Løsningen kan være aktuell for boliger og større bygg med tilstrekkelig uteareal, men egnetheten avhenger blant annet av jordtype, fuktinnhold, graveforhold og risiko for setninger. På tomter med leire, myr, grunnvann eller krevende terreng kan det være behov for geoteknisk vurdering før anlegget etableres.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold, stabilitet og setningsfare ved planlegging av jordvarmeanlegg. Målet er å avklare om de planlagte grunnarbeidene kan gjennomføres på en forsvarlig måte, og om det er behov for ytterligere undersøkelser eller dokumentasjon.
Hva er jordvarme?
Jordvarme er varmeenergi lagret i de øvre jordlagene, hovedsakelig fra solinnstråling og varmeutveksling med omgivelsene. Energien kan utnyttes ved at kollektorslanger graves ned i bakken og kobles til en væske-til-vann-varmepumpe. Varmen brukes deretter til vannbåren gulvvarme, radiatorer og varmtvann.
Jordvarme er en form for grunnvarme, men skiller seg fra bergvarme ved at energien hentes fra løsmasser nær terrengoverflaten fremfor fra dype borehull i fjell. Jordvarme kan være særlig aktuelt på eiendommer med god plass, egnede jordmasser eller stor dybde til fast berg.
Tilgjengelig areal er imidlertid ikke tilstrekkelig alene. Jordmassene må også ha egenskaper som gjør varmeuttaket hensiktsmessig, samtidig som nødvendige gravearbeider kan gjennomføres uten uakseptabel risiko for bygninger, terreng eller omkringliggende konstruksjoner.
Hvordan fungerer jordvarme?
Et jordvarmeanlegg består normalt av kollektorslanger i bakken, en frostsikker væske som sirkulerer i et lukket rørsystem, og en varmepumpe som overfører energien til byggets oppvarmingsanlegg. Væsken tar opp varme fra jordmassene, mens varmepumpen hever temperaturen slik at energien kan benyttes til oppvarming og varmtvann.
Hvor effektivt anlegget fungerer, avhenger av forholdene i grunnen. Fuktige jordmasser kan ha gode varmeoverføringsegenskaper, mens tørre masser normalt er mindre gunstige. Jordtemperaturen varierer gjennom året, og den tilgjengelige energien påvirkes av både klima, jordtype, vanninnhold og belastningen på anlegget.
Dette betyr at to eiendommer med tilnærmet samme størrelse kan ha svært ulike forutsetninger for jordvarme. En vurdering av anleggets ytelse må derfor bygge på samspillet mellom energibehov, kollektor og grunnforhold.
Jordtemperatur målt i felt – erfaring fra grunnundersøkelser i Oslo
Temperaturen i bakken varierer med dybden og påvirkes av årstid, jordtype og lokale grunnforhold. Dette illustreres av temperaturregistreringer fra en CPTU-sondering utført i Oslo i februar 2026. Målingene viser en tydelig temperaturøkning med dybden, fra omtrent 2–3 °C i de øverste registrerte jordlagene til rundt 7 °C fra cirka 9–10 meters dybde. Deretter holder den registrerte temperaturen seg forholdsvis stabil ned til undersøkelsens avslutning på over 20 meters dybde.
Temperaturprofilen illustrerer et viktig forhold ved jordvarme: De grunne jordlagene er mer påvirket av sesongmessige temperaturendringer, mens temperaturen i dypere masser normalt varierer mindre gjennom året. Vanlige jordvarmekollektorer legges ofte omkring 0,8–1,5 meter under terreng, og vil derfor være mer utsatt for vinteravkjøling enn dypere energianlegg. Dette har betydning for vurderingen av tilgjengelig varmeenergi og hvordan kollektorsystemet bør dimensjoneres.
Målingen viser samtidig hvorfor lokale grunnforhold er viktige. Jordas temperatur alene forteller ikke hvor mye energi som kan hentes ut. Vanninnhold, jordart, varmeledningsevne, grunnvannsforhold og sesongmessig varmetilførsel påvirker den samlede ytelsen. Temperaturregistreringen er et øyeblikksbilde fra én CPTU-sondering, ikke en langtidsmåling av uforstyrret jordtemperatur eller en direkte bestemmelse av termisk kapasitet. Resultatene kan derfor ikke uten videre brukes som dimensjoneringsgrunnlag for et jordvarmeanlegg.
