Grunnforhold, skrånende terreng, grunnvann og nærhet til eksisterende bygninger kan påvirke både kostnadene og gjennomføringen. Ved krevende forhold kan det være behov for en geoteknisk vurdering før byggingen starter.
Mange som planlegger svømmebasseng i hagen, begynner med å undersøke bassengtyper, størrelser og priser. Men før du bestemmer plassering og inngår avtale med en leverandør, bør du også avklare om tomten egner seg for tiltaket.
Et permanent basseng innebærer ofte graving, fundamentering, tilbakefylling og tilpasning av terrenget. På noen tomter er dette relativt enkelt. På andre kan bløt grunn, fjell, grunnvann eller skråningsforhold gjøre prosjektet betydelig mer krevende.
Geotekniker AS bistår med geofaglige vurderinger av byggegrunn, stabilitet, fundamentering og terrenginngrep. Målet er å avklare relevante grunntekniske utfordringer tidlig, slik at prosjektet kan planlegges på et bedre grunnlag.
Hva bør du undersøke før du bygger basseng i hagen?
Før du bestemmer hvor bassenget skal plasseres, bør du undersøke både terrenget og forholdene under bakken. Dette er særlig viktig dersom bassenget skal graves ned, bygges nær huset eller etableres på en tomt med høydeforskjeller.
De viktigste forholdene er:
- Grunnforhold: Består grunnen av fjell, sand, grus, leire eller fyllmasser? Ulike masser gir forskjellige forutsetninger for graving og fundamentering.
- Terreng og plassering: Krever prosjektet dyp utgraving, større fyllinger eller støttemurer?
- Grunnvann: Kan høyt grunnvann påvirke byggegropen eller bassengkonstruksjonen?
- Nærliggende bygninger: Kan gravingen påvirke eksisterende fundamenter, ledninger eller naboeiendommer?
- Naturfare: Finnes det kjente utfordringer med kvikkleire, skred eller ustabile skråninger?
- Søknadsplikt: Er bassengprosjektet tillatt etter gjeldende planer, og hvilken dokumentasjon er nødvendig?
En gjennomgang av tilgjengelige kart og tidligere undersøkelser kan gi et første bilde av tomten. Les mer om hvordan du kan undersøke grunnforhold før et byggeprosjekt.
Kartene gir imidlertid ikke nødvendigvis informasjon om grunnens bæreevne, lagdeling eller stabilitet på den konkrete plasseringen. Ved usikre forhold kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser.
Nedgravd basseng – graving og grunnarbeid
Et nedgravd basseng krever vanligvis at det etableres en byggegrop med tilstrekkelig plass til bassengkonstruksjon, fundamentering og nødvendige installasjoner. Hvor omfattende gravearbeidene blir, avhenger av bassengets størrelse og dybde, terrengforholdene og massene på tomten.
På fast og oversiktlig byggegrunn kan arbeidene være forholdsvis enkle. Ved bløte masser, stort vanntilsig eller begrenset plass kan det være nødvendig med særskilt planlegging og sikring.
Stabilitet under utgraving
Det er ikke bare den ferdige bassengkonstruksjonen som må være stabil. Også byggegropen må være sikker mens arbeidene pågår.
Når jordmasser graves bort, endres støtten og spenningsforholdene i grunnen. Gravesidene kan bli ustabile dersom de er for bratte i forhold til massenes egenskaper, og belastning fra gravemaskiner eller mellomlagrede masser kan forverre situasjonen.
Dette er særlig viktig når utgravingen skjer nær et hus, en støttemur eller naboeiendom. Graving under nivået til eksisterende fundamenter kan påvirke deres stabilitet og bæreevne.
Ved slike forhold kan det være behov for geoteknisk vurdering eller prosjektering av byggegrop og gravesikring før arbeidene starter.
Terrengendringer rundt bassenget
Selv om selve bassenget ikke er spesielt stort, kan prosjektet medføre omfattende inngrep dersom hagen må planeres, fylles opp eller senkes.
Større terrengendringer kan påvirke både stabiliteten, vannavrenningen og omkringliggende konstruksjoner. Det er derfor viktig å vurdere hele tiltaket, inkludert utearealer, fyllinger og eventuelle støttemurer.
Fundamentering av svømmebasseng – hva kreves av byggegrunnen?
Et svømmebasseng må ha et stabilt fundamenteringsgrunnlag som tåler aktuelle belastninger uten skadelige bevegelser. Både bassengkonstruksjonen, vannet og jordmassene rundt kan påvirke hvordan konstruksjonen oppfører seg.
