Hvor skred kan løsne og hvor langt det kan nå, avhenger blant annet av terreng, snøforhold, vind, temperatur og lokale forhold.
Snøskred, også kalt snøras, er særlig relevant for bebyggelse, veier og andre tiltak som ligger nedenfor bratte fjellsider. I en byggesak er det ikke nok å vite at snøskred kan forekomme – det må avklares om det planlagte tiltaket ligger utsatt til og om kravene til sikkerhet mot skred er oppfylt.
Hva er snøskred?
Snøskred er snømasser som løsner og beveger seg raskt nedover en skråning. Skredene kan variere fra små lokale skred til store skred som transporterer betydelige snømasser over lange avstander.
De vanligste hovedtypene er flakskred og løssnøskred. Sørpeskred består også av snø, men har andre utløsnings- og bevegelsesmekanismer og behandles derfor som en egen skredtype.
Hvordan oppstår snøskred?
Snøskred oppstår når kreftene som trekker snøen nedover blir større enn snødekkets evne til å holde seg stabilt.
Store snøfall, vindtransportert snø og temperaturendringer kan påvirke stabiliteten i snødekket. Vind kan for eksempel transportere store mengder snø inn i leområder og bygge opp snøflak som senere kan løsne.
Terrengets helning, form og vegetasjon påvirker samtidig hvor snø samler seg, hvor et skred kan løsne og hvordan skredmassene beveger seg.
Typer snøskred: flakskred og løssnøskred
Flakskred
Et flakskred oppstår når en sammenhengende del av snødekket løsner langs et svakere lag eller en glideflate.
Flakskred kan omfatte store snømengder og få lange utløp. Det er derfor en viktig skredtype når sikkerhet for bebyggelse og infrastruktur skal vurderes.
Løssnøskred
Løssnøskred starter vanligvis i et mindre punkt med løs snø. Etter hvert som snøen beveger seg nedover, river den med seg mer snø og skredet blir bredere.
Slike skred forekommer gjerne i bratt terreng og kan oppstå både i tørr og våt snø.
Hvor kan snøskred løsne?
Terrenghelningen er en av de viktigste faktorene.
Flakskred utløses normalt i terreng med helning omkring 30–60 grader, og de fleste naturlig utløste skred starter i terreng brattere enn omtrent 35 grader. Helningen kan vurderes nærmere ut fra rasvinkel og terrengformen.
Det betyr likevel ikke at en tomt med mindre helning automatisk er trygg. Bebyggelse kan ligge i relativt flatt terreng og fortsatt være innenfor utløpsområdet til et snøskred som starter høyere oppe i fjellsiden.
Terrengformer som renner, søkk og bekkedaler kan også styre og konsentrere skredmassene. Slike områder kan fungere som terrengfeller fordi snømassene samles i et begrenset område.
Løsneområde og utløpsområde
Et snøskredområde kan deles inn i et løsneområde og et utløpsområde.
Løsneområdet er delen av terrenget hvor skredet starter. Utløpsområdet er området nedenfor som skredmassene kan nå.
For en byggesak er begge viktige. Tiltaket trenger ikke ligge i den bratte fjellsiden der skredet løsner for å være utsatt. Les mer om løsneområde og utløpsområde.
Snøskredfare og aktsomhetskart
Aktsomhetskart for snøskred viser områder der det potensielt kan være løsne- eller utløpsområder for snøskred.
Kartet er et screeningverktøy. Et treff betyr ikke at eiendommen nødvendigvis har uakseptabel snøskredfare, og kartet erstatter ikke en detaljert vurdering av en konkret tomt.
NVEs aktsomhetskart for snøskred fra 2023 er utarbeidet for sikkerhetsklasse S2 og finnes både med og uten beregnet skogeffekt. For tiltak i sikkerhetsklasse S2 og S3 som ligger innenfor relevante aktsomhetsområder, må behovet for nærmere skredfareutredning avklares.
Mer om hvordan slike kart skal forstås finner du under aktsomhetskart.
Snøskred og byggesak
TEK17 § 7-3 stiller krav til sikkerhet mot skred for byggverk. Snøskred inngår blant skredtypene som må vurderes dersom tiltaket kan være utsatt.
Kravene avhenger blant annet av hvilken sikkerhetsklasse for skred tiltaket tilhører.
Dersom en tomt ligger i eller nær terreng med mulig snøskredfare, kan kommunen kreve at sikkerheten dokumenteres av fagkyndig.
Den konkrete vurderingen av om et tiltak oppfyller kravene hører hjemme i en skredfarevurdering, der relevante skredtyper i bratt terreng vurderes samlet.
Se også den generelle siden om skredfare.
Hva vurderes ved snøskredfare?
Ved vurdering av et konkret område ses det blant annet på terrenget, mulige løsneområder og utløpsområder, vegetasjon, spor etter tidligere skred og andre lokale forhold.
Det er derfor forskjell på å finne en eiendom i et aktsomhetskart og å avgjøre om et bestemt tiltak faktisk tilfredsstiller kravene til sikkerhet.
Denne siden beskriver skredtypen snøskred. Selve skredfareutredningen, dokumentasjonen og vurderingen opp mot byggesaken behandles under skredfarevurdering.
Hva gjør du hvis tomten ligger utsatt til?
Første steg er å kontrollere tilgjengelige kart og hvilken dokumentasjon som allerede finnes for området.
Dersom tiltaket ligger i et relevant aktsomhetsområde, eller kommunen krever dokumentasjon av skredfare, kan det være nødvendig med en faglig skredfarevurdering.
Geotekniker AS bistår med skredfarevurderinger for byggesaker og prosjekter der sikkerhet mot skred må dokumenteres.
Ofte stilte spørsmål om snøskred
Hva er snøskred?
Snøskred er snø som løsner og beveger seg nedover en fjellside eller skråning. Flakskred og løssnøskred er to av de vanligste typene.
Hva er forskjellen på flakskred og løssnøskred?
Ved flakskred løsner en sammenhengende del av snødekket. Løssnøskred starter normalt i et mindre punkt og blir bredere etter hvert som mer snø rives med.
Hvor bratt må terrenget være for at snøskred kan løsne?
Flakskred løsner normalt i terreng på omkring 30–60 grader, og de fleste naturlig utløste skred starter i terreng brattere enn omtrent 35 grader.
Kan et hus i flatt terreng være utsatt for snøskred?
Ja. Huset kan ligge i utløpsområdet til et skred som starter i bratt terreng høyere oppe.
Hva er en terrengfelle ved snøskred?
En terrengfelle er et område der skredmasser kan samles eller konsentreres, for eksempel en renne, et søkk eller en bekkedal.
Betyr aktsomhetsområde at det er snøskredfare?
Et aktsomhetsområde viser at området potensielt kan bli berørt av snøskred. Kartet fastsetter ikke alene den faktiske skredfaren for en bestemt eiendom.
Må snøskred vurderes i en byggesak?
Dersom tiltaket kan være utsatt for snøskred, må sikkerheten dokumenteres i samsvar med TEK17 § 7-3. Den konkrete dokumentasjonen gjøres gjennom skredfarevurderingen.
Er sørpeskred det samme som snøskred?
Sørpeskred består av vannmettet snø og har andre utløsnings- og bevegelsesmekanismer enn vanlige flak- og løssnøskred. Sørpeskred behandles derfor som en egen skredtype.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.