Utredning av naturfare kan bli aktuelt når kommunen, Plan- og bygningsetaten (PBE) eller ansvarlig søker ber om en faglig vurdering i en konkret byggesak.
Denne siden handler ikke om naturfare generelt. For bred forklaring av temaet, se naturfare i byggesak.
Her handler det om den praktiske situasjonen der du har fått et mangelbrev, en merknad eller et krav om dokumentasjon, og kommunen ber om at relevant naturfare vurderes for akkurat ditt tiltak. Det kan gjelde flom, overvann, skred, rasfare, erosjon, kvikkleire eller andre forhold som kan påvirke sikker byggegrunn.
Målet er ikke å lage en stor rapport om alle naturfarer. Målet er å svare presist på det kommunen faktisk spør om.
Hva betyr utredning av naturfare?
Utredning av naturfare betyr at en fagperson vurderer om et konkret tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot den naturfaren som er relevant for saken.
I mange byggesaker er problemstillingen avgrenset. Kommunen spør kanskje ikke etter en full naturfarerapport, men etter en tydelig vurdering av om tiltaket er trygt nok i forhold til kart, terreng, vann, skråning eller grunnforhold.
Dette kan for eksempel gjelde:
- bruksendring av kjeller
- utvendig kjellertrapp
- ny døråpning mot terreng
- tilbygg
- garasje
- støttemur
- terrengendring
- tiltak nær bekk, elv eller lavpunkt
- tiltak innenfor aktsomhetskart
- tiltak der kart eller reguleringsplan viser mulig naturfare
En god naturfareutredning bør derfor være avgrenset, etterprøvbar og direkte knyttet til kommunens krav.
Typisk krav fra kommunen
Et typisk krav kan være at tiltakshaver må dokumentere at tiltaket har tilfredsstillende sikkerhet mot naturfare etter TEK17.
Kommunen kan for eksempel be om:
- vurdering av karttreff
- vurdering av terreng og høyder
- vurdering av vannveier og lavpunkter
- vurdering av om tiltaket ligger utsatt til
- vurdering av behov for avbøtende tiltak
- kort fagnotat med tydelig konklusjon
Slike krav kommer ofte som mangelbrev, merknad eller tilleggskrav i byggesaken. Les mer om krav fra kommunen dersom du er usikker på hva brevet betyr.
Når kan et kort fagnotat være nok?
Et kort fagnotat kan være riktig dokumentasjonsnivå når kommunens spørsmål er konkret og problemstillingen er avgrenset.
Det kan for eksempel være nok når:
- tiltaket er lite
- karttreffet må tolkes
- terrengforholdene er oversiktlige
- det ikke er behov for omfattende beregninger
- saken gjelder lokal vurdering av vann, terreng eller kartgrunnlag
- konklusjonen kan begrunnes tydelig med kart, høyder og faglig vurdering
Et fagnotat bør likevel ikke være en løs kommentar. Det bør vise hva som er vurdert, hvilke kart og opplysninger som er brukt, hva kommunen har bedt om, og hva konklusjonen er.
Eksempel: kjellertrapp, bruksendring eller lav åpning
Utredning av naturfare blir ofte aktuelt i små tiltak som likevel kan være utsatt.
Et vanlig eksempel er bruksendring av kjeller, etablering av utvendig kjellertrapp eller ny døråpning mot terreng. Selv om tiltaket er lite, kan kommunen kreve dokumentasjon dersom terreng, kart, vannveier eller lokale forhold viser mulig fare.
Da bør man vurdere om:
- terrenget leder vann mot tiltaket
- dør, terskel eller kjellertrapp ligger lavt
- eiendommen ligger i et lavpunkt
- bekk, lukket bekk eller flomvei kan påvirke tiltaket
- det trengs lokale avbøtende tiltak
- tiltaket samlet sett har tilfredsstillende sikkerhet
Dersom tiltaket også endrer terreng, fallforhold eller avrenning, kan saken ha sammenheng med terrengendring.
Når kreves mer enn et kort notat?
En mer detaljert vurdering eller rapport kan være nødvendig når farebildet er sammensatt, tiltaket ligger utsatt til, eller konsekvensen ved feil vurdering er stor.
