I Norge brukes begrepet særlig om vannkraftmagasiner, der magasinfyllingen har betydning for kraftproduksjon, vannressurser og regulering av vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) publiserer oppdatert statistikk over fyllingsgraden i norske vannmagasiner hver uke.
Fyllingsgraden påvirkes av nedbør, snøsmelting, tilsig og tapping fra magasinene. For å forstå betydningen av magasinfylling er det også relevant å se på vannstand, hydrologisk balanse og damsikkerhet.
Hva er fyllingsgrad?
Fyllingsgrad er et mål på hvor stor del av et magasins tilgjengelige reguleringsvolum som er fylt med vann. Verdien oppgis vanligvis i prosent.
For et enkelt reguleringsmagasin betyr 100 prosent fyllingsgrad at reguleringsvolumet er fullt, mens 0 prosent betyr at magasinet er tappet ned til laveste regulerte vannstand (LRV).
Det kan fortsatt være betydelige vannmengder igjen i magasinet ved 0 prosent fyllingsgrad. Verdien beskriver den regulerbare delen av vannvolumet, ikke nødvendigvis alt vannet i innsjøen.
Begrepet brukes særlig om regulerte vannmagasiner knyttet til vannkraftproduksjon, men kan også benyttes om andre vannlagringsanlegg.
Det er viktig å skille mellom fyllingsgrad, vannstand og totalt vannvolum. Disse størrelsene beskriver ulike egenskaper ved magasinet.
Bildet øverst: Feltobservasjon – Leira ved Leirsund under ekstremværet Boelo, oktober 2026. Bildet dokumenterer høy vannstand og betydelige vannmengder i Leira etter kraftig nedbør. Hendelsen illustrerer hvordan økt tilsig kan føre til raskt stigende vannstand og stor belastning på vassdrag. I regulerte vassdrag er fyllingsgraden i vannmagasinene en viktig faktor for flomdemping. Tilgjengelig magasinkapasitet kan bidra til å redusere og forsinke flomtopper, mens høy fyllingsgrad begrenser muligheten for å holde tilbake ytterligere vannmengder. Slike forhold understreker betydningen av gode hydrologiske vurderinger, magasinregulering og sikker flomavledning. Foto og feltobservasjon: Geotekniker AS, oktober 2026.
Fyllingsgrad i norske vannmagasiner – oppdaterte tall fra NVE
NVE publiserer offisiell magasinstatistikk hver onsdag klokken 13.00. Statistikken viser fyllingsgraden i norske vannkraftmagasiner, både samlet for Norge og fordelt på geografiske områder.
Se oppdatert fyllingsgrad i norske vannmagasiner hos NVE.
Statistikken viser blant annet magasinfylling i prosent, geografiske forskjeller og historisk utvikling. Tallene gjør det mulig å sammenligne den aktuelle fyllingsgraden med tidligere år og normale sesongvariasjoner.
NVE samler inn vannstandsmålinger fra de viktigste norske kraftmagasinene. Målingene danner grunnlag for beregning av samlet magasinfylling.
Den nasjonale statistikken beskriver ikke bare lagret vannvolum, men også hvor stor energimengde vannet representerer i kraftsystemet. Derfor skiller NVEs beregningsmetode seg fra en enkel volumprosent for ett enkelt magasin.
Hvordan beregnes fyllingsgraden i et vannmagasin?
For et enkelt reguleringsmagasin beregnes fyllingsgraden som forholdet mellom vannvolumet som er lagret over laveste regulerte vannstand (LRV), og magasinets totale reguleringsvolum.
Fyllingsgrad (%) = (lagret vannvolum over LRV / totalt reguleringsvolum) × 100
Dersom et magasin har et reguleringsvolum på 100 millioner m³ og det er lagret 60 millioner m³ over LRV, er fyllingsgraden 60 prosent.
Beregningen forutsetter at sammenhengen mellom magasinets vannstand og lagrede vannvolum er kjent.
I naturlige innsjøer og reguleringsmagasiner er denne sammenhengen ofte ikke lineær. Magasinets overflateareal kan variere betydelig med vannstanden. Derfor betyr ikke 50 prosent fyllingsgrad nødvendigvis at vannstanden ligger midt mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.
NVEs nasjonale fyllingsgrad beregnes ut fra energiinnhold, ikke bare vannvolum.
For hvert magasin benyttes energiekvivalenter for kraftverkene som utnytter vannet, slik at vannvolumet kan omregnes til energiinnhold. Energiinnholdet summeres og sammenlignes med energikapasiteten ved fulle magasiner.
Den nasjonale fyllingsgraden er dermed energivektet og ikke et aritmetisk gjennomsnitt av prosentfyllingen i de enkelte magasinene.
