Lokale grunnforhold kan ha stor betydning i plan- og byggesaker. Kommunen kan kreve dokumentasjon av grunnforhold, kvikkleire, stabilitet, flom, skred, erosjon eller overvann før en byggesak kan godkjennes.
Denne siden gir en generell oversikt over forhold som kan være relevante i utvalgte norske byer og tettsteder. Beskrivelsene er veiledende og gir ikke grunnlag for vurdering av en konkret eiendom. En konkret vurdering må alltid baseres på lokale forhold, kartdata, terreng, tidligere grunnundersøkelser og eventuelt nye undersøkelser.
Denne siden handler om lokale forskjeller i grunnforhold og naturfare. For en bred innføring i selve fagområdet, se Geoteknikk fra A til Å
Trenger du dokumentasjon i byggesak? Se geoteknisk rapport og vurdering. Ved usikre grunnforhold kan det også være behov for geoteknisk undersøkelse. Se også vår oversikt over naturfare i byggesak og grunnforhold.
Hvordan bruke denne oversikten
Oversikten under er ikke en risikovurdering av hver by. Den viser typiske forhold som kan være relevante i byggesaker, for eksempel marin leire, kvikkleire, bratte skråninger, flomutsatte områder, erosjon, fyllmasser eller store lokale variasjoner i grunnforhold.
Kart fra offentlige kilder kan være et godt første steg, men kart alene er ikke alltid nok til å dokumentere en konkret byggesak. Kommunen kan be om fagkyndig vurdering dersom tiltaket ligger i et område med usikker byggegrunn eller mulig naturfare.
Nyttige offentlige kart og veiledere finnes blant annet hos NGU, NVE Atlas og DiBK.
Hvorfor grunnforhold varierer lokalt
Norske byer og kommuner har svært ulike geologiske og geotekniske forhold. Noen områder har berg i dagen og tynne løsmasser. Andre områder har tykk leire, marine avsetninger, fyllmasser, raviner, elvedaler eller flomutsatte lavområder.
Det betyr at to eiendommer i samme kommune kan ha helt ulike behov for dokumentasjon. Én eiendom kan ligge på berg eller faste masser, mens en annen kan ligge på bløt leire, fyllmasser eller i et område der kvikkleire, flom eller skred må vurderes.
I byggesaker er derfor ikke kommunenavnet alene nok. Tomtens plassering, terreng, løsmasser, tidligere kartlegging, avstand til skråninger og planlagt tiltak har stor betydning.
Oslo
Oslo har svært varierte grunnforhold, med berg i dagen, morenemasser, fyllmasser og marine avsetninger innenfor korte avstander. Store deler av byggesonen ligger under marin grense, og grunnforholdene kan variere mye mellom bydeler, dalsider, lavområder og områder nær bekker eller vassdrag. For mer lokal beskrivelse, se geotekniker i Oslo og omegn.
Kvikkleire kan være relevant å vurdere i deler av Oslo, særlig i områder under marin grense og der marine avsetninger, terrenginngrep, erosjon eller bekkeløp kan påvirke stabiliteten. Overvann, flomveier, erosjon, steinsprang og lokale stabilitetsforhold kan også være aktuelle tema, avhengig av bydel, terreng og tiltak.
Bekkelagsraset i 1953 er et kjent historisk leirskred i Oslo. Hendelsen viser at leire, terrenginngrep og lokal stabilitet også kan være relevante tema i hovedstaden.
Tiltak i Oslo bør vurderes konkret basert på terreng, løsmassekart, marin grense, kjente faresoner, tidligere grunnundersøkelser og eventuell påvirkning fra inngrep, fyllinger, bekkeløp eller erosjon.
Bergen
Bergen har svært variert terreng med bratte dalsider, fjell i dagen og lokale løsmasser i dalbunner og forsenkninger. Grunnforhold kan endre seg betydelig over korte avstander. Se også vår lokale side om geotekniker i Bergen.
Kvikkleire kan være relevant der marin leire forekommer i lavere partier og der terreng, inngrep eller erosjon kan påvirke stabiliteten. Store nedbørsmengder og bratt terreng gjør også flom, erosjon, jordskred og steinsprang relevante tema i deler av Bergen.
Hatlestadraset i 2005 er et kjent eksempel på alvorlig jord- og løsmasseskred i Bergen. Hendelsen viser at skredfare, vannveier og terrengforhold kan være viktige tema i bratt terreng.
