Sprengstein er steinmasser som oppstår når berg sprenges løs. Massene brukes ofte til fylling, anleggsvei, byggegrunn, drenerende lag, terrengoppfylling og i forbindelse med mur eller støttemur.
I geoteknikk er sprengstein ikke bare “stein”. Massene må vurderes ut fra størrelse, fraksjon, komprimering, drenering, undergrunn og hva de skal brukes til. En sprengsteinsfylling kan være robust, men den kan også gi problemer dersom den legges feil eller brukes på svake grunnforhold.
Hva er sprengstein?
Sprengstein består av berg som er sprengt løs og brukt som steinmasser.
Materialet kan inneholde store steinblokker, mindre stein, grus, finstoff og hulrom. Egenskapene varierer med bergart, sprengningsmetode, sortering, knusing, transport og hvordan massene legges ut.
Sprengstein kan være godt egnet som fylling og byggegrunn, men det betyr ikke at alle sprengsteinmasser er egnet til alle formål. Det er stor forskjell på sprengstein til enkel oppfylling, sprengstein til mur og sprengstein som skal inngå i en dokumentert geoteknisk løsning.
Sprengstein som fylling
Sprengstein brukes ofte som fyllmasser.
Typiske bruksområder er:
- oppfylling av terreng
- etablering av byggegrunn
- anleggsveier
- tilbakefylling
- drenerende lag
- masseutskifting
- planering av tomt
- underlag for gårdsplass, vei eller bygg
Sprengstein kan gi et sterkt og drenerende fyllingslag. Samtidig må man vurdere hva massene ligger på. Dersom sprengstein legges på fast grunn eller berg, kan løsningen ofte være robust. Dersom sprengstein legges på leire, torv, bløt grunn eller gamle fyllmasser, kan vekten fra fyllingen gi setninger eller stabilitetsproblemer.
Ved større fyllinger bør sprengstein derfor vurderes sammen med underliggende masser, terrengform, vannforhold, fyllingshøyde og belastning.
Sprengstein til mur og støttemur
Sprengstein brukes ofte ved murer, fyllingsfot, tilbakefylling og støttemurer.
Det kan være en mur av store steinblokker, en fylling med grov stein eller en konstruksjon der sprengstein brukes bak eller under muren. I slike tilfeller er det viktig å skille mellom sprengstein som masse og muren som konstruksjon.
En mur skal tåle jordtrykk, vanntrykk, frost, deformasjoner og belastning fra terreng eller bygg. Sprengstein alene gjør ikke muren trygg.
Ved støttemur og geoteknikk må man ofte vurdere:
- grunnforhold under muren
- høyde på muren
- belastning bak muren
- drenering og vanntrykk
- frost og tele
- jordtrykk
- fyllmasser bak muren
- avstand til bygg, vei eller nabogrense
- risiko for setninger eller utglidning
En tung sprengsteinsfylling bak en støttemur kan øke belastningen på muren. Dersom undergrunnen er svak, kan både muren og fyllingen få setninger eller deformasjoner.
Friksjonsvinkel for sprengstein
Sprengstein kan ha høy friksjonsmotstand sammenlignet med mange naturlige løsmasser.
I Statens vegvesens håndbok N-V220 – Geoteknikk i vegbygging er det gitt veiledende karakteristiske verdier for masser bak og under landkar og støttemurer.
For tilførte, komprimerte sprengsteinmasser bak og foran landkar og støttemur angis typisk:
| Materiale | Tyngdetetthet γ | Friksjonsvinkel φ | tan φ | Attraksjon a |
|---|---|---|---|---|
| Sprengstein, tilført og komprimert | 19 kN/m³ | 42° | 0,90 | 0–10 kN/m² |
For tilførte, komprimerte sprengsteinmasser under landkarsåle og støttemur angis typisk:
| Materiale | Tyngdetetthet γ | Friksjonsvinkel φ | tan φ | Attraksjon a |
|---|---|---|---|---|
| Sprengstein, tilført og komprimert | 19 kN/m³ | 42/45° | 0,90/1,0 | 10 kN/m² |
Dette betyr ikke at alle sprengsteinmasser automatisk kan regnes med samme verdier. Friksjonsvinkel og attraksjon avhenger blant annet av bergart, fraksjon, kornform, komprimering, innbygging, vannforhold og om massene faktisk er lagt ut kontrollert.
Verdiene bør derfor brukes som faglig veiledning, ikke som fasit for enhver privat fylling, mur eller støttemur.
