Blåis forekommer særlig i de nedre delene av isbreer og kjennetegnes ofte av en blålig eller turkis farge. Den eksponerte isen har betydning for bresmelting, vannføring og utviklingen av brelandskap.
Hva er blåis?
Blåis er eksponert is på en bre. Breisen dannes når snø over lang tid presses sammen og omdannes til tett is. Når snødekket forsvinner, kommer den underliggende breisen til syne.
Blåis finnes særlig i breens smelteområde, der sommersmeltingen overstiger tilførselen av ny snø. Selv om navnet antyder en tydelig blåfarge, kan overflaten også fremstå som grå, hvit eller mørk, avhengig av luftbobler, sprekker og sedimenter.
Feltobservasjon – Svalbard, 2017: Under et besøk på Svalbard i 2017 dokumenterte vi en brefront med tydelig blålig breis, markerte sprekker og isfragmenter som flyter i vannet foran breen. Fotografiet viser hvordan den kompakte breisen kommer til syne i den bratte isfronten, der blåfargen er særlig fremtredende i enkelte partier. Isfragmentene foran breen illustrerer hvordan is kan løsne fra brefronten gjennom kalving. Observasjonen gir et konkret eksempel på sammenhengen mellom blåis, brebevegelse og prosessene som former brelandskapet på Svalbard.
Hvorfor er blåis blå?
Blåfargen skyldes måten lys beveger seg gjennom isen på. Tett breis absorberer særlig de lengre bølgelengdene i det synlige lysspekteret, blant annet rødt lys. Dermed blir blått lys relativt mer fremtredende.
Når snø omdannes til breis, reduseres luftrommene mellom iskrystallene. Is med få luftbobler kan derfor fremstå som mer gjennomskinnelig og blå enn is med mange luftbobler, som ofte ser hvit ut.
Blåfargen er særlig tydelig i dype bresprekker, isgrotter og ferske bruddflater.
Blåis, bresprekker og brebevegelse
Blåisområder kan ha synlige bresprekker, smeltevannskanaler og andre former som utvikles gjennom brebevegelse og smelting.
Breisen beveger seg under påvirkning av tyngdekraften. Bevegelsen kan skape sprekker der isen strekkes eller deformeres ulikt.
På eksponert blåis er mange sprekker lettere å oppdage enn på snødekte breflater. Blåisområder kan likevel være farlige på grunn av skjulte sprekker, glatt overflate og bevegelige ismasser.
Blåis, issmelting og breflom
Eksponert breis har vanligvis lavere refleksjonsevne enn ren, fersk snø. Overflaten absorberer derfor mer solenergi, noe som kan bidra til økt smelting i varme perioder.
Smeltevannet samles i kanaler på, inne i og under breen og transporteres videre gjennom en breelv. Vannføringen varierer med temperatur, nedbør og breens dreneringssystem.
Kraftig sommersmelting kan gi høy vannføring, erosjon og betydelig sedimenttransport. Ved vurdering av breflom er det viktig å skille mellom flom som følge av stor smeltevannsproduksjon og plutselig frigjøring av oppdemt vann. Sistnevnte kan oppstå ved tapping av en bredemt sjø og betegnes som jøkullaup.
Smeltevannet kan også transportere store mengder sand og grus som senere avsettes som breelvavsetninger.
Blåis og brelandskap i Norge
Blåis finnes på norske isbreer, blant annet i Jotunheimen, på Hardangerjøkulen, ved Jostedalsbreen og på Svalbard.
Isbreene har gjennom tidligere istider formet store deler av det norske landskapet. Gjennom breerosjon og transport av løsmasser har de bidratt til dannelsen av daler, fjorder og avsetninger som fortsatt påvirker grunnforholdene.
For geologiske og geotekniske vurderinger er det særlig breenes erosjonsprosesser, sedimenttransport og avsetninger som har praktisk betydning.
Ofte stilte spørsmål om blåis
Hva er forskjellen på blåis og vanlig breis?
Blåis betegner vanligvis breis som ligger eksponert uten snødekke. Selve ismaterialet er ikke nødvendigvis annerledes enn breis som er dekket av snø.
Hvorfor er blåis blå og ikke hvit?
Tett breis absorberer særlig rødt lys, slik at blåfargen blir mer fremtredende. Snø og boblerik is sprer lyset og fremstår derfor ofte som hvite.
Hvor finnes blåis i Norge?
Blåis finnes blant annet på Jostedalsbreen, Hardangerjøkulen, breer i Jotunheimen og på Svalbard. Utbredelsen varierer med årstid, snødekke og smelting.
Er det farlig å gå på blåis?
Ja. Blåis kan være svært glatt og inneholde dype bresprekker og smeltevannshull. Ferdsel på bre krever riktig sikkerhetsutstyr og kunnskap om breens farer.
Smelter blåis raskere enn snø?
Eksponert breis absorberer vanligvis mer solenergi enn fersk, hvit snø. Under ellers like forhold kan derfor smeltingen være større fra blåis enn fra en snødekt breoverflate.
Kan blåis føre til breflom?
Smelting av blåis bidrar til vannføringen i breelver og kan under enkelte forhold bidra til flom. Plutselige breflommer, som jøkullaup, skyldes derimot rask frigjøring av oppdemte eller lagrede vannmengder og ikke blåis i seg selv.
Faglig kildegrunnlag
- Store norske leksikon – Blåis. Definisjon av blåis og forklaring av blåfargen.
- Store norske leksikon – Brevandring. Om blåis, snødekte breer og bresprekker.
- NVE – Massebalansemålinger. Om tilførsel og tap av masse på norske isbreer.
- NVE – Jøkullaup (GLOF). Om plutselige flommer fra bredemte og morenedemte innsjøer.
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.