Morene er løsmasser som er avsatt av isbreer. Morenemasser kan bestå av leire, silt, sand, grus, stein og blokk i samme avsetning. Fordi sammensetningen kan variere mye, kan morene ha stor betydning for grunnforhold, drenering, bæreevne, stabilitet og behov for geoteknisk vurdering.
I Norge finnes morene i store deler av landet. Noen steder ligger morenen som et tynt dekke over berg. Andre steder kan morenemassene være tykke, faste og kompakte, eller ligge i skråninger der vann, erosjon og terrenginngrep kan påvirke stabiliteten.
Denne artikkelen forklarer hva morene er, hvordan morene dannes, hva morenemasser betyr i byggesaker, og når morene bør vurderes nærmere i geoteknikk.
Hva er morene?
Morene er usorterte løsmasser som er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer. Materialet kan inneholde mange ulike kornstørrelser samtidig, fra leire og silt til sand, grus, stein og store blokker.
Dette skiller morene fra mange andre løsmasser. Elveavsetninger, strandavsetninger og breelvavsetninger er ofte mer sorterte fordi vann har transportert og sortert materialet. Morene er derimot vanligvis dårligere sortert, fordi isen kan frakte finstoff, sand, grus, stein og blokk sammen.
I praksis betyr dette at morene ikke er én bestemt jordart med like egenskaper overalt. Morene kan være fast og god byggegrunn i ett område, men mer vannførende, steinete, ujevn eller vanskelig å grave i et annet område.
Morene er også et viktig tema innen geologi, fordi morenemasser forteller mye om istid, isbreer, løsmasser og landskapsutvikling. I byggesaker er det likevel de praktiske egenskapene som er viktigst: hvordan massene påvirker byggegrunn, vann, stabilitet og fundamentering.
Hvordan dannes morene?
Morene dannes når en isbre beveger seg over landskapet. Breen kan rive løs, knuse, transportere og blande jord, stein og bergmateriale. Når breen smelter, blir materialet liggende igjen som morenemasser.
Denne prosessen gjør at morene ofte får en blandet sammensetning. Kornstørrelsene kan variere mye, og materialet kan være mer eller mindre kompakt avhengig av hvordan det ble avsatt.
Morene kan dannes under breen, foran brefronten, langs sidene av breen eller i områder der dødis har smeltet. Derfor finnes det ulike moreneformer og morenetyper i landskapet.
Morenemasser og morenejord
Morenemasser brukes ofte som praktisk betegnelse på løsmasser avsatt av isbre. Begrepet morenejord brukes også om morene som jordart. I geotekniske vurderinger er det først og fremst egenskapene til massene som er viktige.
Viktige forhold kan være:
kornfordeling
stein- og blokkinnhold
andel finstoff
tetthet og fasthet
vanninnhold
dreneringsevne
telefarlighet
lagdeling og variasjon
dybde til berg
beliggenhet i skråning eller flatt terreng
Sammensetningen kan påvirke både byggbarhet og anleggsgjennomføring. Stein- og blokkholdig morene kan gjøre graving, boring og prøvetaking mer krevende. Finkornig morene kan holde mer vann og få andre drenerings- og stabilitetsegenskaper enn grovere morene.
For å forstå sammensetningen av løsmasser brukes ofte kornfordeling som en del av vurderingen.
Morene kan inneholde leire og silt, men leirholdig morene må ikke forveksles med kvikkleire. Mulig kvikkleire vurderes særlig der morenemasser opptrer sammen med marine avsetninger under marin grense.
Tykk morene og tynn morene
På løsmassekart kan morene ofte være vist som tykk morene, tynn morene, morenemateriale eller randmorene. Dette er kartmessige beskrivelser av løsmassetype og antatt mektighet.
Tynn morene betyr vanligvis at morenedekket er begrenset, og at berg kan ligge relativt grunt. Det kan være gunstig for fundamentering dersom berg ligger nært, men forholdene må vurderes konkret. Tynt morenedekke kan også gi store variasjoner over korte avstander.
