Mer detaljert fra Langesund i sør, gjennom Oslo, Asker og Ringerike, til Hadeland og Mjøsregionen i nord. Kartene fra NGU og DSA viser hvor beltet går, og kommunene bruker dem til hensynssoner for radon og krav om dokumentasjon før graving.
Det kartene ikke viser, er om skiferen ligger under akkurat din tomt. Skifertypene i Oslofeltet veksler i en skala som er finere enn kartene, og alunskifer kan ligge både i dagen og dypt under leire og fyllmasser. Her får du oversikt over hvilke kart som finnes, hvordan du leser dem, hvilke områder som er kjent for alunskifer – og hva du gjør når tomta ligger innenfor beltet.
Hvilke kart viser alunskifer?
Det finnes flere offentlige kartkilder som utfyller hverandre. De viktigste svarer på ulike spørsmål: hvilken berggrunn som finnes, hvor alunskifer er kartlagt, hvor radonaktsomheten er høy, og hvilke krav kommunen har lagt inn i arealplanen.
| Kart | Utgiver | Hva det viser | Bruk |
|---|---|---|---|
| Berggrunnskart 1:250 000 og 1:50 000 | NGU | Bergartsenheter; alunskifer som egen enhet på kartbladene Oslo, Hamar, Skien og Sauda, ellers som «kambro-siluriske skifre» eller «Røykengruppen» | Første sjekk av om tomta ligger i skiferbeltet |
| Alunskiferkart (svartskiferkart) for Østlandet | NGU og DSA (Statens strålevern) | Kjente forekomster av alunskifer og svartskifer på Østlandet | Grunnlag for radon-hensynssoner etter plan- og bygningsloven |
| Nasjonalt aktsomhetskart for radon | NGU og DSA | Fire klasser; «alunskifer – særlig høy aktsomhet» (lilla) er egen klasse. «Høy aktsomhet» betyr at minst 20 % av boligene ligger over 200 Bq/m³ | Kommunens vurdering av radon i plan; huseiers vurdering av måling |
| Kommuneplanens arealdel | Kommunen | Hensynssoner for radon og bestemmelser om forurenset grunn og massehåndtering | Avgjør hvilken dokumentasjon byggesaken krever |
Alle kartene er tilgjengelige gratis: berggrunnskart og radonkart i NGUs kartinnsyn, alunskiferkartet via DSAs radonsider, og hensynssonene i kommunens planinnsyn. Mange kommuner har i tillegg lagt radon- og alunskiferlaget inn i sin egen kartportal.
Slik leser du berggrunnskartet
Alunskifer tilhører den nederste delen av Oslofeltets kambro-siluriske lagrekke. På NGUs 1:50 000-kart er denne lagrekken delt i to grupper: Røykengruppen nederst, som inneholder de to viktigste syredannende svartskifrene (Alunskiferformasjonen og Galgebergskifer), og Oslogruppen over, som stort sett består av kalkstein og grå skifre som ikke er syredannende.
Tre ting å se etter:
- Fargen: kambro-siluriske skifre er tegnet olivengrønne på 1:50 000-kartene. Grønn bunnfarge med prikker er Alunskifer- og Tøyenformasjonen; grønn uten prikker kan inneholde begge deler, fordi skifertypene veksler for tett til å tegnes hver for seg.
- Tegnforklaringen: se etter «alunskifer», «svartskifer», «Alunskiferformasjonen» eller «Røykengruppen». På 1:250 000-kartene står alunskifer bare som egen enhet på kartbladene Oslo, Hamar, Skien og Sauda.
- Alderen: alt som er datert kambrium–tidlig ordovicium i Oslofeltet, bør behandles som mulig alunskifer til det motsatte er dokumentert.
Berggrunnskartet viser fast fjell, ikke løsmasser. I Oslo ligger skiferen ofte under flere meter leire og fyllmasser, og i Mjøsregionen finnes den også som forvitret jordsmonn i morenen. Begge deler er usynlige på berggrunnskartet.
Alunskifer kart Oslo
Oslo er den kommunen i landet med mest alunskifer under bebyggelse. Formasjonen danner et opptil 50 meter tykt lag under sentrum, og den gamle byen er bygget på og terrassert inn i den. Områder med kjent alunskifer:
- Sentrum: fra Akersgata og Grensen ned mot Oslo S, Kvadraturen og Akershus festning, inkludert området rundt Stortinget og Domkirken.
