Murdam – oppbygning, stabilitet og krav til sikkerhet

En murdam er en dam bygget av stein og steinblokker, med en tetning som begrenser vanngjennomstrømningen

Murdammer finnes blant annet ved eldre vannmagasiner, kraftverksanlegg og vannforsyningsanlegg. Sikkerheten avhenger av konstruksjonens oppbygning, stabilitet, vanntrykk, poretrykk, fundamentering og damtetning. I Norge er murdammer særskilt regulert gjennom damsikkerhetsforskriften § 5-12.

Hva er en murdam?

En murdam er en dam hvor den bærende konstruksjonen hovedsakelig består av steiner eller steinblokker. Steinene legges vanligvis i forband, slik at konstruksjonen kan overføre belastningene fra vannmagasinet til fundamentet.

Mange tradisjonelle murdammer er bygget uten mørtel mellom steinene. Disse betegnes som tørrmurte murdammer.

Murdammer har normalt tre sentrale funksjoner:

  • Bærekonstruksjon: Steinmassens egenvekt og geometri bidrar til å motstå vanntrykk og andre belastninger.
  • Tetning: Et tetningselement begrenser vannlekkasjen gjennom konstruksjonen.
  • Fundament: Berggrunn eller løsmasser under dammen overfører belastningene til grunnen.

Murdammer er eksempler på geotekniske konstruksjoner hvor materialegenskaper, lastfordeling og samvirket mellom konstruksjon og undergrunn er avgjørende.

Mange murdammer er gamle konstruksjoner, og dokumentasjonen fra byggeperioden kan være mangelfull. Ved vurdering av eksisterende murdammer er det derfor viktig å fastslå hvordan dammen faktisk er bygget opp.

Hvordan er en murdam bygget opp?

En murdam består vanligvis av en steinkropp og et tetningselement.

Steinblokkene kan være tilhugget for å gi god kontakt mellom steinene, eller bestå av naturstein og bruddstein med varierende form.

Steinene skal ligge slik at belastningene overføres gjennom konstruksjonen uten at det oppstår ugunstige svakhetsplan.

Gjennomgående skjøter, mangelfull kontakt mellom steinene eller lokale forskyvninger kan redusere stabiliteten.

Murdammer kan ha forskjellige konstruksjonsprinsipper. De vanligste hovedvariantene er tørrmurte dammer med tetning på oppstrøms side og murdammer med sentral tetning av jord eller torv.

Tørrmurt murdam

En tørrmurt murdam er bygget av steiner som er stablet uten gjennomgående mørtel.

Dammen har normalt en drenerende damkropp og en tetning på oppstrøms side, altså siden som vender mot vannmagasinet.

Tetningen kan blant annet bestå av betongplate, fugemateriale, puss eller løsmasser.

Steinmassens egenvekt, konstruksjonens geometri og friksjonen mellom steinene bidrar til stabiliteten.

Den drenerende damkroppen har en viktig funksjon fordi den kan begrense oppbyggingen av vanntrykk inne i konstruksjonen.

Dette forutsetter at dreneringen faktisk fungerer. Dersom damkroppen eller fundamentet ikke er tilstrekkelig drenerende, kan vanntrykket i konstruksjonen bli høyere enn forutsatt.

Murdam med sentral tetning

Enkelte eldre murdammer består av to steinmurer med et tetningsmateriale mellom murene.

Tetningen kan bestå av torv, jord eller andre egnede masser.

Den oppstrøms steinmuren beskytter og støtter tetningsmaterialet, mens den nedstrøms muren bidrar til å ta opp belastningene fra vannmagasinet og tetningsmassene.

Et viktig konstruksjonsteknisk forhold er at den nedstrøms tørrmuren beregningsmessig må kunne motstå både vanntrykket og jordtrykket fra tetningen.

Dette er presisert i NVEs retningslinjer for murdammer.

Oppbygningen innebærer at de to murene kan ha forskjellige funksjoner, og at belastningene må vurderes ut fra den faktiske konstruksjonen.