Tykk morene betyr at morenemassene kan ha større mektighet. Da kan det være mer aktuelt å vurdere bæreevne, setninger, drenering, graveforhold, stabilitet og dybde til berg.
Kart gir et godt første bilde, men de gir ikke alltid nok informasjon for en konkret byggesak. Dybde til berg, fasthet, steininnhold, vannforhold og lokal variasjon må ofte vurderes nærmere.
Typer morene
Morene kan opptre i flere former i landskapet. De vanligste begrepene er bunnmorene, endemorene, sidemorene, randmorene og dødismorene.
Bunnmorene er materiale som er avsatt under breen. Den kan være kompakt og fast, men egenskapene må vurderes lokalt.
Endemorene er morene som er avsatt ved brefronten. Slike rygger kan markere hvor langt breen nådde, og kan bestå av varierte masser.
Sidemorene er avsatt langs sidene av en bre. Den kan ligge som rygger langs dalsider eller tidligere brekanter.
Randmorene brukes ofte om ryggformede avsetninger langs kanten av en bre, og kan omfatte både ende- og sidemorener.
Dødismorene kan dannes der ismasser blir liggende igjen og smelter langsomt. Dette kan gi ujevnt terreng med hauger, rygger og forsenkninger.
I byggesaker er det ikke navnet på morenetypen alene som avgjør risiko eller byggbarhet. Det viktige er hvordan massene faktisk ligger på tomten, hvor faste de er, hvor mye finstoff de inneholder, hvordan vann beveger seg, og om tiltaket påvirker stabilitet eller drenering.
Morene som byggegrunn
Morene kan være god byggegrunn, men det er ikke alltid gitt. Noen morenemasser er faste, grove og relativt godt drenerende. Andre kan være finkornige, vannholdige, steinete, ujevne eller vanskelige å undersøke.
Ved bygging på morene bør man vurdere:
dybde til berg
tykkelse på morenedekket
stein- og blokkinnhold
bæreevne
setningsrisiko
drenering
frost og telefarlighet
skråningsstabilitet
behov for masseutskifting
mulig vannsig eller grunnvann
For små tiltak kan en enkel vurdering være tilstrekkelig. For større tiltak, bygging i skråning, krevende terreng eller usikre grunnforhold kan det være behov for geoteknisk undersøkelse.
Morene, vann og drenering
Vannforhold er viktige i morenemasser. Grov morene med mye sand, grus og stein kan drenere bedre enn finkornig morene med mye silt eller leire. Samtidig kan morene være svært ujevn, med lokale vannførende soner og tettere partier.
Dette kan påvirke drenering rundt bygg, vanninnsig i byggegrop, telefarlighet, erosjon, stabilitet i skråninger, vanntrykk bak støttemurer og behov for overvannshåndtering.
I skrånende terreng kan vann som strømmer gjennom eller over morenemasser bidra til erosjon, utvasking eller lokale stabilitetsproblemer. Derfor bør morene vurderes sammen med terreng, vannveier, drenering og grunnvann.
Morene og skredfare
Morene kan være relevant ved vurdering av skredfare, særlig i bratte skråninger, dalsider og områder med mye vann. Løse eller vannmettede morenemasser kan være utsatt for utglidning eller jordskred dersom terreng, vannforhold og inngrep ligger til rette for det.
Risikoen avhenger blant annet av helning på terrenget, massetype, finstoffinnhold, vanninnhold, vannsig, erosjon, vegetasjon, terrenginngrep, graving, fylling og avstand til bekker eller raviner.
Morene i skråning betyr ikke automatisk skredfare. Men ved tiltak i bratt terreng bør morenemasser vurderes som en del av den totale vurderingen av terreng og stabilitet. Ved mulig skredfare kan det være behov for skredfarevurdering.
Morene under marin grense, moreneleire og kvikkleire
Morene kan forekomme i områder som senere har vært dekket av hav. Under marin grense kan morenemasser ligge sammen med marine avsetninger som leire, silt og sand. Dette kan gi svært varierende grunnforhold over korte avstander.
