Flomfare – hva er det, og hva gjør et område flomutsatt?

Flomfare er faren for at et område blir påvirket av høy vannstand, store vannhastigheter eller oversvømmelse fra elver, bekker og innsjøer.

Flom kan også føre til erosjon, massetransport, oppstuving og vann som tar nye løp. Hvor stor flomfaren er, avhenger blant annet av nedbør, snøsmelting, terrengforhold, vassdragets egenskaper og sannsynligheten for ulike flomstørrelser.

Flomfare handler ikke bare om hvilke områder som kan bli stående under vann. En bekk kan eksempelvis grave ut masser under en skråning, mens en tilstoppet kulvert kan lede vann mot bebyggelse som normalt ligger utenfor flomområdet. Flomfare må derfor forstås ut fra både vannføring, vannstand, strømningsforhold og lokale terreng- og grunnforhold.

Hva er flomfare?

Flomfare betyr at et område kan bli utsatt for en flomhendelse og de fysiske påvirkningene flommen kan medføre. Begrepet beskriver hvilke flomprosesser som kan oppstå, hvor de kan virke, og hvor sannsynlige de er.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskriver flomfare som fare knyttet til høy vannstand, høye vannhastigheter og oversvømmelse. Erosjon, massetransport, tilstopping og vann på avveie er andre forhold som kan oppstå i forbindelse med flom.

Det er nyttig å skille mellom flom og flomfare:

  • Flom er en hendelse der vannføringen eller vannstanden øker betydelig, og som kan medføre oversvømmelse.
  • Flomfare beskriver muligheten for at en slik hendelse og tilhørende fareprosesser kan påvirke et bestemt område.

Et område kan dermed være flomutsatt selv om det ikke har vært registrert flom der i nyere tid. Fravær av kjente flomhendelser er ikke i seg selv dokumentasjon på at flomfare mangler.

Alle vassdrag kan oppleve flom, men de lokale forholdene avgjør hvilke områder som kan bli påvirket, og hvordan flommen utvikler seg.

Hva bestemmer flomfaren i et område?

Flomfaren bestemmes av forholdene i vassdraget og området som tilfører vann til det. To elver med omtrent samme normalvannføring kan ha svært forskjellig flomforløp dersom terreng, nedbørfelt og kapasitet er ulike.

Nedbør, snøsmelting og vannføring

Kraftig eller langvarig nedbør kan føre til at vannføringen i bekker og elver øker raskt. Hvor stor økningen blir, avhenger blant annet av hvor mye vann som allerede finnes i grunnen, terrenghelningen og hvor raskt vannet samles.

Snøsmelting kan forsterke situasjonen, særlig når mildvær og regn opptrer samtidig. I enkelte vassdrag kan også isgang og ispropper føre til oppdemming og høy vannstand.

Størrelsen og egenskapene til et nedbørfelt er derfor viktige for å forstå flomfaren. Et lite, bratt nedbørfelt kan reagere raskt på intens nedbør, mens innsjøer og flate arealer kan dempe og forsinke flomforløpet.

Terreng, elveløp og lokale forhold

Terrenget avgjør hvor vannet kan strømme, hvor det samler seg, og hvilke områder som kan bli oversvømt.

Flomfare kan være særlig relevant ved:

  • Lavtliggende arealer langs elver og innsjøer.
  • Trange elveløp og naturlige innsnevringer.
  • Bekker med bratt fall og høy vannhastighet.
  • Kulverter, bruer og andre konstruksjoner som begrenser vannstrømmen.
  • Elvesvinger, erosjonsutsatte bredder og skråninger.
  • Forsenkninger der vann kan samle seg eller ta nye løp.

Menneskelige inngrep kan også endre flomfaren. Veifyllinger, bekkelukkinger, terrengendringer og nye bygninger kan påvirke eksisterende vannveier.

Det er derfor ikke bare størrelsen på vassdraget som er avgjørende. Også mindre bekker kan representere betydelig lokal flomfare.

Flomfare omfatter mer enn oversvømmelse

Når man tenker på flomfare, er det gjerne en elv som går over breddene og oversvømmer omkringliggende områder man ser for seg. Dette er én viktig faremekanisme, men ikke den eneste.

Oversvømmelse og høy vannstand

Ved stor vannføring kan vannstanden stige over elvebredden og spre seg utover tilgrensende terreng.

Hvor langt vannet når, avhenger blant annet av flomvannstanden, terrengets høydeforhold og vassdragets kapasitet.