Ved fundamentering må det blant annet tas hensyn til grunnens bæreevne, risiko for setninger og konstruksjonens følsomhet for deformasjoner.
Fjell eller faste, godt dokumenterte løsmasser kan gi gunstige forhold. Bløt leire, torv og dårlig komprimerte fyllmasser kan derimot medføre behov for særskilte fundamenteringstiltak.
Setninger og skader på bassengkonstruksjonen
Ujevne setninger kan føre til sprekker, skjevheter, lekkasjer eller skader på overganger og rørforbindelser. Dette er spesielt relevant for konstruksjoner som har begrenset toleranse for bevegelser.
Det er samtidig viktig å skille mellom setninger i selve bassengfundamentet og bevegelser i omkringliggende fyllmasser og utearealer. Selv om bassenget fundamenteres tilfredsstillende, kan dårlig utførte grunnarbeider rundt konstruksjonen føre til senere problemer.
Ved usikre grunnforhold bør nødvendige vurderinger gjennomføres før fundamenteringsløsningen bestemmes, slik at bassengleverandøren får et relevant prosjekteringsgrunnlag.
Støpt basseng eller prefabrikkert basseng – har det betydning for grunnarbeidet?
Et støpt betongbasseng og et prefabrikkert basseng kan ha ulike krav til underlag, jordtrykk, tilbakefylling og fundamentering. Begge løsningene må imidlertid tilpasses de stedlige grunnforholdene.
Støpt basseng i betong
Et støpt basseng prosjekteres som en konstruksjon som blant annet skal tåle belastninger fra vann, jord og eventuelt grunnvann. Betongkonstruksjonen må dimensjoneres av kvalifisert konstruksjonsprosjekterende.
Geotekniske vurderinger kan inngå som grunnlag for dimensjoneringen, særlig når det gjelder jordtrykk, bæreevne, setninger og grunnvannsforhold.
Prefabrikkert nedgravd basseng
Et prefabrikkert basseng leveres vanligvis med krav til fundamentering, underlag og omfyllingsmasser. Disse kravene må følges, men leverandørens standardløsning forutsetter også at de stedlige grunnforholdene er egnet.
På en tomt med bløte masser eller høyt grunnvann kan det derfor være nødvendig å avklare grunntekniske forhold før løsningen velges.
Valg av bassengtype erstatter ikke behovet for å vurdere byggegrunnen. Det avgjørende er om den samlede løsningen er egnet for tomten.
Basseng i skråning – når blir stabilitet avgjørende?
Å bygge basseng i skrånende terreng kan være teknisk mer krevende enn å etablere det på en flat tomt. Det kan bli nødvendig å grave inn i skråningen, fylle opp terreng på nedsiden eller etablere støttemurer.
Slike inngrep kan endre belastningene og stabiliteten i grunnen. Utgraving kan fjerne masser som bidrar til å holde en skråning stabil, mens oppfylling kan tilføre nye belastninger.
Det er derfor viktig å vurdere samspillet mellom basseng, terreng og eventuelle støttekonstruksjoner.
Dersom bassenget krever en større nivåforskjell eller skal plasseres nær en eksisterende mur, kan det være behov for geoteknisk vurdering av støttemur og omkringliggende terreng.
En slik vurdering kan også avdekke om en annen plassering av bassenget gir bedre forutsetninger for gjennomføring.
Det er ikke nødvendigvis bassengkonstruksjonen som skaper den største geotekniske utfordringen. På en krevende tomt kan selve utgravingen og terrengtilpasningen være mer kritisk enn belastningen fra det ferdige bassenget.
Grunnvann, drenering og overvann ved basseng
Grunnvann kan ha stor betydning både under byggingen og etter at bassenget er ferdigstilt. Dersom utgravingen går under grunnvannstanden, kan vann strømme inn i byggegropen og gjøre arbeidene mer krevende.
Høyt grunnvann kan også gi utvendig vanntrykk på bassengkonstruksjonen. For enkelte bassengtyper må risiko for oppdrift vurderes, særlig dersom bassenget tømmes mens grunnvannstanden utenfor er høy.
Dette er et forhold som må håndteres gjennom prosjektering og i samsvar med leverandørens forutsetninger.
Kan senking av grunnvann påvirke huset?
Midlertidig pumping og senking av grunnvann kan i enkelte grunnforhold påvirke nærliggende bygninger og terreng.
