NVE-veiledere – oversikt over veiledere for flom, skred, kvikkleire og overvann

Hvilken NVE-veileder som er relevant, avhenger av om prosjektet gjelder kvikkleire, skred i bratt terreng, flom, overvann eller sikring mot erosjon. Her finner du en samlet oversikt over sentrale NVE-veiledere, hva de brukes til, og når det kan være behov for faglige undersøkelser og dokumentasjon.

Oversikt over aktuelle NVE-veiledere

De mest relevante veilederne innen geoteknikk, naturfare og hydrologi er samlet nedenfor. Oversikten omfatter både nummererte publikasjoner og digitale veiledere som oppdateres av NVE. Hvilken veileder som bør benyttes, avhenger av naturfaren og formålet med vurderingen.

NVE-veileder	Tema og bruksområde
NVE 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred	Områdestabilitet, kvikkleire og sprøbruddmateriale
Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng	Steinsprang, jordskred, flomskred, snøskred og andre skredtyper
NVE 3/2022 – Sikkerhet mot flom	Flomfare i reguleringsplaner og byggesaker
NVE 1/2025 – Veileder for flomberegninger	Beregning av dimensjonerende flomvannføringer
NVE 4/2022 – Håndtering av overvann i arealplaner	Overvann, avrenning og arealplanlegging
NVE 2/2023 – Kartlegging av fare fra overvann	Kartlegging av vannveier, vannhastigheter og oversvømmelsesfare
NVEs Sikringshåndbok	Sikringstiltak mot flom, erosjon og skred
Unngå innsigelse fra NVE i arealplaner	Naturfare, vassdrag, grunnvann og øvrige NVE-hensyn i arealplaner

Den offisielle oversikten over digitale veiledere finnes på veiledere.nve.no. Nedenfor gjennomgår vi de viktigste veilederne og forklarer når de kan være aktuelle i bygge- og anleggsprosjekter.

NVE veileder 1/2019 – sikkerhet mot kvikkleireskred

NVE-veileder 1/2019 beskriver hvordan fare for kvikkleireskred og områdeskred i andre jordarter med sprøbruddegenskaper skal vurderes ved arealplanlegging og utbygging. Veilederen er særlig relevant for prosjekter i områder under marin grense, der marine avsetninger kan inneholde kvikkleire. Den gjelder også der områdeskredfare må avklares utenfor allerede kartlagte kvikkleiresoner.

Veilederen omtaler blant annet identifisering av aktsomhetsområder, tiltakskategorier, krav til geoteknisk kompetanse, grunnundersøkelser, stabilitetsvurderinger og kvalitetssikring. Hvilke undersøkelser og analyser som er nødvendige, avhenger av tiltakets karakter, eksisterende dokumentasjon og de stedlige grunnforholdene.

I vår artikkel om NVEs kvikkleireveileder i byggesaker forklarer vi den praktiske betydningen for utbygging. Ved behov for konkret dokumentasjon kan det være nødvendig med en vurdering av områdestabilitet utført av geoteknisk fagkyndige.

Offisiell kilde: NVE-veileder 1/2019 – Sikkerhet mot kvikkleireskred.

NVE-veileder for skred i bratt terreng

NVEs digitale veileder for sikkerhet mot skred i bratt terreng brukes ved utredning av fare for blant annet steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred, snøskred og sørpeskred. Den erstatter den tidligere NVE-veilederen 8/2014 og beskriver hvordan skredfare skal undersøkes og dokumenteres.

Veilederen er særlig aktuell når en tomt eller et planområde ligger innenfor et aktsomhetsområde, eller når terrengforholdene gir mistanke om skredfare. Et aktsomhetskart viser mulig fare, men dokumenterer ikke alene om sikkerhetskravene er oppfylt. En konkret utredning kan derfor være nødvendig for å avklare om det foreligger reell skredfare og hvilke deler av området som eventuelt er utsatt.

Les mer om skred i bratt terreng og når det er behov for en skredfarevurdering. I konkrete prosjekter må skredtype, terreng, tidligere hendelser og eventuelle sikringstiltak vurderes samlet.

Offisiell kilde: NVEs digitale veileder for skred i bratt terreng.

NVE veileder 3/2022 – sikkerhet mot flom

NVE-veileder 3/2022 beskriver hvordan flomfare skal vurderes i reguleringsplaner og byggesaker, og gir faglige anbefalinger for utredning og dokumentasjon av sikkerhet mot flom. Den er relevant for eiendommer og utbyggingsområder nær elver, bekker og andre vassdrag.