Bilde øverst i artikkelen: Temperaturprofil registrert ved CPTU-sondering i Oslo, februar 2026. Temperaturen øker fra omtrent 2–3 °C i grunne jordlag til rundt 7 °C på større dybde. Målingen illustrerer temperaturforskjellene i grunnen under vinterforhold. Kilde: Feltregistrering fra grunnundersøkelse, februar 2026 Geotekniker AS.
Jordvarme pris – hva koster et jordvarmeanlegg?
Prisen på jordvarme varierer med varmepumpe, kollektorslanger, gravearbeider og forholdene på tomten. Ifølge Tjenestetorgets prisguide, oppdatert i august 2026, ligger jordvarmeanlegg til bolig gjerne i størrelsesorden 170 000–250 000 kroner, forutsatt at vannbåren varme allerede er installert. Dette er et veiledende nivå fra en kommersiell prisguide, ikke en fast totalpris eller et pristilbud.
En viktig kostnadsfaktor er hvor enkelt det er å gjennomføre grunnarbeidene. På en romslig tomt med lett tilgjengelige jordmasser og gode graveforhold kan etableringen være relativt ukomplisert. Ved bløt leire, høyt grunnvann, myr, fjell i dagen eller begrenset adkomst kan kostnadene bli vesentlig høyere. Eksisterende kabler, vann- og avløpsledninger, støttemurer og fundamenter kan også påvirke mulighetene for plassering.
Dersom tomten uansett skal graves opp i forbindelse med nybygg eller andre grunnarbeider, kan det være økonomisk gunstig å samordne arbeidene. Samtidig bør man unngå å velge kollektorplassering utelukkende etter hvor det er billigst å grave. En plassering som påvirker stabilitet, drenering eller fremtidig bruk av tomten, kan føre til kostnader som ikke fremgår av det opprinnelige pristilbudet.
Geotekniker AS vurderer de geotekniske forholdene ved etableringen, mens varmepumpeleverandør eller energifaglig rådgiver normalt står for energidimensjonering, valg av utstyr og samlet anleggspris.
Kollektorslange for jordvarme – plassering og arealbehov
En kollektorslange for jordvarme er normalt et plastrør som legges i grøfter eller sløyfer under terreng. Ifølge Norges geologiske undersøkelse (NGU) etableres vanlige jordvarmeanlegg med kollektorslanger i grøfter omkring 0,8–1,5 meter dype, typisk med 1–2 meters avstand mellom sløyfene. Endelig plassering avhenger av blant annet frostforhold, jordmasser og anleggets utforming.
Arealbehovet er ofte en avgjørende faktor. Enova omtaler omtrent 250–600 m² disponibelt uteareal som et aktuelt utgangspunkt for jordvarme til bolig. Dette er ikke et absolutt minimumskrav. Faktisk arealbehov avhenger av varmebehovet, jordmassene og hvilken kollektorløsning som velges.
Plasseringen må også vurderes opp mot eksisterende bygninger, fundamenter, støttemurer, ledninger og fremtidige terrenginngrep. Dersom deler av tomten senere skal benyttes til tilbygg, garasje eller andre konstruksjoner, kan det oppstå konflikt med kollektoranlegget. På tomter med setningsutsatte masser bør man i tillegg vurdere om frysing, tining eller terrengbevegelser kan påvirke nærliggende konstruksjoner.
Jordvarme dybde – hvor dypt må man grave?
Jordvarmeslanger legges relativt grunt sammenlignet med energibrønner. NGU oppgir omkring 0,8–1,5 meter som vanlig grøftedybde, mens Enova beskriver et bredere intervall fra 0,6 til 1,5 meter, avhengig av lokale forhold. Det finnes derfor ikke én standarddybde som passer alle eiendommer.
Dybden må vurderes ut fra blant annet jordtype, frostforhold, varmeuttak og eksisterende konstruksjoner. Dypere grøfter innebærer ikke automatisk et bedre anlegg. De kan også medføre større gravekostnader og geotekniske utfordringer, særlig i bløte masser eller ved høyt grunnvann.
