Tidevann – hva det er, flo og fjære, springflo og nippflo

Høyvannet kalles flo og lavvannet fjære, og langs norskekysten skifter det to ganger i døgnet.

Tidevannet er den forutsigbare delen av vannstanden og kan beregnes langt fram i tid. Været kommer i tillegg, og det er summen som avgjør hvor høyt sjøen står mot en brygge, en kai eller et bygg. For planlegging og prosjektering langs sjøen er tidevannet derfor utgangspunktet, men ikke hele svaret: Dimensjonerende vannstand og oversvømmelsesfare fastsettes ut fra stormflonivåer og framtidig havnivå. På engelsk heter tidevann tide.

Hva er tidevann?

Tidevannet oppstår fordi månen og solen trekker på havet. Tiltrekningen er sterkest på den siden av jorda som vender mot månen, der vannet samles i en bølgetopp. På motsatt side er tiltrekningen svakest, og vannet blir liggende igjen i en tilsvarende topp. Når jorda roterer gjennom de to toppene, får et sted to høyvann og to lavvann i løpet av et måndøgn. Solen virker på samme måte, men bidraget er om lag en tredel av månens.

Dette er den astronomiske tidevannskraften. Hvordan havet faktisk svarer på den, avhenger av havbassengenes form og dybde og av kystens geometri. Tidevannet forplanter seg som lange bølger gjennom havene, og farten styres av dybden – omkring 115 km/t på 100 m dyp og 360 km/t på 1 000 m dyp. Jordrotasjonen bøyer bølgene mot høyre på den nordlige halvkule, slik at de blir høyest langs kysten på høyre side av bevegelsesretningen. Derfor varierer både tidspunkt og størrelse på tidevannet fra sted til sted, selv om kraften som driver det, er den samme overalt.

Flo og fjære – forskjellen mellom høyvann og lavvann

Flo er høyvann, det høyeste nivået vannstanden når i en tidevannssyklus. Fjære er lavvann, det laveste. Forskjellen mellom dem kalles tidevannsforskjell (engelsk tidal range), og tidevannet svinger rundt stedets middelvannstand.

Langs norskekysten er tidevannet halvdaglig: Det går om lag 12 timer og 25 minutter mellom to høyvann, og et måndøgn er om lag 24 timer og 50 minutter. Høyvannet kommer derfor rundt 50 minutter senere for hver dag. Andre kyster har heldaglig tidevann med ett høyvann og ett lavvann i døgnet, eller blandede former der de to høyvannene er ulike store.

Høyden på flo og fjære varierer gjennom måneden med månefasene og gjennom året med jordas og månens baner. Kartverket beregner tidevannet for et sted ved å analysere vannstandsmålinger over minst én måned, helst over mange år, og skiller da ut den astronomiske delen fra værets bidrag.

Springflo og nippflo – hva er forskjellen?

Spring oppstår omkring ny- og fullmåne, når tidevannskreftene fra solen og månen virker i samme retning og tidevannsforskjellen blir størst. Høyvannet i springperioden kalles springflo, mens lavvannet kalles springfjære. Nipp oppstår omkring første og siste kvarter, når tidevannskreftene delvis motvirker hverandre og forskjellen mellom høyvann og lavvann blir minst; høyvannet kalles da nippflo. Det går om lag sju døgn fra spring til nipp, og spring gjentar seg omtrent hver fjortende dag.

Havet henger etter kreftene, og forsinkelsen varierer med kysten. Fra Vestlandet og nordover kommer spring én til to dager etter ny- og fullmåne, mens den på Sørlandet og i Oslofjorden kommer to til fire dager før.

	Spring (springflo)	Nipp (nippflo)	Kilde
Månefase	Ny- og fullmåne	Første og siste kvarter	Kartverket, SNL
Sol og måne	Trekker i samme retning	Trekker på tvers av hverandre	Kartverket
Tidevannsforskjell	Størst	Minst	Kartverket
Høyvann og lavvann	Høyere flo, lavere fjære	Lavere flo, høyere fjære	Kartverket
Når i Norge	1–2 dager etter ny-/fullmåne fra Vestlandet og nordover; 2–4 dager før på Sørlandet og i Oslofjorden	Etter halvmåne	Kartverket

Springflo er ikke det samme som stormflo. Spring er et astronomisk fenomen som kan beregnes langt fram i tid, og springflo gir ikke i seg selv ekstrem vannstand. Stormflo er værdrevet. Når en stormflo sammenfaller med springflo, blir vannstanden ekstra høy; forskjellen er forklart i artikkelen om stormflo.