En flomfareutredning kan omfatte vurdering av dimensjonerende vannføring, vannstand, vannhastigheter, erosjon, terrengforhold og konsekvenser av fremtidige klimaendringer. Omfanget tilpasses prosjektet og tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Sikkerhetskravene følger blant annet av byggteknisk forskrift (TEK17) § 7-2, mens NVE-veilederen beskriver hvordan flomfare kan utredes og dokumenteres.

Vi har egne fagartikler om sikkerhet mot flom og utredning av flomfare. Disse beskriver nærmere hvordan flomfare kan få betydning for tomteutvikling, byggetiltak og kommunale krav.

Offisiell kilde: NVE-veileder 3/2022 – Sikkerhet mot flom.

NVE veileder 1/2025 – flomberegninger og hydrologi

NVE-veileder 1/2025 er den oppdaterte veilederen for flomberegninger i Norge og erstatter NVE 1/2022. Den gir anbefalinger for beregning av flomvannføringer og vurdering av hydrologisk usikkerhet. Veilederen brukes blant annet ved utredning av flomfare, dimensjonering av tiltak i vassdrag og planlegging av infrastruktur.

En flomberegning gir grunnlag for å anslå vannføringer ved bestemte flomhendelser. Der det også er nødvendig å kartlegge hvordan vannet oppfører seg i terrenget eller et vassdrag, kan beregningene følges opp med en hydraulisk analyse av vannstander, strømningsforhold og oversvømmelse.

Flomberegninger og hydrauliske analyser har ulike funksjoner, men inngår ofte i samme flomfareutredning. Valg av beregningsgrunnlag og metode krever hydrologisk og hydraulisk kompetanse, særlig i nedbørfelt med begrensede måledata eller kompliserte vannføringsforhold.

Offisiell kilde: NVE-veileder 1/2025 – Veileder for flomberegninger.

NVE-veiledere for overvann – 4/2022 og 2/2023

NVE har utarbeidet to sentrale veiledere for håndtering og kartlegging av overvann. NVE 4/2022 omhandler hvordan fare og skade fra overvann skal ivaretas i arealplanlegging, mens NVE 2/2023 utdyper hvordan fare fra overvann kan kartlegges. Veilederne utfyller hverandre og er relevante ved planlegging av både nye utbyggingsområder og tiltak i eksisterende bebyggelse.

Overvann kan skape problemer når naturlige vannveier endres, terrenget bebygges eller vann samles i lavpunkter. Ved kraftig nedbør kan det være nødvendig å vurdere vannmengder, avrenningsveier, vannhastigheter og risiko for skade på bygninger, veier og annen infrastruktur.

En overvannsvurdering kan avklare sentrale forhold på en tomt eller i et byggeprosjekt. Mer sammensatte problemstillinger kan kreve en overvannsutredning med kartlegging og analyser. Der dimensjonerende vannmengder skal fastsettes, kan overvannsberegninger være en del av vurderingsgrunnlaget.

Det er viktig å skille mellom overvann som må håndteres gjennom avrennings- og fordrøyningstiltak, og overvann som kan utgjøre fare for liv, helse eller materielle verdier. Det må også skilles mellom oversvømmelse fra overvann og flom fra vassdrag, fordi regelverk og dokumentasjonskrav kan være forskjellige.

Offisielle kilder: NVE 4/2022 – Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar og NVE 2/2023 – Kartlegging av fare fra overvann.

NVEs Sikringshåndbok – flom, erosjon og skred

NVEs Sikringshåndbok er en digital veileder som omhandler planlegging og gjennomføring av sikringstiltak mot flom, erosjon og skred. Den er særlig relevant for kommuner, byggherrer, rådgivere og entreprenører som arbeider med eksisterende bebyggelse eller infrastruktur utsatt for naturfare.

Erosjon langs vassdrag er et sentralt tema i håndboken, fordi utgraving ved skråningsfot kan redusere stabiliteten. Les mer om erosjon langs bekker og elver og erosjonssikring av skråninger. For en nærmere oversikt over håndbokens oppbygning og praktiske anvendelse kan du lese vår gjennomgang av NVEs Sikringshåndbok.

Offisiell kilde: NVEs Sikringshåndbok.

NVE-veileder for arealplanlegging og kommunale krav

I mai 2026 publiserte NVE den digitale veilederen Unngå innsigelse fra NVE i arealplaner. Den retter seg særlig mot kommuner og aktører som utarbeider arealplaner, og omhandler blant annet naturfare, vassdrag, grunnvann og andre forhold innen NVEs ansvarsområder.

I reguleringsplaner kan dokumentasjon av flom- og skredfare være avgjørende for om området kan bygges ut. Det må blant annet avklares om det foreligger reell fare, og om nødvendige hensynssoner og planbestemmelser ivaretar sikkerheten. For skred benyttes blant annet hensynssone H310, mens hensynssone H320 er knyttet til flomfare.