Tiltak i skrånende terreng, nær bekker eller i områder med løsmasser bør vurderes konkret ut fra terreng, drenering, vannveier og lokale grunnforhold.
Trondheim
I lavere deler av Trondheim og Trøndelag forekommer marine avsetninger, mens høyere områder ofte har grunnere løsmasser over berg. Regionen er kjent for flere områder med leire, kvikkleire og sprøbruddmateriale.
Kvikkleire kan være en sentral problemstilling i områder under marin grense, særlig der tiltak berører skråninger, raviner, erosjonsutsatte vassdrag eller terrenginngrep. Flom langs vassdrag, erosjon og lokale stabilitetsforhold kan være aktuelle tema i tillegg til kvikkleire og områdestabilitet.
Rissaraset i 1978 er et av Norges mest kjente kvikkleireskred og brukes ofte som referanse for kvikkleireproblematikk i Trøndelag.
Tiltak bør vurderes konkret basert på kart, terreng, marin grense, kjente kvikkleireområder og eventuelle grunnundersøkelser. Ved mulig kvikkleire kan vurdering av områdestabilitet være nødvendig.
Lillestrøm
Lillestrøm og Romerike har store områder under marin grense, med marine avsetninger og flere kjente kvikkleire- og aktsomhetsområder. Grunnforholdene kan være særlig viktige i byggesaker nær raviner, bekker, skråninger og tidligere kartlagte faresoner. For mer lokal beskrivelse, se geoteknikk i Lillestrøm.
Kvikkleire og områdestabilitet kan være sentrale tema i mange byggesaker på Romerike. Behovet må alltid vurderes konkret for tomten og tiltaket.
Flom, erosjon og overvann kan også være aktuelle tema ved kraftig nedbør, langs bekker og i områder der vann kan påvirke skråninger eller fyllinger.
Kart, terrenganalyse, marin grense, kjente faresoner og eventuelle grunnundersøkelser er viktige grunnlag for vurdering. Ved mulig kvikkleire bør vurderingen knyttes til kvikkleire og områdestabilitet.
Drammen
Drammen ligger i en bred elvedal med tykke løsmasser i dalbunnen og grunnere masser mot dalsidene. Området har flere bratte dalsider, høydeforskjeller og vassdrag der stabilitet, flom og erosjon kan være relevante tema.
Kvikkleire kan være relevant i deler av området, særlig i lavere terreng med marine avsetninger og nær vassdrag eller skråninger. Flom og erosjon langs Drammenselva og sidevassdrag kan påvirke lokale grunnforhold og stabilitet.
Tiltak i lavere terreng, nær vassdrag eller i skrånende områder bør vurderes konkret ut fra løsmasser, terreng, vannveier og planlagte inngrep.
Stavanger og Sandnes
Stavanger- og Sandnesområdet har kyst- og fjordnært terreng med berg i dagen, morenemasser og lokale løsmasser i lavere partier. Grunnforholdene kan variere mellom høyereliggende områder, lavområder og utfylte eller bebygde områder.
Kvikkleire kan være aktuelt å vurdere der marine avsetninger forekommer og der terrengforhold, inngrep eller erosjon tilsier stabilitetsutfordringer. Flom, overvann og erosjon kan være aktuelle tema ved kraftig nedbør, særlig i bebygde lavområder og langs vannveier.
Kartgrunnlag, lokal terrenganalyse og vurdering av vannveier brukes ofte som første steg. Ved behov kan kommunen be om geoteknisk dokumentasjon.
Fredrikstad og Sarpsborg
Fredrikstad og Sarpsborg ligger i et lavlandsområde med marine avsetninger, særlig langs Glomma og tilhørende vassdrag. Lokale forhold kan variere mellom elvenære områder, skråninger og bebygde områder med fyllmasser.
Kvikkleire kan være relevant å vurdere, spesielt der erosjon, terrenginngrep eller vassdrag kan påvirke stabiliteten. Flom og erosjon langs vassdrag er viktige tema i deler av området.
Leirraset ved Sarpefossen i 1702 er et kjent historisk eksempel på leirskred i regionen.
Grunnforhold må vurderes konkret for hvert tiltak, særlig nær vassdrag, skråninger og områder med marine avsetninger.
