Endemorene

Den viser ofte hvor langt breen nådde før den stoppet opp, rykket frem eller smeltet tilbake.

Hva er en endemorene?

En endemorene er en type morene som dannes ved kanten av en isbre. Breen transporterer stein, grus, sand, silt og leire, og materialet skyves sammen foran brefronten eller avsettes når isen smelter. Ligger brefronten omtrent i ro over lengre tid, eller rykker breen frem og skyver løsmasser foran seg, kan det bygges opp en tydelig rygg i terrenget.

Når isen trekker seg tilbake, blir ryggen liggende igjen som et spor etter breens tidligere utbredelse. Flere endemorener etter hverandre i samme område kan vise ulike stadier med breframstøt, stillstand og tilbaketrekning, og brukes til å rekonstruere breens historie.

Mange norske endemorener ble dannet under avsmeltingen etter siste istid. De finnes i dalfører, langs kysten og i fjellet, og varierer fra lave rygger på noen få meter til formasjoner som kan følges over mange kilometer.

Endemorene definisjon

Definisjonen av en endemorene er en ryggformet avsetning av løsmasser dannet ved en tidligere brefront. Begrepet sier både hvordan avsetningen ble dannet og hvor den lå i forhold til breen. Ryggen ligger normalt på tvers av isens bevegelsesretning.

Endemorener består ofte av usortert morenemateriale, der blokk, stein, grus, sand, silt og leire opptrer om hverandre. Enkelte inneholder også lag av sortert sand og grus avsatt av smeltevann ved brefronten. Det som skiller endemorenen fra andre morenerygger, er at dannelsen er knyttet til selve brefronten – ikke til avsetning under eller langs sidene av breen.

Terrengformen alene er likevel ikke nok til sikker tolkning. Andre breavsetninger kan se like ut i terrenget, og en geologisk vurdering må bygge på form, beliggenhet og løsmassenes sammensetning samlet.

Hvordan dannes en endemorene?

En endemorene dannes når breen skyver, transporterer eller smelter ut løsmasser ved brefronten. Dersom brefronten blir stående omtrent på samme sted over tid, kan materialet hope seg opp som en tydelig rygg.

Raet er et kjent eksempel på en stor israndavsetning. Ifølge Store norske leksikon ble Raet dannet ved et opphold eller fremstøt i en tilbakesmeltende brefront. I Norske jordarter knyttes Ra-morenen til yngre dryas, ca. 12 900-11 700 år før nåtid, da brefronten ble stående i omtrent samme posisjon i ca. 300 år eller mer.

Et viktig faglig poeng er at israndavsetninger ikke alltid består av ren morene. De kan også inneholde vanntransportert breelvmateriale, for eksempel sand, grus og stein som er sortert av smeltevann. Det gjør at en endemorene kan ha mer varierende oppbygning enn navnet alene tilsier.

Dette er en del av kvartærgeologi, der man tolker landskapet ut fra istid, løsmasser og breenes bevegelser.

Eksempler på endemorener i Norge

Endemorener finnes både foran dagens breer og som gamle avsetninger fra siste istid. Foran enkelte breer kan man se flere morenerygger etter hverandre. Hver rygg kan vise et tidligere stopp i breens tilbaketrekning.

Nigardsbreen er et godt eksempel. I Norske jordarter omtales morenerygger foran Nigardsbreen som spor etter breens fremrykning under den lille istid, ca. 1400-1750. Under tilbaketrekningen fra ca. 1750 til 1940 ble det dannet flere morenerygger ved gjentatte stans i brefronten, beskrevet av Erikstad og Sollid (1986).

Raet er et større eksempel. Det kan følges gjennom deler av Sørøst-Norge og viser en tidligere posisjon for innlandsisens rand. Slike avsetninger påvirker terrengform, drenering, jordbruk, naturtyper og hvor det senere har vært naturlig å bygge vei og bebyggelse.

Bunnmorene og endemorene

Bunnmorene og endemorene består begge av morenemateriale, men de dannes på ulike steder.

Bunnmorene avsettes under breen. Den er ofte hardt pakket av breens trykk og kan dekke store arealer. Ifølge Jørgensen, Sørensen og Prestvik er bunnmorene den jordarten med størst utbredelse i Norge.

Endemorene avsettes foran brefronten. Den opptrer oftere som rygger eller voller og markerer en tidligere breposisjon.

I mange moreneområder kan løst pakket utsmeltingsmorene ligge over hardt pakket bunnmorene. Denne lagdelingen er viktig ved geotekniske undersøkelser, fordi lagene kan ha ulik fasthet, drenering og graveegenskaper.

Endemorener i morenelandskapet – spor etter siste istid

Endemorener er viktige spor etter siste istid og viser hvor brefronten lå da isen stoppet opp, rykket frem eller smeltet tilbake. Når breen avsatte løsmasser foran iskanten, kunne materialet bli liggende igjen som tydelige morenerygger i terrenget.

Flere endemorener etter hverandre kan vise ulike stadier av breens tilbaketrekning. Slike rygger er karakteristiske trekk i et morenelandskap, der isbreer har formet terrenget gjennom avsetning av morenemateriale. Moreneryggene kan danne naturlige barrierer, demme opp innsjøer og påvirke dreneringsforholdene.

