Skråningsstabilitet – hva påvirker stabiliteten i en skråning?

Stabiliteten avhenger blant annet av terrenghelning, jordartenes styrke, lagdeling, grunnvann, poretrykk og belastninger. Graving ved skråningsfoten, oppfylling på toppen eller endrede vannforhold kan redusere sikkerheten. Ved byggeprosjekter i skrånende terreng kan det derfor være nødvendig med en geoteknisk vurdering av skråningsstabiliteten og hvordan tiltaket påvirker terrengstabiliteten.

En skråning kan ha stått stabilt i mange år uten at det betyr at den tåler nye belastninger eller terrenginngrep. I enkelte tilfeller kan relativt begrensede endringer påvirke stabiliteten, særlig dersom grunnen består av bløt leire, silt, løse fyllmasser eller andre jordarter med begrenset skjærfasthet.

Hva er skråningsstabilitet?

Skråningsstabilitet handler om balansen mellom kreftene som kan føre til at jordmasser glir ut, og motstanden som holder massene på plass.

En skråning er stabil når jordmassene har tilstrekkelig motstand mot de aktuelle belastningene. Dersom belastningene blir for store, jordas styrke reduseres eller terrengforholdene endres ugunstig, kan det oppstå deformasjoner eller utglidning.

I geoteknikk vurderes skråningsstabilitet blant annet for naturlige skråninger, raviner, vegskjæringer, fyllinger og terreng rundt bygninger.

Vurderingen omfatter ikke bare skråningens overflate. Også lagdelingen og grunnforholdene under terrenget har betydning. En skråning som virker fast i overflaten, kan ha svakere jordlag lenger nede som påvirker stabiliteten.

Skråningsstabilitet er derfor en viktig del av vurderingen av stabilitet i grunnen.

Bildet øverst: Ravinedal i Modum kommune i 2025 nær Bane NORs jernbane, der det ble observert betydelig erosjon i terrenget. Erosjon kan fjerne masser ved skråningsfoten og over tid svekke skråningsstabiliteten. I dette området var det også mistanke om kvikkleire i grunnen. Kombinasjonen av erosjon og mulig kvikkleire gjør det særlig viktig å vurdere både lokalstabilitet og områdestabilitet. Forekomst av kvikkleire kan ikke bekreftes ut fra bildet alene, men må avklares gjennom relevant geoteknisk dokumentasjon og eventuelle grunnundersøkelser.

Hva påvirker skråningsstabiliteten?

Flere forhold virker sammen. De viktigste er terrenggeometri, jordartenes egenskaper, vannforhold og belastninger.

Skråningshelning og terrenggeometri

En bratt skråning vil normalt være mer utsatt for utglidning enn en slak skråning med ellers like forhold. Skråningens høyde, form og terrenget ovenfor og nedenfor har også betydning.

Det er imidlertid ikke mulig å avgjøre stabiliteten ut fra helningsvinkelen alene.

En bratt skråning i faste friksjonsmasser kan ha tilfredsstillende stabilitet, mens en slakere skråning i bløt leire kan ha begrenset sikkerhet. Underliggende svake lag kan også medføre at et mulig stabilitetsbrudd omfatter større deler av terrenget enn det som er synlig på overflaten.

Jordart, lagdeling og skjærfasthet

Jordas skjærfasthet er avgjørende for motstanden mot utglidning.

Sand og grus har normalt en stor del av skjærmotstanden knyttet til friksjon mellom jordpartiklene. Leire har andre egenskaper, og både udrenert og drenert styrke kan være relevant avhengig av belastningssituasjon og tidsforløp.

Lagdelingen kan være vel så viktig som jordarten i overflaten. En skråning kan eksempelvis bestå av fyllmasser over silt og leire, med varierende grunnvannsforhold.

Det er derfor nødvendig å vurdere hvilke jordlag en mulig glideflate kan gå gjennom, og hvilke styrkeparametere som er representative.