Metoden er nærmere beskrevet i NVEs forklaring av magasinstatistikken.
Fyllingsgrad, vannstand og reguleringsvolum
Et reguleringsmagasin har normalt en høyeste regulerte vannstand (HRV) og en laveste regulerte vannstand (LRV). Vannvolumet mellom disse nivåene utgjør magasinets reguleringsvolum.
For å bestemme fyllingsgraden må den målte vannstanden omregnes til et tilhørende magasinvolum. Dette gjøres ved hjelp av en volumkurve som beskriver sammenhengen mellom vannstand og lagret vannmengde.
Et magasin med bratte sider kan ha en annen sammenheng mellom vannstand og fyllingsgrad enn et grunt magasin med stor overflate.
Ved hydrologiske og hydrauliske vurderinger er det derfor viktig å benytte korrekt volumkurve og riktig høydereferanse.
Feil i disse forutsetningene kan påvirke beregningene av tilgjengelig lagringskapasitet, magasinstigning og flomdemping.
Hvorfor varierer fyllingsgraden gjennom året?
Fyllingsgraden i norske vannmagasiner varierer betydelig mellom årstidene.
Gjennom vinteren tappes mange magasiner ned som følge av kraftproduksjon, samtidig som store deler av nedbøren lagres som snø i nedbørfeltene.
Om våren og sommeren bidrar snøsmelting og nedbør vanligvis til økt tilsig og stigende magasinfylling. Høstnedbør kan også ha stor betydning, særlig i nedbørrike områder.
Utviklingen avhenger likevel av lokale forhold, kraftproduksjon, reguleringsstrategi og eventuelle overføringer mellom vassdrag.
Ved kraftig nedbør eller rask snøsmelting kan tilsiget øke betydelig på kort tid. Hvor raskt vannet når magasinet, avhenger blant annet av nedbørfeltets størrelse, terreng, snøforhold og eksisterende vannlagring.
En fyllingsgrad på 60 prosent kan derfor være høy på ett tidspunkt av året, men uvanlig lav på et annet. Den aktuelle verdien bør sammenlignes med historiske målinger for samme uke.
Fyllingsgrad i Blåsjø og Møsvatn
Blåsjø og Møsvatn er eksempler på store norske reguleringsmagasiner der fyllingsgraden har betydning for vannkraftproduksjon og disponering av vannressurser.
Blåsjø ligger i fjellområdene mellom Rogaland og Agder og er Norges største kraftmagasin målt i energikapasitet. Magasinet har stor betydning for kraftproduksjonen i Sørvest-Norge.
Møsvatn ligger i Telemark og er et stort reguleringsmagasin i Skiensvassdraget. Reguleringen påvirker både vannressursdisponering og vannføring i det tilhørende vassdragssystemet.
Fyllingsgraden i slike enkeltmagasiner kan avvike betydelig fra landsgjennomsnittet.
NVEs offentlige magasinstatistikk er først og fremst innrettet mot nasjonale og regionale oversikter. Oppdatert fyllingsgrad for et bestemt magasin må derfor undersøkes gjennom tilgjengelige magasinspesifikke data eller opplysninger fra regulanten.
Fyllingsgrad, tilsig og vannbalanse
Endringer i fyllingsgraden bestemmes av forholdet mellom vannmengdene som tilføres og forlater magasinet.
Tilsiget kan bestå av avrenning fra nedbørfeltet, snøsmelting og eventuelle overføringer fra andre vassdrag. Vann forlater magasinet gjennom kraftproduksjon, tapping, flomløp og andre utløp.
For et enkelt magasin beskrives denne sammenhengen gjennom vannbalansen, der endringen i lagret vannvolum tilsvarer forskjellen mellom tilført og utgående vannmengde i en bestemt periode.
I norsk kraftsammenheng bruker NVE også begrepet hydrologisk balanse om avvik fra normalverdier for lagrede vannressurser i magasiner, snø, markvann og grunnvann.
Dette gir et bredere bilde av vanntilgangen enn fyllingsgraden alene.
Ved regulerte vassdrag kan hydrologisk modellering være nødvendig for å vurdere fremtidig tilsig, magasinfylling og endringer i vannføringen.
Slike analyser kan være aktuelle ved endringer i magasinregulering, planlegging av vassdragsanlegg eller vurdering av hydrologiske konsekvenser.
Fyllingsgrad og flomdemping i regulerte vassdrag
Magasinets fyllingsgrad kan ha stor betydning for hvordan et vassdrag reagerer på kraftig nedbør og flom.