Ved nedtapping av magasinet må også stabiliteten til den oppstrøms muren vurderes. Tetningsmassene kan fortsatt være vannmettede selv om vannstanden utenfor muren har sunket.

Murdam med torvtetning

Murdam med torvtetning er en tradisjonell konstruksjonstype som har vært brukt i Norge gjennom lang tid.

Torv kan ha lav vanngjennomtrengelighet og har derfor vært benyttet som tetningsmateriale.

I eldre murdammer finnes torv blant annet mellom to tørrmurte steinvegger eller som tetning beskyttet av mur eller plastring på oppstrøms side.

Torvens egenskaper påvirkes av materialets sammensetning, nedbrytningsgrad og komprimering.

Ved tilstandsvurdering er det særlig viktig å undersøke:

  • Nedbrytning og sammensynkning: Organisk materiale kan endre volum og struktur over tid.
  • Utvasking: Vannstrømning kan transportere tetningsmasser gjennom åpninger i konstruksjonen.
  • Innsynkning: Endringer i tetningen kan gi synlige deformasjoner på damkronen.
  • Lekkasjer: Hulrom eller mangelfull kontakt mellom stein og tetningsmasser kan etablere nye vannveier.

NVE understreker at torv som benyttes til tetning, må ha dokumentert egnethet. Tetningsegenskapene kan svekkes ved blant annet frost, uttørking og kjemiske påvirkninger.

Ved rehabilitering av murdammer med torvtetning er det avgjørende å forstå hvordan vanntrykket overføres gjennom den opprinnelige konstruksjonen.

En endring i tetningsløsningen kan endre både lastfordelingen og poretrykksforholdene.

Tørrmurt murdam og murdam med mørtel – hva er forskjellen?

Murdammer kan deles inn etter hvordan steinene er sammenføyd, og hvordan konstruksjonen er tettet.

KonstruksjonKonstruksjonsprinsipp
Tørrmurt murdamSteinene ligger uten gjennomgående mørtel. Dammen har normalt en drenerende steinkropp og separat tetning.
Murdam med sentral tetningSteinmurer med torv, jord eller andre tetningsmasser mellom murene.
Murdam med stein lagt i mørtelSteinene er lagt i mørtel gjennom konstruksjonen, som da normalt ikke fungerer som en drenerende tørrmur.

Forskjellen har betydning for beregningsmetoder og sikkerhetskrav.

Etter damsikkerhetsforskriften § 5-12 regnes murdammer med stein lagt i mørtel som betongdammer, jf. § 5-11.

NVEs retningslinjer for murdammer gjelder først og fremst tørrmurte konstruksjoner, mens dammer med stein lagt i mørtel gjennom hele tverrsnittet omfattes av retningslinjene for betongdammer.

Den faktiske konstruksjonsoppbygningen må derfor dokumenteres før stabiliteten kan vurderes.

Laster på en murdam – vanntrykk, istrykk og poretrykk

Murdammer påvirkes av flere forskjellige belastninger.

De viktigste er egenvekt, vanntrykk, poretrykk og istrykk. Andre belastninger må vurderes ut fra dammens plassering, oppbygning og dimensjonerende lastsituasjoner.

Vanntrykket øker med dybden under vannoverflaten. Den samlede horisontale vannkraften mot en vertikal damfront øker med kvadratet av vanndybden.

Det innebærer at selv en moderat økning i vannstanden kan gi en betydelig større belastning på dammen.

Sammenhengen mellom vanndybde, trykkfordeling og samlet kraft er nærmere forklart i artikkelen om hydrostatisk trykk.

Istrykk kan særlig påvirke øvre del av murdammen og bidra til forskyvning av enkeltsteiner.

Ved stabilitetsvurdering må belastningene kombineres i de grensetilstandene som er relevante for damanlegget.

Glidning og velting av murdammer

Glidning oppstår dersom kreftene som forsøker å forskyve dammen, overstiger tilgjengelig motstand.