I setningsømfintlige masser kan endringer i grunnvannsforhold føre til setninger. Ved større eller mer kompliserte utgravinger kan det derfor være nødvendig å vurdere konsekvensene også utenfor selve byggegropen.
Hva med overvann fra hagen?
Et bassengprosjekt kan endre terrengfallet og hvordan regnvann renner gjennom eiendommen. Nye terrasser, belegningsstein og andre tette flater kan dessuten øke overflateavrenningen.
Ved betydelige endringer kan det være nødvendig å dokumentere overvannshåndtering slik at vannet ikke ledes mot bygninger, ustabile skråninger eller naboeiendommer.
Tømming av bassengvann er en separat VA-problemstilling og må avklares etter kommunens krav og bestemmelsene for den aktuelle løsningen.
Bygge basseng i områder med leire eller kvikkleire
Dersom eiendommen ligger i et område med marin leire eller mulig kvikkleire, må planlagte utgravinger og terrengendringer vurderes med særlig oppmerksomhet på stabilitet.
Det er ikke slik at alle tomter under marin grense inneholder kvikkleire. Samtidig gir fravær av en registrert kvikkleiresone ikke alene tilstrekkelig dokumentasjon for at grunnen er uten sprøbruddmateriale.
Ved etablering av nedgravd basseng kan både graving og oppfylling påvirke stabilitetsforholdene. Dette gjelder særlig i skråninger og områder med høydeforskjeller.
Etter NVEs veileder 1/2019 skal tiltakets påvirkning på stabiliteten og konsekvensene ved et eventuelt skred inngå i vurderingen. Et privat basseng kan ikke automatisk plasseres i tiltakskategori K0 bare fordi tiltaket er begrenset i størrelse.
Les mer om kvikkleire og hvilke forhold som må avklares før terrenginngrep i utsatte områder.
Søknadsplikt og regler for basseng i hagen
Et tradisjonelt nedgravd svømmebasseng er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Et slikt tiltak innebærer normalt ordinær byggesøknad med nabovarsling og ansvarlige foretak.
Ifølge Direktoratet for byggkvalitet kan enkelte mindre prefabrikkerte basseng som plasseres direkte på bakken, være unntatt søknadsplikt. Dette forutsetter blant annet at tilkoblingen til vann og avløp ikke krever ny stikkledning til hovedledningsnettet.
Det må likevel avklares om tiltaket er i samsvar med gjeldende reguleringsplan, kommuneplan og andre bestemmelser.
Må du ha geoteknisk rapport for å bygge basseng?
Det er ikke et generelt krav om geoteknisk rapport for alle bassengprosjekter.
Behovet for geoteknisk dokumentasjon avhenger av grunnforholdene, tiltakets omfang og hvilke sikkerhetsforhold som må dokumenteres.
Dersom bassenget skal etableres på usikker byggegrunn, i skrånende terreng eller i et område med mulig naturfare, kan det være nødvendig med en geoteknisk rapport eller vurdering.
En slik vurdering kan også være aktuell dersom kommunen eller ansvarlig prosjekterende ber om nærmere dokumentasjon av grunnforhold eller stabilitet.
Geotekniker AS leverer geofaglige vurderinger. Spørsmål om reguleringsbestemmelser, samlet byggesøknad og øvrige bygningstekniske krav må håndteres av ansvarlig søker eller andre relevante fagpersoner.
Krav til sikring av svømmebasseng
Basseng i uteoppholdsarealer skal sikres mot at personer faller i vannet. TEK17 § 8-3 stiller krav om gjerde, overdekking eller tilsvarende avstenging.
Kravene gjelder uavhengig av om bassengprosjektet trenger særskilt geoteknisk bistand.
Hva koster grunnarbeid når du skal bygge basseng i hagen?
Prisen for å bygge basseng i hagen påvirkes av mer enn selve bassengmodellen. Graving, massehåndtering, fundamentering, drenering og terrengtilpasning kan utgjøre en vesentlig del av kostnadene.
På en flat tomt med gode grunnforhold kan grunnarbeidene være forholdsvis oversiktlige. På en krevende tomt kan behov for sprengning, masseutskifting, støttemur, gravesikring eller håndtering av grunnvann gjøre prosjektet betydelig dyrere.
Det er derfor vanskelig å gi en representativ pris for grunnarbeidene uten informasjon om tomten og det planlagte bassenget.