En lavtliggende eiendom kan derfor være utsatt for oversvømmelse selv om den ligger et stykke fra selve elveløpet. Omvendt kan en bygning nær elven ligge tilstrekkelig høyt til at den ikke blir oversvømt ved den aktuelle flomstørrelsen.

Vannhastighet, erosjon og utvasking

Høy vannhastighet kan føre til at vannet løsner og transporterer jord, sand, grus og andre løsmasser.

Denne prosessen kalles erosjon. Under flom kan erosjonen øke betydelig fordi vannføringen og belastningen på elvebunnen og elvebreddene blir større.

Erosjon kan blant annet:

  • Undergrave elvebredder og skråninger.
  • Fjerne masser ved fundamenter, brukar og fyllinger.
  • Endre elveløpets form og strømningsforhold.
  • Bidra til utglidninger og redusert stabilitet.

En bygning kan dermed være påvirket av flomfare uten at flomvannet når selve bygningen.

Et eksempel er en bolig som ligger på en høyde over en bekk. Huset kan være utenfor området som oversvømmes, men dersom bekken eroderer i skråningsfoten, kan grunnforholdene og stabiliteten påvirkes.

Dette er særlig viktig der vassdraget renner gjennom erosjonsutsatte løsmasser. Ved betydelig erosjon og skråningsustabilitet kan det også være nødvendig å vurdere flom- og skredfare i sammenheng.

Oppstuving og vann på avveie

Flomfare kan også oppstå eller forsterkes når vannets naturlige løp blir hindret.

En kulvert kan eksempelvis bli tilstoppet av kvister, trær, is eller løsmasser. Vannet kan da stuve seg opp på oversiden og finne en ny vei gjennom terrenget.

Det samme kan skje ved for liten kapasitet under bruer eller ved innsnevringer i elveløpet.

Vannet kan da strømme mot veier, bygninger eller terrengområder som normalt ikke blir påvirket av vassdraget.

Denne typen flomfare viser hvorfor en vurdering av et område ikke alltid kan begrenses til beregnet vannstand i det ordinære elveløpet.

Hvordan beskrives sannsynligheten for flomfare?

Flomfare beskrives ofte ved hjelp av sannsynligheten for at en flom av en bestemt størrelse oppstår eller overskrides.

I Norge brukes begreper som 20-årsflom, 200-årsflom og 1000-årsflom. Disse angir statistiske gjentaksintervaller, ikke faste tidsrom mellom flomhendelser.

En 200-årsflom har eksempelvis 0,5 prosent årlig sannsynlighet for å bli overskredet, når det legges til grunn uendrede statistiske forhold. Det betyr ikke at en slik flom bare kan skje én gang hvert 200. år.

Flomfaren kan beskrives gjennom flere hydrauliske størrelser:

  • Vannføring: Hvor mye vann som passerer et punkt per tidsenhet, normalt angitt i m³/s.
  • Vannstand: Høyden vannoverflaten når ved en bestemt flom.
  • Vanndybde: Hvor dypt vannet blir over terrenget.
  • Vannhastighet: Hvor raskt vannet strømmer gjennom et område.
  • Flomutbredelse: Hvilke arealer som blir oversvømt.

Disse størrelsene beskriver forskjellige sider av flomfaren. To områder kan ha omtrent samme vanndybde, men svært ulik vannhastighet og dermed ulik fysisk påvirkning.

Klimaendringer kan dessuten endre fremtidige flomstørrelser. Historiske observasjoner er derfor ikke alltid tilstrekkelige alene når fremtidig flomfare skal beskrives.

Les mer om gjentaksintervall, 20-årsflom, 200-årsflom og 1000-årsflom.

Flomfare og flomrisiko – hva er forskjellen?

Begrepene flomfare og flomrisiko brukes ofte om hverandre, men har ulik faglig betydning.

Flomfare beskriver muligheten for at flom oppstår og påvirker et område. Flomrisiko tar i tillegg hensyn til hvilke konsekvenser flommen kan få.

En ubebygd elveslette og et tettbygd område kan være utsatt for den samme flomstørrelsen, men risikoen vil være forskjellig dersom menneskene, bygningene og verdiene som kan bli rammet, er ulike.

Flomfaren kan altså være tilnærmet uendret selv om konsekvensene øker som følge av ny bebyggelse.