Belastninger og terrenginngrep

Bygninger, fyllinger, mellomlagrede masser og anleggsmaskiner kan gi økte belastninger på skråningen.

Plasseringen av belastningen har betydning. Oppfylling nær skråningstoppen kan øke de drivende kreftene, mens graving ved skråningsfoten kan redusere massenes stabiliserende motstand.

Dette er særlig relevant ved terrengendringer, fundamentering, vegbygging og etablering av byggegroper.

Grunnvann, poretrykk og vanntrykk i skråninger

Vannforholdene kan ha stor betydning for skråningsstabiliteten.

Når poretrykket i en jordmasse øker, kan effektivspenningene reduseres. I jordarter der skjærmotstanden avhenger av effektivspenningene, kan dette redusere motstanden mot utglidning.

Store nedbørmengder, snøsmelting, endrede dreneringsforhold eller vannførende lag kan påvirke trykkforholdene i en skråning.

Det er likevel viktig å skille mellom vann på terrengoverflaten, grunnvannsnivået og poretrykket i ulike jordlag. Disse forholdene er ikke nødvendigvis sammenfallende.

I enkelte skråninger kan vanntrykket i et dypereliggende lag være vesentlig for stabiliteten, selv om terrengoverflaten virker tørr.

Ved geoteknisk vurdering kan det derfor være nødvendig å kartlegge grunnvannsforholdene eller utføre poretrykksmålinger.

Høyt vanntrykk betyr ikke automatisk at en skråning er ustabil. Betydningen må vurderes sammen med terrenggeometri, jordlagenes styrke og den aktuelle belastningssituasjonen.

Betydningen av vegetasjon for skråningsstabilitet

Vegetasjon kan bidra positivt til stabiliteten i overflaten gjennom rotsystemer som binder sammen jordmasser og reduserer overflateerosjon.

Røtter kan særlig ha betydning for grunne jordlag og erosjonsutsatte skråninger. Vegetasjonen påvirker også vannhusholdningen gjennom opptak og fordamping av vann.

Fjerning av trær og annen vegetasjon kan dermed endre forholdene i en skråning. Hvor stor betydning dette har, avhenger blant annet av jordart, skråningshelning, rotdybde og vannforhold.

Vegetasjon har imidlertid begrensninger som stabiliserende tiltak. Røtter vil normalt ikke kunne forhindre et dypt stabilitetsbrudd som utvikler seg under rotsonen. Trær kan dessuten påvirke skråningen gjennom egenlast og vindbelastning.

Vegetasjon kan være gunstig for overflatestabilitet og erosjonsbeskyttelse, men er ikke i seg selv dokumentasjon på tilfredsstillende geoteknisk stabilitet.

Der bekker eller overflatevann graver ut masser ved skråningsfoten, må også erosjon vurderes. Utgraving av skråningsfoten kan over tid svekke stabiliteten, selv om vegetasjonen i skråningen ellers er godt etablert.

Skråningsstabilitet ved byggeprosjekter

Ved byggeprosjekter er det viktig å undersøke både om skråningen er stabil i dagens situasjon, og hvordan planlagte arbeider kan påvirke den.

Et tiltak behøver ikke ligge midt i en skråning for å påvirke stabiliteten. Bygging på et platå ovenfor skråningen eller graving nedenfor kan også være relevant.

Typiske problemstillinger omfatter:

• Boliger, garasjer eller tilbygg nær skråningstopp.
• Kjellerutgraving eller byggegrop ved skråningsfot.
• Oppfylling av tomt eller etablering av veg og parkeringsplass.
• Støttemurer og andre konstruksjoner som endrer belastningene.
• Grøfter for vann, avløp og annen infrastruktur.
• Tiltak nær raviner, bekker eller erosjonsutsatte skråninger.

