Markvann påvirker hvordan nedbør infiltrerer, lagres og transporteres videre i grunnen. Vanninnholdet har derfor betydning for grunnvannsdannelse, avrenning, flom og stabiliteten i jordskråninger.
Hva er markvann?
Markvann er vann som befinner seg i jordlagene over grunnvannsspeilet. Dette området kalles markvannssonen eller den umettede sonen, fordi porene mellom jordpartiklene normalt inneholder både vann og luft.
Når regn eller smeltevann trenger ned i bakken, vil en del av vannet lagres i markvannssonen. Vannet kan deretter tas opp av vegetasjon, fordampe eller transporteres videre gjennom jordlagene.
Markvannssonen fungerer dermed som et naturlig vannlager. Hvor mye vann som kan holdes tilbake, avhenger blant annet av jordart, løsmassetykkelse, vegetasjon og eksisterende vanninnhold.
Markvann er en viktig del av hydrologi og vannets kretsløp, og inngår i samspillet mellom nedbør, grunnvann og avrenning.
Bilde øverst: Ved en befaring i Oslo i oktober 2026 ble det observert grunnvann i bunnen av en prøvegraving, med vannspeil omtrent på samme nivå som en nærliggende bekk. Observasjonen illustrerer sammenhengen mellom markvann, grunnvann og lokale vassdrag. Nedbør som infiltrerer gjennom markvannssonen, kan bidra til grunnvannsdannelse, mens bekker og grunnvann kan stå i hydraulisk forbindelse. Slike lokale grunnvannsforhold er viktige ved vurdering av infiltrasjon, drenering og overvannshåndtering.
Hva er forskjellen på markvann og grunnvann?
Forskjellen mellom markvann og grunnvann er først og fremst hvor vannet befinner seg i jordprofilet.
Markvann finnes i den umettede sonen, der porene inneholder både luft og vann. Grunnvann finnes i den mettede sonen, der porene er vannfylte.
Grunnvannsspeilet markerer skillet mellom sonene ved fritt grunnvann. Dybden varierer med blant annet terreng, nedbør, løsmasser og årstid.
Når vann transporteres videre nedover gjennom markvannssonen og når grunnvannet, bidrar det til grunnvannsdannelse. Sammenhengen er nærmere beskrevet i artikkelen om grunnvann og grunnvannsforhold.
Markvannsunderskudd – hvor mye vann kan jorda lagre?
Markvannsunderskudd beskriver forskjellen mellom jordas feltkapasitet og det aktuelle vanninnholdet i markvannssonen.
Feltkapasitet er vanninnholdet som blir igjen i jorda etter at det meste av vannet som dreneres fritt ved tyngdekraften, har rent videre.
Et stort markvannsunderskudd betyr at jorda kan lagre mer vann før den videre dreneringen mot grunnvannssonen normalt øker. Et lite markvannsunderskudd betyr at vanninnholdet allerede ligger nær feltkapasiteten.
Etter langvarig tørke er markvannsunderskuddet ofte stort. Etter vedvarende nedbør kan underskuddet bli lite eller tilnærmet null.
Markvannsunderskudd må ikke forveksles med infiltrasjonskapasitet. Selv om jorda har ledig lagringskapasitet, kan det oppstå overflateavrenning dersom regnet kommer raskere enn vannet kan trenge ned i grunnen.
Markvannsunderskudd er derfor en viktig parameter for å forstå hvordan et nedbørfelt reagerer på ny nedbør, men er ikke alene tilstrekkelig for å bestemme avrenningen.
Hvordan påvirker markvann infiltrasjon og avrenning?
Markvannsforholdene før en nedbørhendelse kan være avgjørende for hvordan vannet fordeles mellom lagring, videre drenering og avrenning.
Etter en tørr periode kan jorda ha betydelig kapasitet til å lagre vann. Etter langvarig nedbør kan den gjenværende kapasiteten være redusert, slik at ny vanntilførsel raskere bidrar til vanntransport videre gjennom grunnen.
Samtidig er jordas vannledningsevne avgjørende. Sandige masser kan ofte transportere vann raskt, mens finkornige og lite permeable lag kan begrense vannstrømmen. Komprimerte masser og tele kan også redusere infiltrasjonen.
Det betyr at to områder med samme nedbørmengde kan få svært forskjellig avrenningsrespons.
Ved vurdering av infiltrasjon i grunnen må derfor både vanninnhold, jordegenskaper og lokale dreneringsforhold vurderes.
Markvann ved kraftig nedbør og flom
Markvann har særlig betydning når kraftig nedbør kommer etter en periode med mye regn.
Dersom markvannssonen allerede inneholder mye vann, kan ytterligere nedbør gi raskere avrenning til bekker, grøfter og lavtliggende terreng.
Dette er særlig relevant ved regnflom og i små nedbørfelt som kan reagere raskt på intense nedbørhendelser.
Det er samtidig viktig å skille mellom overflateavrenning og vann som først infiltrerer og deretter strømmer videre gjennom grunnen. Begge deler kan bidra til vannføringen i et vassdrag, men med ulik responstid.
I hydrologisk modellering og analyse kan markvannets tilstand inngå som en del av beregningen av nedbørfeltets respons.
Markvann er dermed én av flere faktorer som påvirker flomforløpet. Nedbørintensitet, terreng, nedbørfeltets størrelse og øvrige hydrologiske forhold må også inngå i vurderingen.