Hvordan varierer tidevannet langs norskekysten?

Tidevannet som når Norge, kommer fra Atlanterhavet. Én del av bølgen går østover gjennom Den engelske kanal, en annen inn i Norskehavet nord for Skottland og videre nordover langs kysten. En gren går sørover i Nordsjøen, reflekteres fra kystene i sør og møter hovedbølgen igjen. Der bølgetopper møtes, forsterker de hverandre; der topp møter bunn, opphever de hverandre delvis.

I Nordsjøen gir dette flere amfidromiske punkter der tidevannsforskjellen er nær null. Ett ligger vest for Egersund, og det er grunnen til at tidevannet er lite langs Jæren, på Sørlandet og i hele Skagerrak. Her styres vannstanden mer av vær enn av tidevann. Fra Stavanger og nordover øker forskjellen jevnt. Lofoten virker som en barriere, slik at høyvannet kan være 20–30 cm forskjellig mellom Vestfjorden og Vesterålen; det er dette som driver de sterke tidevannsstrømmene der. Landets største tidevannsforskjell finnes innerst i Varangerfjorden.

Sted	Maksimalt astronomisk spenn, HAT–LAT (m)	Kilde
Mandal	0,50	Kartverket, Hvorfor er ikke tidevannet likt overalt?
Oslo	0,72	Kartverket, samme
Bergen	1,8	Kartverket, samme
Kristiansund	2,65	Kartverket, samme
Harstad	2,68	Kartverket, samme
Narvik	3,82	Kartverket, samme
Vadsø	3,97	Kartverket, samme

Tallene er spennet mellom høyeste og laveste astronomiske tidevann (HAT og LAT), ikke den vanlige forskjellen mellom flo og fjære. Den er mindre: Ved middels springflo er forskjellen i Oslo om lag 36 cm ifølge Store norske leksikon.

Bølgen bruker også tid langs kysten: fra Mandal til Oslo om lag 50 minutter, fra Mandal til Stavanger 5 timer og 45 minutter, og fra Stavanger til Kirkenes 6 timer og 30 minutter. Tidevannstall kan derfor ikke overføres fra ett sted til et annet, verken i høyde eller i tid. De må hentes for det aktuelle stedet.

Beregnet tidevann og faktisk vannstand

Vannstanden på et sted består av tre deler:

1. Beregnet tidevann – den astronomiske delen, beregnet av Kartverket fra lange måleserier og publisert i tidevannstabeller.
2. Værbidrag – lufttrykk og vind. Som tommelfingerregel hever ett hektopascal lavere lufttrykk vannstanden med om lag 1 cm; et lavtrykk på 960 hPa gir rundt 50 cm høyere vann enn ved normalt trykk. Pålandsvind stuver vann inn mot kysten og i fjordene, fralandsvind kan senke nivået. Vanntemperatur og saltholdighet bidrar også.
3. Observert vannstand – det vannstandsmålerne faktisk registrerer, altså summen av de to.

Værbidraget kan gi mer enn én meter høyere eller lavere vannstand enn tidevannstabellen viser. Derfor avviker prognoser fra observert nivå, og derfor skiller Kartverket mellom tidevannstabell, som bare viser tidevannet, og vannstandsvarsel, som kombinerer beregnet tidevann med Meteorologisk institutts værprognose fem døgn fram.

Nivåene oppgis mot ulike referansenivåer. Sjøkartnull er nullnivået i sjøkart og tidevannstabeller og ligger ved laveste astronomiske tidevann (LAT), med ekstra margin på Sørlandet og i indre Oslofjord der været betyr mer enn tidevannet. Middelvann er gjennomsnittsnivået over 19 år, og NN2000 er nullnivået for høyder i landkart, reguleringsplaner og byggetegninger. En vannstand oppgitt «over sjøkartnull» kan ikke sammenlignes direkte med en kote i NN2000; nivåene må regnes om til samme referansenivå. Sammenhengen mellom nivåene er forklart i artikkelen om middelvannstand, og de stedsspesifikke verdiene finnes i Kartverkets Se havnivå.