I noen prosjekter kan en innledende geoteknisk vurdering gi tilstrekkelig grunnlag for å avklare videre behov. I mer krevende saker kan det være nødvendig med grunnundersøkelser, stabilitetsberegninger eller prosjektering av sikringstiltak.

Stabilitet under graving og i anleggsfasen

En viktig problemstilling er forskjellen mellom midlertidig og permanent stabilitet.

En skråning kan ha tilfredsstillende stabilitet etter at et byggeprosjekt er ferdigstilt, men ha utilstrekkelig sikkerhet under deler av anleggsfasen.

Dette kan eksempelvis oppstå når det graves ved skråningsfoten før en planlagt støttemur, motfylling eller annen stabiliserende konstruksjon er etablert.

Gravemasser, maskinlaster og midlertidige endringer i dreneringen kan påvirke situasjonen ytterligere.

Stabiliteten må derfor vurderes for relevante byggefaser, ikke bare for det ferdige tiltaket.

For vurdering av selve utgravingens geometri og sikring finnes en egen artikkel om graveskråninger.

Skråningsstabilitet, terrengstabilitet og lokalstabilitet – hva er forskjellen?

Begrepene brukes i geotekniske vurderinger, men beskriver ikke nødvendigvis det samme.

Terrengstabilitet er et overordnet, beskrivende uttrykk for stabiliteten i et terrengområde. Begrepet kan brukes når man vurderer om naturlige terrengforhold eller planlagte terrenginngrep kan føre til setninger, deformasjoner eller utglidning. Det er imidlertid ikke en egen, entydig definert bruddkategori på samme måte som lokalstabilitet.

Skråningsstabilitet gjelder stabiliteten til en naturlig eller menneskeskapt skråning. Vurderingen omfatter hvordan terrenggeometri, jordlag, vannforhold og belastninger påvirker sikkerheten mot utglidning.

Lokalstabilitet gjelder lokalt avgrensede geotekniske bruddmekanismer. Det kan blant annet dreie seg om utglidning ved graving, grunnbrudd under en fylling eller et lokalt brudd i en skråning.

Områdestabilitet gjelder sikkerhet mot områdeskred, særlig i områder med kvikkleire eller andre jordarter med sprøbruddegenskaper. Et slikt skred kan få konsekvenser langt utenfor stedet der bruddet starter.

I praksis kan en vurdering av terrengstabilitet derfor omfatte både lokalstabilitet og skråningsstabilitet, avhengig av terrengforholdene og det aktuelle tiltaket. Dersom det foreligger mulig fare for områdeskred, må også denne problemstillingen avklares.

Det er mulig at en byggegrop har tilfredsstillende lokalstabilitet, samtidig som områdeskredfaren ikke er tilstrekkelig avklart.

Tilsvarende kan områdeskredfare være avklart uten at stabiliteten til en konkret graveskråning eller fylling dermed er dokumentert.

I områder der områdeskred kan være aktuelt, må sikkerheten vurderes etter relevante krav og metodikk. Les mer om områdestabilitet og NVEs veileder 1/2019.

Hvordan vurderes skråningsstabilitet?

En geoteknisk vurdering starter normalt med å avklare terrengforholdene, grunnforholdene og hva som skal gjennomføres.

Tilgjengelige kart, terrengmodeller, tidligere undersøkelser og prosjekttegninger kan gi et første grunnlag.

I en skråning er det særlig viktig å forstå terrengprofilen fra skråningstopp til skråningsfot, og hvordan jordlagene ligger i forhold til mulige glideflater.

En vurdering kan blant annet omfatte:

• Skråningens høyde, helning og terrenggeometri.
• Jordarter, lagdeling og eventuelle svake lag.
• Grunnvann, poretrykk og dreneringsforhold.
• Erosjon og mulige tegn til terrengbevegelser.
• Eksisterende og planlagte belastninger.
• Mulige bruddmekanismer og kritiske terrengsnitt.
• Stabilitet i dagens situasjon, under utførelse og i ferdigtilstand.