Aktuelle glideplan kan ligge mellom steinlag, mellom dammen og fundamentet eller langs svakhetssoner i berggrunnen.

For dammer fundamentert på løsmasser må også mulige bruddflater i grunnen vurderes.

Glidemotstanden avhenger blant annet av effektiv normalkraft og friksjonsforhold. Her er friksjonsvinkel en sentral materialparameter.

Velting kan oppstå dersom vanntrykket og andre laster gir et ugunstig moment i forhold til dammens stabiliserende motstand.

Dammens høyde, bredde, geometri, egenvekt og lastfordeling har betydning.

Det er ikke tilstrekkelig å påvise at dammens egenvekt er stor. Det må også dokumenteres at kraftoverføringen og stabiliteten er tilfredsstillende i aktuelle kontrollsnitt.

Etter damsikkerhetsforskriften § 5-12 skal velte- og glidestabilitet kontrolleres i bruddgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand etter krav tilsvarende dem som gjelder for gravitasjonsdammer.

Poretrykk og oppdrift

Poretrykk kan påvirke både fundamentet og kontaktflatene inne i murdammen.

Når vanntrykket øker i et potensielt glideplan, kan den effektive normalkraften bli redusert. Dette kan igjen redusere tilgjengelig friksjonsmotstand.

Poretrykksforholdene avhenger blant annet av tetningens plassering, damkroppens drenering, fundamentets egenskaper og vannstanden i magasinet.

For en tørrmurt murdam med effektiv oppstrøms tetning og drenerende damkropp kan redusert poretrykk legges til grunn når de nødvendige forutsetningene er oppfylt.

Dersom dreneringen ikke fungerer som forutsatt, må det benyttes en mer ugunstig poretrykksfordeling i stabilitetsberegningene.

Damsikkerhetsforskriften stiller krav om at poretrykk vurderes både i overgangen mellom mur og fundament og i andre relevante kontrollplan.

Dette har sammenheng med de generelle geotekniske prinsippene for poretrykk, effektivspenning og skjærmotstand.

Hvelvvirkning i murdammer

En murdam kan i enkelte tilfeller overføre deler av vannbelastningen sideveis til stabile vederlag gjennom hvelvvirkning.

Slik kraftoverføring kan bare benyttes i beregningene når konstruksjonen har nødvendig geometri, kompakt og massiv oppbygning og tilstrekkelig stivhet.

Det må også dokumenteres at kreftene kan overføres til vederlagene.

Damsikkerhetsforskriften åpner for hvelvvirkning når disse forutsetningene er oppfylt.

For en tradisjonell tørrmurt murdam kan hvelvvirkning derfor ikke uten videre forutsettes.

Fundamentering av murdam på berg og løsmasser

Fundamentet er avgjørende for dammens stabilitet.

NVEs retningslinjer angir at murdammer fortrinnsvis skal fundamenteres på berg.

Bergfundamentering kan gi høy bæreevne, men forutsetter at bergmassen har tilfredsstillende styrke og stabilitet.

Aktuelle problemstillinger omfatter:

  • Glideflater langs sprekker og svakhetssoner i berggrunnen.
  • Lekkasjer gjennom eller under fundamentet.
  • Vanntrykk i bergsprekker.
  • Lokal deformasjon eller svikt i fundamentet.
  • Erosjon ved dammens nedstrøms side.

Murdammer kan unntaksvis fundamenteres på løsmasser.

Ved slike forhold angir NVEs retningslinjer at det skal benyttes tetningsskjerm eller tettematte for å hindre kanalisering i grunnen. Det skal også dokumenteres at undergrunnen tåler den gjennomstrømningen som kan oppstå.

Bæreevne, setninger, skjærstyrke og erosjonsmotstand må vurderes.

De generelle prinsippene for fundamentering gjelder også for murdammer, men belastningene og sikkerhetskravene ved vassdragsanlegg må vurderes særskilt.

En stabil damkropp gir ikke tilstrekkelig sikkerhet dersom fundamentet har utilstrekkelig kapasitet.

