Årsaken kan være kraftig regn, snøsmelting, mettet grunn, tette flater, høy vannføring eller vann som ikke får en trygg vei videre.
Hvordan oppstår flom?
Flom oppstår når vann samler seg raskere enn det kan infiltrere i grunnen, fordrøyes, renne kontrollert videre eller holdes innenfor et vassdrag, en grøft, en kulvert eller et overvannssystem.
I en elv eller bekk skjer flom når vannføringen blir så stor at vannet går over bredden eller gir uakseptabel vannstand, erosjon eller oversvømmelse. I tettbygde områder kan flom oppstå når regn renner raskt på tette flater og samler seg i lavpunkter, veier, kjellernedganger, parkeringsarealer eller underganger.
Flom handler derfor ikke bare om “mye vann”. Det handler om samspillet mellom vannmengde, hydrologi, avrenning, kapasitet, terreng og hvor vannet kan renne videre.
Når flomfare må dokumenteres i en konkret sak, bør man normalt gå videre til flomfarevurdering, utredning av flomfare eller dokumentasjon av sikkerhet mot flom.
Hva fører til flom?
Flom kan ha flere årsaker. Ofte er det kombinasjonen som skaper problemet.
Kraftig regn kan gi rask avrenning, særlig når bakken allerede er våt eller når mye av arealet består av tak, asfalt, vei eller andre tette flater. Snøsmelting kan gi stor vannmengde over tid, spesielt dersom mildvær og regn kommer samtidig. Mettet eller frossen grunn kan gjøre at vannet ikke infiltrerer, men renner på overflaten.
I hydrologi skiller man ofte mellom total nedbør og effektiv nedbør. Effektiv nedbør er den delen av nedbøren som faktisk blir til avrenning etter at infiltrasjon, intersepsjon, fordampning og gropmagasinering er trukket fra. Flom oppstår lettere når en stor del av nedbøren blir effektiv nedbør, for eksempel fordi bakken er mettet, frossen eller dekket av tette flater.
Flom kan også skyldes for liten kapasitet i bekker, grøfter, rør, stikkrenner, kulverter eller overvannsnett. Dersom vannveier tettes av is, løv, sedimenter eller drivgods, kan vannet stuves opp og finne nye veier.
Denne artikkelen forklarer årsakene til flom. Konsekvenser for bygg, terreng og samfunn er behandlet nærmere i konsekvenser av flom.
Flom i elv og vassdrag
Flom i elv og vassdrag oppstår når tilførselen av vann til nedbørfeltet gir større vannføring enn elveløpet klarer å føre trygt videre.
Vannføringen påvirkes av nedbør, snøsmelting, grunnvann, jordas evne til å holde på vann, terrengform, vegetasjon, innsjøer, myrer og hvor raskt vannet samles i vassdraget.
Et bratt og lite nedbørfelt kan reagere raskt på intens nedbør. Et større vassdrag kan reagere langsommere, men med store vannmengder over lengre tid. Kulverter, bruer, innsnevringer og erosjonsutsatte løp kan forsterke lokale flomproblemer.
Ved tiltak nær elv, bekk eller flomutsatt område kan det være behov for utredning av flomfare eller dokumentasjon av sikkerhet mot flom.
Overvann og urban flom
Urban flom oppstår når regnvann ikke rekker å infiltrere eller ledes bort kontrollert. I byer og tettsteder blir mye av terrenget dekket av tak, asfalt, betong og andre tette flater. Da renner vannet raskere på overflaten.
I urbane felt kan overvannsledninger, sluk, veier og flomveier fungere som et kunstig elvenettverk. Vann som tidligere brukte lang tid gjennom jord, vegetasjon og små forsenkninger, kan i tettbygde områder føres raskt til lavpunkter, ledningsnett eller vassdrag. Det gir kortere responstid og høyere maksimal vannføring.
Dette kan gi vann i lavpunkter, underganger, kjellere, garasjer, veier og tekniske anlegg. Problemet blir større dersom sluk, rør, grøfter eller overvannssystem har for liten kapasitet eller blir tette.