- Bjørvika og Gamlebyen, med det gamle alunbruddet ved foten av Ekebergskrenten.
- Tøyen, Grønland og deler av Grünerløkka, der også Elnesskiferen er dokumentert som potensielt syredannende.
- Ekebergskrenten og Konows gate, med skifer i dagen.
- Skøyen og strekningen vestover mot Bærum grense.
Utenfor disse områdene ligger Oslo i hovedsak på grunnfjell (nord og øst) eller yngre kalkstein og skifer i Oslogruppen (vest). Skillet går ofte innenfor én og samme reguleringsplan. I deler av Oslo kan forekomst av alunskifer og annen mulig forurenset grunn utløse behov for nærmere undersøkelser. Påviser undersøkelsene forurenset grunn, krever Oslo kommune at en tiltaksplan er utarbeidet og godkjent før graving starter. Vi bistår med geologisk vurdering i Oslo for slike saker.
Alunskifer på Østlandet – område for område
Utenfor Oslo følger alunskiferen Oslofeltets skiferbelte nordover til Mjøsa og sørover mot Grenland. Egenskapene varierer: skiferen på Hadeland har om lag halvparten så mye sulfid som i Oslo, mens Mjøsregionen har store arealer med alunskiferjordsmonn i tillegg til fast berg.
| Område | Kommuner | Merknad |
|---|---|---|
| Asker og Røyken | Asker | Slemmestad er referanselokalitet for Alunskiferformasjonen; skifer i dagen langs fjorden |
| Lier og Drammensområdet | Lier, Drammen | Kambro-silur i Lierdalen; deponi for alunskifer i regionen |
| Ringerike og Hole | Ringerike, Hole | Skiferbelte rundt Tyrifjorden og Steinsfjorden; hensynssoner i arealplan |
| Eiker og Kongsberg | Øvre Eiker, Kongsberg | Alunskifer rundt Eikeren; nevnt som egen enhet på kartblad Skien |
| Follo | Nordre Follo | Taraldrud-området; kjent fra større utbyggingssaker |
| Hadeland | Gran, Lunner | Smal nord–sør-stripe gjennom Gran; lavere sulfidinnhold enn Oslo |
| Toten og Land | Gjøvik, Østre Toten, Nordre og Søndre Land, Etnedal | Belte fra østsiden av Mjøsa vestover til Etnedal |
| Hedmarken | Hamar, Stange, Ringsaker, Løten | Mye alunskifer og alunskiferjordsmonn; eget alunskiferdeponi på Heggvin |
| Lillehammer-området | Lillehammer, Øyer | Eldre svartskifer i Brøttumformasjonen – syredannende, men lavt uraninnhold |
| Grenland | Porsgrunn, Skien | Sørspissen av Oslofeltet; alunskifer som egen enhet på kartblad Skien |
Alunskifer og beslektet svartskifer finnes også utenfor Oslofeltet, blant annet i Rogaland (Sauda, Haukeli), Trøndelag og Nordland. Der er skiferen metamorft omdannet og har andre egenskaper enn på Østlandet, men den kan fortsatt være syredannende.
Hvorfor kartet ikke er nok
Kartene er laget for planlegging på kommunenivå, ikke for enkelttomter. Det er fire grunner til at «tomta ligger i alunskiferområdet» ikke er det samme som «det er alunskifer under huset» – og omvendt.
- Skalaen. Alunskifer, Galgebergskifer og kalklag veksler i lag på noen meter. På et kart i 1:50 000 tegnes de som én farge.
- Løsmassene. Berggrunnskartet viser fast fjell. I Oslo ligger skiferen ofte under 5–15 meter marin leire og fyllmasser, som kan bety at tiltaket aldri når ned til den – eller at massene som skal ut, likevel inneholder skifer.
- Skyvedekkene. I Mjøsregionen og på Hadeland er lagrekken skjøvet over seg selv, slik at samme skiferlag dukker opp flere ganger på kartet, og jordsmonnskart og berggrunnskart stemmer ikke alltid overens.
