RIG står for rådgivende ingeniør geoteknikk. I byggesaker brukes betegnelsen om fagpersonen eller foretaket som vurderer grunnforhold, stabilitet, fundamentering og geotekniske forhold i et prosjekt.
En RIG blir aktuell når grunnen kan påvirke tiltaket. Det kan gjelde nybygg, tilbygg, garasje, støttemur, terrenginngrep, fyllmasser, skråninger, byggegrop eller områder med marin leire og mulig kvikkleire.
RIG-rollen handler først om å avklare om grunnforholdene er godt nok forstått. Dersom saken krever konkrete tekniske løsninger, beregninger eller dimensjonering, går arbeidet ofte videre til geoteknisk prosjektering.
Hva gjør en RIG?
En rådgivende ingeniør geoteknikk vurderer hvordan grunnforholdene påvirker byggesaken. Målet er å avklare risiko, dokumentasjonsbehov og om tiltaket kan gjennomføres på en geoteknisk forsvarlig måte.
Typiske spørsmål er:
- tåler grunnen tiltaket?
- kan det oppstå setninger?
- er stabiliteten god nok?
- trengs det grunnundersøkelser?
- må fundamenteringen vurderes nærmere?
- er kommunens krav til dokumentasjon oppfylt?
- må saken prosjekteres av geoteknisk fagkyndig?
I en enkel sak kan RIG bidra med en kort vurdering. I mer krevende saker kan det være behov for beregninger, løsninger og prosjekteringsgrunnlag.
Når trenger man RIG?
Du kan trenge RIG når kommunen, ansvarlig søker, arkitekt eller entreprenør ber om geoteknisk avklaring.
Det er særlig aktuelt ved tiltak i skrått terreng, ved støttemurer, masseutskifting, byggegroper, usikre grunnforhold eller der eiendommen ligger i et område med mulig marin leire eller kvikkleire.
Dersom kommunen først og fremst ber om dokumentasjon, kan riktig leveranse være en geoteknisk rapport og vurdering. Dersom det mangler kunnskap om grunnen, kan neste steg være en geoteknisk undersøkelse.
RIG og geoteknisk prosjektering
Det er viktig å skille mellom vurdering og prosjektering.
En geoteknisk vurdering avklarer om saken er tilstrekkelig dokumentert, og om tiltaket virker geoteknisk forsvarlig.
Geoteknisk prosjektering går lenger. Da skal det velges eller dokumenteres konkrete tekniske løsninger, for eksempel fundamentering, stabilitetstiltak, byggegrop, støttemur, spunt eller masseutskifting.
Derfor bør RIG kobles inn tidlig nok til at grunnforholdene kan påvirke valg av løsning før prosjektet blir låst.
Kort oppsummert
RIG betyr rådgivende ingeniør geoteknikk. Rollen er å vurdere om grunnforhold, stabilitet og fundamentering er godt nok avklart i en byggesak.
Noen saker trenger bare en vurdering. Andre saker krever videre undersøkelser, beregninger eller geoteknisk prosjektering.
Dersom prosjektet allerede har geoteknisk dokumentasjon som må kontrolleres, kan uavhengig kontroll også være relevant.
FAQ om RIG
Hva betyr RIG?
RIG står for rådgivende ingeniør geoteknikk. Rollen brukes i byggesaker der grunnforhold, stabilitet, fundamentering eller geoteknisk dokumentasjon må vurderes av fagkyndig.
Når trenger jeg RIG?
Du kan trenge RIG når kommunen, ansvarlig søker, arkitekt eller entreprenør ber om geoteknisk avklaring. Det er særlig aktuelt ved bygging i skrått terreng, usikre grunnforhold, støttemurer, byggegroper, fyllmasser eller områder med mulig marin leire og kvikkleire.
Er RIG det samme som geoteknisk prosjektering?
Ikke helt. RIG er rollen eller fagpersonen, mens geoteknisk prosjektering er arbeidet med å utvikle eller dokumentere konkrete tekniske løsninger. En RIG kan derfor både gjøre vurderinger og utføre prosjektering.
Hva er forskjellen på geoteknisk vurdering og RIG?
En geoteknisk vurdering avklarer ofte om tiltaket er forsvarlig og om dokumentasjonen er god nok. RIG er fagrollen som kan gjøre vurderingen, og som ved behov kan føre saken videre til beregninger, prosjektering eller annen geoteknisk dokumentasjon.
Må det alltid utføres grunnundersøkelser?
Nei. I noen saker kan eksisterende informasjon, kartgrunnlag, terrengforhold og tidligere rapporter være nok for en første vurdering. I andre saker kan det være nødvendig med geoteknisk undersøkelse før RIG kan gi en trygg vurdering eller prosjektering.
Hva bør jeg sende til RIG?
Send gjerne adresse, gårds- og bruksnummer, kort beskrivelse av tiltaket, situasjonsplan, tegninger, kommunens brev eller krav, bilder av tomt og terreng, og eventuelle tidligere rapporter. Det gjør det enklere å vurdere saken raskt.