På eiendommer med skrånende terreng, leire eller konstruksjoner nær planlagte grøfter kan selv relativt grunne inngrep påvirke den lokale stabiliteten. Det er derfor viktig å skille mellom den dybden energisystemet trenger, og den dybden som kan gjennomføres forsvarlig med de aktuelle grunnforholdene.
Hvilke grunnforhold egner seg for jordvarme?
Grunnforholdene påvirker både varmeuttaket og hvordan anlegget kan etableres. Sentrale forhold er jordart, fuktinnhold, grunnvann, lagdeling og massenes egenskaper ved graving. NGU fremhever at jordmasser med høyt vanninnhold ofte er gunstige for jordvarme, mens tørr sand normalt er mindre egnet som varmekilde.
Termisk gunstige grunnforhold er imidlertid ikke nødvendigvis geoteknisk gunstige. Vannrike masser kan gi effektiv varmeoverføring, men også være bløte, komprimerbare eller krevende å grave i. Det er derfor viktig å vurdere både energiuttaket og konsekvensene av terrenginngrepet.
På samme eiendom kan det forekomme flere typer løsmasser med ulike egenskaper. Kart over løsmassene kan gi et første bilde av forholdene, men gir ikke alltid tilstrekkelig informasjon om dybde til berg, grunnvann, fasthet eller setningsfare.
Jordvarme i leire, sand og myr
Jordvarme i leire: Leire kan være en god varmekilde fordi den ofte inneholder mye vann. Samtidig kan bløt leire ha lav bæreevne og være følsom for graving, terrengendringer eller endrede poretrykksforhold. Dette er særlig relevant dersom grøftene etableres nær bygninger, støttemurer eller skråninger. Les mer om leire som jordart og byggegrunn. Ved marine avsetninger og usikre stabilitetsforhold kan det også være nødvendig å vurdere mulig kvikkleire. Forekomst av leire betyr ikke i seg selv at grunnen inneholder kvikkleire.
Jordvarme i sand og grus: Sand og grus kan ha gode graveegenskaper, men energiuttaket avhenger blant annet av fuktinnholdet. Tørr sand har normalt svakere varmeoverføringsegenskaper enn fuktige jordmasser. Dersom massene er vannmettede, kan vanninnstrømning og stabilitet i åpne grøfter bli viktige forhold under utførelsen.
Jordvarme i myr og torv: Myr og torv kan inneholde mye vann og dermed være interessante som varmekilde. Samtidig er slike masser ofte komprimerbare og kan ha lav bæreevne. Graving, tilbakefylling og endringer i vannbalansen kan påvirke terreng og omkringliggende konstruksjoner. Ved større inngrep kan det være nødvendig å vurdere setningsfare, stabilitet og grunnvann. Masseutskifting kan være aktuelt ved enkelte grunnarbeider, men er ikke automatisk en hensiktsmessig løsning for et jordvarmeanlegg.
Valg av jordvarme bør derfor ikke baseres på jordarten alene. Det avgjørende er hvordan massene oppfører seg under graving, ved temperaturendringer og over tid, og hvilke konsekvenser dette kan få for eiendommen.
Jordvarme temperatur og energiuttak
Temperaturen i de øvre jordlagene varierer gjennom året. Om sommeren tilføres varme fra solinnstråling og omgivelsene, mens bakken avkjøles i vinterhalvåret. Jordvarme er derfor mer påvirket av sesongvariasjoner enn varmeuttak fra dype energibrønner i berggrunnen.
Fuktinnholdet spiller en viktig rolle. NGU beskriver at en stor del av varmeuttaket i vanlige jordvarmeanlegg kommer fra energi som frigjøres når vann i jordmassene fryser. Dette er en av årsakene til at fuktige masser kan være gunstige for jordvarme.
Nedkjøling, frysing og påfølgende tining kan imidlertid også påvirke jordmassenes mekaniske egenskaper. Under enkelte forhold kan dette bidra til telehiv, terrengbevegelser eller setninger. Risikoen avhenger av jordart, vannforhold, temperaturbelastning og plassering av anlegget. Det er derfor viktig å skille mellom termisk ytelse, som vurderes av energifaglig rådgiver, og geotekniske forhold som kan påvirke terreng og konstruksjoner.
Jordvarme eller bergvarme – hva er forskjellen?