Det er viktig å skille mellom morene, moreneleire og kvikkleire. Morene er løsmasser avsatt av isbre og kan inneholde alt fra leire og silt til sand, grus, stein og blokk. Moreneleire kan brukes om leirholdig morenemateriale, men det betyr ikke automatisk at massene er kvikkleire.
Kvikkleire er normalt knyttet til marine leiravsetninger som har fått endret saltinnhold og struktur over tid. Slike masser kan miste mye styrke ved omrøring eller belastning. Derfor må mulig kvikkleire vurderes særskilt der tiltak ligger under marin grense, nær skråninger, raviner, bekker eller tidligere kartlagte faresoner.
I praksis kan en eiendom ha flere typer løsmasser i samme område: morene, fyllmasser, berg, sand, silt og marine leirlag. Et løsmassekart kan gi nyttig informasjon, men det viser ikke alltid detaljene som er avgjørende i en byggesak. Dersom det er usikkerhet om lagdeling, leire eller stabilitet, kan det være behov for geoteknisk undersøkelse.
Morene under marin grense betyr altså ikke at det er kvikkleire. Men dersom morenemasser ligger i et område med marine avsetninger, skråninger eller mulig sprøbruddmateriale, bør forholdene vurderes konkret. I slike saker kan både geoteknisk vurdering og vurdering av områdestabilitet være relevant.
Forskjell på morene og elveavsetning
Et vanlig spørsmål er hva som skiller morene fra materiale avsatt av elver.
Morene er avsatt av isbre og er ofte dårlig sortert. Det betyr at leire, silt, sand, grus, stein og blokk kan ligge blandet sammen.
Elveavsetninger er avsatt av rennende vann. Slike avsetninger er ofte mer sorterte, fordi vann sorterer materialet etter kornstørrelse og strømningshastighet. Elveavsetninger kan derfor ofte bestå av mer tydelige lag med sand, grus eller silt.
I geotekniske vurderinger er denne forskjellen viktig fordi sortering, lagdeling og kornstørrelse påvirker drenering, bæreevne, setninger og hvordan massene oppfører seg ved graving og bygging.
Kan man bygge på morene?
Ja, man kan ofte bygge på morene. Mange bygg, veier og anlegg i Norge ligger på morenemasser. Men det er viktig å vite hva slags morene det er, hvor tykk den er, hvordan den ligger i terrenget, og om vann eller skråningsforhold kan påvirke stabiliteten.
Morene kan være gunstig som byggegrunn dersom massene er faste, stabile og har god bæreevne. Men morene kan også være utfordrende dersom den er svært steinete, vannførende, finkornig, ujevn eller ligger i bratt terreng.
Ved usikkerhet bør byggegrunn og løsmasser vurderes før tiltaket prosjekteres. Dette gjelder særlig ved kjeller, støttemur, større fyllinger, terrenginngrep, bygging i skråning eller tiltak der kommunen krever dokumentasjon.
Når bør morene vurderes geoteknisk?
Morene bør vurderes nærmere dersom massene kan påvirke bygging, stabilitet, drenering eller fundamentering.
Det kan være aktuelt ved:
bygging på skrånende tomt
etablering av støttemur
graving i steinholdige masser
bygging med kjeller
vannsig eller dårlig drenering
mistanke om tykk morene
ukjent dybde til berg
tiltak under marin grense
områder med skredfare
kommunalt krav om dokumentasjon
større terrenginngrep eller fyllinger
I slike saker kan en geoteknisk vurdering bidra til å avklare om morenemassene er egnet som byggegrunn, og om det er behov for videre undersøkelser.
Hvordan undersøkes morenemasser?
Morenemasser kan undersøkes med kart, befaring, prøvegraving, boring, sondering og laboratorieundersøkelser. Hvilke metoder som er egnet avhenger av tiltaket og lokale forhold.
Stein- og blokkholdig morene kan være krevende å bore i. I noen saker kan prøvegraving være nyttig for å se lagdeling, blokkinnhold, vannforhold og overgang til berg. I andre saker kan det være behov for sonderinger eller prøvetaking.