Et magasin med ledig lagringskapasitet kan under visse forhold holde tilbake deler av flomtilsiget. Dermed kan avløpsflommen nedstrøms bli mindre eller få et forsinket flomforløp.
Effekten avhenger blant annet av magasinets volum, utgangsvannstand, tilløpsflommens størrelse og varighet, flomløpets kapasitet og gjeldende reguleringsforhold.
Lav fyllingsgrad betyr imidlertid ikke automatisk at magasinet har tilstrekkelig flomdempende kapasitet.
Ved store eller langvarige flomhendelser kan den ledige magasinkapasiteten fylles opp. Det kan også være begrensninger knyttet til hvordan magasinet kan reguleres under en flom.
For å vurdere magasinets flomdempende virkning må både tilløpet, avløpet og den videre vannføringen gjennom vassdraget undersøkes.
Ved en flomberegning for et regulert vassdrag må magasinets virkning vurderes ut fra relevante hydrologiske data og forutsetninger.
For damanlegg er sammenhengen mellom tilløpsflom, avløpsflom og maksimal magasinvannstand særlig viktig. Beregningene må tilpasses anleggets utforming og gjeldende krav til flomavledning og sikkerhet.
Hydrologiske undersøkelser og vurdering av vannmagasiner
Magasinfylling er én av flere faktorer som inngår i hydrologiske vurderinger av regulerte vassdrag.
Ved utredning av flomforhold, eksisterende magasinregulering eller planlagte inngrep kan det være nødvendig å undersøke historiske vannstandsmålinger, tilsigsdata, magasinkapasitet og hvordan reguleringen påvirker vannføringen nedstrøms.
Geotekniker AS bistår kraftselskaper, dameiere, kommuner og rådgivere med hydrologiske og hydrauliske vurderinger. Gjennom tilknyttet fagkompetanse kan vi levere flomberegninger og hydrauliske analyser med NVE-godkjent fagansvarlig innen fagområde IV – flomhydrologi og V – hydraulikk og flomavledning.
Resultatene dokumenteres i en skriftlig hydrologisk rapport eller et fagnotat tilpasset prosjektets problemstilling.
Har dere behov for vurdering av flomforhold, magasinregulering eller hydrologiske beregninger for et vassdragsanlegg, kan dere kontakte Geotekniker AS for å avklare nødvendig dokumentasjon og omfanget av undersøkelsene.
Ofte stilte spørsmål om fyllingsgrad
Hva er fyllingsgraden i norske vannmagasiner nå?
NVE publiserer oppdatert fyllingsgrad hver onsdag klokken 13.00. Tallene finnes i NVEs magasinstatistikk, sammen med historiske verdier og regional fordeling. Statistikken viser siste publiserte uketall, ikke kontinuerlige sanntidsmålinger.
Hva betyr 50 prosent fyllingsgrad?
For et enkelt reguleringsmagasin betyr 50 prosent fyllingsgrad at halvparten av reguleringsvolumet er fylt. Det betyr ikke nødvendigvis at vannstanden ligger halvveis mellom høyeste og laveste regulerte vannstand.
Hva er forskjellen mellom fyllingsgrad og magasinfylling?
Begrepene brukes ofte om samme forhold. Fyllingsgrad uttrykker normalt magasinfyllingen i prosent, mens magasinfylling også kan omtale utviklingen i lagret vannvolum eller energiinnhold.
Hvorfor er fyllingsgraden lav om våren?
Mange norske vannmagasiner tappes ned gjennom vinteren. Før snøsmeltingen starter, kan fyllingsgraden derfor være relativt lav. Når snøsmeltingen øker tilsiget, fylles magasinene vanligvis gradvis opp.
Kan høy fyllingsgrad øke flomfaren?
Høy fyllingsgrad innebærer at det er mindre ledig lagringskapasitet i magasinet. Dette kan redusere muligheten for flomdemping. Den faktiske flomfaren avhenger imidlertid også av tilløpsflommen, flomløpets kapasitet og hvordan magasinet reguleres.
Er fyllingsgrad det samme som hydrologisk balanse?
Nei. Fyllingsgrad beskriver andelen av magasinkapasiteten som er fylt. NVEs hydrologiske balanse beskriver avvik fra historisk normal i magasinfylling og vannressurser lagret som snø, markvann og grunnvann, uttrykt i energienheter.
Faglig grunnlag og kilder
Artikkelen bygger på NVEs definisjoner og beregningsmetoder for magasinstatistikk, herunder skillet mellom reguleringsvolum, energiinnhold og nasjonal fyllingsgrad.
- NVE – Magasinstatistikk
- NVE – Om magasinstatistikken
- NVE – Hydrologiske data til kraftsituasjonsrapporten
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.