Urban flom må derfor ses sammen med overvannshåndtering, lokal overvannshåndtering og LOD overvann, ekstrem flom, ekstremvær og urbanisering og trygge flomveier.
Snøsmelting, regn og mettet grunn
Mange flommer oppstår når flere forhold virker samtidig. Snøsmelting alene kan gi høy vannføring, men kombinasjonen av mildvær, regn og vannmettet grunn kan gi raskere og større avrenning.
Den samme nedbørhendelsen kan gi svært ulik avrenning avhengig av hydrologisk initialtilstand. Tørr jord kan ta opp mer vann før avrenningen øker, mens våt eller mettet jord gir raskere overflateavrenning. Derfor er det ikke bare regnmengden som avgjør om det blir flom, men også tilstanden i nedbørfeltet før regnet starter.
Når grunnen er mettet, er det lite plass til mer vann i porevolumet. Da vil mer av nedbøren renne på overflaten eller raskt videre til grøfter, bekker og elver. Dersom bakken er frossen, kan infiltrasjonen også bli redusert.
Dette henger sammen med grunnvann, jordtype, poretrykk og hvor våt grunnen allerede er før hendelsen.
Klimaendringer og mer intens nedbør
Klimaendringer kan gjøre flomproblemer mer krevende fordi nedbøren mange steder blir mer intens. Mer vann på kort tid gir større belastning på terreng, bekker, elver, grøfter, kulverter og overvannssystemer.
I tettbygde områder kan kombinasjonen av kraftig regn og flere tette flater gi rask avrenning og større behov for sikre flomveier. I plan- og byggesaker må derfor dagens situasjon vurderes sammen med forventet framtidig nedbør og klima.
Et viktig faglig poeng er at gjentaksintervallet for nedbør ikke alltid er det samme som gjentaksintervallet for avrenning eller flom. Et 100-års regn gir ikke automatisk en 100-års flom i alle felt. Resultatet påvirkes av feltstørrelse, arealbruk, infiltrasjon, terreng, ledningsnett, snø, grunnvann og hvor våt grunnen var før hendelsen.
Les mer om flom og klimaendringer, ekstrem flom, ekstremvær og urbanisering og 20-, 50-, 100-, 200- og 1000-årsflom.
Flomvei og vann på avveie
Når vannmengden blir større enn kapasiteten i vanlige løsninger, må vannet ha en trygg vei videre. Hvis ikke, finner vannet egne veier gjennom lavpunkter, veier, grøfter, innkjørsler, kjellernedganger eller tidligere vannløp.
En trygg flomvei handler om å vite hvor vannet går, hvor mye som kan komme, hvilken hastighet vannet får, og hva vannet kan skade på veien videre.
Flomvei er derfor en viktig del av både overvannshåndtering, klimatilpasning og flomvurdering.
Se flomvei for mer om kart, kapasitet, Mannings formel, ruhet, vannhastighet og trygg avledning.
Flom, erosjon og grunnforhold
Flom kan påvirke grunnen. Høy vannføring og konsentrert vannstrøm kan gi erosjon, utvasking, oppbløting, poretrykksendringer og lokal stabilitetsproblematikk.
Dette er særlig viktig ved bekker, raviner, fyllmasser, skråninger, leire, silt og områder der vann kan undergrave terreng eller konstruksjoner. I noen saker må flomfare derfor vurderes sammen med geoteknikk.
Aktuelle temaer kan være erosjon, erosjon langs bekk og elv, grunnforhold og stabilitet i grunnen.
Når bør flomfare vurderes faglig?
Flomfare bør vurderes faglig når et tiltak ligger nær elv, bekk, grøft, kulvert, lukket vannvei, lavpunkt, flomvei eller område med tidligere oversvømmelse.
Det kan også være nødvendig ved reguleringsplan, fradeling, nybygg, større terrengendring, vei, parkeringsareal, næringsbygg, boligfelt eller dersom kommunen etterspør dokumentasjon av flom, overvann, flomvei eller sikker byggegrunn.
