringen hovedsakelig styres av nedbør og vanlig snøsmelting.
Ved hydrologiske vurderinger er det derfor viktig å kjenne til hvor stor del av elvens vannføring som kommer fra bresmelting. Endringer i breens størrelse og smeltemønster kan også påvirke vannføringen over lengre tid.
Hvorfor er breelver grå eller grønne?
Breelver har ofte en karakteristisk grå, melkehvit eller grønnlig farge. Dette skyldes små mineralpartikler som transporteres med smeltevannet.
Når isbreen beveger seg over berggrunnen, kan bergmateriale males ned til svært fine partikler, ofte omtalt som breslam eller steinmel.
Nær brefronten kan store mengder finstoff gjøre vannet grått og uklart. Lenger nedstrøms kan noe av materialet sedimentere eller fortynnes. Da kan vannet få en grønnlig eller turkis farge som følge av hvordan lyset spres og absorberes i vannet.
Fargen varierer med partikkelinnhold, vanndybde og lysforhold. Ikke alle breelver er grønne.
Breelver, erosjon og sedimenttransport
Breelver kan ha stor evne til å erodere og transportere løsmasser, særlig når vannføringen og strømhastigheten er høy.
Transporten foregår blant annet ved at grove partikler beveger seg langs elvebunnen, mens finere partikler holdes svevende i vannmassene.
Disse mekanismene inngår i sedimenttransport. Transport av sand, grus og stein langs bunnen omtales nærmere som bunntransport.
I bratte partier kan breelven grave seg ned i underlaget. Denne nedskjæringen kan danne dype elveløp og terrasser når elven senere får et lavere nivå. Prosessen er en form for elveerosjon, selv om vannet stammer fra en isbre.
Der terrenget blir slakere og transportkapasiteten avtar, kan materiale avsettes.
Mange breelver utvikler forgrenede elveløp med grusbanker som stadig endrer form og plassering. Slike elveløp er særlig vanlige der det tilføres store mengder sedimenter.
Breelv og breelvavsetning – hva er forskjellen?
En breelv er selve vannstrømmen som fører smeltevann fra en isbre. En breelvavsetning er materialet som breelven har transportert og avsatt.
Breelvavsetninger består ofte av sorterte og lagdelte masser, særlig sand og grus. De kan danne terrasser, vifter, deltaer og rygger i landskapet.
Mange av Norges breelvavsetninger ble dannet under avsmeltingen etter siste istid. Disse avsetningene finnes også i områder der det ikke lenger er isbreer.
Les mer om dannelse, oppbygning og betydning for byggegrunn i artikkelen om breelvavsetning.
Breelvavsetninger har likhetstrekk med andre elveavsetninger, men betegnelsen viser spesifikt at materialet er avsatt av smeltevann fra isbreer.
Slike avsetninger kan identifiseres som en egen løsmassetype på NGUs løsmassekart. Kartene gir en indikasjon på avsetningstypen, men viser ikke nødvendigvis den faktiske lagdelingen og grunnforholdene i dybden.
Flom i breelver
Breelver kan få høy vannføring som følge av kraftig bresmelting, nedbør eller kombinasjoner av disse.
I enkelte breområder kan det også oppstå plutselige flommer når vann som er demmet opp av en isbre, eller lagret i tilknytning til breen, tappes raskt. Slike hendelser kalles jøkullaup.
Et jøkullaup kan oppstå når vann fra en bredemt eller morenedemt sjø plutselig finner en utløpsvei. Vann kan også frigjøres fra magasiner på eller under breen. Slike hendelser kan gi rask økning i vannføringen og omfattende erosjon og sedimenttransport nedstrøms.
Det er viktig å skille mellom vanlige sesongvariasjoner i breelver og slike plutselige flomhendelser. Begge kan påvirke vassdraget, men de har forskjellige utløsningsmekanismer.
Ved planlegging av tiltak nær utsatte vassdrag kan det være nødvendig med en faglig flomfarevurdering som tar hensyn til lokale vannføringsforhold, terreng og mulige flomhendelser.
Hvorfor er kunnskap om breelver relevant for geoteknikk?
Selv om aktive breelver hovedsakelig finnes i områder med isbreer, har tidligere breelver hatt stor betydning for grunnforholdene i Norge.
De har transportert og avsatt store mengder sand og grus. Slike avsetninger kan ha gunstige geotekniske egenskaper, men grunnforholdene varierer med kornfordeling, lagdeling, grunnvann og eventuelle underliggende finkornige masser.
En kartlagt breelvavsetning betyr derfor ikke automatisk at byggegrunnen er egnet for et bestemt tiltak.
Ved bygging, graving og fundamentering kan det være nødvendig med grunnundersøkelser for å dokumentere de faktiske grunnforholdene.
Der eldre breelvavsetninger ligger nær aktive elver og bekker, kan dagens vannstrøm også påvirke massene. Erosjon langs bekk og elv kan svekke skråningsfoten og dermed påvirke stabiliteten i omkringliggende terreng.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, erosjon og flomfare. Ved behov dokumenteres vurderingene i et skriftlig geoteknisk eller hydrologisk notat eller en rapport.
Ofte stilte spørsmål om breelver
Hva er en breelv?
En breelv er en elv som fører smeltevann fra en isbre. Breelver transporterer ofte store mengder sedimenter og har varierende vannføring gjennom året.
Hva er forskjellen på en breelv og en vanlig elv?
Forskjellen ligger først og fremst i vannkilden. Breelver får vann fra bresmelting, mens andre elver kan være dominert av nedbør, snøsmelting eller grunnvann. En breelv kan også motta vann fra disse kildene.
Hvorfor er breelver grønne?
Den grønnlige fargen skyldes blant annet fine mineralpartikler fra breerosjon og hvordan lys påvirkes av vannets innhold. Breelver kan også være grå eller melkehvite når konsentrasjonen av finstoff er høy.
Når har breelver størst vannføring?
Mange breelver har størst vannføring i varme sommerperioder når bresmeltingen er høy. Nedbør og lokale forhold kan likevel gi store variasjoner.
Hva er en breelvavsetning?
En breelvavsetning er sand, grus og annet materiale som er transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer. Slike avsetninger kalles også glasifluviale avsetninger.
Kan det oppstå flom i breelver?
Ja. Kraftig smelting og nedbør kan gi høy vannføring. I enkelte breområder kan plutselig tapping av oppdemmet eller lagret vann føre til jøkullaup.
Kilder
- Store norske leksikon – Breelv. Definisjon, vannføring, sedimenttransport og farge.
- Norges geologiske undersøkelse – Om løsmasser. Istidshistorie, breelvavsetninger og betydning for grunnforhold.
- NVE – Jøkullaup (GLOF). Plutselige flommer knyttet til breer, bredemte sjøer og lagret vann.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.