Egenvekt, vekt og kubikk sprengstein
Mange lurer på hvor mye sprengstein veier.
Det finnes ikke ett fast tall som gjelder for all sprengstein. Vekten avhenger blant annet av bergart, blokkstørrelse, hulrom, finstoff, vanninnhold og hvor komprimert massene er.
Som praktisk tommelfingerregel vil løs sprengstein ofte ligge rundt 1,5–1,9 tonn per kubikkmeter. Dette kan variere. Fast berg har høyere densitet enn løs sprengstein fordi løs sprengstein inneholder hulrom mellom steinene.
Ved prosjektering bør man ikke bare bruke grove tommelfingertall dersom vekt, fyllingshøyde eller stabilitet har betydning. Da bør egenvekt og belastning vurderes som del av en geoteknisk vurdering.
Samfengt sprengstein, fraksjon og størrelse
Samfengt sprengstein betyr normalt at massene ikke er sortert i en smal fraksjon. De kan bestå av både store og små steiner, finstoff og varierende kornstørrelse.
Fraksjon og størrelse har stor betydning for hvordan sprengsteinen kan brukes.
Grov sprengstein kan gi god drenering, men kan også gi store hulrom og være krevende å bygge inn. Sprengstein med mye finstoff kan pakke seg tettere, men kan også drenere dårligere og være mer følsom for vann og frost.
Sprengstein 0–300, samfengt sprengstein og grov sprengstein kan derfor ha ulike egenskaper i praksis. Ved bygging, støttemur og fylling er det viktig å vurdere om sprengsteinen er egnet til formålet.
En tilfeldig haug med sprengstein er ikke nødvendigvis det samme som dokumenterte og egnede masser.
Fiberduk, drenering og finstoff
Fiberduk brukes ofte for å skille sprengstein fra finere masser.
Dersom grov sprengstein legges direkte på bløt leire, silt, sand eller andre fine masser, kan materialene blande seg over tid. Det kan gi dårligere bæreevne, setninger, utvasking eller redusert drenering.
Fiberduk kan være aktuelt for å:
- skille grove og fine masser
- redusere innblanding
- bedre oppbyggingen av fyllingen
- hindre at finstoff vandrer inn i sprengsteinen
- opprettholde drenerende funksjon
Riktig bruk av fiberduk avhenger av grunnforhold, massetype, belastning og formålet med tiltaket. Ved større fyllinger, murer eller byggegrunn bør dette vurderes faglig.
Sprengstein, bæreevne og setninger
Riktig utført kan sprengstein gi god bæreevne.
Men bæreevnen bestemmes ikke bare av sprengsteinen. Den bestemmes også av massene under. Hvis sprengstein legges over bløt grunn, leire, torv eller gamle fyllmasser, kan undergrunnen fortsatt være svak.
Sprengstein kan gi setninger på to måter.
For det første kan selve fyllingen sette seg dersom den ikke er lagt ut og komprimert riktig. Store hulrom og ujevn oppbygging kan gi ettersetninger.
For det andre kan vekten av sprengsteinen gi setninger i massene under fyllingen. Dette er særlig relevant ved leire, torv, organisk jord eller andre kompressible masser.
Dersom det oppstår skjevheter, sprekker eller bevegelser etter oppfylling, bør årsaken vurderes før man reparerer overflaten. Les mer om setninger i grunnen og setningsskader.
Sprengstein ved terrengendring
Sprengstein brukes ofte ved terrengendring, planering og oppfylling av tomt.
Da er det ikke bare selve sprengsteinen som betyr noe. Man må også vurdere høyde på fyllingen, skråningshelning, vannveier, undergrunn, komprimering og om tiltaket kan påvirke nabogrunn, bygg, vei eller skråninger.
Ved fylling nær bekk, ravine, skråning eller områder med leire kan sprengstein gi økt belastning på grunnen. I slike tilfeller kan det være nødvendig med geoteknisk vurdering før arbeidene gjennomføres.
Pris, kjøp og gratis sprengstein
Pris på sprengstein avhenger av tilgang, transport, mengde, fraksjon, kvalitet og om massene er dokumentert egnet til formålet.
For enkle tiltak kan pris per kubikk, tonn eller lastebillass være viktig. For bygg, støttemur og større fyllinger er det likevel ikke bare prisen som er avgjørende. Det viktigste er om massene kan brukes trygt på de aktuelle grunnforholdene.