Et kjent eksempel er Raet, en omfattende israndavsetning som markerer en tidligere posisjon for innlandsisen. Raet viser hvordan endemorener og andre israndavsetninger har påvirket landskapsutviklingen i store deler av Sørøst-Norge.

Endemorene som byggegrunn

For byggesaker er det ikke nok å vite at tomten ligger på eller nær en endemorene. Man må vite hva massene faktisk består av lokalt.

Endemorener kan inneholde alt fra grove steiner og blokker til sand, silt og leire. Det kan også være vannførende soner, tette partier og store variasjoner i dybde til berg. Dette kan påvirke bæreevne, drenering, telefare, graving og fundamentering.

Jørgensen, Sørensen og Prestvik angir typisk porøsitet for pakket bunnmorene til ca. n = 0,10-0,15, mens godt sortert breelvgrus kan ha porøsitet opptil ca. 0,4. Den lave porøsiteten i morene betyr at materialet lagrer lite vann per volumenhet, men kapillær stigehøyde kan likevel være betydelig. Det kan bidra til islinser og telehiv.

Ved bygging, terrenginngrep eller usikre grunnforhold kan en geoteknisk rapport og vurdering avklare om kartdata er nok, eller om det trengs nærmere undersøkelser.

Endemorener, vann og erosjon

Endemorener påvirker ofte vannets vei i terrenget. En morenerygg kan holde tilbake vann, lede vann sideveis eller skape lokale grunnvannssoner.

Vann er særlig viktig i skrånende terreng. Dersom vann finner svakere soner gjennom morenen, kan det føre til erosjon, utvasking eller lokale stabilitetsproblemer.

I Norske jordarter gis et godt eksempel: I en jordart med porøsitet n = 0,1, typisk for tett morene, kan 100 mm nedbør føre til at grunnvannet stiger ca. 1 000 mm dersom avrenningen er langsom. Dette viser hvorfor drenering ofte er et viktig stabiliseringstiltak i moreneområder.

Der vann påvirker moreneavsetninger, bør grunnforhold, overvannshåndtering og eventuell flomfarevurdering ses i sammenheng.

Hvor finnes endemorener?

Endemorener finnes mange steder i Norge, særlig der isen hadde tydelige stopp eller fremstøt under avsmeltingen. De kan ligge i daler, langs fjorder, på lavlandet eller foran dagens breer.

Noen endemorener er små og lokale. Andre er store regionale israndavsetninger, som Raet på begge sider av Oslofjorden.

Geologiske kart, terrengmodeller, flyfoto og feltobservasjoner brukes ofte for å tolke slike avsetninger. NGU har kart og fagressurser om løsmasser og geologi, men lokale variasjoner må vurderes konkret.

Hvorfor er endemorener viktige?

Endemorener er viktige fordi de viser både landskapshistorie og praktiske grunnforhold. De forteller hvor isen har ligget, hvordan breen trakk seg tilbake, og hvor løsmasser ble avsatt.

For bygging og planlegging kan endemorener ha betydning for bæreevne, drenering, erosjon, telefare og stabilitet. En endemorene er derfor ikke bare et spor etter en gammel bre, men også en del av dagens byggegrunn.

Kort oppsummert

En endemorene er en morenerygg avsatt foran brefronten. Den dannes når breen skyver eller avsetter løsmasser ved iskanten, ofte under et opphold eller fremstøt.

Endemorener kan bestå av både usortert morene og mer sortert breelvmateriale. De er viktige spor etter istiden, men kan også ha praktisk betydning for byggegrunn, drenering og stabilitet.

Trenger du vurdering av løsmasser, morene eller grunnforhold i en byggesak, kan Geotekniker AS bistå med geoteknisk og geologisk vurdering.

Ofte stilte spørsmål om endemorene

Hva er en endemorene?

En endemorene er en rygg av morenemateriale som er avsatt foran en isbre. Den viser ofte hvor langt breen nådde.

Hvordan dannes en endemorene?

Den dannes når breen skyver, transporterer eller smelter ut løsmasser ved brefronten. Hvis breen står stille over tid, kan massene hope seg opp som en rygg.

Hva er forskjellen på bunnmorene og endemorene?

Bunnmorene avsettes under breen, mens endemorene avsettes foran brefronten. Bunnmorene er ofte hardere pakket, mens endemorene gjerne opptrer som rygger i terrenget.

Hva består en endemorene av?

Den består ofte av usorterte løsmasser som leire, silt, sand, grus, stein og blokk. Noen endemorener inneholder også sortert breelvmateriale.

Kan man bygge på en endemorene?

Ja, men grunnforholdene må vurderes lokalt. Endemorener kan variere mye i fasthet, drenering, steininnhold og telefarlighet.

Hvorfor er endemorener viktige i geoteknikk?

De kan påvirke bæreevne, drenering, telefare, erosjon og stabilitet. Derfor kan de være relevante ved bygging, graving og terrenginngrep.

Kilder

Jørgensen, P., Sørensen, R. & Prestvik, O. (2013). Norske jordarter. Internettutgave.

Erikstad, L. & Sollid, J.L. (1986). Neoglaciation in South Norway using lichenometric methods. Norsk geografisk Tidsskrift, 40, 85-105.

Store norske leksikon: Endemorene, Ra og Morene.

NGU – geologiske kart og fagressurser om løsmasser og geologi.