Jordvarme og bergvarme bygger på samme overordnede varmepumpeprinsipp, men energien hentes fra forskjellige deler av grunnen. Jordvarme benytter normalt nedgravde kollektorslanger i løsmasser, mens bergvarme henter energi gjennom dype borehull i berggrunnen.
| Forhold | Jordvarme | Bergvarme |
|---|---|---|
| Energikilde | Jord og løsmasser | Berggrunn |
| Etablering | Grøfter med kollektorslanger | Boret energibrønn |
| Dybde | Normalt omkring 0,8–1,5 m | Ofte over 100 m |
| Arealbehov | Relativt stort | Mindre på overflaten |
| Temperatur | Mer sesongavhengig | Normalt mer stabil |
| Viktige grunnforhold | Jordart, fukt, frost og stabilitet | Bergart, dybde til berg og grunnvann |
På en romslig tomt med gunstige løsmasser kan jordvarme være et interessant alternativ. På mindre tomter, eller der det er begrensede muligheter for graving, kan bergvarme være mer aktuelt. Dersom det er langt ned til fast fjell, kan boring medføre økte kostnader knyttet til gjennomføring og sikring i løsmassene.
Les mer om bergvarme, der boreforhold, berggrunn og energibrønner behandles nærmere.
Jordvarme boring – må man bore etter jordvarme?
Vanlig jordvarme etableres normalt uten dyp boring. Kollektorslangene graves ned i løsmassene, og varmen hentes fra jordlagene nær terrengoverflaten. Uttrykk som «jordvarme boring» og «bore etter jordvarme» brukes imidlertid ofte når man egentlig sikter til bergvarme eller etablering av energibrønn.
Ved en energibrønn bores det gjennom eventuelle løsmasser og videre ned i berggrunnen. Da blir blant annet dybde til berg, boreforhold, grunnvann og nærhet til eksisterende konstruksjoner sentrale spørsmål. Ved jordvarme er det i større grad grøftenes plassering, jordmassenes egenskaper og konsekvensene av gravingen som må vurderes.
Begge løsningene kan være aktuelle på samme eiendom. En tidlig vurdering av grunnforholdene kan bidra til å avklare praktiske begrensninger før endelig energiløsning bestemmes.
Jordvarme til hus og enebolig
Jordvarme kan være aktuelt for eneboliger og andre bygg med vannbåren gulvvarme eller radiatorer, særlig der energibehovet er relativt høyt og tomten har tilstrekkelig uteareal. I eksisterende boliger uten vannbåren varme kan etablering av varmefordelingssystemet medføre betydelige tilleggskostnader.
For nybygg kan kollektorslangene planlegges samtidig med fundamentering, ledningsarbeider og øvrige terrenginngrep. På eksisterende eiendommer må man i større grad tilpasse anlegget til hage, drenering, adkomst, støttemurer og teknisk infrastruktur.
I enkelte prosjekter kan jordvarme være en aktuell løsning nettopp fordi det allerede skal gjennomføres større gravearbeider. Dette forutsetter imidlertid at planlagt plassering ikke skaper nye konflikter med eksisterende konstruksjoner eller fremtidig arealbruk.
Jordvarme i Norge – lokale forhold og muligheter
Jordvarme kan benyttes flere steder i Norge, men egnetheten varierer med klima, løsmasser og tilgjengelig areal. I områder med tykke løsmasser kan jordvarme være et alternativ til omfattende boring ned til berg. I områder med grunt fjell, tynne jorddekker eller begrenset plass kan bergvarme være mer aktuelt.
På Østlandet og i områder rundt Oslo forekommer blant annet marine avsetninger, leire, sand, grus og fyllmasser. Disse kan ha svært forskjellige egenskaper med hensyn til både varmeuttak og graveforhold. En eiendom kan derfor være gunstig som varmekilde, men samtidig kreve geotekniske vurderinger dersom det er fare for setninger eller stabilitetsproblemer.
NGUs løsmassekart og tilgjengelige geotekniske data kan gi et første bilde av forholdene. Dersom kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig, kan eksisterende dokumentasjon eller nye grunnundersøkelser være nødvendig for å avklare forholdene før større terrenginngrep planlegges.