Damtetning, drenering og fribord

En murdam skal ha en definert tetning som begrenser vanngjennomgangen.

Tetningen kan bestå av torv, jord, fugematerialer, betongplate eller andre løsninger tilpasset konstruksjonen.

Tetning og drenering har forskjellige funksjoner.

Tetningen begrenser vanninntrengningen, mens dreneringen skal håndtere vann som passerer tetningen og bidra til å begrense ugunstige vanntrykk.

Damsikkerhetsforskriften stiller krav om tilfredsstillende drenering nedstrøms damtetningen.

Prinsippene for drenering er relevante også ved damkonstruksjoner, men utforming og dimensjonering må skje etter kravene som gjelder for det aktuelle anlegget.

Fribord er høydeforskjellen mellom et definert vannstandsnivå og damkronen.

Nødvendig fribord bestemmes ut fra blant annet dimensjonerende vannstand, bølgepåvirkning og konstruksjonens sikkerhet.

For eksisterende murdammer må tetning, drenering og fribord vurderes i sammenheng med konstruksjonens oppbygning og funksjon.

Lekkasjer og vanlige skader på murdammer

Eldre murdammer kan utvikle skader som følge av materialnedbrytning, endrede belastninger eller langvarig vannpåvirkning.

NVE beskriver flere karakteristiske skadetyper.

Forskyvning av steiner: Istrykk, vibrasjoner, tapping og deformasjoner kan føre til at steinblokker forskyves. Dersom enkelte steiner faller ut, kan omkringliggende steiner miste støtte, slik at skadene gradvis øker.

Innsynkning på damkronen: Murdammer med sentral tetning av torv eller jord kan få innsynkninger når tetningsmaterialet brytes ned, deformeres eller vaskes ut.

Utbuling av murverket: Utbuling kan indikere at steinmuren deformeres på grunn av belastninger eller endringer i de indre massene.

Lekkasjer og indre erosjon: Vann kan strømme gjennom åpne fuger, skadede tetninger eller svakhetssoner i fundamentet. Dersom vannstrømningen transporterer partikler ut av konstruksjonen, kan det oppstå indre erosjon.

Partikkeltransport og økende lekkasje kan gi gradvis større vannveier og redusert stabilitet.

En tilsvarende mekanisme forekommer ved erosjon i løsmasser, hvor vanntransport fjerner materiale og kan svekke undergrunnen.

Frost og istrykk: Frostsprengning kan svekke steinmaterialer, mens istrykk kan føre til lokale forskyvninger.

Ved inspeksjon er det viktig å skille mellom overflatiske skader og forhold som kan påvirke dammens konstruktive sikkerhet.

Kontroll og overvåking av eldre murdammer

Kontroll av en murdam bør bygge på kunnskap om konstruksjonens opprinnelige oppbygning og nåværende tilstand.

Undersøkelser kan omfatte gjennomgang av eksisterende dokumentasjon, befaring, oppmåling, registrering av lekkasjer og vurdering av fundamentforholdene.

Sentrale kontrollpunkter er damgeometri, steinmaterialenes tilstand, tetning, lekkasjer, fundament og dimensjonerende belastninger.

Ved gjentatte inspeksjoner er det nyttig å sammenligne fotografier, oppmålinger og lekkasjeregistreringer over tid.

Lekkasjemåling

Etter NVEs veileder for overvåking av vassdragsanlegg skal det måles lekkasje på dammer i konsekvensklasse 2–4.

Murdammer med gjennomgående mørtel i fugene behandles som betongdammer når behovet for lekkasjemåling vurderes.

Murdammer som har likhetstrekk med fyllingsdammer, skal instrumenteres for kontinuerlig lekkasjemåling.

For andre konstruksjonsformer må omfanget og hyppigheten tilpasses den enkelte dam.

Deformasjonsmåling

Murdammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal instrumenteres for deformasjonsmåling.

NVE anbefaler også deformasjonsmåling i konsekvensklasse 2, særlig for murdammer som har likhetstrekk med fyllingsdammer.

