Ved bygging er det viktig å vite hvor dypt grunnfjellet ligger, hvordan fjelloverflaten varierer, hvilke masser som ligger over, og om fjellet har svakhetssoner eller vannførende sprekker.
Hva er grunnfjell?
«Fjell er jords moder» er et gammelt geologisk uttrykk som peker på noe grunnleggende: mineraljord stammer opprinnelig fra forvitring av berggrunn (Jørgensen m.fl., 2013). Grunnfjellet er underlaget som løsmasser, jord og landskap hviler på.
I faglig terminologi beskrives løsmasser som naturlig løst materiale som ligger over fjell. Grunnfjell er dermed den faste og ofte svært gamle delen av berggrunnen under løsmassene. Det består gjerne av harde bergarter som gneis, granitt og andre eldre bergarter. Mange grunnfjellsbergarter er fra prekambrium, altså den eldste delen av jordens geologiske historie, eldre enn 540 millioner år.
Over grunnfjellet kan det ligge løsmasser som leire, silt, sand, grus, morene, torv eller fyllmasser. Noen steder ligger fjellet synlig i dagen. Andre steder kan det være flere meter, eller mange titalls meter, ned til fast fjell.
I byggesaker er det ikke nok å vite at det finnes grunnfjell i området. Det avgjørende er hvor fjellet ligger på tomten, hvordan fjelloverflaten heller, og hvilke masser som ligger mellom terreng og fjell.
På bildet øverst i artikkelen: Prekambrisk grunnfjell reiser seg rett fra fjorden — Lofoten, 2022.
Milliardår gammel gneis, formet av is og frost til en av Norges mest dramatiske kystlandskap.
Grunnfjell i Norge
Grunnfjell finnes i store deler av Norge. I noen områder er det synlig som fjell i dagen, mens det andre steder ligger skjult under løsmasser.
Store deler av Sør-Norge har gammelt grunnfjell, blant annet på Østlandet, Sørlandet og i Telemark. Det finnes også eldre grunnfjellsområder og beslektede bergartsenheter i Trøndelag og Nord-Norge.
I mange grunnfjellsområder er forvitringen etter siste istid begrenset. Blankskurt fjell og skuringsstriper viser hvordan isen har slipt og formet bergoverflaten, samtidig som harde bergarter har stått godt imot nedbryting.
Selv om et område har grunnfjell, betyr ikke det at byggegrunnen automatisk er enkel. På én del av en tomt kan fjellet ligge grunt, mens det få meter unna kan være en fordypning fylt med leire, morene, torv eller fyllmasser. Derfor må lokale grunnforhold vurderes konkret.
Les mer om geologi og hvordan berggrunn og løsmasser påvirker byggegrunn.
Grunnfjell, berggrunn og løsmasser
Berggrunn er den faste delen av jordskorpen. Grunnfjell er en del av berggrunnen, men ordet brukes særlig om gamle og faste bergarter.
Løsmasser er materialene som ligger over berggrunnen. Det kan være naturlige masser som leire, sand, grus og morene, eller menneskeskapte fyllmasser.
For bygging er overgangen mellom løsmasser og fjell ofte viktig. Et bygg kan stå delvis på fjell og delvis på løsmasser. Da kan det oppstå risiko for skjevsetninger dersom fundamenteringen ikke tilpasses de faktiske grunnforholdene.
Dette er en vanlig problemstilling innen geoteknikk.
Forvitringssoner i fjell
Fjell er ikke nødvendigvis fast og stabilt overalt. Langs sprekke- og forkastningssoner kan berggrunnen være oppsprukket, forvitret eller vannførende.
I deler av Norge finnes det dypforvitrede soner i berggrunnen. Slike soner kan gå flere titalls meter ned i fjellet og ha svakere bergkvalitet enn omkringliggende berg. Dette kan påvirke stabilitet, vannlekkasje, sprengning og behov for sikring.