Fordeler og ulemper med jordvarme
En fordel med jordvarme er at anlegget kan utnytte varmeenergi lagret i bakken og levere effektiv oppvarming gjennom en væske-til-vann-varmepumpe. Løsningen har ingen utendørs viftedel slik mange luftbaserte varmepumper har. På eiendommer med god plass og gunstige jordmasser kan den også være et alternativ til kostbar boring i berggrunnen.
Ulempene er først og fremst det relativt store arealbehovet, behovet for graving og avhengigheten av lokale grunnforhold. Anlegget kan dessuten begrense fremtidig bruk av deler av tomten. Dersom kollektorslangene må plasseres nær bygninger, støttemurer eller andre konstruksjoner, kan forhold som frost, setninger og stabilitet få større betydning.
Jordvarme bør derfor vurderes som både et energianlegg og et inngrep i grunnen. Den mest hensiktsmessige løsningen er ikke nødvendigvis den med lavest innkjøpspris, men den som fungerer godt sammen med byggets behov og de faktiske grunnforholdene.
Jordvarme, grunnvann og risiko for setninger
Grunnvann har betydning for både varmeoverføring og gjennomføringen av gravearbeidene. Fuktige jordmasser kan være gunstige for energiuttak, mens høyt grunnvann kan gi utfordringer med vanninnstrømning og stabilitet i åpne grøfter.
Et vanlig jordvarmeanlegg er et lukket system og innebærer normalt ikke uttak av grunnvann. Likevel kan graving, midlertidig vannpumping eller drenerende grøfter påvirke vannforholdene. I setningsømfintlige masser kan endringer i grunnvannsnivå og poretrykk føre til deformasjoner eller setninger som påvirker nærliggende konstruksjoner.
NGU peker også på at jordvarmekollektorer må plasseres slik at mulige setninger ikke skader bygninger, veier eller murer. Dette er særlig relevant ved komprimerbare masser, usikker lagdeling eller planlagte grøfter nær eksisterende fundamenter.
Der grunnarbeidene kan medføre vannsenkning, bør risikoen for grunnvannssenkning og setningsskader vurderes. Et jordvarmeanlegg innebærer ikke automatisk setningsfare, men de lokale forholdene må være tilstrekkelig avklart før gravingen gjennomføres.
Er jordvarme søknadspliktig?
Selve installasjonen av en varmepumpe til en vanlig bolig er normalt ikke søknadspliktig. Et jordvarmeanlegg kan imidlertid innebære grøfter, terrengendringer eller andre arbeider som må vurderes særskilt etter plan- og bygningsregelverket. Vesentlige terrenginngrep kan være søknadspliktige, og lokale planbestemmelser, vern eller andre forhold kan påvirke hva som er tillatt.
Det er kommunen som må avklare søknadsplikt og eventuelle lokale krav. Geotekniker AS kan bistå med faglige vurderinger av grunnforhold, stabilitet og terrenginngrep dersom prosjektet krever slik dokumentasjon. Vi avgjør ikke spørsmål om dispensasjon, unntaksbestemmelser eller juridiske tillatelser.
Jordvarme og Enova-støtte
Jordvarme kan omfattes av Enovas støtteordning for væske-til-vann-varmepumper. Per oktober 2026 oppgir Enova støtte på 25 prosent av godkjente fakturerte kostnader, begrenset oppad til 40 000 kroner. Varmepumpen må blant annet være koblet til et vannbårent varmeanlegg, og søknaden må være godkjent før arbeidet starter. Støtteordninger kan endres, og gjeldende vilkår må alltid kontrolleres hos Enova.
Når bør grunnforholdene vurderes av geotekniker?
For mange eneboliger med enkle og oversiktlige grunnforhold kan jordvarme etableres uten omfattende geoteknisk dokumentasjon. På eiendommer med bløt leire, myr, fyllmasser, skrånende terreng, høyt grunnvann eller nærhet til eksisterende konstruksjoner kan det derimot være behov for nærmere vurderinger.
En geoteknisk vurdering kan avklare om planlagte grøfter påvirker stabiliteten, om massene er setningsutsatte, om grunnvann kan skape utfordringer, og om tiltaket kan påvirke bygninger, murer eller tilstøtende arealer. Ved større anlegg og utbyggingsprosjekter kan det også være nødvendig å vurdere samspillet mellom jordvarmeanlegget og øvrige terrenginngrep.
