Kartlagte kvikkleiresoner plasseres i risikoklasse 1 til 5, der 5 er høyest. Risikoklassen må ikke forveksles med faregrad: faregrad beskriver forholdene som påvirker skredfaren, mens risiko også tar hensyn til bebyggelse, infrastruktur og andre verdier som kan bli rammet.
Hva er risikoklasse for kvikkleire?
Ved oversiktskartlegging av kvikkleiresoner vurderes hver sone etter tre størrelser: faregrad, skadekonsekvens og risikoklasse. Faregraden sier noe om forholdene som påvirker muligheten for skred. Skadekonsekvensen sier noe om hva som kan bli rammet dersom et skred skjer. Risikoklassen kombinerer de to.
En sone kan derfor ha høy faregrad uten å få høy risikoklasse, dersom få mennesker og lite infrastruktur ligger innenfor mulig løsne- og utløpsområde. Omvendt kan en sone med moderat faregrad få høy risikoklasse fordi konsekvensene av et skred ville vært store. Metoden er beskrevet i NVE Ekstern rapport 9/2020, utarbeidet av NGI for NVE.
Faregrad og risiko er ikke det samme
Faregrad for kvikkleire vurderes ut fra åtte geotekniske og terrengmessige faktorer – blant annet tidligere skredaktivitet, skråningshøyde, poretrykk, kvikkleirens mektighet og erosjon – og klassifiseres som lav, middels eller høy. Faregraden er en klassifisering av forholdene i sonen, ikke en årlig sannsynlighet for skred.
Risikoklassen legger konsekvensen oppå dette. To soner med samme faregrad kan dermed ligge i forskjellige risikoklasser, og to soner i samme risikoklasse kan ha svært ulik kombinasjon av faregrad og konsekvens.
Hva inngår i skadekonsekvensen?
Skadekonsekvensen beskriver hva som kan gå tapt eller bli påvirket ved et kvikkleireskred. Metoden gir poeng for boligenheter, næringsbygg og antall personer, annen bebyggelse, veier etter trafikkmengde, jernbane, kraftnett og mulighet for oppdemming og flodbølge. Maksimal poengsum er 45, og summen deles i tre konsekvensklasser:
| Konsekvensklasse | Poeng |
|---|---|
| Mindre alvorlig | 0–6 |
| Alvorlig | 7–22 |
| Meget alvorlig | 23–45 |
Hvordan beregnes risikoklassen?
Poengsummene for faregrad og skadekonsekvens omregnes hver for seg til prosent av maksimal mulig poengsum, og risikoverdien er produktet av de to:
Risiko = % faregrad × % skadekonsekvens
Høyeste mulige verdi er 100 × 100 = 10 000. Resultatet plasserer sonen i én av fem klasser.
Hva betyr risikoklasse 1–5?
| Risikoklasse | Beregnet risikoverdi |
|---|---|
| 1 | 0–170 |
| 2 | 171–630 |
| 3 | 631–1 900 |
| 4 | 1 901–3 200 |
| 5 | 3 201–10 000 |
Risikoklasse 1 og 2 betyr at kombinasjonen av faregrad og konsekvens gir lav beregnet risiko sammenlignet med andre kartlagte soner. Det betyr ikke at området er trygt å bygge i, men at sonen får lav prioritet når NVE velger ut soner for videre utredning og sikring. Risikoklasse 3 er midtklassen og kan nås gjennom helt ulike kombinasjoner, så klassen alene sier lite om den geotekniske situasjonen.
Soner i risikoklasse 4 og 5 har høyest beregnet risiko, men også disse kan oppstå gjennom ulike kombinasjoner av faregrad og konsekvens. NVE har prioritert soner i risikoklasse 4 og 5 med høy faregrad for videre soneutredning, stabilitetsberegninger og eventuelle sikringstiltak. Heller ikke risikoklasse 5 sier noe om når eller om et skred faktisk vil skje.
Kartlagte soner med faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse vises i NVEs kvikkleirekart.
Risikoklasse avgjør ikke alene om du kan bygge
Risikoklassen er et verktøy for å klassifisere og prioritere kartlagte soner, ikke en godkjenning av en bestemt tomt. Ved planlegging eller bygging må områdestabiliteten vurderes for det konkrete tiltaket, ut fra terreng, grunnforhold og hvilken tiltakskategori tiltaket tilhører. Det kan kreve grunnundersøkelser og stabilitetsberegninger selv om sonen har lav risikoklasse – og det kan gjelde tomter utenfor kartlagte soner, siden oversiktskartleggingen ikke dekker alle områder med kvikkleire.
Dokumentasjonen samles i en kvikkleirerapport. Geotekniker AS vurderer hva som kreves for tiltaket ditt.
Ofte stilte spørsmål om risikoklasse og kvikkleire
Hva er høyeste risikoklasse for kvikkleire?
Risikoklasse 5, med beregnet risikoverdi fra 3 201 til 10 000. Klassen omfatter soner der faregrad og skadekonsekvens samlet gir den høyeste beregnede risikoen i NVEs oversiktskartlegging.
Er risikoklasse 5 det samme som høy faregrad?
Nei. Faregrad er bare den ene faktoren. Risikoklassen bestemmes av faregrad og skadekonsekvens sammen, så en sone kan ha høy faregrad uten å ligge i klasse 5, og omvendt.
Hva betyr risikoklasse 3 for kvikkleire?
At faregrad og skadekonsekvens samlet gir en risikoverdi fra 631 til 1 900. Klassen sier ikke om faregraden er lav, middels eller høy; det må leses av faregradsvurderingen for sonen.
Betyr lav risikoklasse at det er trygt å bygge?
Nei. Risikoklassen gjelder hele sonen og brukes til prioritering, ikke som godkjenning av en bestemt tomt. Sikkerheten for et konkret tiltak må vurderes separat ut fra tiltakskategori, terreng og grunnforhold.
Hva er konsekvensklasse for kvikkleire?
Konsekvensklassen – mindre alvorlig, alvorlig eller meget alvorlig – beskriver hva som kan bli rammet av et skred. Den beregnes fra poeng for boligenheter, næringsbygg og personer, annen bebyggelse, vei, jernbane, kraftnett og mulig oppdemming med flodbølge.
Hvor finner jeg risikoklassen for en kvikkleiresone?
I NVEs kvikkleirekart, der kartlagte soner vises med faregrad, konsekvensklasse og risikoklasse. Kartleggingen er en oversiktskartlegging og erstatter ikke en geoteknisk vurdering av den enkelte eiendommen.
Kilde: NVE Ekstern rapport 9/2020, Oversiktskartlegging og klassifisering av faregrad, konsekvens og risiko for kvikkleireskred – metodebeskrivelse (NGI for NVE).
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.