Porsgrunn og Skien
Grenland har dal- og fjordnært terreng med tykkere løsmasser i lavere områder og grunnere masser over berg i høyere partier.
Kvikkleire kan være relevant å vurdere i lavereliggende områder med marine avsetninger. Flom, erosjon og lokale jordskred kan være aktuelle tema avhengig av terreng, vannveier og tiltak.
Stedsspesifikk vurdering er viktig ved inngrep i løsmasser, nær vassdrag eller i skrånende terreng.
Kristiansand
Kristiansand har kystnært terreng med berggrunn, morene og lokale løsmassesoner. Grunnforhold kan variere mellom fjellområder, dalfører, lavområder og bebygde soner.
Kvikkleire vurderes der marine avsetninger forekommer og der terrengforhold tilsier behov for stabilitetsvurdering. Flom, overvann, erosjon og lokale skredprosesser kan være aktuelle tema ved kraftig nedbør og i skrånende terreng.
Kart og lokale forhold danner grunnlaget for vurderingene. Ved usikkerhet kan det være behov for fagkyndig vurdering.
Tønsberg
Tønsberg har lavtliggende områder med marine avsetninger og lokale variasjoner i grunnforhold. Grunnforholdene kan variere mellom bergnære områder, løsmasser, fyllmasser og lavtliggende terreng.
Kvikkleire kan være relevant å vurdere under marin grense, særlig der tiltak berører skråninger, fyllinger eller områder nær vassdrag. Flom, erosjon og overvann kan påvirke stabiliteten lokalt.
Tiltak bør vurderes konkret for tomt, terreng og planlagt inngrep.
Ålesund
Ålesund har bratt kyst- og fjordterreng med berg i dagen og lokale løsmasser i lavere partier. Topografi og nedbør kan gjøre naturfare relevant i flere typer byggesaker.
Kvikkleire vurderes der marine avsetninger forekommer og der terrengforhold tilsier behov for stabilitetsvurdering. Steinsprang, jordskred, flom og erosjon kan være aktuelle tema i bratt terreng og langs vannveier.
Tafjordulykken i 1934 er et kjent regionalt eksempel på en stor skredhendelse på Sunnmøre.
Stabilitet i skrånende terreng bør vurderes nøye ved tiltak, særlig der det er løsmasser, vannveier eller bratt sideterreng.
Moss
Moss har lavlandsområder med marine avsetninger og lokale løsmasser som sand, silt og leire. Grunnforhold kan variere mellom kystnære områder, lavområder og områder nær vassdrag.
Kvikkleire kan være relevant å vurdere i deler av området, særlig under marin grense og ved terrenginngrep. Flom, erosjon og overvann kan påvirke grunnforhold langs vassdrag og i lavtliggende områder.
Kart og eventuelle undersøkelser brukes ved behov, særlig dersom kommunen etterspør dokumentasjon.
Sandefjord
Sandefjord har kystnært lavland med marine avsetninger enkelte steder, samt områder med berg, morene og lokale løsmasser.
Kvikkleire vurderes der terreng og masser tilsier det, særlig under marin grense og i områder med marine avsetninger. Flom, overvann og erosjon kan være aktuelle tema i enkelte byggesaker.
Tiltak vurderes konkret basert på lokale forhold, terreng og kommunens dokumentasjonskrav.
Arendal
Arendal har kystnært terreng med berg, morene og lokale løsmassesoner. Grunnforhold kan variere mellom bergnære områder, lavområder og soner med løsmasser.
Kvikkleire vurderes der marin leire forekommer og der terrengforhold eller inngrep tilsier behov for stabilitetsvurdering. Flom, overvann, erosjon og lokale jordskred kan være aktuelle tema i enkelte områder.
Grunnforhold vurderes konkret for hvert tiltak, særlig der det skal graves, fylles eller bygges i skrånende terreng.
Bodø
Bodø har nordnorsk kystterreng med berggrunn, morene og lokale løsmasser. Terreng, værforhold og lokale avsetninger kan gi store variasjoner i grunnforhold.
Kvikkleire vurderes der marine avsetninger kan forekomme og der terrengforhold tilsier behov for nærmere vurdering. Snøskred, steinsprang, flom, erosjon og overvann kan være relevante tema i deler av området.
Lokale forhold avgjør behovet for undersøkelser og fagkyndig vurdering.