Dette har vært viktig i større samferdselsprosjekter, blant annet ved jernbanetunnelen Asker-Lier, Romeriksporten mellom Oslo og Lillestrøm og E18-tunneler i Vestfold, der svakhetssoner og vannforhold i berggrunnen har hatt praktiske konsekvenser (Rønning m.fl., 2007).
For vanlige bolig- og byggesaker er konsekvensene sjelden like store. Men prinsippet gjelder fortsatt: det er ikke alltid nok å vite at man har fjell. Man må også forstå bergkvalitet, sprekkemønster og vannforhold.
Hvorfor varierer dybden til fjell?
Dybde til fjell kan variere mye over korte avstander. En nabo kan ha fjell på én meter, mens en annen tomt i samme område kan ha mange meter med løsmasser.
Forklaringen ligger ofte i istidene og landskapets geologiske historie. Isbreene skrapte noen deler av berggrunnen rene, mens forsenkninger og daler kunne fylles med morene, leire, sand, grus og andre løsmasser (Jørgensen m.fl., 2013).
Resultatet er en ujevn fjelloverflate under bakken. En fordypning i fjellet kan være fylt med løsmasser og gi helt andre grunnforhold enn det som finnes noen få meter unna. Derfor kan terrenget se enkelt ut i overflaten, samtidig som byggegrunnen varierer kraftig under.
Regionale kart gir nyttig oversikt, men de erstatter ikke lokal vurdering av tomten.
Hvor dypt ligger grunnfjellet?
Dybde til grunnfjell varierer mye. Noen steder ligger fjellet i dagen. Andre steder ligger det under et tynt jordlag. I områder med tykke løsmasser kan det være langt ned til fjell.
Dybde til fjell kan undersøkes med prøvegraving, boring, sonderinger eller vurdering av kart, terreng og nærliggende grunnundersøkelser. Hva som er nødvendig, avhenger av tiltaket, terrenget og risikoen i saken.
Ved små tiltak kan en enkel vurdering noen ganger være nok. Ved bolig, tilbygg, støttemur, kjeller, skråning eller tiltak nær nabobygg kan det være behov for mer dokumentasjon.
Les mer om geoteknisk undersøkelse.
Grunnfjell og fundamentering
Fundamentering direkte på stabilt fjell kan være en god løsning. Men det forutsetter at fjellet er egnet, at overflaten er håndtert riktig, og at konstruksjonen får en trygg og jevn bæresituasjon.
Den mest krevende situasjonen er ofte ikke ren fjellgrunn, men overgangssoner. Hvis én del av bygget står på fjell og en annen del står på løsmasser, kan det oppstå risiko for skjevsetninger. Da må fundamenteringen tilpasses begge grunnforholdene.
Grunnfjell bør vurderes spesielt når:
- det skal bygges bolig, garasje, tilbygg eller støttemur
- det skal etableres kjeller eller dype grøfter
- tomten ligger i skråning
- det er usikker dybde til fjell
- det finnes leire, torv eller fyllmasser over fjell
- bygget kan bli stående delvis på fjell og delvis på løsmasser
- kommunen ber om dokumentasjon av grunnforhold
Les mer om fundamentering og geoteknisk vurdering.
Grunnfjell, vann og drenering
Vann kan bevege seg langs overgangen mellom løsmasser og fjell. Der fjellet ligger grunt eller skrånende, kan dette påvirke drenering, fuktforhold og stabilitet.
I skråninger kan vannførende masser over fjell være viktig å vurdere. Hvis vanntrykket øker i løsmassene, kan det påvirke sikkerheten lokalt. Dette gjelder særlig der det finnes leire, fyllmasser eller bratt terreng.
Vann kan også følge sprekker og svakhetssoner i selve berget. Derfor bør både løsmasser, fjelloverflate, bergsprekker og dreneringsforhold vurderes samlet.
Les mer om overvann og drenering.
Når bør grunnfjell undersøkes?