Dette kan være aktuelt ved:
- tydelig flomfare fra bekk eller elv
- behov for beregning av vannstand eller flomnivå
- større tiltak eller reguleringssak
- skredfare eller rasfare
- kvikkleire eller områdestabilitet
- behov for grunnundersøkelser
- krav om dokumentasjon etter konkrete veiledere
Dersom saken gjelder full flomfarevurdering, bør den rutes dit. Dersom saken gjelder overvannshåndtering, bør avrenning, vannmengder og lokale flomveier vurderes nærmere.
Dersom saken gjelder rasfare eller skred i bratt terreng, se skredfarevurdering. Dersom kommunen spør om kvikkleire eller områdestabilitet, se kvikkleirerapport.
Hva bør en utredning av naturfare inneholde?
En utredning av naturfare bør svare direkte på kommunens krav.
Et kort fagnotat kan inneholde:
- kort beskrivelse av tiltaket
- gjennomgang av kommunens merknad
- vurdering av relevante kart og aktsomhetsområder
- vurdering av terreng, høyder og lavpunkter
- vurdering av den aktuelle naturfaren
- vurdering av om andre naturfarer er relevante
- behov for avbøtende eller kompenserende tiltak
- tydelig konklusjon til bruk i byggesaken
For kommunen er en klar og etterprøvbar konklusjon ofte viktigere enn et langt generelt dokument.
Trengs det ansvarsrett?
Det er ikke alltid avklart i starten om en utredning av naturfare krever særskilt ansvarsrett.
Dette avhenger blant annet av tiltakstype, kommunens formulering, rollefordeling i byggesaken og om vurderingen inngår som prosjektering.
Geotekniker AS kan vurdere dette i den konkrete saken og avklare om oppdraget bør leveres som fagnotat, rapport, erklæring eller del av et ansvarlig prosjekteringsoppdrag.
Hva bør du sende inn?
Dersom kommunen har bedt om utredning av naturfare, bør du sende mest mulig relevant underlag.
Send gjerne:
- mangelbrev eller merknad fra kommunen
- adresse og gårds-/bruksnummer
- situasjonsplan
- tegninger
- snitt og høyder hvis tilgjengelig
- kartutsnitt
- bilder av tomt, kjellertrapp, bekk, skråning eller lavpunkt
- kort beskrivelse av tiltaket
- tidligere rapporter eller reguleringsbestemmelser hvis du har det
Dette gjør det lettere å forstå hva kommunen faktisk spør om, og hvilket dokumentasjonsnivå som er riktig.
Hva kan Geotekniker AS hjelpe med?
Geotekniker AS kan bistå når kommunen, PBE eller ansvarlig søker ber om utredning av naturfare i byggesak.
Vi kan blant annet hjelpe med:
- gjennomgang av kommunens krav
- vurdering av relevant naturfare
- vurdering av kart, terreng og høyder
- kort fagnotat med tydelig konklusjon
- vurdering av behov for avbøtende tiltak
- vurdering av om saken krever mer detaljert rapport
Har du fått krav fra kommunen, kan du sende mangelbrev, situasjonsplan, tegninger og kartutsnitt. Da kan Geotekniker AS vurdere hva slags dokumentasjon som er riktig neste steg.
Se også geoteknisk vurdering, geologisk vurdering og kontakt Geotekniker AS.
Ofte stilte spørsmål om utredning av naturfare
Hva betyr utredning av naturfare?
Det betyr å vurdere om et konkret tiltak har tilfredsstillende sikkerhet mot relevant naturfare, for eksempel flom, overvann, skred, rasfare, erosjon eller kvikkleire.
Er dette det samme som en full naturfarerapport?
Ikke alltid. I noen saker er det nok med et kort fagnotat. I andre saker kreves mer detaljert vurdering, beregning eller rapport.
Kan et kort fagnotat være nok?
Ja, dersom problemstillingen er avgrenset og konklusjonen kan begrunnes tydelig. Dette er vanlig i mindre byggesaker med konkret kommunalt krav.
Hva gjør jeg hvis kommunen ber om utredning av flomfare?
Da bør kravet vurderes konkret. Noen saker kan løses med et kort fagnotat, mens andre bør rutes til full flomfarevurdering.
Hva bør jeg sende inn for vurdering?
Send kommunens brev, adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan, tegninger, kartutsnitt, bilder og en kort beskrivelse av tiltaket.