Når er grunnundersøkelser nødvendige?

Eksisterende informasjon kan i noen tilfeller være tilstrekkelig for en innledende vurdering. Men dersom kritiske jordlag, bergnivå eller styrkeegenskaper ikke er godt nok kjent, kan det være behov for supplerende data.

Grunnundersøkelser kan blant annet omfatte sonderinger, prøvetaking, laboratorieundersøkelser og poretrykksmålinger.

Omfanget må tilpasses problemstillingen. Hensikten er å fremskaffe tilstrekkelig informasjon til å vurdere stabiliteten med nødvendig sikkerhet, ikke å gjennomføre flest mulig undersøkelser.

Når trenger man stabilitetsberegning?

Ved en stabilitetsberegning vurderes forholdet mellom belastningene som kan forårsake brudd, og jordmassenes motstand mot utglidning.

Beregningen bygger på en geoteknisk modell med relevant terrenggeometri, jordlagdeling, styrkeparametere og vannforhold.

Avhengig av grunnforholdene og belastningssituasjonen kan både drenerte og udrenerte analyser være aktuelle.

Det er viktig å undersøke relevante bruddmekanismer og kritiske snitt. En beregnet sikkerhetsfaktor har begrenset verdi dersom beregningsmodellen ikke beskriver de faktiske forholdene på stedet.

Resultatene må vurderes opp mot gjeldende sikkerhetskrav, usikkerhet i grunnlaget og konsekvensene av et mulig brudd.

Les mer om metoder, glideflater og sikkerhetsfaktorer i artikkelen om stabilitetsberegning.

Krav til skråningsstabilitet og geoteknisk dokumentasjon

Hvilke sikkerhetskrav som gjelder, avhenger av tiltaket, den aktuelle bruddmekanismen og regelverket.

For byggverk er TEK17 § 10-2 relevant for konstruksjonssikkerhet, herunder grunnforhold og nødvendige sikringstiltak under utførelse og i ferdig tilstand. Geoteknisk prosjektering utføres med utgangspunkt i relevante deler av Eurokode 7 og tilhørende nasjonale tillegg.

Når tiltaket kan være utsatt for skred som naturpåkjenning, kommer også kravene i TEK17 § 7-3 inn. For områdeskred i kvikkleire og andre sprøbruddmaterialer er NVEs veileder 1/2019 et sentralt faggrunnlag.

Ved vegprosjekter gir Statens vegvesens N200 egne krav og føringer for geoteknisk prosjektering, blant annet for lokalstabilitet, fyllinger og skråninger.

Det finnes ikke én generell sikkerhetsfaktor eller skråningshelning som automatisk gjør alle skråninger sikre.

Det avgjørende er at relevant sikkerhet dokumenteres for riktig tiltak, aktuelle bruddmekanismer og de grunnforholdene som faktisk foreligger.

Hvordan kan skråningsstabiliteten forbedres?

Når en skråning ikke har tilfredsstillende stabilitet, må aktuelle tiltak vurderes ut fra årsaken til problemet.

Mulige tiltak kan være terrengavlastning, motfylling, endret skråningsgeometri, erosjonssikring, kontrollert drenering eller geotekniske støttekonstruksjoner.

Noen løsninger reduserer de drivende kreftene, mens andre øker motstanden mot utglidning. Andre tiltak har som formål å begrense erosjon eller uønskede endringer i vannforholdene.

Det er ikke tilstrekkelig å velge et sikringstiltak ut fra hvordan skråningen ser ut. En motfylling kan eksempelvis være stabiliserende ved skråningsfoten, mens oppfylling på et ugunstig sted kan forverre stabiliteten.

Tilsvarende må drenering vurderes ut fra de faktiske poretrykks- og strømningforholdene. Feil utførelse kan gi uønskede konsekvenser.