Tidevann, stormflo og havnivåstigning

Tre begreper beskriver vannstand på ulike tidsskalaer:

• Tidevann er astronomisk betinget, svinger over timer og uker og kan beregnes langt fram i tid.
• Stormflo er særlig høy vannstand når et stort værbidrag kommer på toppen av tidevannet. Den varer timer til dager, og det er stormflo TEK17 § 7-2 stiller krav om sikkerhet mot.
• Havnivåstigning er den langsiktige hevingen av middelvannet over tiår og århundrer. Langs norskekysten demper landhevingen den relative stigningen, mest i indre Oslofjord og i Trøndelag og minst på Sør- og Vestlandet.

De tre virker sammen. Når middelvannet stiger, løftes både tidevann og stormflonivåer tilsvarende. I områder med stort tidevann får en stormflo bare alvorlige følger dersom den treffer et høyvann i springperioden, mens været alene kan gi ekstrem vannstand i sør, der tidevannet er lite, også ved nipp.

Betydningen av tidevann ved bygging og prosjektering langs sjøen

Tidevannet er det første en må kjenne når noe skal bygges ved sjøen, men sjelden det som dimensjonerer. Det har betydning for:

• Plassering og høyder på bygg og kritisk infrastruktur. Tidevannet angir den normale variasjonen. Kravene til sikkerhet mot stormflo i TEK17 kapittel 7 bygger på stormflonivåer med gjentaksintervall og framtidig havnivå, ikke på tidevannstabellen.
• Kaianlegg, brygger og sjøfrontkonstruksjoner. Fri høyde over høyvann, lastvirkning fra vekslende vannstand og bølger, som kommer i tillegg til vannstanden. Kartverket viser i Se havnivå hvordan bryggehøyden kan sammenholdes med returnivåer for høyvann på stedet.
• Overvannsutløp og avløp. Utløp som ligger under høyvann, gir tilbakeslag og redusert kapasitet, og det skjer gjerne når kraftig nedbør og lavtrykk opptrer samtidig. Se artikkelen om overvannshåndtering.
• Erosjon og strøm. Tidevannsstrømmer i sund og fjordmunninger og vekslende vannstand i strandsonen gir erosjon i løsmasser og fyllinger.
• Geotekniske forhold. Sjøvannstanden kan påvirke grunnvannstand og poretrykk i sjønære løsmasser, avhengig av blant annet hydraulisk kontakt med sjøen, permeabilitet og avstand til strandlinjen. Ved vurdering av stabilitet i grunnen for fyllinger og skråninger mot sjø må ugunstige kombinasjoner av poretrykk og ytre vannstand vurderes. Lav sjøvannstand kan være kritisk fordi den reduserer det stabiliserende vanntrykket på utsiden av skråningen; NVEs veileder 1/2019 krever at nivået på fritt vann velges som det mest ugunstige, og langs sjø brukes lavvann med 20 års gjentaksintervall eller laveste observerte vannstand.

Vanlige tidevannstabeller dokumenterer ikke dimensjonerende ekstremvannstand eller sikkerhet mot oversvømmelse. Hvilket vannstandsnivå som er dimensjonerende for et tiltak, hvilket gjentaksintervall og klimapåslag som gjelder, og hvordan nivået sammenholdes med terreng- og gulvhøyder, avklares i en flomfarevurdering. Ikke alle vannstandsspørsmål er flomfare etter TEK17 § 7-2: Kaihøyde, utløp og erosjon er prosjekteringsspørsmål som løses etter sine egne krav.

Hvor finner du tidevannstabeller og vannstandsdata?

Kartverket har det nasjonale ansvaret for vannstandsmålinger og publiserer Norges offisielle tidevannstabeller i tjenesten Se havnivå. Der finner du for et valgt sted tidevannstabell med tidspunkt og høyde for flo og fjære, vannstandsvarsel fem døgn fram med værbidrag, observert vannstand fra de permanente målerne, nivåskisse med sjøkartnull, middelvann, HAT, LAT og NN2000, samt landheving og framtidig havnivå. Dataene er også tilgjengelige gjennom Kartverkets åpne API.

