Over tid former prosessen elveløp, daler og hele landskap – og på kort sikt kan den undergrave skråninger, flytte elveløp og bidra til å utløse skred.
Hva er elveerosjon?
Elveerosjon er erosjon forårsaket av rennende vann, og er en viktig landskapsdannende prosess i Norge. Erosjonen starter når vannstrømmen får tilstrekkelig kraft til å løsne partikler fra bunnen eller elvebreddene. Utfallet bestemmes av to forhold som må ses i sammenheng: vannets belastning, uttrykt blant annet gjennom hydraulisk skjærspenning, og jordens erosjonsmotstand. Løs silt og finsand er ofte særlig erosjonsutsatt, mens fast leire, grus og stein normalt kan kreve større hydraulisk belastning før erosjon oppstår.
Hvordan eroderer en elv?
NVE beskriver hvordan elveerosjon kan utvikles gjennom en kombinasjon av tre prosesser:
- Sideerosjon: Elva graver i elvebreddene, ofte særlig i yttersvinger, mens sedimenter kan avsettes i innersvingene. Over tid kan elveløpet dermed flytte seg sideveis.
- Bunnerosjon (bunnsenkning): Elva graver seg nedover i elvebunnen og senker bunnivået. Prosessen påvirkes blant annet av vannføring, fall, sedimenttilførsel og motstanden i bunnmaterialet.
- Undergraving av sideskråninger: Når elva fjerner masser ved skråningsfoten, kan skråningen miste støtte. Dette kan føre til lokale utglidninger som tilfører nye masser til elveløpet.
De løsrevne partiklene føres videre med vannet gjennom sedimenttransport og avsettes der transportforholdene tillater det. Mye av erosjonen skjer under flom, når vannføring og hydraulisk belastning øker. En elv som har vært relativt stabil i mange år, kan derfor endre løp betydelig under én kraftig flomhendelse.
Elveerosjon og landformer
Gjennom tusenvis av år har elveerosjon bidratt til å forme flere karakteristiske landformer:
- V-daler oppstår der elvas nedskjæring og skråningenes nedbrytning sammen gir et V-formet tverrprofil.
- Gjel og canyoner dannes når elver skjærer seg dypt ned i berggrunn eller motstandsdyktige løsmasser.
- Meandere er elveslynger som utvikles gjennom sideerosjon og sedimentavsetning. Når en elveslynge avsnøres, kan det dannes en kroksjø.
- Elvesletter og deltaer er avsetningsformer som bygges opp av sedimenter elva har transportert fra områder med erosjon.
U-daler og fjorder er derimot i hovedsak formet av isbreerosjon, selv om elver ofte har videreutviklet landskapet etter istiden.
Elveerosjon og skredfare
Når en elv graver bort masser nederst i en skråning, kan skråningen miste mothold, bli brattere og få redusert stabilitet. I områder med kvikkleire og annet sprøbruddmateriale er dette særlig alvorlig. Erosjon langs bekker og elver er en kjent utløsende faktor for kvikkleireskred, og kan gjøre det nødvendig å vurdere områdestabilitet.
I geotekniske vurderinger langs norske vassdrag er særlig sideerosjon og undergraving av skråningsfot viktige problemstillinger der bebyggelse, veier eller andre konstruksjoner ligger nær elvekanten.
Geotekniker AS utfører geotekniske vurderinger av erosjon langs bekker og elver, herunder vurdering av grunnforhold, skråningsstabilitet og behov for erosjonssikring.
Ofte stilte spørsmål om elveerosjon
Hva er elveerosjon enkelt forklart?
Elveerosjon er at rennende vann graver løs og frakter bort jord, sand, grus og stein fra elvebunnen og elvebreddene, slik at elveløpet og landskapet endres over tid.
Hva er forskjellen på sideerosjon og bunnerosjon?
Sideerosjon er graving i elvebreddene, ofte i yttersvinger, som kan flytte elveløpet sideveis. Bunnerosjon er graving nedover i elvebunnen og gjør elveløpet dypere.
Hvilke landformer dannes av elveerosjon?
V-daler, gjel og meandere er typiske landformer knyttet til elveerosjon. Kroksjøer dannes når elveslynger avsnøres, mens elvesletter og deltaer hovedsakelig dannes gjennom avsetning av sedimenter.
Hva er forskjellen på V-dal og U-dal?
V-daler er utviklet gjennom elveerosjon og skråningsprosesser og har et V-formet tverrprofil. U-daler er formet av isbreer, som eroderer dalbunnen og dalsidene og gir en bredere, U-formet profil.
Kan elveerosjon utløse skred?
Ja. Når elva undergraver foten av en skråning, kan stabiliteten reduseres. I kvikkleireområder er erosjon en kjent utløsende faktor for skred.
Faglig kilde: NVE – Erosjonsprosesser
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.