Dette skillet er viktig når man skal forstå hva en kartlagt fare faktisk betyr for en eiendom.

Les mer om flomrisiko og konsekvenser for bolig, tomt og eiendom.

Hva forteller flomkart om flomfare?

Flomkart brukes til å identifisere områder som kan være utsatt for flom, og til å beskrive hvor langt flomvannet kan nå ved bestemte forhold.

NVE har blant annet aktsomhetskart og flomsonekart.

Aktsomhetskart for flom viser områder der flomfare kan være aktuell, og brukes som et første grunnlag for å avgjøre om det er behov for nærmere undersøkelser. Kartet fastsetter ikke i seg selv den årlige sannsynligheten for flom.

Flomsonekart bygger på mer detaljerte vurderinger og kan vise beregnet flomutbredelse ved bestemte gjentaksintervaller.

Et område innenfor et aktsomhetskart er derfor ikke automatisk uegnet for bebyggelse. På samme måte betyr ikke fravær av et karttreff at all flomfare er utelukket.

Lokale forhold som mindre bekker, bekkelukkinger, kulverter, terrengendringer og erosjon kan ha betydning selv om de ikke er tilstrekkelig beskrevet i et overordnet kartgrunnlag.

NVEs oppdaterte aktsomhetskart fra juni 2025 inkluderer et belte på minst 20 meter fra kanten av registrerte elver, bekker og innsjøer, uavhengig av estimert vannstandsstigning. Dette synliggjør mulig flomfare langs flere mindre vassdrag, men bufferen er ikke i seg selv en generell byggeforbudsgrense.

For mer informasjon om kartproduktene og tolkningen av dem, se artikkelen om flomkart og NVEs kartgrunnlag.

Når må flomfare undersøkes nærmere?

Flomfare blir særlig relevant når arealer skal brukes til bebyggelse, infrastruktur eller andre tiltak som kan bli påvirket av et vassdrag.

Et mulig flomutsatt område er ikke nødvendigvis ubebyggelig. Det avgjørende er om tilstrekkelig sikkerhet kan dokumenteres for det aktuelle tiltaket.

Ved byggesaker stiller byggteknisk forskrift, TEK17 § 7-2, krav til sikkerhet mot flom og stormflo. Hvilket sikkerhetsnivå som gjelder, avhenger blant annet av byggverkets funksjon og konsekvensene ved flom. Flomhendelser som kan medføre fare for tap av menneskeliv, må vurderes etter de relevante sikkerhetskravene for skred i § 7-3.

Den nærmere inndelingen i sikkerhetsklasser og tilhørende krav er forklart i artikkelen om TEK17 og sikkerhet mot flom.

Dersom flomfaren ikke er tilstrekkelig avklart, kan det være nødvendig med en faglig vurdering av vannføring, vannstand, terrengforhold, erosjon eller mulige endringer i vannveiene.

Hvor omfattende undersøkelsen må være, avhenger av problemstillingen og dokumentasjonsbehovet.

Trenger du en vurdering av flomfare?

Geotekniker AS bistår privatpersoner, utbyggere, entreprenører og andre tiltakshavere med vurdering av flomfare og dokumentasjon til byggesak og planlegging.

Har du fått krav fra kommunen, eller er du usikker på om et tiltak ligger i et flomutsatt område, kan vi bidra til å avklare hvilken dokumentasjon som er nødvendig.

Les mer om vår tjeneste for flomfarevurdering, flomvurdering og flomrapport.

Ofte stilte spørsmål om flomfare

Er flomfare det samme som flomrisiko?

Nei. Flomfare beskriver muligheten for at et område blir påvirket av flom og tilhørende fareprosesser. Flomrisiko omfatter i tillegg konsekvensene for blant annet mennesker, bygninger og infrastruktur.

Kan det være flomfare utenfor NVEs aktsomhetskart?

Ja. Aktsomhetskart er et overordnet kartgrunnlag og viser ikke nødvendigvis alle lokale forhold. Mindre vassdrag, kulverter, bekkelukkinger, oppstuving og endrede vannveier kan gjøre det nødvendig med nærmere vurdering.

Kan erosjon utgjøre flomfare selv om bygningen ikke oversvømmes?

Ja. Flom kan føre til erosjon og utvasking av masser langs bekker og elver. Dersom erosjonen påvirker skråninger, fundamenter eller andre konstruksjoner, kan området være utsatt selv om selve bygningen ligger over flomvannstanden.

Eksterne fagkilder