En vurdering bør se på både kartdata, terreng, løsmasseforhold, vannveier, planlagt tiltak og eventuelle tidligere undersøkelser i området.
Kilder og kart
Offentlige kart og fagkilder kan gi nyttig informasjon om morene og løsmasser. NGU har løsmassekart som viser ulike løsmassetyper, blant annet morenemateriale, tykk morene, tynn morene og randmorene. Slike kart er nyttige i tidlig fase, men de må tolkes riktig.
Les mer hos NGU om løsmasser, Store norske leksikon om morene og Store norske leksikon om morenejord.
Kort oppsummert
Morene er løsmasser avsatt av isbreer. Morenemasser kan bestå av leire, silt, sand, grus, stein og blokk, og kan variere mye i fasthet, sammensetning, drenering og tykkelse.
Morene kan være god byggegrunn, men forholdene må vurderes lokalt. I byggesaker er det særlig viktig å vurdere morene dersom tiltaket ligger i skråning, under marin grense, i område med mye vann, ved ukjent dybde til berg eller der kommunen krever dokumentasjon.
For en bredere innføring i fagområdet, se Geoteknikk fra A til Å. Geotekniker AS kan bistå med vurdering av morene, grunnforhold og behov for geoteknisk dokumentasjon i byggesaker.
Ofte stilte spørsmål om morene
Hva er morene?
Morene er løsmasser som er avsatt av isbreer. Morene kan bestå av leire, silt, sand, grus, stein og blokk i samme avsetning.
Hva er en morene?
En morene kan være både en landform og en jordart. Som landform kan morene være en rygg eller haug av løsmasser. Som jordart brukes morene om usortert materiale som er avsatt av isbre.
Hvordan blir morene dannet?
Morene dannes når en isbre plukker opp, transporterer og avsetter jord, stein og bergmateriale. Når breen smelter, blir materialet liggende igjen som morenemasser.
Hva er morenemasser?
Morenemasser er løsmasser avsatt av isbre. De kan inneholde alt fra finstoff som leire og silt til sand, grus, stein og store blokker.
Hva er morenejord?
Morenejord er morene som jordart. Den består vanligvis av usortert materiale med blandet kornstørrelse, og kan ha svært ulike geotekniske egenskaper fra sted til sted.
Hva er forskjellen på morene og elveavsetning?
Morene er avsatt av isbre og er ofte dårlig sortert. Elveavsetninger er avsatt av rennende vann og er vanligvis mer sortert etter kornstørrelse.
Hva er tykk morene?
Tykk morene betyr at morenedekket kan ha større mektighet. I byggesaker kan dette gjøre det viktigere å vurdere bæreevne, setninger, drenering, graveforhold og dybde til berg.
Hva er tynn morene?
Tynn morene betyr at morenedekket er begrenset, ofte med kortere avstand til berg. Det kan være store lokale variasjoner, og forholdene må vurderes konkret.
Kan man bygge på morene?
Ja, man kan ofte bygge på morene. Men egnetheten avhenger av fasthet, steininnhold, vannforhold, terreng, dybde til berg og hva som skal bygges.
Kan det være kvikkleire i områder med morene?
Ja, men morene er ikke det samme som kvikkleire. I områder under marin grense kan morene opptre sammen med marine leiravsetninger, og det er de marine leirlagene som kan være relevante for kvikkleire. Ved usikkerhet må lagdeling, terreng og stabilitet vurderes konkret.
Kan morene gi skredfare?
Morene kan være relevant for skredfare i bratte skråninger, særlig der vann, erosjon eller terrenginngrep påvirker stabiliteten. Ved mulig skredfare bør forholdene vurderes fagkyndig.
Trenger du vurdering av morene eller grunnforhold?
Dersom kommunen har bedt om dokumentasjon av grunnforhold, stabilitet, skredfare eller byggegrunn, kan Geotekniker AS hjelpe deg med å avklare hva som trengs.
Send oss adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger og eventuell tilbakemelding fra kommunen via Kontakt oss, så vurderer vi saken.