Snøskredrapport – dokumentasjon av snøskredfare i byggesak

Rapporten er resultatet av en skredfarevurdering og skal gi kommunen et faglig grunnlag for å vurdere om sikkerhetskravene er oppfylt.

Hva er en snøskredrapport?

En snøskredrapport er en fagrapport som konkluderer på om et planlagt eller eksisterende tiltak kan bli påvirket av snøskred, og om sikkerhetskravene i TEK17 § 7-3 er oppfylt.

Det er nyttig å skille mellom vurderingen og dokumentet. Skredfarevurderingen er det faglige arbeidet som utføres, mens snøskredrapporten er dokumentasjonen som beskriver grunnlaget, vurderingene og konklusjonen.

I enkelte bestillinger og dokumenter brukes også betegnelsene snøskred rapport og rapport snøskred. Begrepene viser i praksis til samme type dokumentasjon av snøskredfare.

I bratt terreng er rapporten ikke nødvendigvis begrenset til snøskred. Dersom andre skredtyper kan nå tiltaket, må også disse vurderes. Det kan blant annet være snøskred, sørpeskred, steinsprang, steinskred, jordskred og flomskred.

Rapporten skal derfor ta utgangspunkt i de skredprosessene som faktisk er relevante for tomta og tiltaket.

Når trenger kommunen en snøskredrapport?

Behovet for en snøskredrapport oppstår typisk når et tiltak ligger innenfor et aktsomhetskart for snøskred, i en hensynssone for skred, i et område med kjent skredfare eller der terrenget tilsier at skredfare må avklares.

Et treff i et aktsomhetskart betyr ikke at tomta nødvendigvis ligger i en reell faresone. Aktsomhetskartet viser områder hvor det kan være behov for en nærmere faglig vurdering.

Kommunen må ha tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne ta stilling til om kravene til sikkerhet mot skred er oppfylt før et tiltak kan godkjennes.

En snøskredrapport kan konkludere med at tiltaket ligger utenfor reell skredfare, at deler av tomta ligger innenfor en faresone, at tiltaket tilfredsstiller én sikkerhetsklasse men ikke en annen, at bygget bør flyttes til en annen del av tomta, eller at det er nødvendig med sikringstiltak.

Et karttreff er derfor ikke det samme som et byggeforbud. Det avgjørende er den konkrete dokumentasjonen av skredfaren.

Hva skal en snøskredrapport inneholde?

Det finnes ikke ett fast rapportformat som passer alle saker, men dokumentasjonen må være tydelig nok til at kommunen kan forstå grunnlaget for vurderingen og konklusjonen.

Tiltaket og sikkerhetsklassen

Rapporten bør beskrive hvilket tiltak som er vurdert og hvilken sikkerhetsklasse for skred tiltaket tilhører.

TEK17 § 7-3 angir største nominelle årlige sannsynlighet for skred som 1/100 for S1, 1/1000 for S2 og 1/5000 for S3.

En enebolig eller annen boligbebyggelse med inntil 10 boenheter omfattes normalt av S2, mens mindre tiltak med begrensede konsekvenser kan omfattes av S1. Hvilken sikkerhetsklasse som gjelder, må vurderes ut fra det konkrete tiltaket.

Skredtypene som er vurdert

Rapporten skal vise hvilke skredprosesser som er relevante for området.

Det er ikke tilstrekkelig bare å konstatere at snøskred er vurdert dersom terrenget også kan gi fare for eksempelvis steinsprang, sørpeskred eller jordskred.

Rapporten bør derfor begrunne både hvilke skredtyper som er vurdert og hvilke som eventuelt er utelukket.

Faresone eller lokal avklaring

Skredfaren skal avklares for den aktuelle sikkerhetsklassen.

For større områder skjer dette gjerne gjennom faresonekart. For en mindre tomt kan det i enkelte saker være tilstrekkelig med en lokal avklaring av skredfaren.

Ved vurdering av snøskred er blant annet løsneområde, skredbane og utløpsområde sentrale forhold. Løsneområdet viser hvor et skred kan starte, mens skredbanen og utløpsområdet har betydning for om skredmassene kan nå frem til tiltaket.

Det er den konkrete skredfarevurderingen – ikke bare grensene i aktsomhetskartet – som skal vise om tiltaket ligger utsatt til.