Geotekniker AS bistår med vurdering av grunnforhold ved etablering av jordvarme. Avhengig av tiltakets størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt med en geoteknisk rapport og vurdering eller geoteknisk prosjektering. Vi kan også vurdere om eksisterende informasjon er tilstrekkelig, eller om det er behov for ytterligere grunnundersøkelser.
Vår rådgivning gjelder grunnforholdene og de geotekniske konsekvensene av tiltaket. Dimensjonering av varmepumpe, energibehov og teknisk utforming av varmeanlegget håndteres av leverandør eller annen relevant energifaglig rådgiver.
Usikker på om grunnforholdene er egnet for jordvarme?
Kontakt Geotekniker AS med adresse, gårds- og bruksnummer og gjerne en situasjonsplan som viser hvor kollektorslangene er tenkt plassert. Vi kan vurdere om det er behov for geoteknisk dokumentasjon før videre planlegging.
Ofte stilte spørsmål om jordvarme
Hva er jordvarme?
Jordvarme er varmeenergi som hentes fra jordmassene nær terrengoverflaten gjennom nedgravde kollektorslanger. Energien brukes sammen med en varmepumpe til oppvarming og varmtvann.
Hvordan fungerer jordvarme?
En frostsikker væske sirkulerer gjennom kollektorslanger i bakken og tar opp varme fra jordmassene. En væske-til-vann-varmepumpe hever temperaturen slik at energien kan benyttes i byggets vannbårne varmeanlegg.
Hva koster jordvarme?
Ifølge Tjenestetorgets prisguide fra 2026 ligger jordvarmeanlegg til bolig gjerne omkring 170 000–250 000 kroner når vannbåren varme allerede er installert. Faktisk pris avhenger av varmepumpe, gravearbeider, grunnforhold og anleggets størrelse.
Hvor dypt må man grave for jordvarme?
NGU oppgir normalt omkring 0,8–1,5 meter for vanlige jordvarmekollektorer. Riktig dybde avhenger av blant annet frostforhold, jordtype og anleggets utforming.
Hvor mye plass trenger jordvarme?
Enova oppgir omtrent 250–600 m² disponibelt uteareal som et aktuelt utgangspunkt for jordvarme til bolig. Faktisk arealbehov må vurderes ut fra varmebehov og grunnforhold.
Kan man legge jordvarme i leire?
Ja. Fuktig leire kan være en gunstig varmekilde, men bløt eller sensitiv leire kan gi geotekniske utfordringer ved graving, stabilitet og setninger. De lokale grunnforholdene må derfor vurderes.
Er jordvarme egnet i sand eller myr?
Det avhenger av vanninnhold og grunnforhold. Fuktige jordmasser kan være gunstige, mens tørr sand normalt gir mindre effektiv varmeoverføring. Myr kan inneholde mye vann, men være komprimerbar og krevende å grave i.
Kan jordvarme gi setningsskader?
Setninger og terrengbevegelser kan forekomme under ugunstige forhold. Risikoen avhenger blant annet av jordart, frost, vannforhold, graving og nærhet til eksisterende konstruksjoner.
Hva er forskjellen på jordvarme og bergvarme?
Jordvarme henter energi fra grunne kollektorslanger i løsmasser, mens bergvarme normalt henter energi fra dype borehull i berggrunnen. Jordvarme krever vanligvis større tilgjengelig uteareal.
Må man bore etter jordvarme?
Nei. Vanlig jordvarme etableres ved å grave ned kollektorslanger. Ved boring dypt ned i berggrunnen omtales løsningen normalt som bergvarme eller energibrønn.
Trenger man geoteknisk vurdering for jordvarme?
Ikke alltid. Ved bløt leire, myr, skråninger, høyt grunnvann eller graving nær bygninger og støttemurer kan det være behov for geoteknisk vurdering av stabilitet, setningsfare og graveforhold.
Kilder
- NGU – Lukkede systemer og jordvarme
- NGU – Grunnvarme
- Enova – Væske-til-vann-varmepumpe
- DiBK – Varmepumpe
- DiBK – Dette kan du ofte bygge uten å søke
- Tjenestetorget – Jordvarme pris
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.