Valg, dimensjonering og utførelse av stabiliserende tiltak bør derfor inngå i nødvendig geoteknisk prosjektering.

Trenger du en geoteknisk vurdering av skråningsstabilitet?

Skal du bygge, grave, fylle opp terreng eller etablere en konstruksjon nær en skråning, kan det være behov for å dokumentere hvordan tiltaket påvirker skråningsstabiliteten og terrengstabiliteten.

Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, skråningsstabilitet, behov for grunnundersøkelser og geoteknisk prosjektering.

Vi vurderer både eksisterende terrengforhold og planlagte inngrep, og avklarer hvilken dokumentasjon som er nødvendig for det konkrete tiltaket.

Har du mottatt krav fra kommunen, eller er du usikker på stabiliteten ved en tomt eller et byggeprosjekt, kan du sende oss en kort beskrivelse med adresse, situasjonsplan, relevante terrengsnitt og opplysninger om planlagte arbeider.

Vi kan da vurdere om saken egner seg for en innledende geoteknisk vurdering, eller om det er behov for videre undersøkelser og prosjektering.

Kontakt Geotekniker AS om skråningsstabilitet

Ofte stilte spørsmål om skråningsstabilitet

Hva betyr skråningsstabilitet?

Skråningsstabilitet beskriver hvor godt en naturlig eller menneskeskapt skråning motstår utglidning. Stabiliteten påvirkes blant annet av helning, jordart, lagdeling, skjærfasthet, vannforhold og belastninger.

Hva betyr terrengstabilitet?

Terrengstabilitet beskriver hvor stabilt et terrengområde er under eksisterende eller endrede forhold. Begrepet brukes blant annet ved vurdering av terrenginngrep, fyllinger, graving og skrånende terreng. Det er et bredere, beskrivende uttrykk enn skråningsstabilitet og må konkretiseres ut fra hvilke geotekniske bruddmekanismer som er aktuelle.

Hva er forskjellen mellom lokalstabilitet og skråningsstabilitet?

Lokalstabilitet beskriver en lokalt avgrenset bruddmekanisme, mens skråningsstabilitet er et bredere begrep for stabiliteten til en skråning. En vurdering av skråningsstabilitet kan omfatte både lokale og større glideflater.

Hvordan påvirker vanntrykk skråningsstabiliteten?

Økt poretrykk kan redusere effektivspenningene og dermed skjærmotstanden i enkelte jordarter. Dette kan redusere stabiliteten, men betydningen avhenger av grunnforhold, terrenggeometri og belastning.

Har vegetasjon betydning for skråningsstabilitet?

Ja. Vegetasjon kan bidra til å binde overflaten, begrense erosjon og påvirke vannhusholdningen. Effekten er normalt størst i grunne jordlag, og vegetasjon kan ikke alene dokumentere sikkerhet mot dype utglidninger.

Må alle skråninger stabilitetsberegnes før bygging?

Nei. Behovet avhenger av tiltakets påvirkning, grunnforholdene, terrenggeometrien, tilgjengelig dokumentasjon og mulige konsekvenser ved brudd. I noen saker er en innledende vurdering tilstrekkelig, mens andre krever grunnundersøkelser og beregninger.

Kan graving på egen tomt påvirke en naboskråning?

Ja. Graving nær skråningsfoten kan redusere stabiliserende jordmasser, og økte belastninger nær toppen kan påvirke stabiliteten. Det er derfor viktig å vurdere tiltakets påvirkningsområde, også utenfor egen eiendom.

Faglige kilder

• Statens vegvesen – N200 Vegbygging.
• Statens vegvesen – N-V220 Geoteknikk i vegbygging.
• NVE – Sikkerhet mot kvikkleireskred, veileder 1/2019.
• DiBK – TEK17 § 7-3, sikkerhet mot skred.
• DiBK – TEK17 § 10-2, konstruksjonssikkerhet.
• Eurokode 7 – Geoteknisk prosjektering.