- Radonkartet måler noe annet. Det bygger på inneluftmålinger og geologi, og kan ikke forutsi radonnivået i en enkelt bygning.
Kartet forteller deg altså hvor du skal være på vakt. Om skiferen faktisk berøres, og hvilke egenskaper den har, avgjøres av geologisk befaring, prøver fra riktig skiferlag og laboratorieanalyse etter metoden i Miljødirektoratets fagrapport M-2105. Det er den dokumentasjonen kommunen ber om når tomta ligger innenfor hensynssonen.
Tomta ligger i alunskiferområdet – hva gjør du?
- Sjekk kommunens plan. Ligger tomta i en hensynssone for radon, eller har planen bestemmelser om forurenset grunn og massehåndtering, kan det utløse krav til nærmere dokumentasjon i plan- eller byggesaken.
- Bestill en innledende vurdering før du prosjekterer. En geolog kobler kart, terreng, bergblotninger, tidligere grunnundersøkelser og planlagt gravedybde, og avklarer om alunskifer faktisk berøres. I mange små saker ender det i et kort geologisk notat som kommunen godtar.
- Prøvetaking og tiltaksplan der skiferen berøres. Da må massene klassifiseres og håndteringen beskrives i en tiltaksplan før graving. Det avgjør også om massene kan disponeres på stedet eller må transporteres til godkjent mottak, noe som kan bli en betydelig kostnadspost i prosjektet.
Geotekniker AS vurderer alunskifer i byggesaker over hele Østlandet, sammen med spesialist på syredannende bergarter. Send adresse, gårds- og bruksnummer og planlagt tiltak: Geolog for alunskifer.
Ofte stilte spørsmål
Hvor finner jeg alunskiferkart?
Alunskifer og beslektede svartskifre kan undersøkes i NGUs berggrunnskart og radonkart, DSAs alunskiferkart og kommunens eget planinnsyn. Kartene har ulik dekning og detaljeringsgrad, så flere kartkilder bør normalt vurderes sammen.
Er det alunskifer under hele Oslo sentrum?
Under det meste av Kvadraturen, Bjørvika, Gamlebyen, Tøyen og Ekebergskrenten, ja. Nord og øst for sentrum ligger byen på grunnfjell, og i vest på yngre kalk og skifer. Skillet kan gå gjennom én tomt.
Betyr rødt eller lilla på radonkartet at jeg må undersøke tomta?
Lilla («alunskifer – særlig høy aktsomhet») viser områder knyttet til kjent alunskifer, mens rødt («høy aktsomhet») betyr at minst 20 prosent av boligene er beregnet å ligge over 200 Bq/m³ i første etasje. Kartet er grunnlag for videre vurdering, men avgjør ikke alene hvilke bergarter eller radonnivåer som finnes på den enkelte tomta. Krav til radontiltak i nye bygg følger TEK17 § 13-5.
Kan kartet si om massene mine må til deponi?
Nei. Det avgjøres av prøver og laboratorieanalyse. Kartet sier bare at du bør planlegge for muligheten.
Finnes det alunskifer utenfor Østlandet?
Ja, i Rogaland, Trøndelag og Nordland, men der er skiferen omdannet og dekkes ikke av alunskiferkartet. Berggrunnskartet og lokal geolog er kildene.
Kilder
- DSA: Nasjonalt aktsomhetskart for radon
- NGU: Produktark Radon – alunskifer/svartskifer
- NGU: Produktark Nasjonalt aktsomhetskart for radon
- Statens strålevern (2011): Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven
- Miljødirektoratet / NGI (2021): M-2105 Håndtering av potensielt syredannende svartskifer
- NGU: Berggrunnsgeologiske kart 1:250 000 og 1:50 000
- Store norske leksikon: alunskifer
Fagansvarlig geotekniker og daglig leder i Geotekniker AS. Han har M.Sc. i faststoffmekanikk (UiO) med videreutdanning i geoteknikk (NTNU, OsloMet) og hydrologi (NMBU). Han har 20 års ingeniørerfaring, blant annet fra Det Norske Veritas, hvorav de siste 12 årene er innen geoteknikk, blant annet som kommunegeotekniker i Lørenskog kommune og i Bane NOR. Geotekniker AS har sentral godkjenning fra DiBK i tiltaksklasse 3.