Kommuner kan også etterspørre spesifikke naturfareutredninger eller faglige vurderinger i enkeltsaker. Les mer om krav fra kommunen i byggesaker og hvilke forhold som kan utløse behov for dokumentasjon. Det er særlig viktig å avklare slike krav tidlig i planprosessen, slik at nødvendige faglige undersøkelser kan gjennomføres før prosjektet kommer for langt.

Offisiell kilde: Unngå innsigelse fra NVE i arealplaner.

Krav til geoteknisk undersøkelse – hvilken NVE-veileder gjelder?

Et vanlig spørsmål fra tiltakshavere er om NVE stiller krav til geotekniske undersøkelser før et byggetiltak kan gjennomføres. Svaret avhenger av hvilken naturfare som skal vurderes, tiltakets karakter og de stedlige grunnforholdene.

NVE-veileder 1/2019 er særlig sentral når områdeskredfare i kvikkleire eller annet sprøbruddmateriale må utredes. I andre prosjekter kan det være nødvendig med geotekniske vurderinger som ikke følger direkte av kvikkleireveilederen, eksempelvis ved fundamentering, byggegrop, fyllinger eller lokal skråningsstabilitet.

En grunnundersøkelse kan gi informasjon om jordlag, bergdybder og materialegenskaper. Om undersøkelsen er nødvendig, og hvilket omfang den bør ha, må vurderes ut fra eksisterende dokumentasjon og den aktuelle problemstillingen. Ved behov kan en geoteknisk rådgiver bistå med å avklare riktig undersøkelses- og dokumentasjonsnivå.

Det er ikke alltid nødvendig å starte med omfattende grunnundersøkelser. I enkelte saker kan en innledende gjennomgang av tilgjengelige kart, tidligere rapporter og terrengforhold være tilstrekkelig for å avklare videre behov. I andre tilfeller vil feltundersøkelser og beregninger være nødvendige for å dokumentere tilfredsstillende sikkerhet.

Innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger

Fra 1. januar 2025 gjelder forskrift om pliktig innmelding av grunnundersøkelser og naturfareutredninger. Naturfareutredninger som omfattes av forskriften, og som er bestilt fra denne datoen, skal meldes inn til NVE. Dette gjelder blant annet utredninger av flomfare, skred i bratt terreng og kvikkleireskredfare. Fristen er normalt tre måneder etter at utredningen er ferdig utarbeidet.

Geotekniske grunnundersøkelser skal rapporteres til NGU gjennom NADAG. Rene overvannsutredninger er ikke omfattet av innmeldingsplikten for naturfareutredninger etter denne forskriften.

Les mer om innmelding av naturfareutredninger hos NVE.

Er NVEs kart tilstrekkelig dokumentasjon?

NVE har karttjenester som viser blant annet aktsomhetsområder, faresoner og registrerte naturfarehendelser. Kartene er et viktig utgangspunkt, men det er forskjell på et aktsomhetskart og en detaljert fareutredning. Et aktsomhetsområde betyr ikke nødvendigvis at en tomt er utrygg, mens fravær av kartlagt fare heller ikke alltid dokumenterer at det er trygt å bygge.

Ved vurdering av konkrete tomter må kartinformasjonen ses sammen med terrengforhold, geologiske forhold, eksisterende undersøkelser og eventuelle krav fra kommunen. Les mer om aktsomhetsområder og betydningen av kartlagt naturfare.

NVEs offisielle karttjenester og kartkatalog gir tilgang til aktsomhetskart, faresoner og geografiske fagdata som kan benyttes ved innledende vurdering av naturfare. Kartgrunnlaget må tolkes i sammenheng med den aktuelle problemstillingen og kravene til dokumentasjon for tiltaket.

Hvilke NVE-veiledere gjelder ved ulike byggeprosjekter?

Ved bygging av bolig i områder med mulig kvikkleire kan NVE 1/2019 være sentral. For tomter ved elver og bekker er flomveilederen 3/2022 ofte relevant, eventuelt sammen med flomberegningsveilederen 1/2025. I områder nedenfor bratte fjellsider eller skråninger kan den digitale skredveilederen være aktuell, mens utbygging med utfordrende overvannsforhold kan kreve vurderinger etter NVE 4/2022 og 2/2023.

Flere veiledere kan være relevante samtidig. Et område med bekkeerosjon og mulig kvikkleire kan for eksempel kreve både hydrologiske og geotekniske vurderinger. Tilsvarende kan et tiltak nær en bratt skråning berøre både lokalstabilitet, skredfare og håndtering av overvann.