En tidlig vurdering av grunnforholdene kan være nyttig for å avdekke tekniske utfordringer og begrense usikkerheten før prosjektet prises. I enkelte tilfeller kan en mindre endring i plassering eller utforming redusere behovet for omfattende grunnarbeider.
Når bør du kontakte geotekniker før du bygger basseng?
Ikke alle private bassengprosjekter trenger egen geoteknisk prosjektering. Behovet oppstår først og fremst når byggegrunnen, gravingen eller terrengforholdene innebærer geoteknisk usikkerhet eller risiko.
| Forhold på tomten | Hvorfor kan geoteknisk bistand være relevant? |
|---|---|
| Flatt terreng med dokumentert gode grunnforhold | Normalt mindre behov for særskilt geoteknisk bistand |
| Basseng nær eksisterende bolig | Gravingen kan påvirke fundamenter og setningsforhold |
| Basseng i skråning | Utgraving og oppfylling kan påvirke stabiliteten |
| Bløt leire eller ukjente fyllmasser | Usikker bæreevne, setninger og stabilitet |
| Høyt grunnvann | Vanninnsig, oppdrift og påvirkning fra grunnvannssenkning |
| Mulig kvikkleire | Behov for å avklare sikkerhet og påvirkning fra terrenginngrep |
| Krav om dokumentasjon fra kommunen | Faglig vurdering, rapport eller prosjektering etter behov |
Det kan være hensiktsmessig å gjøre en overordnet vurdering tidlig i prosessen, før endelig plassering og løsning bestemmes.
Geotekniker AS tilbyr geoteknisk rådgivning tilpasset tiltakets størrelse og kompleksitet. For noen prosjekter kan gjennomgang av eksisterende opplysninger og en begrenset vurdering være tilstrekkelig. Andre prosjekter kan kreve grunnundersøkelser, beregninger eller mer omfattende prosjektering.
Ofte stilte spørsmål om basseng i hagen
Kan jeg bygge nedgravd basseng i hagen?
Ja, dersom tiltaket er tillatt etter gjeldende bestemmelser og kan gjennomføres med tilfredsstillende sikkerhet. Et tradisjonelt nedgravd basseng er søknadspliktig. Grunnforholdene må også være egnet for utgraving og fundamentering.
Må man søke kommunen om å bygge svømmebasseng?
Et tradisjonelt nedgravd svømmebasseng krever byggesøknad. Enkelte mindre, prefabrikkerte basseng som står oppå bakken, kan være unntatt når bestemte vilkår er oppfylt.
Hvor dypt kan man grave for et basseng?
Det finnes ikke én generell gravedybde som er sikker for alle tomter. Forsvarlig graving avhenger blant annet av jordart, grunnvann, graveskråninger og avstand til bygninger. Dype utgravinger kan kreve særskilt sikring.
Kan man bygge basseng i skrånende terreng?
Ja, men prosjektet kan kreve støttemurer, terrengtilpasninger og vurdering av stabilitet. Ved krevende grunnforhold kan det være nødvendig med geoteknisk prosjektering.
Trenger et prefabrikkert basseng fundament?
Et prefabrikkert basseng trenger et underlag og en fundamenteringsløsning som oppfyller leverandørens krav og er tilpasset byggegrunnen. Ved bløte eller usikre masser kan ytterligere vurderinger være nødvendige.
Hva koster geoteknisk vurdering for et basseng?
Prisen avhenger av hva som skal vurderes, hvilke grunnlagsopplysninger som finnes og om det er behov for grunnundersøkelser eller beregninger. En begrenset vurdering av eksisterende dokumentasjon kan ha et annet omfang enn full geoteknisk prosjektering.
Skal du bygge basseng på en tomt med krevende grunnforhold?
Planlegger du et nedgravd svømmebasseng i skrånende terreng, nær eksisterende bygninger eller på en tomt med usikre grunnforhold? Da kan det være fornuftig å avklare de geotekniske forutsetningene før gravearbeidene starter.
Geotekniker AS bistår privatpersoner, entreprenører og profesjonelle aktører med geotekniske vurderinger av byggegrunn, fundamentering, stabilitet og terrenginngrep.
Vi kan vurdere behovet for nærmere undersøkelser og dokumentasjon ut fra prosjektets forutsetninger. Send gjerne adresse, situasjonskart, planlagt bassengplassering og en kort beskrivelse av tiltaket.
Kontakt Geotekniker AS for å avklare hvilke geofaglige vurderinger som kan være aktuelle for ditt bassengprosjekt.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.