Grunnfjell bør undersøkes når dybde til fjell, løsmasser, bergkvalitet eller vannforhold kan påvirke tiltaket. Det gjelder særlig der tomten ligger i skråning, der det skal graves dypt, eller der bygget kan få ulike grunnforhold under ulike deler av konstruksjonen.
Aktuelle undersøkelser kan være:
- vurdering av kart, terreng og eksisterende grunnlag
- befaring av tomt og synlig fjell
- prøvegraving
- boring eller sondering
- vurdering av løsmasser over fjell
- vurdering av bergkvalitet, vann og svakhetssoner
- vurdering av fundamentering og behov for videre dokumentasjon
For mange byggesaker er målet ikke å dokumentere grunnfjellet i seg selv, men å avklare om byggegrunnen er trygg nok for tiltaket.
Ofte stilte spørsmål om grunnfjell
Hva er grunnfjell?
Grunnfjell er fast og ofte svært gammel berggrunn under løsmassene. Det kan bestå av harde bergarter som gneis, granitt og andre eldre bergarter.
Hva betyr grunnfjell i Norge?
Grunnfjell i Norge viser til gamle bergarter som finnes i store deler av landet. Noen steder ligger grunnfjellet synlig i dagen, mens det andre steder ligger under løsmasser.
Er grunnfjell det samme som fjell?
I praktisk byggesammenheng brukes grunnfjell ofte om fast fjell under bakken. Geologisk er grunnfjell særlig knyttet til eldre berggrunn.
Er det bra å bygge på grunnfjell?
Ofte ja, fordi fast fjell kan gi god bæreevne. Men det må vurderes om fjellet er jevnt og stabilt, om det kreves sprengning, hvordan vann håndteres, og om bygget står helt eller delvis på løsmasser.
Hvorfor kan dybde til fjell variere mye på samme tomt?
Dybde til fjell kan variere fordi fjelloverflaten under bakken ofte er ujevn. Istider, erosjon og avsetning av løsmasser har gjort at fordypninger kan være fylt med morene, leire, torv, sand, grus eller fyllmasser. Derfor kan grunnforholdene endre seg mye over korte avstander.
Er fjell alltid stabilt?
Nei. Fjell kan ha sprekker, svakhetssoner, forvitring eller vannførende soner. Dypforvitrede soner og svakhetssoner i berggrunnen har blant annet vært kjent fra større tunnelprosjekter i Oslo-regionen og Vestfold (Rønning m.fl., 2007).
Hvordan finner man dybde til grunnfjell?
Dybde til fjell kan undersøkes med prøvegraving, boring, sonderinger eller ved å bruke eksisterende kart og grunnundersøkelser. Valg av metode avhenger av tiltaket.
Kort oppsummert
Grunnfjell er fast berggrunn under løsmassene. I Norge finnes grunnfjell mange steder, men lokale forhold varierer mye. For bygging er det viktig å vite hvor dypt fjellet ligger, hvilke løsmasser som ligger over, og hvordan overgangen mellom jord og fjell ser ut.
Det er også viktig å huske at fjell ikke bare handler om dybde. Bergkvalitet, sprekker, vann og svakhetssoner kan ha betydning for fundamentering, graving, sprengning og stabilitet.
Geotekniker AS kan bistå med vurdering av grunnforhold, dybde til fjell, løsmasser, fundamentering og behov for videre undersøkelser.
Kontakt oss dersom du trenger en faglig vurdering av grunnfjell eller byggegrunn på tomten din.
Eksterne fagkilder
- Jørgensen, P., Sørensen, R. & Prestvik, O. (2013): Norske jordarter.
- Rønning, J.S., Olesen, O., Dalsegg, E., Elvebakk, H. & Gellein, J. (2007): Dypforvitring i Oslo-regionen. NGU-rapport 2007.034. Norges geologiske undersøkelse.
- NGU: berggrunnskart og geologiske kart
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.