Dersom det observeres utglidning av enkeltsteiner, bør behovet for instrumentering vurderes.

Overvåking kan også omfatte registrering av vanntrykk og poretrykk i fundamentet eller omkringliggende masser.

Prinsippene for måling av grunnvannstand og poretrykk kan være relevante, men målemetoder og instrumentering må tilpasses damkonstruksjonen.

Rehabilitering og forsterkning av murdam

Rehabilitering kan være nødvendig når undersøkelser viser skader, lekkasjer, ugunstige poretrykksforhold eller utilstrekkelig stabilitet.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Reetablering eller forbedring av damtetningen.
  • Utbedring av forskjøvede eller skadede steiner.
  • Forbedring av dreneringsforhold.
  • Forsterkning av fundamentet.
  • Ombygging eller konstruktiv forsterkning av deler av dammen.

Bolter og oppspente stag kan etter damsikkerhetsforskriften benyttes til stabilisering av eksisterende murdammer der løsningen er egnet.

Dette innebærer likevel ikke at slike tiltak passer for alle tørrmurte murdammer.

NVE påpeker at etterspente stag i murkroppen normalt ikke er en god reparasjonsløsning for tørrmurte dammer, fordi økte vertikalkrefter kan medføre utilsiktede deformasjoner.

Løsningen kan være aktuell i kombinasjon med særskilte konstruktive tiltak, blant annet en forankret oppstrøms betongplate.

Rehabilitering må derfor bygge på en konkret vurdering av hvordan den eksisterende murdammen overfører krefter.

Det må også tas hensyn til magasinvannstand, midlertidig stabilitet og sikker gjennomføring av arbeidene.

Prosjektering og kontroll må ivareta gjeldende kompetanse- og godkjenningskrav.

Murdam og damsikkerhetsforskriften § 5-12

Murdammer er særskilt regulert gjennom § 5-12 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg.

Bestemmelsen omfatter blant annet:

  • Beregning av dimensjonerende lastvirkninger.
  • Kontroll i bruddgrensetilstand, ulykkesgrensetilstand og bruksgrensetilstand.
  • Dokumentasjon av velte- og glidestabilitet.
  • Vurdering av poretrykk og friksjonsforhold.
  • Fundamentering og drenering.
  • Fribord og damtetning.
  • Krav til steinmaterialenes styrke og bestandighet.

For velte- og glidestabilitet gjelder krav tilsvarende dem som er angitt for gravitasjonsdammer i § 5-11.

NVEs retningslinjer for murdammer, tredje utgave fra desember 2011, gir ytterligere veiledning om hvordan kravene kan oppfylles.

Retningslinjene gjelder fullt ut for anlegg i konsekvensklasse 1 og høyere. NVE anbefaler også at de legges til grunn ved nybygging av anlegg i konsekvensklasse 0.

Konstruksjonstypen murdam må skilles fra de generelle kravene til klassifisering, revurdering og oppfølging av damanlegg.

Disse overordnede kravene omtales nærmere i artikkelen om damsikkerhet.

Flompåvirkning og magasinvannstand ved murdammer

Murdammer inngår ofte i anlegg hvor vannstanden varierer som følge av nedbør, snøsmelting, regulering og flomhendelser.

Ved høy vannstand øker vanntrykket, samtidig som poretrykk og lekkasjeforhold kan endres.

For damanlegg må det vurderes om flomavledningen har tilstrekkelig kapasitet til å håndtere relevante dimensjonerende flommer.

En flomberegning gir det hydrologiske grunnlaget for å bestemme tilløpsflommen til magasinet og vurdere vannstandsutviklingen.

Ved regulerte vassdrag kan magasinruting være nødvendig for å analysere hvordan en flom omformes gjennom et vannmagasin, og hvordan magasinvolum og avløpskapasitet påvirker høyeste vannstand.

Murdammer som kan bli overtoppet ved flom, må vurderes særskilt.