Billige eller gratis sprengsteinmasser kan bli dyre dersom de gir setninger, dårlig drenering, stabilitetsproblemer eller behov for ombygging.
Deponering, nitrogen og miljøforhold
Sprengstein fra anlegg, tunnel eller større sprengningsarbeider kan også reise spørsmål om deponering, avrenning, partikler og nitrogen.
Dette er særlig relevant ved større prosjekter, deponi, landdeponi eller fyllinger nær vann og vassdrag. Nitrogen fra sprengstoffrester kan gi miljømessige utfordringer dersom massene håndteres feil eller avrenning ikke kontrolleres.
For vanlige private byggesaker er dette sjelden hovedspørsmålet, men ved større fyllinger eller massedisponering bør miljø, vannveier og krav fra kommunen vurderes. I noen saker kan også forurenset grunn være relevant.
Når bør sprengstein vurderes geoteknisk?
Sprengstein bør vurderes geoteknisk når massene har betydning for bæreevne, setninger, stabilitet eller dokumentasjon.
Det kan være aktuelt ved:
- sprengstein som byggegrunn
- større oppfylling
- støttemur
- fylling på leire, torv eller bløt grunn
- graving nær nabobygg
- terrengendring
- skråning eller ravine
- usikker komprimering
- gamle fyllmasser
- krav fra kommunen
- behov for peler, spunt eller annen prosjektert løsning
I enkle saker kan en innledende geoteknisk vurdering være nok. I mer krevende saker kan det være behov for grunnundersøkelser eller geoteknisk prosjektering.
Trenger du vurdering av sprengstein eller fylling?
Skal du bruke sprengstein som fylling, byggegrunn, underlag for støttemur eller del av en terrengendring, kan Geotekniker AS vurdere riktig neste steg.
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, bilder, tegninger, kommunebrev og en kort beskrivelse av tiltaket. Da kan vi vurdere om saken bør løses med en enkel geoteknisk vurdering, grunnundersøkelser eller videre geoteknisk prosjektering.
FAQ
Hva er sprengstein?
Sprengstein er steinmasser som oppstår når berg sprenges løs. Massene kan bestå av store steinblokker, mindre stein, grus og finstoff.
Kan sprengstein brukes som fylling?
Ja, sprengstein kan brukes som fylling, men massene må vurderes opp mot formål, undergrunn, fraksjon, komprimering, drenering og krav til bæreevne.
Kan man bygge mur av sprengstein?
Ja, men sprengstein alene gjør ikke muren trygg. En mur må vurderes med hensyn til jordtrykk, drenering, undergrunn, høyde, belastning og stabilitet.
Hva er friksjonsvinkelen til sprengstein?
I Statens vegvesens håndbok N-V220 er typisk karakteristisk indre friksjonsvinkel for tilført, komprimert sprengstein angitt til 42° bak og foran landkar og støttemur. Under landkarsåle og støttemur angis 42/45° for tilført, komprimert sprengstein. Verdiene må vurderes opp mot faktisk materiale, komprimering og bruk.
Hva veier sprengstein?
Vekten varierer, men løs sprengstein ligger ofte omtrent rundt 1,5–1,9 tonn per kubikkmeter. Tallet avhenger av bergart, hulrom, fraksjon, vanninnhold og komprimering.
Hva er samfengt sprengstein?
Samfengt sprengstein er vanligvis sprengstein som ikke er sortert i en smal fraksjon. Massene kan inneholde både store steiner, mindre stein og finstoff.
Trenger man fiberduk under sprengstein?
Fiberduk kan være aktuelt for å skille sprengstein fra finere masser og hindre innblanding. Behovet avhenger av grunnforhold, massetype og belastning.
Er sprengstein god byggegrunn?
Sprengstein kan gi god byggegrunn dersom den er riktig lagt ut, komprimert og ligger på egnede grunnforhold. Dersom den ligger på bløt grunn, torv, leire eller gamle fyllmasser, må forholdene vurderes nærmere.
Kan sprengstein gi setninger?
Ja. Sprengstein kan gi setninger dersom fyllingen ikke er godt nok komprimert, eller dersom vekten av fyllingen gir setninger i massene under.
Trenger man geoteknisk vurdering ved sprengstein?
Det kan være aktuelt dersom sprengstein skal brukes som byggegrunn, ved større terrengoppfylling, støttemur, bløt grunn, skråning eller kommunale krav til dokumentasjon.