Tromsø
Tromsø har variert terreng med berg, morene, løsmasser og bratte skråninger i deler av byen. Grunnforhold kan variere betydelig mellom øya, fastlandet, dalfører og høyereliggende områder.
Kvikkleire vurderes der marine avsetninger forekommer og der terrengforhold tilsier behov for stabilitetsvurdering. Snøskred, steinsprang, flom og erosjon kan være aktuelle tema i bratt og høyereliggende terreng.
Tiltak vurderes stedsspesifikt basert på kart, terreng, lokale forhold og eventuelle grunnundersøkelser.
Kart er et startpunkt, ikke en konklusjon
Kart fra offentlige kilder kan vise marin grense, løsmasser, aktsomhetsområder, faresoner, flomsoner og tidligere kartlegging. Slike kart er nyttige i tidlig fase, men de gir ikke alltid svar på om en konkret byggesak er tilstrekkelig dokumentert.
En konkret vurdering må se på tomtens plassering, terreng og høydeforskjeller, løsmasser og bergforhold, nærhet til skråninger, bekker og vassdrag, marin grense, mulige marine avsetninger, tidligere grunnundersøkelser, tiltakets størrelse og kommunens konkrete krav i byggesaken.
Der grunnforholdene er usikre, kan det være behov for geoteknisk vurdering, geoteknisk undersøkelse eller annen faglig dokumentasjon.
Når kommunen ber om dokumentasjon
Kommunen kan be om dokumentasjon dersom tiltaket ligger i et område med mulig naturfare eller usikre grunnforhold. Dette kan gjelde både små og store tiltak.
Typiske saker er tilbygg, garasje, støttemur, terrengendring, ny bolig, fradeling, næringsbygg, tiltak nær skråning, bekk eller elv, tiltak under marin grense eller tiltak i områder med mulig kvikkleire eller skredfare.
Dokumentasjonen kan være enkel eller omfattende, avhengig av tiltaket og lokale forhold. Ved skredfare kan det være behov for skredfarevurdering. Ved flom, bekk, elv eller vannstand kan det være behov for flomfarevurdering. Ved erosjon langs vannveier kan du lese mer om erosjon.
Ofte stilte spørsmål om grunnforhold i byer og kommuner
Hvorfor varierer grunnforhold mellom kommuner?
Grunnforhold varierer fordi Norge har store lokale forskjeller i berggrunn, løsmasser, marin grense, terreng, elver, bekker, tidligere havnivå og menneskeskapte fyllmasser. To eiendommer i samme kommune kan derfor ha svært ulike forhold.
Er kart nok til å vurdere kvikkleire og naturfare?
Kart er et viktig første steg, men er ikke alltid nok til å vurdere en konkret eiendom. Kommunen kan kreve faglig vurdering, og i noen saker kan det være behov for grunnundersøkelser.
Når kan kommunen kreve geoteknisk dokumentasjon?
Kommunen kan kreve geoteknisk dokumentasjon når det er usikkerhet om grunnforhold, stabilitet, kvikkleire, skredfare, flom, erosjon eller andre forhold som kan påvirke sikker byggegrunn.
Hvem kan vurdere grunnforhold i byggesaker?
Grunnforhold vurderes normalt av fagkyndige innen geoteknikk. Ved skred, berg, flom, overvann eller grunnvann kan også geologisk, hydrologisk eller hydrogeologisk kompetanse være relevant.
Oppsummering
Grunnforhold og naturfare varierer mye mellom norske byer og kommuner. Derfor må byggesaker vurderes konkret ut fra tomt, terreng, kartdata, tidligere grunnundersøkelser og kommunens dokumentasjonskrav.
Denne siden gir en generell oversikt, men erstatter ikke en konkret geoteknisk vurdering. For en bred innføring i fagområdet, se Geoteknikk fra A til Å. Dersom kommunen krever dokumentasjon, kan det være aktuelt med geoteknisk rapport og vurdering eller geoteknisk undersøkelse.
Trenger du vurdering av grunnforhold eller naturfare?
Dersom kommunen har bedt om dokumentasjon av grunnforhold, kvikkleire, skred, flom eller andre naturforhold, kan Geotekniker AS hjelpe deg med å avklare hva som trengs.
Send oss adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonskart, tegninger og eventuell tilbakemelding fra kommunen via Kontakt oss, så vurderer vi saken.