Geoteknisk analyse

Analysen kan omfatte stabilitet, bæreevne, setninger, poretrykk og områdestabilitet. Der geoteknisk vurdering, notat eller rapport er dokumentasjonen du får, er analysen det tekniske arbeidet konklusjonen bygger på.

Hva er en geoteknisk analyse?

En geoteknisk analyse vurderer hvordan jord, leire, fyllmasser, berg og grunnvann påvirker et bygge- eller anleggstiltak. Analysen kan svare på om grunnen er stabil, om den tåler belastningen fra bygg og konstruksjoner, hvor store setninger som kan oppstå, og hvordan poretrykk og grunnvann påvirker sikkerheten.

Begrepet brukes ofte bredt, som synonym for geoteknisk rapport og vurdering, geoteknisk notat eller faglig uttalelse. Faglig sett peker «analyse» likevel mot selve beregningen, modelleringen og tolkningen.

En vurdering eller rapport er leveransen du sitter igjen med. Analysen er arbeidet bak konklusjonen: forutsetningene, beregningene, jordparameterne og sikkerhetsmarginene.

Hva analyseres?

Hvilke analyser som er nødvendige, styres av tiltaket, tomten, grunnforholdene og usikkerheten i grunnlaget.

Vanlige temaer er:

• Stabilitet og skråningsstabilitet: vurdering av sikkerhet mot utglidning i skråninger, fyllinger, skjæringer og byggegroper.
• Bæreevne og grunnbrudd: kontroll av at fundamenter og konstruksjoner ikke overbelaster grunnen.
• Setninger: beregning av hvor mye grunnen kan sette seg, og over hvor lang tid.
• Poretrykk og grunnvann: vurdering av effektivspenninger, drenert og udrenert oppførsel.
• Fundamentering: vurdering av direktefundamentering, peler eller andre løsninger.
• Støttemur og terrenginngrep: vurdering av jordtrykk, stabilitet og påvirkning på nabogrunn.
• Kvikkleire og områdestabilitet: vurdering av mulig sprøbruddmateriale og sikkerhet mot områdeskred der dette er relevant.

Ved mulig kvikkleire eller områdeskred vurderes saken normalt opp mot kvikkleirerapport og vurdering av områdestabilitet, NVE veileder 1/2019 og TEK17 § 7-3.

Enkel gjennomgang eller full beregning?

Ikke alle saker krever omfattende numeriske beregninger. En enkel geoteknisk analyse kan være en faglig gjennomgang av løsmassekart, marin grense, topografi, tidligere undersøkelser, bilder, tegninger og planlagt tiltak.

I mer krevende saker er ikke eksisterende grunnlag nok. Da må analysen bygge på reelle grunnparametere fra geoteknisk undersøkelse, for eksempel skjærstyrke, lagdeling, vanninnhold, grunnvannstand, poretrykk og dybde til berg.

Ved fundamentering, støttekonstruksjoner, større terrenginngrep eller stabilitetstiltak kan analysen danne grunnlag for geoteknisk prosjektering.

Skillet mellom enkel gjennomgang og full beregning bestemmes ikke av ønske eller dokumentnavn. Det bestemmes av tiltaket, tomten, grunnforholdene, konsekvensene og kravene i regelverket.

Metode og regelverk

Geotekniske analyser utføres normalt etter Eurokode 7, NS-EN 1997, som er sentral standard for geoteknisk prosjektering. Analysen vurderer blant annet bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, partialfaktorer, materialparametere og geoteknisk kategori.

Bruddgrensetilstand handler om sikkerhet mot brudd, utglidning og grunnbrudd. Bruksgrensetilstand handler om setninger, deformasjoner og bevegelser som konstruksjonen må tåle.

Ved kvikkleire og områdestabilitet kommer NVE veileder 1/2019 inn som et viktig faglig rammeverk. Da vurderes blant annet tiltakskategori, terreng, mulig løsne- og utløpsområde, sprøbruddmateriale, erosjon, stabilitet og behov for grunnundersøkelser.

Dette er forskjellen på en geoteknisk analyse og en generell betraktning om grunnforhold: analysen bygger på metode, forutsetninger, regelverk og faglig dokumentasjon.

Analyse, vurdering, notat eller rapport?

Begrepene henger sammen, men betyr ikke helt det samme.

Begrep	Betydning
Geoteknisk analyse	Det tekniske arbeidet: beregninger, tolkning, parametere og sikkerhet
Geoteknisk vurdering	Den faglige vurderingen av hva analysen betyr for tiltaket
Geoteknisk notat	Kortere dokumentasjon av vurdering, analyse eller avklaring
Geoteknisk rapport	Mer fullstendig dokumentasjon, ofte med bredere grunnlag og beregninger

I praksis leveres dette som en helhet. Analysen ligger bak, mens leveransen tilpasses saken. I noen saker er et kort notat nok. I andre saker kreves rapport, grunnundersøkelser, beregninger eller prosjektering.

Les også om krav til geoteknisk undersøkelse og dokumentasjon i byggesak.

Trenger du geoteknisk analyse?

Send adresse, gårds- og bruksnummer, tegninger, bilder, kommunalt brev og en kort beskrivelse av tiltaket.

Geotekniker AS vurderer hvilke analyser saken faktisk krever: om det holder med en gjennomgang av eksisterende grunnlag, eller om det trengs grunnundersøkelser, beregninger, prosjektering eller en mer omfattende rapport.

Les mer her: Geoteknisk rapport og vurdering.

FAQ

Hva er en geoteknisk analyse?

En geoteknisk analyse er en faglig og beregningsmessig vurdering av hvordan grunnen oppfører seg under et tiltak. Den kan omfatte stabilitet, bæreevne, setninger, poretrykk, fundamentering og områdestabilitet.

Hva er forskjellen på geoteknisk analyse og geoteknisk vurdering?

Analysen er det tekniske arbeidet bak konklusjonen. Vurderingen er den samlede faglige konklusjonen av hva analysen betyr for tiltaket. I dagligtale brukes begrepene ofte om hverandre.

Hvilke beregninger inngår i en geoteknisk analyse?

Vanlige beregninger gjelder stabilitet, skråningsstabilitet, bæreevne, grunnbrudd, setninger, poretrykk og fundamentering. Der kvikkleire er relevant, kan vurdering av områdestabilitet inngå.

Følger geoteknisk analyse Eurokode 7?

Ja, geotekniske analyser utføres normalt etter Eurokode 7, NS-EN 1997, med vurdering av blant annet bruddgrensetilstand, bruksgrensetilstand, partialfaktorer og geoteknisk kategori.

Kan geoteknisk analyse gjøres uten grunnundersøkelser?

Ja, i enkle saker kan analysen bygge på eksisterende kartgrunnlag, tidligere rapporter, terrengdata og faglig vurdering. I mer krevende saker kreves grunnundersøkelser for å kunne konkludere trygt.

Når trengs en mer omfattende analyse?

En mer omfattende analyse kan være nødvendig ved usikre grunnforhold, større terrenginngrep, støttemur, byggegrop, fundamentering, setningsfare, kvikkleire eller krav om dokumentasjon etter regelverket.