I noen saker holder en overordnet vurdering. I andre saker kan det være behov for flomberegning, hydraulisk vurdering, vannlinjeberegning, vurdering av kulvertkapasitet, flomvei eller erosjonsfare.
I en faglig vurdering må metode velges etter problemstillingen. En enkel sak kan vurderes med kart, terreng, nedbørfelt og erfaringstall. Mer komplekse saker kan kreve nedbør-avløpsmodell, hydraulisk overflatemodell, vurdering av ledningsnett, kulvertkapasitet, vannstand, vannhastighet eller flomvei. I noen tilfeller kan HEC-RAS eller annen hydraulisk modellering være relevant.
Geotekniker AS gir normalt ikke gratis generell telefonrådgivning om flom eller kommunale krav. Faglige avklaringer må knyttes til en konkret sak, et skriftlig grunnlag og et definert oppdrag.
Kontakt Geotekniker AS dersom du trenger konkret vurdering av flom, overvann, flomvei eller grunnforhold.
Kort oppsummert
Flom oppstår når vannmengden overstiger kapasiteten i terreng, jord, elv, bekk, grøft, kulvert eller overvannssystem.
De vanligste årsakene er kraftig regn, snøsmelting, mettet eller frossen grunn, tette flater, høy vannføring, underdimensjonerte vannveier, blokkeringer og manglende trygg flomvei.
I byggesaker og reguleringsplaner bør flom forstås som samspillet mellom hydrologi, terreng, vannveier, overvann, flomvei, erosjon og grunnforhold.
Faglig grunnlag
Denne artikkelen bygger på praktisk vurdering av flom, overvann, terreng, vannveier og grunnforhold.
Sentralt faggrunnlag er blant annet TEK17-regler om sikkerhet mot flom og overvann, veiledning fra NVE og Miljødirektoratet, samt kursstoff fra Kim H. Paus ved NMBU om urbanhydrologi, nedbør-avløpsmodellering, effektiv nedbør, konsentrasjonstid, gjentaksintervall, frekvensanalyser og modellering av overvann.
FAQ om hvordan flom oppstår
Hvordan oppstår flom?
Flom oppstår når vannmengden blir større enn det elv, bekk, terreng, grøft, kulvert eller overvannssystem klarer å føre trygt videre.
Hva fører til flom?
Flom kan skyldes kraftig regn, snøsmelting, mettet grunn, frossen mark, tette flater, høy vannføring, tette sluk, for liten kulvertkapasitet eller manglende flomvei.
Hva er effektiv nedbør?
Effektiv nedbør er den delen av nedbøren som faktisk blir til avrenning etter at infiltrasjon, intersepsjon, fordampning og gropmagasinering er trukket fra.
Hvorfor blir det mer flom i tettbygde områder?
Tette flater som tak, asfalt og betong gjør at vannet renner raskere på overflaten. Sluk, rør, veier og flomveier kan også føre vannet raskere til lavpunkter og vassdrag.
Hva er forskjellen på flom og overvann?
Flom brukes ofte om høy vannstand eller vannføring i elv, bekk eller vassdrag. Overvann er regn- og smeltevann som renner på overflaten, særlig i bebygde områder. I praksis kan temaene overlappe.
Kan snøsmelting føre til flom?
Ja. Snøsmelting kan gi stor vannmengde, særlig når mildvær og regn kommer samtidig, eller når grunnen er mettet eller frossen.
Er 100-års regn det samme som 100-års flom?
Ikke alltid. Et 100-års regn gir ikke automatisk en 100-års flom. Avrenningen påvirkes av arealbruk, infiltrasjon, terreng, ledningsnett, snø, grunnvann og hvor våt grunnen var før hendelsen.
Kan flom påvirke grunnforhold?
Ja. Flom og høy vannføring kan gi erosjon, utvasking, oppbløting, poretrykksendringer og lokale stabilitetsproblemer.
Når bør man vurdere flomfare?
Flomfare bør vurderes ved tiltak nær elv, bekk, grøft, kulvert, lavpunkt, flomvei eller områder med kjent oversvømmelse, og når kommunen etterspør dokumentasjon.