Tre valg avgjør om tallene er brukbare: riktig sted, riktig referansenivå og riktig datagrunnlag. Søk på by eller tettsted, siden navn på fjorder og sund kan gi upresise svar. Velg sjøkartnull for båt og brygge og NN2000 for koter og byggesak. Bruk tidevannstabellen til langsiktig planlegging og vannstandsvarselet til arbeid de nærmeste dagene, særlig i Sør-Norge der været betyr mest. Tidspunktene i nedlastede tabeller er oppgitt i normaltid; legg til én time i sommertid.

Skrevet av Ismail Aricigil, fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS.

Faglig vurdering av vannstand ved bygging langs sjøen

Geotekniker AS bistår med:

• flomfarevurdering og stormflovurdering for sjønære tomter etter TEK17 § 7-2
• fastsettelse av dimensjonerende vannstand i riktig referansenivå for tiltak, kaier og utløp
• geoteknisk vurdering av fyllinger, skråninger og byggegroper der sjøvannstand påvirker poretrykk og stabilitet
• dokumentasjon til byggesak og reguleringsplan

Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3 og utfører vurderinger av flom, stormflo og naturfare over hele landet.

Kontakt Geotekniker AS dersom tiltaket ligger ved sjøen og kommunen krever dokumentasjon av vannstand eller sikkerhet mot stormflo.

Ofte stilte spørsmål om tidevann

Hva er forskjellen på flo og fjære?

Flo er høyvann, det høyeste nivået i en tidevannssyklus, og fjære er lavvann, det laveste. Forskjellen mellom dem kalles tidevannsforskjell og er liten på Sørlandet og i Oslofjorden og størst i Øst-Finnmark.

Hvor ofte er det høyvann og lavvann?

Langs norskekysten to ganger i døgnet. Det går om lag 12 timer og 25 minutter mellom to høyvann, slik at tidspunktet forskyver seg rundt 50 minutter per dag.

Hva er forskjellen på springflo og nippflo?

Springflo er høyvannet i springperioden omkring ny- og fullmåne, når sol og måne trekker i samme retning og tidevannsforskjellen er størst. Nippflo er høyvannet i nipperioden omkring halvmåne, når kreftene delvis motvirker hverandre og forskjellen er minst.

Er springflo det samme som stormflo?

Nei. Springflo er astronomisk og kan beregnes på forhånd, og gir ikke i seg selv ekstrem vannstand, mens stormflo skyldes lavt lufttrykk og pålandsvind. Faller de sammen, blir vannstanden ekstra høy; se artikkelen om stormflo.

Hvordan finner jeg beregnet tidevann der jeg bor?

Søk på nærmeste by eller tettsted i Kartverkets Se havnivå. Der får du tidevannstabell, vannstandsvarsel med værbidrag og valg av referansenivå, og tabellene kan lastes ned per måned.

Faglige referanser

• Kartverket – Hva er forskjellen på tidevann og vannstand? – tidevann, spring og nipp, værbidrag fra lufttrykk og vind, vannstandsvarsel
• Kartverket – Hvorfor er ikke tidevannet likt overalt? – tidevannsbølgens forplantning, amfidromisk punkt ved Egersund, HAT–LAT-spenn og gangtid langs kysten
• Kartverket – Tidevannstabeller og vannstandsvarsel – innhold i tabellene, referansenivå, normaltid, forskjell på tabell og varsel
• Kartverket – Hvor høy bør brygga være? – bruk av returnivåer og sjøkartnull for bryggehøyde
• Kartverket – Se havnivå – offisielle tidevannstabeller, vannstandsvarsel, observasjoner og nivåskisser
• Meteorologisk institutt – Vannstand (farevarsel) – værets bidrag til vannstand og varsling av høy vannstand
• Store norske leksikon – Tidevann og Springflo – fysikk, periodisitet (12,42 t), halvdaglig og heldaglig tidevann, begrepene spring, springflo og springfjære, middels springflo per sted
• DiBK – TEK17 § 7-2 Sikkerhet mot flom og stormflo – krav til sikkerhet mot stormflo
• NVE – veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred – valg av ugunstigste nivå for fritt vann i stabilitetsberegninger
• NVE – veileder nr. 3/2022 Sikkerhet mot flom – samvirke mellom elveflom og høy vannstand i sjø
• DSB – Havnivåstigning og høye vannstander i samfunnsplanlegging (2024) – begrepene totalvannstand, tidevann, værbidrag og høy vannstand