Markvann og overvann i bebygde områder
Ved utbygging endres ofte forholdene for infiltrasjon og lagring av vann.
Naturlige jordoverflater kan bli erstattet av tak, asfalt, veier og komprimerte masser. Da kan en større andel av nedbøren renne direkte på overflaten.
Der det fortsatt finnes permeable arealer, vil markvannsforholdene påvirke hvor mye vann grunnen kan ta imot og lagre. Høyt grunnvannsnivå, tynne jordlag og lav vannledningsevne kan begrense mulighetene for lokal infiltrasjon.
Ved planlegging av overvannshåndtering er det derfor viktig å vurdere grunnforhold, markfuktighet og naturlige vannveier i sammenheng.
Dette er også relevant for tretrinnsstrategien for overvann, der infiltrasjon, fordrøyning og sikre flomveier inngår i en samlet tilnærming til håndtering av nedbør.
Kan høyt markvannsinnhold føre til jordskred?
Markvannsinnholdet kan påvirke stabiliteten i jordskråninger.
I umettede jordmasser kan porevannssug bidra til jordas skjærstyrke. Når vanninnholdet øker, kan dette stabiliserende bidraget bli mindre.
Kraftig eller langvarig nedbør kan også føre til at vanntrykket øker i deler av jordprofilet. Sammen med ugunstig terreng og grunnforhold kan dette bidra til redusert skråningsstabilitet.
NVE bruker blant annet beregnede markvanns- og grunnvannsforhold som støtte ved vurdering og varsling av jordskredfare.
Betydningen av vanninnholdet varierer med jordart og skredmekanisme. Markvann alene er derfor ikke tilstrekkelig for å dokumentere stabiliteten i en skråning.
Sammenhengen mellom nedbør, vannmetning og skråningsstabilitet er nærmere omtalt i artikkelen om jordskred og utløsende årsaker.
Hvordan måles og beregnes markvann?
Markvann kan undersøkes gjennom målinger av jordfuktighet og ved hjelp av hydrologiske modeller.
Jordfuktighetssensorer kan gi informasjon om vanninnholdet i bestemte jorddybder. Hydrologiske modeller kan beregne hvordan markvannsforholdene endres med nedbør, snøsmelting, fordampning og vegetasjon.
NVE har et nasjonalt målenett for markvann og grunnvann. Beregnede vannforhold inngår også i hydrologisk overvåking og varsling.
Slike data beskriver ofte forholdene på regional skala eller ved bestemte målestasjoner. De kan derfor ikke uten videre erstatte undersøkelser av lokale grunnforhold.
Når er markvann relevant i bygge- og anleggsprosjekter?
Markvannsforhold kan være relevante der grunnens vanninnhold påvirker infiltrasjon, drenering, avrenning eller stabilitet.
Dette gjelder særlig prosjekter i skrånende terreng, områder med finkornige løsmasser, høyt grunnvannsnivå eller utfordringer knyttet til overvann og flom.
I slike saker må markvann ses i sammenheng med øvrige grunnforhold og prosjektets konkrete problemstilling. Lokale undersøkelser kan være nødvendige for å dokumentere vanntransport, dreneringsforhold og mulige konsekvenser for tiltaket.
Geotekniker AS utfører faglige vurderinger av grunnforhold og vannrelatert naturfare. Ved behov kan vurderingene inngå i skriftlig dokumentasjon av overvann, grunnforhold eller flomfarevurdering i byggesak.
Ofte stilte spørsmål om markvann
Hva er markvann?
Markvann er vann som finnes i den umettede delen av grunnen, normalt over grunnvannsspeilet. Her inneholder porene mellom jordpartiklene både luft og vann.
Hva er forskjellen på markvann og grunnvann?
Markvann finnes i umettet jord, mens grunnvann finnes i mettet jord der porene er vannfylte. Grunnvannsspeilet markerer normalt skillet mellom de to sonene.
Hva betyr markvannsunderskudd?
Markvannsunderskudd er forskjellen mellom jordas feltkapasitet og det faktiske vanninnholdet. Det beskriver hvor mye mer vann jorda kan lagre før videre drenering normalt øker.
Hvordan påvirker markvann flom?
Høyt markvannsinnhold kan redusere jordas gjenværende lagringskapasitet og bidra til raskere avrenning ved ny nedbør. Betydningen avhenger også av infiltrasjonskapasitet, nedbørintensitet og terrengforhold.
Kan markvann påvirke jordskredfare?
Ja. Økende vanninnhold kan redusere porevannssuget i umettede jordmasser og påvirke vanntrykk og stabilitet. Effekten avhenger av de lokale grunnforholdene.
Kan markvann måles direkte?
Ja. Markvann kan undersøkes med jordfuktighetssensorer som måler vanninnholdet i bestemte dybder. Målinger fra ett punkt er imidlertid ikke nødvendigvis representative for hele området, fordi jordart, vegetasjon og grunnforhold kan variere betydelig.
Kilder
- NVE – Markvann – markvannssone, feltkapasitet, markvannsunderskudd og jordskredfare.
- NVE – Markvann og grunnvann – grunnvannsdannelse og jordas lagringskapasitet.
- NVE – Nasjonalt målenett for markvann og grunnvann – måling og overvåking av markvanns- og grunnvannsforhold.
- NVE – Regnflom – sammenhengen mellom markfuktighet, nedbør og flomrespons.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.