NVE fremhever at damkrone, nedstrøms side og fundament må ha tilstrekkelig beskyttelse mot skader fra vannstrømning, trykkvariasjoner og erosjon.

Dersom en murdam svikter, kan vann fra magasinet strømme ukontrollert nedstrøms.

En dambruddsberegning kan benyttes til å vurdere flombølgens utbredelse og mulige konsekvenser.

En slik beregning er forskjellig fra stabilitetsanalysen av selve murdammen, men begge kan inngå i en samlet sikkerhetsvurdering av damanlegget.

Når bør en murdam undersøkes nærmere?

En nærmere faglig vurdering kan være aktuell når det oppdages nye lekkasjer, deformasjoner eller skader på konstruksjonen.

Det samme gjelder ved planlagt rehabilitering, endringer i magasindriften eller mangelfull dokumentasjon av eksisterende dam.

Særlig viktige tegn er:

  • Forskyvning eller utfall av steinblokker.
  • Innsynkning eller sprekkdannelse på damkronen.
  • Økende lekkasjer eller partikler i lekkasjevannet.
  • Tegn til erosjon eller bevegelser i fundamentet.
  • Usikkerhet om konstruksjonens oppbygning, tetning eller drenering.

Dersom forholdene kan tyde på akutt fare, må dameier følge gjeldende beredskapsrutiner og sørge for nødvendig sikkerhetsfaglig oppfølging.

Geotekniske og hydrologiske vurderinger ved murdammer

Murdammer illustrerer sammenhengen mellom geoteknikk, konstruksjonsmekanikk og hydrologi.

Den konstruktive sikkerheten kan ikke vurderes isolert fra fundamentforholdene, vanntrykket eller dreneringen.

Geotekniker AS arbeider med geotekniske og hydrologiske problemstillinger, blant annet vurdering av grunnforhold, stabilitet, vanntrykk og flomfare.

Ved prosjekter knyttet til damanlegg kan slike undersøkelser inngå i det faglige grunnlaget.

Formell revurdering og prosjektering av klassifiserte damanlegg må utføres innenfor damsikkerhetsforskriftens kompetanse- og godkjenningsordninger.

Ved behov for hydrologiske beregninger, vurdering av grunnforhold eller annen relevant faglig bistand kan du kontakte Geotekniker AS for en nærmere avklaring.

Ofte stilte spørsmål om murdammer

Hva er forskjellen på en murdam og en betongdam?

En tradisjonell murdam består av steiner eller steinblokker, normalt med et eget tetningselement. En betongdam består hovedsakelig av betong. Murdammer med stein lagt i mørtel behandles som betongdammer etter damsikkerhetsforskriften.

Hva er en tørrmurt murdam?

En tørrmurt murdam er bygget av steiner som er stablet uten gjennomgående mørtel. Konstruksjonen har normalt en drenerende damkropp og tetning på oppstrøms side.

Hvorfor ble torv brukt som tetning i murdammer?

Egnet torv kan ha lav vanngjennomtrengelighet og ble derfor historisk brukt som tetningsmateriale. Torv kan imidlertid brytes ned, deformeres og vaskes ut over tid.

Kan en murdam fundamenteres på løsmasser?

Ja, men NVE anbefaler at murdammer fortrinnsvis fundamenteres på berg. Ved fundamentering på løsmasser kreves særskilte vurderinger av stabilitet, gjennomstrømning, tetning og erosjon.

Hva kan føre til brudd i en murdam?

Brudd kan skyldes glidning, velting, forskyvning av steiner, fundamentsvikt, utvasking av tetningsmaterialer eller ugunstige vanntrykk. Flere mekanismer kan opptre samtidig.

Må gamle murdammer oppfylle dagens sikkerhetskrav?

Eksisterende murdammer omfattes av gjeldende damsikkerhetsregelverk etter bestemmelsene som gjelder for anlegget. Kravene til undersøkelser, beregninger og tiltak avhenger blant annet av konsekvensklasse, teknisk tilstand og krav til sikkerhet og revurdering.

Kilder