For tiltakshavere er det derfor viktig å skille mellom en generell kontroll av tilgjengelig naturfareinformasjon og en faglig utredning som skal dokumentere sikkerheten i en konkret byggesak. Det avgjørende er ikke bare å finne riktig NVE-veileder, men å identifisere hvilke naturfarer og tekniske forhold som faktisk må dokumenteres.

Tidligere NVE-veiledere – hvilke er erstattet?

Eldre rapporter og kommunale dokumenter kan vise til NVE-veiledere som senere er oppdatert eller erstattet. Noen av de viktigste er:

• NVE 7/2014: Tidligere kvikkleireveileder, erstattet av 1/2019. Eldre utredninger kan i bestemte tilfeller fortsatt legges til grunn.
• NVE 8/2014: Tidligere veileder om skred i bratt terreng, erstattet av dagens digitale skredveileder.
• NVE 1/2022: Tidligere veileder for flomberegninger, erstattet av den oppdaterte utgaven 1/2025.
• NVE 2/2017: Tidligere veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging, erstattet i 2026 av den digitale veilederen om å unngå innsigelse fra NVE.

Ved bruk av eldre rapporter bør det vurderes om forutsetningene og dokumentasjonen fortsatt er tilstrekkelige for det aktuelle tiltaket. Oppdaterte veiledere innebærer ikke automatisk at all eldre dokumentasjon er ugyldig, men endrede krav, terrengforhold eller prosjektforutsetninger kan gjøre en ny vurdering nødvendig.

Ofte stilte spørsmål om NVE-veiledere

Hvor finner jeg alle NVE-veiledere?

NVE samler sine digitale veiledere på veiledere.nve.no. Andre veiledere finnes som PDF-publikasjoner på NVEs nettsider. Oversikten på denne siden viser sentrale veiledere innen flom, skred, kvikkleire, overvann og arealplanlegging.

Er NVE-veiledere juridisk bindende?

NVE-veiledere er ikke forskrifter i seg selv. De gir faglige anbefalinger og beskriver metoder for å dokumentere krav som følger av blant annet plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17). Den rettslige betydningen må vurderes i sammenheng med gjeldende regelverk og henvisningene i forskriftsveiledningen.

Hvilken NVE-veileder gjelder for kvikkleire?

NVE-veileder 1/2019 er den sentrale veilederen for utredning av områdestabilitet i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper.

Hvilken NVE-veileder gjelder for flom?

NVE-veileder 3/2022 omhandler utredning av flomfare i reguleringsplaner og byggesaker. Ved flomberegninger er NVE-veileder 1/2025 sentral.

Finnes det egne NVE-veiledere for vann og overvann?

Ja. NVE har blant annet veileder 4/2022 om overvann i arealplanlegging og veileder 2/2023 om kartlegging av fare fra overvann. Veileder 1/2025 gjelder flomberegninger i vassdrag.

Må man følge den nyeste NVE-veilederen?

Som hovedregel bør gjeldende veiledning legges til grunn ved nye utredninger. Eldre dokumentasjon kan likevel være relevant avhengig av blant annet tidspunktet for planvedtak eller tillatelser, og hvilke regelverkskrav som gjelder for saken. Det må vurderes konkret om tidligere dokumentasjon fortsatt er tilstrekkelig.

Kan en NVE-veileder erstatte en fagkyndig vurdering?

Nei, ikke når saken krever konkret dokumentasjon av grunnforhold, flomfare eller skredfare. Veilederen angir et faglig rammeverk, mens vurderingen må bygge på forholdene i det aktuelle prosjektet.

Trenger du hjelp med dokumentasjon etter NVEs veiledere?

Geotekniker AS bistår tiltakshavere, eiendomsutviklere, entreprenører og andre aktører med geotekniske vurderinger og utredning av naturfare. Vi kan bidra med å avklare hvilke veiledere og dokumentasjonskrav som er relevante, vurdere eksisterende rapporter og gjennomføre nødvendige undersøkelser og faglige analyser innen våre fagområder.

I mange prosjekter er det hensiktsmessig å starte med en innledende faglig vurdering. Dette kan bidra til å avklare hvilke forhold som faktisk må undersøkes, og om eksisterende dokumentasjon kan benyttes før eventuelle mer omfattende undersøkelser bestilles.

Har du mottatt krav fra kommunen, eller er du usikker på om tomten er utsatt for kvikkleire, flom, skred eller andre grunnrelaterte problemstillinger, kan du kontakte oss gjennom vår side om utredning av naturfare for en innledende vurdering.