Grunnlag og forutsetninger

Rapporten bør beskrive hvilket faglig grunnlag som er brukt. Dette kan omfatte digital terrengmodell, helningskart, klimadata, historiske skredhendelser, eksisterende kartlegging, vegetasjon og terrengformer, befaring og modellberegninger der dette er nødvendig.

Rapporten bør også opplyse om viktige forutsetninger og begrensninger i vurderingen.

Konklusjon

Konklusjonen skal være tydelig og svare på om tiltaket tilfredsstiller sikkerhetskravet for aktuell sikkerhetsklasse.

Dersom sikkerheten ikke er tilfredsstillende, kan rapporten beskrive aktuelle løsninger som endret plassering av bygget, endring av tiltaket eller behov for sikring. Kravene og prinsippene er nærmere beskrevet på siden om sikkerhet mot skred.

Hvem kan utarbeide en snøskredrapport?

Dokumentasjonen bør utarbeides av fagkyndig med relevant kompetanse innen skredfare.

Kompetansen må være tilpasset sakens kompleksitet og de skredtypene som skal vurderes.

Dersom vurderingen viser at tomta i seg selv tilfredsstiller sikkerhetskravene, trenger den fagkyndige som utfører utredningen normalt ikke å påta seg ansvarsrett bare for selve farekartleggingen.

Dersom det må prosjekteres sikringstiltak eller andre kompenserende tiltak for at sikkerhetskravene skal oppfylles, vil denne prosjekteringen normalt inngå i byggesaken med ansvarsrett.

Snøskredrapport eller skredfarevurdering?

Begrepene brukes ofte om hverandre, men beskriver egentlig to forskjellige deler av samme arbeid.

En skredfarevurdering er det faglige arbeidet som gjennomføres for å avklare skredfaren. Snøskredrapporten er dokumentet som beskriver grunnlaget, vurderingen og konklusjonen.

Har kommunen bedt om en rapport som dokumenterer sikkerhet mot snøskred, må det derfor normalt gjennomføres en skredfaglig vurdering før rapporten kan ferdigstilles.

Geotekniker AS utfører skredfarevurdering for byggesaker og andre tiltak der skredfare må dokumenteres. Send adresse eller gårds- og bruksnummer, situasjonsplan og eventuell tilbakemelding fra kommunen, så kan omfanget av vurderingen avklares.

Les mer om skredfarevurdering og bestilling.

Ofte stilte spørsmål om snøskredrapport

Er snøskredrapport og skredfarevurdering det samme?

Ikke helt. Skredfarevurderingen er det faglige arbeidet, mens snøskredrapporten er dokumentasjonen som beskriver vurderingen og konklusjonen.

Hva skal en snøskred rapport dokumentere?

En snøskred rapport skal gi et faglig grunnlag for å avgjøre om tiltaket har tilstrekkelig sikkerhet mot snøskred. Den bør beskrive tiltaket, aktuell sikkerhetsklasse, relevante skredprosesser, vurderingsgrunnlaget og en tydelig konklusjon.

Kan kommunen be om rapport snøskred i en byggesak?

Ja. Dersom et tiltak kan være utsatt for snøskred, kan kommunen kreve dokumentasjon som viser at sikkerhetskravene er oppfylt. En rapport snøskred vil normalt bygge på en skredfaglig vurdering av området og tiltaket.

Må jeg ha rapport hvis tomta ligger i et aktsomhetsområde?

Ikke nødvendigvis en omfattende faresonekartlegging, men skredfaren må avklares dersom aktsomhetskart, kjent fare eller terrengforhold tilsier at tiltaket kan være utsatt.

Trenger jeg egen snøskredrapport hvis det også er fare for steinsprang?

Normalt bør én samlet skredfareutredning dekke alle skredtypene som kan påvirke tiltaket. Det er derfor vanligvis ikke hensiktsmessig å bestille separate rapporter for hver skredtype.

Hvor lang tid tar det å få en snøskredrapport?

Det avhenger av terreng, tiltak, tilgjengelig grunnlag og behovet for befaring eller modellering. En avgrenset vurdering av én tomt vil normalt være mindre omfattende enn kartlegging av et større planområde.

Hva koster en snøskredrapport?

Prisen avhenger av omfanget av den faglige vurderingen. Adresse, gårds- og bruksnummer, situasjonsplan og kommunens eventuelle krav gir normalt et godt grunnlag for å vurdere arbeidet og gi tilbud.